Skatteklagenemnda

Administrativt tillegg (tilleggsavgift) i forbindelse med innførsel

  • Publisert:
  • Avgitt: 23.08.2018
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 128/2018

Saken gjelder

Saken gjelder ileggelse av administrativt tillegg med 5 %.

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Tolloven § 16-10, merverdiavgiftsloven § 3-29

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Om overføring av oppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten:

Fra 1. januar 2016 overtok Skatteetaten forvaltningsansvaret for motorvognavgifter og særavgifter for registrerte særavgiftspliktige. Ansvaret for særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige og innførselsmerverdiavgift ble overført 1. januar 2017. Av denne grunn er klager på vedtak fattet i Tolletaten, men som ikke ble ferdig behandlet der, oversendt Skatteetaten for behandling.

Om virksomheten

A ble stiftet i 1990 og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet har næringskode 46.693 og formålet er [...].

Selskapet beskriver seg selv som følger på sine nettsider:

[...]

Bedriften er eiet 50 % av B og 50 % av selskapet C, som er en av (land 1) største leverandører på maskiner innen [...]. A og B trekker synergi av hverandre. Vi selger og representerer de samme produsenter av maskiner, og har felles innkjøp og innkjøpsavtaler. Dette fører til gunstige priser, høy kompetanse og maskiner til riktig pris for kunden.

A innfører blant annet [...] fra utlandet som ledd i sin virksomhet.

Faktum

Selskapet innførte et vareparti med deler til [...] til Norge den 23.05.2016. Tolletaten avdekket at forsendelsen ikke ble fortollet innen fristen i forbindelse med oppfølging av uavsluttede transitteringer. Fristen for fortolling var 28.05.2016.

Varene ble registrert som innført til Norge den 23.05.2016, men ble først fortollet den 27.06.2016, etter at Tolletaten den 03.06.2016 hadde etterlyst forsendelsen.

Overtredelse av fortolling- og deklarasjonsreglene

Det er på det rene at forholdet innebærer en overtredelse av tolloven §§ 4-1 (plikt til tollbehandling), 4-10 (plikt til å søke tollmyndighetene om å disponere over ufortollet vare), og 4-20 (frigjøring av ufortollet vare ved fortolling).

Overtredelsen ble ikke oppdaget før Tolletaten iverksatte kontroll av den uavsluttede transitteringen. Fastsettingen ble altså fremkalt av etatens kontrolltiltak. Varene ble først fortollet den 27.06.2017.

Tolletaten anså derfor varen for å være ulovlig disponert i tidsrommet 23.05.2016 – 27.06.2016.

Opplysningssvikt om innførselsmerverdiavgift

Det er uomtvistet at forholdet innebar et brudd på opplysningsplikten for innførselsmerverdiavgiften. Dette da innførselsmerverdiavgift skulle vært betalt på et tidligere tidspunkt enn det som ble gjort. Overtredelsen ble ikke oppdaget før tollregionen iverksatte kontroll av den uavsluttede transitteringen.

A betalte inn innførselsmerverdiavgiften først etter at de ble gjort oppmerksom på forholdet av Tolletaten. Det materielle kravet er ikke omtvistet i saken.

Saksgangen i Tolletaten

Forsendelse ble etterlyst i epost til D (transportør) den 03.06.2017.

Forsendelse ble fortollet den 27.06.2016.

Varsel om vedtak om renter og tilleggsavgift sendt den 31.10.2016.

Vedtak om renter og tilleggsavgift sendt den 02.12.2016.

Klage på vedtak mottatt den 09.12.2016 (datert 07.12.2017).

Klage ble oversendt Etterkontroll- og saksbehandlingsseksjonen i Tollregion x fra [by] tollsted den 12.12.2016.

Klage ble oversendt Tolldirektoratet den 30.01.2017.

Klage ble mottatt hos Skatteetaten den 06.02.2017. Selskapet informert om oversendelse til Skatteetaten den 03.02.2017.

Tolletatens konklusjoner

Overtredelsen ble fra Tolletatens siden ansett for å være uaktsom og at det skulle ilegges tilleggsavgift for overtredelsen.

Tollregionen la til grunn at siden selskapet har fradragsrett for merverdiavgiften på varene, skulle tillegget settes ned fra 15 % til 5 % av det unndratte beløp, i henhold til daværende praksis og retningslinjer.

Grunnlaget for tilleggsavgiften var fastsatt innførselsmerverdiavgift på totalt kr 421 001.

Tollregionen ila tilleggsavgift (benevnt som administrativt tillegg i tolletatens vedtak) med 5 %, tilsvarende kr 21 050 (kr 421 001 x 5 %). Det ble også ilagt renter tilsvarende kr 704."

Sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda har vært sendt skattepliktige for merknader. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor det er dissens.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"A påklagde vedtaket den 07.12.2016 hva gjelder ileggelse av tilleggsavgiften. Renter ble ikke påklagd.

I klagen ble det anført at man ikke kunne beskylde selskapet for klanderverdig opptreden eller for uaktsomhet. Dette siden selskapet både hadde tollkreditt og fradragsrett for inngående merverdiavgift og ikke hadde noe å tjene på å unndra varene fra fortolling. Det ble hevdet at det derfor ikke fantes noe økonomisk motiv for overtredelsen.

Selskapet opplyste at det var beklagelig at transportøren ikke fanget opp den forsendelsen som ikke ble fortollet i tide. Denne var en del av flere delforsendelser fra samme leveranse.

Selskapet ba med bakgrunn i dette om at vedtaket skulle omgjøres og at det ikke skulle ilegges tilleggsavgift."

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

Overgangsregler i skatteforvaltningsloven

I henhold til overgangsreglene i skatteforvaltningsloven § 16-2 skal skattekontoret legge til grunn reglene i skatteforvaltningsloven der tilleggsskatten ville blitt lavere enn ved bruk av regelverket som gjaldt før ikrafttredelsen.

Regler før 01.01.2017

I henhold til merverdiavgiftsloven § 13-3 gjaldt ikke merverdiavgiftsloven § 21-3 for merverdiavgift som påløp ved innførsel av varer. Bestemmelsen sier imidlertid at tolloven § 16-10 skulle gjelde tilsvarende ved innførselsmerverdiavgift som for toll. Det er således tolloven § 16-10 som var hjemmel for tilleggsavgift på innførselsmerverdiavgift for forhold som oppsto før 01.01.2017.

Av tolloven § 16-10 fremgikk det at den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt tolloven kan ilegges tilleggsstoll på inntil 60 % av det fastsatte beløp, dersom statskassen er eller kunne vært unndratt toll.

I Tolldirektoratets veileder for ileggelse av tilleggsavgift fremgikk det at det som utgangspunkt skulle ilegges 15 % tilleggsavgift for uaktsomme overtredelser for 30 % for grovt uaktsomme overtredelser.

For selskaper som hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift skulle det imidlertid ilegges 5 % tilleggsavgift ved uaktsomme overtredelser og 10 % ved grovt uaktsomme overtredelser.

Regler etter 01.01.2017

I henhold til skatteforvaltningsloven § 14-3 skal skattepliktig ilegges tilleggsskatt når det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Det skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen, jf. § 14-5. Det kan ilegges opptil 40 % i skjerpet tilleggsskatt dersom opplysningssvikten har skjedd på en forsettlig eller grovt uaktsom måte.

Skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav c vil for øvrig ikke komme til anvendelse på opplysningssvikt knyttet til innførselsmerverdiavgift, selv for innførsler som er foretatt etter 01.01.2017. Dette er kun en kodifisering av det som var gjeldende praksis, også før skatteforvaltningslovens ikrafttredelse.

Valg av regelsett

Skattekontoret finner at det ikke foreligger noen unnskyldelige forhold i saken, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Det mest gunstige regelsett for selskapet vil derfor være det som var gjeldende før 01.01.2017, siden dette medfører en tilleggsavgift på 5 % i stedet for 20 %.

Tapsvilkåret når selskapet har fradragsrett for inngående merverdiavgift

Selskapet opplyste om at det har fradragsrett for inngående merverdiavgift og hevder at staten derfor ikke har lidd noe tap.

I henhold til tolloven § 16-10, jf. merverdiavgiftsloven § 13-3, er det lagt til grunn at tapsvilkåret er oppfylt selv om selskapet som innfører varen har fradragsrett. Dette er i samsvar med Lagmannsrettens dom i LB-2015-160408 (Swedish Match). Vilkåret om at staten har lidd et tap anses som oppfylt gjaldt både når neste omsetningsledd har fradragsrett og når fradragsretten ligger hos det samme rettssubjekt som er ansvarlig for innberetning av avgiften. Se også HR-2016-1982 (Norisol).

Tapsvilkåret var altså oppfylt i inneværende tilfelle.

Endringer i rapporteringssystemet for innførselsmerverdiavgift

For skattepliktig som er registrert for merverdiavgift ble det innført endringer fra og med 01.01.2017 for pliktene knyttet til innberetning og innbetaling av innførselsmerverdiavgift. Fra dette tidspunkt skal både innførselsmerverdiavgift og det korresponderende (hele eller delvise) fradraget for inngående merverdiavgift alltid fastsettes i samme skattemelding og for samme termin hos den skattepliktige.

For disse innførslene skal det ikke ilegges tilleggsskatt, da staten ikke kan ha lidt noe tap, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3. Dette er nærmere beskrevet i Skattedirektoratets uttalelse den 19.12.2016, som ligger tilgjengelig på Skatteetatens nettsider.

Disse reglene var ikke trådt i kraft på innførselstidspunktet for varene i denne saken og vil derfor ikke komme til anvendelse her. Tapsvilkåret vil derfor være å anse som oppfylt i henhold til den praksis som gjaldt på innførselstidspunktet.

Tollkreditt

A hadde tollkreditt. Tollkreditt er en kredittordning som gis til virksomheter som importerer varer fra utlandet. Ordningen gjør det enklere for selskapet å betale toll, særavgifter og innførselsmerverdiavgift. Man får her utsatt betalingsfrist for merverdiavgift/særavgifter frem til den 18. i måneden etter innførselen. Dette er kun en betalingsutsettelse, og endrer ikke på selskapets plikter for øvrig. Tollkredittordningen for merverdiavgift er nå avviklet.

Selskapet var over også denne betalingsfristen med tanke på fortolling av den gjeldende innførselen, så skattekontoret kan ikke se at dette vil ha noen innvirkning på hvorvidt tapsvilkåret er oppfylt.

Skyldkravet

Aktsomhetsvurderingen på tollmyndighetenes område er svært streng. Det forventes at vedkommende setter seg inn i det regelverk som gjelder for den type innførsel han foretar seg. Videre så stilles det strengere krav til aktsomhet til næringsdrivende enn til privatpersoner ved import av varer.

Selskapet har opplyst at leveransen fra [land 2] besto av flere forsendelser, og at den forsendelsen denne saken gjelder bare var en av mange.

Skattekontoret legger til grunn at plikten til å påse at varen er korrekt deklarert og at merverdiavgift blir betalt til korrekt tid er til stede for alle enkeltforsendelser, selv om de er en del av samme leveranse. Tilsvarende gjelder for aktsomhetsgraden. Spesielt gjelder dette når enkeltforsendelsene er av en slik høy verdi.

I inneværende tilfelle anses derfor A sin manglende oppmerksomhet rundt fortolling av forsendelsen som uaktsom. Fortollingen ble først foretatt etter at Tolletaten hadde foretatt en kontrollhandling, nemlig ved å varsle selskapet.

Begge vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er derfor til stede.

Tredjemannsansvar for opplysningssvikten

Skattepliktig hevder de ikke kan klandres for å ha opptrådt uaktsomt den tid det er deres transportør som har gjort feilen. Selskapet har imidlertid en selvstendig plikt til å påse at alle fortollinger er foretatt på korrekt måte, og det er klart at den skattepliktige er ansvarlig for opplysningene i skattemeldingen og at den skattepliktige har ansvaret for feil som medhjelpere har begått.

Korrigerende omstendigheter

I henhold til tollregionens praksis, skulle det kun ilegges 5 % tilleggsavgift for de overtredelser hvor avgiftssubjektet hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift, da dette var å anse som en korrigerende omstendighet.

Dette er gjort i inneværende sak, og var således i henhold til dagjeldende praksis.

Konklusjon

Skattekontoret er enig i Tolletatens vurderinger og ser derfor ingen grunn til å endre vedtaket. Vi sender det derfor videre til Sekretariatets behandling.

 

Sekretariatets vurderinger

Sekretariatet mottok redegjørelsen fra skattekontoret den 9.mai 2017.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at klagen ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt ovenfor. I tillegg vil sekretariatet bemerke følgende.

Valg av regelsett

Sekretariatet i enig med skattekontoret i at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i saken etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd og at det mest gunstige regelsett for virksomheten vil være det som var gjeldende før 1. januar 2017, jf. skattekontorets redegjørelse ovenfor.

Tolloven § 16-10

Tolloven § 16-10 første ledd lyder:

"Den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 prosent av toll fastsatt etter denne lov og Stortingets vedtak om toll, dersom statskassen er eller kunne ha vært unndratt toll."

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at A har disponert varene i strid med tolloven § 4-20. Videre er sekretariatet enig med skattekontoret i at statskassen på grunn av overtredelsen er eller kunne ha vært unndratt toll.

Sekretariatet er også enig i at virksomheten har utvist uaktsomhet og at den er ansvarlig for feil som medhjelper har begått. Sekretariatet viser til redegjørelsen ovenfor.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Stenhamar har tatt dissens.

Fra dissensen siteres:

«Uenig i sekretariatets innstilling.

Uenig. Jeg mener dette er et inn/ut tilfelle hvor det ikke er fare for at staten lider noe tap all den tid skatteyter på innfortollingstidspunktet hadde fradragsrett for mva. I henhold til overgangsreglene i skatteforvaltningsloven § 16-2 skal skattekontoret legge til grunn reglene i skatteforvaltningsloven der tilleggsskatten ville blitt lavere enn ved bruk av regelverket som gjaldt før ikrafttredelsen.

Det mest gunstige regelsett for selskapet vil derfor etter min mening være det som var gjeldende etter 01.01.2017. Praksisen før 01.01.2017 etter tolloven § 16-10 tilsier 5% tillegg. Praksis etter 01.01.2017 med bakgrunn i at jeg mener dette er et inn/ut tilfelle uten fare for at staten lider tap tilsier 0% tillegg. Jeg stemmer for at tilleggsavgift frafalles.»

 

Sekretariatets merknader til dissensen

 

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i denne saken. Det mest gunstige regelsett for virksomheten vil da være det som var gjeldende før 1. januar 2017.

Sekretariatet bemerker også at fra og med 1. januar 2017 skal skattepliktige som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret deklarere utgående innførselsmerverdiavgift i skattemeldingen for merverdiavgift istedenfor ved innførselen, jf. skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd. Denne omleggingen medfører at innførselsmerverdiavgift og det korresponderende fradraget for inngående merverdiavgift alltid fastsettes i samme skattemelding. Som følge av denne ordningen skal det i slike tilfeller ikke ilegges tilleggsskatt, jf. Skattedirektoratets uttalelse den 19. desember 2016.

På innførselstidspunktet i denne saken var ikke disse reglene trådt i kraft og det var heller ikke fysisk mulig å rapportere dette i samme melding. De nye reglene vil derfor ikke komme til anvendelse i denne saken. Tapsvilkåret anses derfor oppfylt i henhold til den praksis som gjaldt på innførselstidspunktet. Det vises til drøftelsen ovenfor.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.08.2018

 

Til stede:

Skatteklagenemnda

 

Gudrun Bugge Andvord, leder

Benn Folkvord, nestleder

Elin Backer-Grøndahl, medlem

Petter Grann-Meyer, medlem

Maj Hines, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:


Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.