BFU – om planlagt fusjon kan gjennomføres uten at skatteloven § 13-3 om bortfall av generelle skatteposisjoner kommer til anvendelse

Lovhenvisninger:

Skatteloven § 13-3 bokstav a

 

 

Saksforholdet

Sekretariatet gjengir saksforholdet fra den avgitte BFU slik:

«Innsenders fremstilling av faktum og jus

Om konsernene i dag

Innsender opplyser at A og C er morselskap i hvert sitt konsern. Konsernene driver virksomhet innen reiseliv […] og eiendom på [sted1] gjennom datterselskaper.

A opplyses å være det ultimate holdingselskapet for hotelleiendommen (B), hotellets driftsselskap (D) samt E, samlet gjerne omtalt som A-konsernet. Anlegget, med etablert infrastruktur, binder sammen hotellet (som ligger på [sted2]) med [sted3], hvor tyngden av fritidsboliger ligger med tilhørende vare- og tjenestetilbud.

C er på sin side holdingselskapet til F, ulike eiendomsutviklingsprosjekter og øvrige investeringer med tilknytning til anlegget, samlet gjerne omtalt som C-konsernet.

Konsernene har i en årrekke jobbet med nye reguleringsplaner for utvikling av [sted1] som destinasjon. I 2021 ble ny kommunedelplan vedtatt (Kommunedelplan […]) og ny reguleringsplan for [sted4] (Reguleringsplan [sted4]) kom på plass i 2023. Essensen i planen for destinasjonen, opplyses å være en storstilt utvikling av anlegget som også muliggjør betydelig fritidsboligutvikling (varme og kalde senger) og integrering av [sted1] som område, hvor hotellet ligger.

Innsender påpeker at investeringer i anlegget vil være inkubatoren for verdiskapning i både A- og C-konsernet. Første store investering man står overfor er etablering av infrastruktur fra [sted2] til [sted5] som har til hensikt å fullintegrere [sted2] med anlegget for øvrig og være et stort og viktig skritt for å samle [sted1] kommunikasjonsmessig til én sømløs destinasjon. Målsettingen er økt omsetning i anlegget, på hotellet, innenfor Food & Beverage, samt tilrettelegge for mer fritidsboligutvikling i området. Ytterligere investeringer står så for tur (både ny infrastruktur og vedlikehold/forbedring av eksisterende) med tilhørende tilrettelegging for nye områder for fritidsbolig på fjellet.

Driften av konsernene i dag

[Sted1] opplyses å være en […]destinasjon med høye ambisjoner om å bli en helårsdestinasjon. Uansett har aktivitetsnivået alltid vært vesentlig høyere […]halvåret, og slik vil det også være i fremtiden. Av dette følger det naturlig mye sesongarbeid og arbeidskraft og bruk av tekniske ressurser som benyttes allsidig på tvers av virksomhetene og på tvers av A- og C-konsernene, avhengig av behov til enhver tid.

Innsender trekker frem at det i 2023 ble nedlagt […] årsverk i A-konsernet og […] i C-konsernet, fordelt på hhv. […] heltidsstillinger og ca. […] deltidsstillinger i A og […] heltidsstillinger og ca. […] deltidsstillinger i C.

Ansettelsesforholdene er formelt sett enten i D eller F, men ansatte benyttes på tvers av selskapsstrukturene. Dagens struktur opplyses imidlertid å ikke være optimal med tanke på arbeid som ytes på tvers av konsernene, og det er ønskelig å ha et felles kostnadssenter på tvers som huser de ansettelsesforhold som er involvert i begge konsern.

Det opplyses videre om at de to konsernene pr. i dag har separate tekniske avdelinger som har en stor grad av sammenfallende oppgaver, med behov for mye av det samme tekniske utstyr. I tillegg opplyses det om at konsernene i dag har separate renhold- og serviceavdelinger som utfører tilnærmet identiske oppgaver og at all utviklingskompetanse er i C.

Finansiering av konsernene i dag

Per i dag er det ulike finansieringskilder innenfor de to konsernene. B er finansiert hos G, C er finansiert i både H og I, mens F er finansiert i G.

Innsender påpeker at den splittende finansieringen innebærer at konsernene ikke får etablert sikkerheter på tvers av virksomhetsområdene og det blir «silofinansiering» som også prises deretter. Innsender mener at en sammenslåing av C og A vil muliggjøre en bedre finansieringsstruktur, hvor det kan etableres både toppfinansiering og sikkerhet på tvers av virksomhetsområdene i dagens C og A.

2019-transaksjonen

Innsender opplyser om at det i 2019 ble gjennomført en utjevning av aksjene i A- og C-konsernet med det resultat at aksjonærstrukturen i begge konsern ble lik. Det opplyses at dette var nødvendig for å få sammenfallende aksjonærinteresser slik at man kunne foreta en helhetlig destinasjonsutvikling.

Innsender opplyser også om at transaksjonene ble utført for å skape likhet i de to konsernene slik at de kunne styres felles.

Resultatene i konsernene

Innsender opplyser om at C-konsernet historisk sett har hatt de største overskuddene. Dette fordi konsernet har drevet med utvikling og salg av fritidsboliger som det har vært inntekter på.

Det trekkes frem at J og K har utviklet og solgt eiendommer. J hadde i 2022 et regnskapsmessig resultat på ca. […] NOK etter skatt da prosjektet ble solgt. K hadde et årsresultat etter skatt på ca. […] NOK i 2020 og […] NOK i 2019, mot underskudd på ca. […] NOK samlet sett i årene før.

F har også levert regnskapsmessige overskudd hvert år i perioden 2019-2023.

L har så langt levert underskudd, hhv. ca. […] NOK i 2023 og ca. […] NOK i 2022.

C har selv hatt positive årsresultat i 2022 og 2023 (ca. […] NOK og […] NOK (merk at betydelige deler av inntektene var skattefrie etter fritaksmetoden i 2023), underskudd i 2020 og 2021 (ca. […] NOK og […] NOK), og overskudd i 2019 (ca. […] NOK).

M har ikke hatt aktiv virksomhet disse årene.

A-konsernet har levert svakere resultater.

Det er særlig B som har hatt utfordringer. Selskapet har historisk sett hatt underskudd på driften hvert år, men i 2022 og 2023 snudde dette og selskapet fikk driftsmessige overskudd på hhv. Ca […] NOK og […] NOK. De stigende rentekostnadene medførte imidlertid at årsresultatet ble negativt også disse årene. Det regnskapsmessige totale resultatet fra 2007 til og med 2023 er ca. negativ […] NOK. Dette inkluderer regnskapsmessige nedskrivninger på […] NOK. Skattemessig er ikke nedskrivningene ført til fradrag. De skattemessige avskrivningsgrunnlagene har ikke vært påvirket av nedskrivningene og de skattemessige avskrivningene har dermed medført at selskapet nå har et fremførbart underskudd på ca. […] NOK skattemessig.

E har hatt overskudd på driften i perioden 2020-2023, tilnærmet null i 2019, men også her har rentekostnadene medført at selskapet har hatt årlige underskudd, unntatt i 2021 da selskapet hadde et lite overskudd. Underskuddene utgjorde ca. […] NOK i 2019, […] NOK i 2020, […] NOK i 2022 og […] NOK i 2023. Overskuddet i 2021 var ca. […] NOK.

D har hatt varierende resultater de senere år. Resultatet var positivt i 2021 og 2022 (med hhv. Ca. […] NOK og […] NOK) og negativt i 2019, 2020 og 2023 (med hhv. Ca […] NOK, […] NOK og […] NOK).

N er et holdingselskap uten videre skattepliktige inntekter. Selskapet hadde et betydelig negativt regnskapsmessig resultat i 2023 knyttet til nedskrivninger, men dette påvirket ikke skatteregnskapet.

A er også et holdingselskap uten driftsinntekter som i likhet med N har mindre underskudd grunnet driftskostnader og finanskostnader.

Skatteposisjonene

Innsender opplyser at A-konsernet pr. 31.12.2023 har et akkumulert fremførbart underskudd på […], akkumulert avskåret rentefradrag på kr. […] og saldo på gevinst- og tapskonto (gevinst) på kr. […] som er opplyst å fordele seg slik:

A, [org.nr.]:

• Akkumulert fremførbart underskudd: […]

N, [org.nr.] (heleid datterselskap av A):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Selskapet er morselskap i underkonsern under A og driver ikke egen virksomhet ut over dette.

E, [org.nr.] (heleid datterselskap av N):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Selskapet eier E og B. Alle ansatte i konsernet er ansatt i dette selskapet.

D, [org.nr.], (heleid datterselskap av N):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Selskapet drifter E og B. Alle ansatte i konsernet er ansatt i dette selskapet.

B, […] (heleid datterselskap av N):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Akkumulert avskåret rentefradrag: NOK […]
• Saldo gevinst- og tapskonto (gevinst): NOK […]
• Selskapet eier B, gnr […] bnr […] i [sted6] og fester disse bort til to sameier. Selskapet har ingen ansatte.

Videre har innsender opplyst at C-konsernet pr. 31.12.2023 har et akkumulert fremførbart underskudd på […] og saldo på gevinst- og tapskonto (gevinst) […] kroner som er opplyst å fordele seg slik:

C, [org.nr.]:

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Gevinst- og tapskonto (gevinst): NOK […]
• Selskapet eier gnr […], bnr. […] (selskapet har festerett til deler av eiendommen), bnr. […] (selskapet har festerett til deler av eiendommen og bortfester denne), bnr. […] (selskapet er hjemmelshaver, utviklingseiendom), bnr. […] (selskapet er hjemmelshaver), bnr. […] (selskapet er hjemmelshaver), bnr. […] seksjon 1 (selskapet er hjemmelshaver) og gnr […], bnr […], snr […] (selskapet er hjemmelshaver), i [sted6]. Det er ingen ansatte.

M, [org.nr.] (heleid datterselskap av C):

• Ingen generelle skatteposisjoner
• Selskapet ble etablert i 2015 for å være utbyggerselskapet av tomteområde [sted7]. Det ble gjennomført et forprosjekt i 2016, men siden har selskapet ligget inaktivt.

K, [org.nr.] (heleid datterselskap av C):

• Ingen generelle skatteposisjoner
• Utbyggerselskap for […] leiligheter sluttsolgt i 2020.

L, [org.nr.] (heleid datterselskap av C):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Selskapet eier gnr […] bnr […] i [sted6]. Eiendommen består av leiligheter for utleie. Det er ingen ansatte. Det er disse leilighetene som skattekontoret etterspør opplysninger om i brevets punkt 4 siste avsnitt.

J, [org.nr.] (heleid datterselskap av C):

• Ingen generelle skatteposisjoner.
• Dette er et utbyggerselskap for […] fritidsleiligheter som ble ferdigstilt i 2022.

F, [org.nr.] (heleid datterselskap av C):

• Akkumulert fremførbart underskudd: NOK […]
• Selskapet driver anlegget på [sted4]. Alle ansatte i konsernet er ansatte her. Selskapet eier gnr […] bnr […] (hjemmelshaver), gnr […] bnr […] (festerett til flere festenumre), bnr […] (festerett til flere festenumre), bnr […] (festerett til flere festenumre), gnr […] bnr […] (festerett til flere festenumre), gnr […] bnr […] (festerett til flere festenumre).

Den planlagte transaksjonen

Innsender opplyser om at det er ønskelig å slå sammen virksomhetene i C- og A-konsernet til et felles konsern. Den aktuelle transaksjonen som er planlagt opplyses å være en fusjon mellom A og C (morselskapene), der C er overtakende foretak. Innsender trekker frem at grunnen til at C skal være det overtakende selskap er at C har enkelte eiendeler i balansen som det er komplisert å flytte på i en fusjon.

Det gis også opplysninger om at det i utgangspunktet har vært lagt til grunn at det dreier seg om en fusjon mellom to selskaper med identiske eierskap, der vederlaget utstedes ved oppskriving av pålydende på aksjene i C. Det er da ikke nødvendig å fastsette bytteforhold i fusjonen. En nærmere gjennomgang av aksjonærsitsen viser imidlertid at det er små forskjeller i eierforhold. For å komme i posisjon til å gjennomføre en slik fusjon, kan det da være aktuelt å foreta en aksjesplitt i de to selskapene for deretter å gjennomføre noen små aksjeoverdragelser mellom aksjonærene for derigjennom å skape identiske eierforhold. Dette vil i såfall være overdragelser som innebærer svært liten verdiforskyvning.

Fusjonen er planlagt besluttet og gjennomført høsten 2025.

Synergieffekter av sammenslåingen

Som forretningsmessig motiv for den aktuelle transaksjonen trekker innsender frem tre kategorier av synergieffekter, herunder videre investering/vekst, driftsmessige og finansielle effekter.

Videre investering/vekst

Innsender trekker frem at transaksjonen ønskes gjennomført av forretningsmessige årsaker for å optimalisere og muliggjøre en videre utvikling av [sted1].

Det opplyses om at destinasjoner er kapitalintensive og at en ny infrastruktur fra [sted2] til [sted5] alene er budsjettert til MNOK […]. Hotellet, ferdigstilt i [åå], nærmer seg […] år i drift og står overfor både løpende vedlikehold og påkostninger. Innsender påpeker videre at potensielle investorer er tydelige på at nye kapitalinnskudd må gjøres til en helhetlig destinasjonsutvikling, ettersom investeringer ett sted vil ha innvirkning på alt annet. Eksempelvis trekkes det frem at det ikke vil være mulig å hente ekstern kapital til C for å investere i ny infrastruktur fra [sted2] til [sted5], ettersom A i stor grad vil nyttiggjøre seg denne investeringen. Tilsvarende utfordringer gjelder motsatt om investeringen skulle være gjort i A. Det er videre utfordrende å kunne predikere og konstatere for ettertiden hvilken resultatenhet som nyter best av investeringen. Løsningen, mener innsender å være at det hentes kapital til et holdingselskap som eier både C og A og at en slik struktur vil øke appetitten på å investere i [sted1] som destinasjon og gjøre investeringen/aksjen mer likvid.

Videre opplyses det om at A-konsernet og C-konsernet allerede har et nært samarbeid. De benytter et felles bookingsystem gjennom […], og opplevelser og overnatting pakkes og selges under ett. I denne sammenheng benyttes systemet […] til å fordele inntektene mellom de ulike enhetene. Innsender påpeker at en allerede forsøker å drive helhetlig, selv om dette er utfordrende når virksomhetene ikke er i samme konsern.

Innsender trekker altså frem at en synergieffekt ved sammenslåing er at det vil være lettere å innhente kapital til investeringer, noe som igjen vil gi økt omsetning og inntekter.

Driftsmessige synergieffekter.

Det påpekes at de to konsernene samlet sett utgjør en helhetlig «pakke» for driften av [sted1]. Innsender skriver at det som er ønskelig, er å få til en helhetlig destinasjonsutvikling. Dette oppnås best ved at overnattingsvirksomhetene med både hotell og utleieleiligheter – som i dag er spredt mellom de to konsernene – og selve opplevelsen gjennom anlegget, som i dag ligger i C-konsernet, kommer under en felles paraply slik at [sted1] som destinasjon kan utvikles.

Innsender trekker også frem at det er slik andre store destinasjoner i Norge drives. Innsender mener at å få kontroll på flere sider av driften i destinasjonen, vil det presumptivt være enklere å få til vekst.

Videre står hotelleiendommen overfor utviklingsmuligheter, mens all utviklingskompetanse er i C. En sammenslåing av A og C påpekes å være et naturlig ledd i å effektivisere den operasjonelle driften og strukturere den videre destinasjonsutviklingen.

Innsender trekker frem at en ved sammenslåing av konsernene ser for seg muligheten for å forenkle driften og trekke på C’s ekspertise ved utviklingen av A sin del av destinasjonen. Det vil også bli en administrativ forenkling ved at det ikke lenger vil være nødvendig å utarbeide to konsernregnskap.

Ansettelsesforhold er formelt sett enten i D eller F, men ansatte benyttes på tvers av selskapsstrukturene. Dagens struktur er ikke optimal med tanke på arbeid som ytes på tvers av konsernene, og det er ønskelig å ha et felles kostnadssenter på tvers som huser de ansettelsesforhold som er involvert i begge konsern.

De to konsern har pr. i dag separate tekniske avdelinger som har en stor grad av sammenfallende oppgaver, med behov for mye av det samme tekniske utstyr. Et samlet teknisk team vil være kompetansebyggende og kostnadseffektivt.

Innsender opplyser også om at A- og C-konsernet begge driver innenfor områdene hotell-/overnattingsdrift. I 2022 ble det i regi av C bygget […] enheter for utleie i det såkalte sentralområdet. I dag har man separate renhold- og serviceavdelinger som utfører tilnærmet identiske oppgaver. Et enhetlig driftssystem ville virke kostnadseffektivt og forbedre effektiviteten totalt sett.

Finansielle synergieffekter

Ettersom hotelldriften har gått dårlig, er A-konsernet i dag finansiert i avdelingen for spesialengasjementer hos G. Dette medfører at finansieringsbetingelsene blir dårlige. Ved en sammenslåing ser man for seg muligheten for at banken øker sin sikkerhet ved å få pant i flere eiendommer. Dermed vil betingelsene sannsynligvis bli bedre enn de man har i dag og finansieringskostnadene vil gå ned. Dette er også en klar og viktig synergieffekt av en sammenslåing av de to konsernene.

Innsender mener at synergieffektene ikke direkte kvantifiserbare, men viser til at både C-konsernet og A-konsernet hadde overskudd på driften på konsernbasis i både 2022 og 2023. Etter fradrag for finanskostnader, ender imidlertid begge konserner opp med regnskapsmessig underskudd. Rentekostnadene i A-konsernet utgjorde i 2023 ca NOK […] mill på konsernbasis, mens konsernresultatet var negativt med ca NOK […] mill. Driftsresultatet var positivt med ca NOK […] mill. Tilsvarende hadde C-konsernet rentekostnader på ca NOK […] mill og et negativt konsernresultat på ca NOK […] mill. Driftsresultatet var positivt med ca NOK […] mill. Dette viser at det er finanskostnadene som i stor grad genererer underskuddene. Reduseres disse, vil også resultatene bedres.

Kommunalt planverk

Kommunedelplan [sted1] [åå-åå].

Hensikten med den vedtatte kommunedelplanen er å fastlegge overordnede rammer for videreutvikling av [sted1] og [sted8]. Bestemmelsesområde [sted2] og Bestemmelsesområde [sted3] er i Kommunedelplanen begge definert som utviklingsområder. For disse kreves det vedtatt områderegulering før detaljregulering kan behandles.

Bestemmelsesområde [sted2] inkluderer tomteområdet rundt hotellet. Her er det startet opp arbeid med områderegulering og neste steg er detaljregulering. Planene legger opp til utviklingsmuligheter som vil utredes nærmere i planprosessen som nå pågår. Det utgjør et utviklingspotensial for fritidsboliger generelt og et potensial for hotellet siden disse tomtene er tilgrensende og således kan utgjøre muligheter for hotellutvidelse. Et alternativ som vurderes er å selge ut (store) leiligheter beliggende i […] (eid av hotellet), og reinvestere disse midlene i nye, mer kompakte hotellrom som er vesentlig mer kostnadseffektive å drifte. Tomtene må erverves eller festes fra dagens eiere. Tidsperspektivet anslås til 3-10 år.

Bestemmelsesområde [sted3] inkluderer flere tomteområder som potensielt kan erverves og utvikles i tilknytning til anlegget i form av nye fritidsboliger samt tjenesteyting. Arbeidet med områderegulering er p.t. ikke igangsatt. I [sted3] inngår også O som C eier. O er […] hotell med tomt på […] m2 og potensiale på […] m2 nybygg tilsvarende 30 leiligheter. Tidsrammen for dette er anslagsvis 5-10 år.

Reguleringsplan [sted4]

Reguleringsplan [sted4] (egen reguleringsplan)

Detaljreguleringen utgjør øvre del av anlegget, inklusive området omkring […] og […] samt et areal for infrastruktur ved [sted2]. Et av hovedtiltakene i planen er å regulere bebyggelse i form av leilighetsbygg, næring og servering på begge sider av dagens anlegg ved […] og ned til […]. C har rettighet til å utvikle tre av områdene vedtatt i reguleringen, nemlig [OMRÅDE1], [OMRÅDE2] og [OMRÅDE3]. Det er gjort avtale om å feste disse eiendommene.

[OMRÅDE1] og [OMRÅDE2] har til sammen […] m2 tomt og en BYA utnyttelse (tillatt fotavtrykk i % av tomten) på 35-40%. Prosjektet vil utvikles med leilighetsbygg med 50% kalde senger (dvs private leiligheter som ikke er tilgjengelig for utleie) og 50 % varme senger (dvs leiligheter som har utleieklausul/er tilgjengelig for utleie). Potensialet er […] leiligheter. Tidslinjen anslås til 2-5 år.

[OMRÅDE3] utgjør […] m2 tomt og har en BYA utnyttelse på 40%. Prosjektet vil utvikles med leilighetsbygg med kalde senger. Potensiale er […] leiligheter. Tidslinjen er 0-3 år.

[Sted7] (egen reguleringsplan)

[Sted7] (egen reguleringsplan) [Sted7] er en tomt eid av C gjennom selskapet M. Tomtearealet er […] m2 og reguleringen tillater 100 % kalde senger eller en kombinasjon med varme senger. På denne tomten er det utviklet et prosjekt med […] fritidsleiligheter på til sammen […] m2 inkludert parkeringskjeller. Det er gitt rammetillatelse til dette prosjektet.

 

Innsenders redegjørelse for jus

Innsender har gitt følgende juridiske redegjørelse for de spørsmålene som anmodningen reiser, sitat:

«4. Rettslige anførsler

Det er et vilkår for anvendelse av bestemmelsen at «det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen». Det er altså utnyttelsen av selve skatteposisjonene som må være det overveiende motiv.

Både A og C har selv og gjennom datterselskaper betydelige skatteposisjoner. Begge konserner går med tap og har behov for betydelig omstrukturering for å bli profitable. De genererer i dag ikke nok inntekter hver for seg til å kunne utnytte underskuddene mv., dog kan nok C-konsernet utnytte sitt underskudd mot positiv gevinst- og tapskonto. Den planlagte sammenslåingen medfører riktignok at det samlede underskuddet som hvert enkelt selskap kan utnytte gjennom fremtidige konsernbidrag øker, men dette har ikke vært et moment ved vurderingen av sammenslåingen.

Det klart vesentlige motiv bak sammenslåingen er å etablere et konsern som gjennom felles finansiering og satsing, utvikler seg til å bli betydelig mer lønnsomt og effektivt enn i dag. Begge konserner er forretningsmessig drevet og sysselsetter et betydelig antall årsverk. Virksomhetene er både geografisk og driftsmessig komplementære, og de har identisk eiersammensetning. Det er driften og muligheten til å realisere potensialet i de to konsernene som er den klart vesentligste årsaken til den ønskede sammenslåingen. Muligheten for å utnytte skatteposisjonen blir i denne sammenheng underordnet og er en mulighet som bare vil aktualisere seg hvis konsernetableringen lykkes og verdiene skapes som forutsatt.

På denne bakgrunn fremstår utnyttelse av skatteposisjonene som et underordnet motiv slik at det ikke er grunnlag for å anvende § 13-3 på transaksjonen.»

Sekretariatet viser til vedlegg «2025.06.26 Konsernstruktur» for skattepliktiges fremstilling av den fullstendige selskapsstruktur i begge konsern. Sekretariatet påpeker også at sekretariatet i vurderingen av klagen ikke tar stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som kan oppstå i relasjon til den skisserte transaksjonen, herunder mulige konsekvenser av at det eventuelt må gjennomføres tilpasninger for å oppnå identiske eierforhold.

Skattekontoret kom med følgende konklusjon i BFU datert 8. mai 2025:

«Konklusjon:

Utnyttelse av avskåret rentefradrag og fremførbart underskudd i A og B anses å være det overveiende motiv for den planlagte fusjonen av A- og C-konsernet, jf. skatteloven § 13-3. Ved transaksjonen skal således disse skatteposisjonene bortfalle, jf. skatteloven § 13-3 bokstav a.»

Sekretariatet gjengir skattekontorets vurderinger i den avgitte BFU slik:

«Skatteetaten skal på bakgrunn av innsendes beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til spørsmålet:

Om avskåret rentefradrag og de fremførbare underskuddene i A og B kan videreføres i det overtakende selskap, eller om de må avskjæres fordi det er sannsynlig at utnyttelsen av skatteposisjonene er det overveiende motiv for transaksjonen etter skatteloven § 13-3.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Skatteetaten forutsetter at reelle verdier legges til grunn for transaksjonen og at den vil bli gjennomført etter armlengdeprinsippet. Videre legger Skatteetaten til grunn det innsender har opplyst og gjør samtidig oppmerksom på at bevisvurdering faller utenfor det vi har anledning til å gå inn på, jf. skatteforvaltningsforskriften § 5. Innsenders informasjon legges derfor til grunn uten nærmere vurdering og det forutsettes at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendig for de spørsmålene som drøftes, herunder at det ikke er forutgående eller etterfølgende transaksjoner eller forhold som er av interesse for de spørsmål som behandles her. Det forutsettes videre at det ikke foreligger andre skatteposisjoner i selskapene enn de som det tas stilling til i denne bindende forhåndsuttalelsen.

Spørsmålet er om omorganiseringen som er beskrevet ovenfor vil utløse avskjæring etter skatteloven § 13-3.

Skatteloven § 13-3 lyder som følger og det siteres:

«§ 13-3. Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner

Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Dette omfatter blant annet skatteposisjoner som underskudd, tom positiv saldo og saldo på gevinst- og tapskonto. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal skatteposisjonen

a) falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller

b) inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. Inntektsføringen kan heller ikke danne grunnlag for konsernbidrag»

Det er klart at selskapene i anmodningen omfattes av bestemmelsen, jf. henvisningen til skatteloven § 2-2. Videre er bestemmelsens hovedanvendelsesområde fusjoner. Andre typer reorganiseringer, slik som fisjoner, omfattes også, særlig i kombinasjon med andre transaksjoner, jf. Ot.prp. Nr. 71 (1995-1996) s. 31. For omorganiseringer er det ikke krav om endring av eierforholdene, jf. Ot.prp. Nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.7.4 s. 83. Ved andre typer transaksjoner enn omorganiseringer etter kapittel 11 er det et vilkår at eierforholdet endres. Det er tilstrekkelig at de indirekte eierforholdene i selskapet endres, f.eks. ved overdragelse av aksjene i morselskapet til det selskap som har skatteposisjonen. Etter dette får bestemmelsen anvendelse for den omorganiseringen som er beskrevet i anmodningen.

Spørsmålet er dermed om det er «sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen», jf. skatteloven § 13-3 første ledd siste setning.

Selv om spørsmålet bare gjelder avskjæring av de fremførbare underskuddene i A og B, er det likevel klart at skatteposisjonene i alle selskapene i begge konsernene får betydning for spørsmålet.

Ordlyden «overveiende motiv for transaksjonen» innebærer at det skattemessige motivet må veie tyngre enn de forretningsmessige motivene for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Ordlyden innebærer ikke at det må være en betydelig overvekt i så måte.

I likhet med skatteloven § 13-2 er formålsvurderingen objektiv, løsrevet fra den eller de konkrete beslutningstakerne. I stedet skal vurderingen knyttes til hva en tenkt rasjonell aktør typisk ville hatt som formål med en slik transaksjon. Vurderingen skal foretas på bakgrunn av de ytre omstendighetene i saken, jf. Prop. 98 L (2018-2019) punkt 10.4, Ot.prp. Nr. 71 (1995-1996) side 32.

Ved sannsynlighetsvurderingen skal det tas utgangspunkt i hva som objektivt fremstår som det sannsynlig overveiende motiv. Ved avveiningen skal de skattemessige virkninger vurderes opp mot øvrige bedriftsøkonomiske virkninger. For at skatteposisjoner skal kunne videreføres etter en ellers skattefri fusjon eller fisjon, må skattyter kunne sannsynliggjøre eksistensen og omfanget av andre motiver for selskapsorganiseringen som overskygger de skattefordeler som følger av at skatteposisjonene videreføres. Det er etter bestemmelsen tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt, jf. Ot.prp. N, 71 (1995-1996) side 71 og terskelen for avskjæring av skatteposisjoner etter § 13-3 er lavere enn terskelen for alminnelig gjennomskjæring etter § 13-2, jf. Prop. 98 L (2018-2019) punkt 10.4, Prop. 78 L (2010-2011) s. 59, Ot.prp. Nr. 71 (1995-1996) s. 30 og Armada-dommen Hr-2017-2410-A avsnitt 56.

Skattefordelen vil enkelt kunne identifiseres, men det hviler likevel en usikkerhet over hvor mye av skatteposisjonen(e) som vil kunne påregnes utnyttet, og hvor snart det kan skje. Dette vil kunne få betydning for vurderingen av det skattemessige motivet.

Når det gjelder det skattemessige motivet knyttet til den aktuelle omorganiseringen er situasjonen den at det i A-konsernet foreligger et akkumulert fremførbart underskudd på kr. […], akkumulert avskåret rentefradrag på kr. […] og saldo på gevinst- og tapskonto (gevinst) på kr. […] som gir netto skatteposisjoner til utnyttelse på kr. […]. Med en skattesats på 22 % gir dette en nominell skattefordel på kr. […] kroner. Dersom en bruker en diskonteringsrente på 5 % vil nåverdien av skattefordelen over 5 år være kr. […], mens den over 10 år gir en nåverdi på kr. […]. Det er altså her tale om en meget stor skattefordel av skatteposisjonene, også om utnyttelsestiden strekker seg over 5 eller så mye som 10 år.

I C-konsernet foreligger det ikke netto skatteposisjoner av betydning. C-konsernet har pr. 31.12.2023 et akkumulert fremførbart underskudd på kr. […], men en positiv gevinst- og tapskonto på kr. […]. De fremførbare underskuddene i C-konsernet kan dermed nyttiggjøres mot konsernets egen positive gevinst- og tapskonto.

Utnyttelsesmulighetene i denne saken dreier seg i hovedsak om at A-konsernet og C-konsernet integreres hvorpå førstnevnte har betydelige skatteposisjoner mens sistnevnte har en rekke utviklingsmuligheter hvorpå skatteposisjonene kan utnyttes gjennom konsernbidrag eller konserninterne fusjoner. I vurderingene må det tas hensyn til hvor sannsynlig det fremstår at skatteposisjonene i A-konsernet kan utnyttes etter omorganiseringen.

Utviklingsmulighetene fremgår i hovedsak av vedtatt Kommunedelplan ([…]), Reguleringsplan [sted4] og vedtatt reguleringsplan som knytter seg til [sted7].

Selv om en kan se potensiale i videre utvikling i vedtatt Kommunedelplan er det utviklingsmulighetene som mer konkret fremgår av reguleringsplan for [sted4] og reguleringsplan som knytter seg til [sted7] som representerer de mest nærliggende utviklingsmulighetene. Realisering av disse vil bety potensiale for betydelig utnyttelse av skatteposisjonene til A-konsernet. Skatteetaten finner det sannsynlig at disse utviklingsmulighetene vil bli realisert.

Innsender opplyser at C har rettighet til å utvikle tre av områdene vedtatt i reguleringsplan, nemlig [OMRÅDE1], [OMRÅDE2] og [OMRÅDE3]. [OMRÅDE1] og [OMRÅDE2] har til sammen […] m2 tomt og en BYA utnyttelse (tillatt fotavtrykk i % av tomten) på 35-40 % og et potensiale for […] leiligheter (50 % for salg og 50 % for utleie). Innsender anslår tidsperspektivet for slik utnyttelse å være 2-5 år.

[OMRÅDE3] utgjør […] m2 tomt og en BYA utnyttelse på 40 %. Her er det potensiale for å utvikle […] leiligheter for salg. Innsender anslår tidsperspektivet for utnyttelse her å være 0-3 år.

C-konsernet eier også tomten [sted7]. Tomtearealet er […] m2 og reguleringen tillater 100 % kalde senger (som betyr potensiale for salg av leiligheter). På denne tomten er det utviklet et prosjekt med […] leiligheter på til sammen […] m2. Det foreligger her rammetillatelse til dette prosjektet.

Til sammen har C-konsernet altså potensiale til å bygge […] leiligheter. I tillegg kommer de potensielle utviklingsmuligheter som følger av kommunedelplan bestemmelsesområde #2 hvor innsender anslår at det er et potensiale for ytterligere […] leiligheter m.m, avhengig av område- og detaljreguleringsplaner som må utarbeides. Til sammen betyr dette at utsiktene for utnyttelse av skatteposisjonene til A-konsernet, av C-konsernet, må anses å være svært gode.

Utsiktene for at A-konsernet kan nyttiggjøre seg av skatteposisjonene selv synes ikke å være særlig gode sett hen til årsresultatet i konsernselskapene over tid. A-konsernet har imidlertid også utviklingsmuligheter knyttet til Kommunedelplan [sted1] bestemmelsesområde #1, men disse mulighetene synes å være underordnet de mulighetene C-konsernet innehar. I årsregnskapet (til A-konsernet) for 2023 er det i punktet om «1-5 Skatt» uttalt at: «Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort». I Note 7 fremgår det at ingen skattefordel er balanseført i konsernet, hvilket betyr at det ikke er sannsynlig at skattefordelen kan «nyttiggjøres». Til sammenligning har C-konsernet en utsatt skatteforpliktelse på […]. Årsregnskapet viser også at C-konsernet anvendte fremførbart underskudd både i 2022 og 2023.

Sett hen til skatteposisjonenes størrelse og at omorganiseringen representerer en rekke nye og bedre utnyttelsesmuligheter av skatteposisjonene, er det nærliggende at utnyttelse av skatteposisjonene er et vesentlig motiv for transaksjonen. Det skal da i utgangspunktet mye til for at en, til tross for ovennevnte, med sannsynlighetsovervekt kan legge til grunn at de forretningsmessige motivene er det «overveiende motiv» for transaksjonen, jf. Ot. prp. Nr. 71 (1995-1996) side 32.

Som forretningsmessige motiv trekker innsender frem at det vil være enklere å innhente ny kapital til konsernet dersom konsernene er organisert som ett. Innsender trekker også fram at en sammenslåing av A- og C-konsernet vil muliggjøre en bedre finansieringsstruktur hvor det kan etableres toppfinansiering og sikkerhet på tvers av virksomhetsområdene i dagens C og A. Det trekkes også frem at finansieringsbetingelsene sannsynligvis vil bli bedret slik at finansieringskostnadene i dagens C og A vil gå ned. Innsender viser også til driftsmessige synergieffekter. En sammenslåing av konsernene vil gi muligheter for å forenkle driften og trekke på hverandres ekspertise. Det trekkes fram at dagens struktur ikke er optimal med tanke på arbeid som ytes på tvers av konsernene, og at det er ønskelig å ha et felles kostnadssenter på tvers som huser de ansettelsesforhold som er involvert i begge konsernene. Innsender mener dette vil effektivisere den operasjonelle driften. I tillegg trekkes det frem at et samlet teknisk team vil være kompetansebyggende, samt at et helhetlig driftssystem vil virke kostnadseffektivt og forbedre effektiviteten totalt sett. Administrativ forenkling trekkes også frem som en synergieffekt, herunder at en ikke lengre trenger å utarbeide to konsernregnskap.

Skatteetaten bemerker at mye av de samme effektene som anføres å være motiv for omorganiseringen kan en også oppnå med dagens struktur all den tid begge konsernene i all hovedsak har identiske eierforhold. Identisk eierskap i de to konsernene ble ifølge innsender tilstrebet «for å skape likhet i de to konsernene slik at de kunne styres felles» og «[…] dette var nødvendig for å ha sammenfallende aksjonærinteresser slik at man kunne foreta en helhetlig destinasjonsutvikling». Effekten av en etterfølgende fusjon synes derfor noe begrenset.

At de to konsernene i dag, geografisk og driftsmessig, er komplementære kan utgjøre et argument til fordel for sammenslåing. Skatteetaten bemerker likevel at konsernene i dag er delt opp etter segmenter, herunder selskaper knyttet til hotell på den ene siden, og drift av anlegg, utleie, salg og annen inntekt på fast eiendom på den andre. Dagens struktur av de to konsernene virker dermed velbegrunnet. Objektivt sett foreligger det derfor ikke åpenbare forretningsmessige grunner i denne henseende som underbygger den planlagte omorganiseringen.

Dessuten opplyses det også om at det allerede i dag foreligger ordninger hvor arbeidskraft og andre ressurser blir brukt på tvers av konsernene. Selv om en sammenslåing kan forenkle slik ressursutnyttelse synes effekten av dette likevel å være noe begrenset og usikker. Det samme gjelder effektene knyttet til finansiering og investering. Hvis ett segment går dårlig, kan det også være en fordel å ha dette delt opp i et annet konsern, spesielt med hensyn til investering og finansiering av det konsernet som går godt. Ved å skille ut det dårlige segmentet, kan det gode konsernet fremstå som mer stabilt og attraktivt overfor investorer og långivere. Det er dermed uklart om helfinansiering i ett konsern vil ha en netto positiv effekt på finansieringskostnadene. Skatteetaten erkjenner likevel at det kan tenkes at hele finansieringssituasjonen blir bedre dersom det sammenslåtte konsernet har en sterkere samlet økonomisk posisjon, slik at det kan føre til bedre finansieringsbetingelser for hele konsernet. Netto-effekten av dette må likevel forventes å være begrenset i et tilfelle hvor ett konsern går dårlig, og ett går bra. I foreliggende sak er det C som har de største utviklingsmulighetene. I en slik situasjon kan det tenkes at det heller vil være en ulempe å innlemme A-konsernet, som går dårlig, i C-konsernet dersom utviklingen i C skal lånefinansieres.

Innsender anfører videre at selv om det samlede underskuddet som hvert enkelt selskap kan utnytte gjennom fremtidig konsernbidrag øker, har ikke dette vært et moment ved vurderingen av sammenslåingen. I HR-2017-2410-A fastslo Høyesterett imidlertid at, og det siteres:

«[v]ed vurderingen av hva som var det «overveiende» motiv for transaksjonen, kan det etter min mening ikke være slik at gjennomskjæring etter § 14-90 knapt kunne tenkes dersom det konkret må legges til grunn at transaksjonen ville ha funnet sted selv uten de skattemessige fordelene ved den. Dette synes nærmest å forutsette en «subjektiv» tilnærming til spørsmålet om hva som var motivet for transaksjonen, i strid med det forarbeidene legger opp til.»

Skatteetaten legger derfor ikke vekt på påstanden om at skatteposisjonene ikke har vært et moment i vurderingen av sammenslåingen. Som nevnt tidligere skal det foretas en objektiv vurdering av momentene i saken.

Selv om en legger til grunn at det er ønskelig å integrere de to konsernene på bakgrunn av de anførte driftsmessige, finansielle og andre årsaker, fremstår vekten av disse som mindre betydningsfulle sammenlignet med størrelsen på skatteposisjonene og de forbedrede utnyttelsesmulighetene som omorganiseringen medfører. Etter dette kan ikke de anførte begrunnelser og mål med fusjonen objektivt sett anses å overskygge de skattefordeler som følger av en rett til utnyttelse av skatteposisjonen som er av en sik størrelse som den foreliggende.

Etter vurderingene ovenfor finner således Skatteetaten det som sannsynlig at utnyttelse av skatteposisjonene i A-konsernet fremstår som det overveiende motiv for transaksjonen, jf. skatteloven § 13-3. Ved transaksjonen skal derfor avskåret rentefradrag og de fremførbare underskuddene i A og B bortfalle, jf. skatteloven § 13-3 bokstav a.» 

Den avgitte BFU ble påklagd 26. juni 2025, og innsender ba samtidig om innsyn i skattekontorets uttalelse til sekretariatet. Sekretariatet mottok klagesaken fra skattekontoret 12. august 2025 sammen med skattekontorets uttalelse. Innsender mottok skattekontorets uttalelse den 25. august 2025, og sendte 10. september 2025 sine kommentarer til skattekontorets uttalelse over til sekretariatet.

Sekretariatet sendte sitt utkast til innstilling på partsinnsyn til innsender 2. oktober 2025. Innsender ved fullmektig kom med tilsvar til sekretariatets utkast til innstilling 12. oktober 2025, etter å ha fått innvilget utsettelse på svarfrist. Innsenders merknader er innarbeidet under avsnitt «skattepliktiges anførsler» og sekretariatet har vurdert merknadene i eget avsnitt under «sekretariatets vurderinger».   

Skattepliktiges anførsler

Sekretariatet gjengir fra skattepliktiges klage slik:

«1. Hovedpunkter

Skatteetaten har konkludert med at utnyttelse av avskåret rentefradrag og fremførbart underskudd anses å være hovedmotivet for den planlagte fusjonen og at disse skatteposisjonene vil bortfalle ved en fusjon av A og C.

Vi er uenig i dette, da den planlagte fusjonen er motivert av operasjonelle, kommersielle og finansielle forhold. Skattekontoret har misforstått en rekke forhold og har helt sett bort fra hvilken situasjon selskapene står i og hva som er nødvendig for å muliggjøre en lønnsom drift og utvikling av slik destinasjon. Skattekontoret refererer til at det skal foretas en «objektiv» vurdering, men foretar selv ingen objektiv vurdering av motivet og ser dermed bort fra hva en annen rasjonell aktør ville ha foretatt seg i en tilsvarende situasjon. Det medfører også at vektingen av forretningsmessig motiv mot skattemessig motiv blir mangelfull og feil.

Kort oppsummert, er våre viktigste poenger som følger:

• C-konsernet og A-konsernet utgjør en helhetlig virksomhet. Selskapene er forretningsmessig gjensidig avhengig av hverandre, men med tidvis ulike investeringsbehov. Utvikling lar seg ikke realisere uten utjevning av kapitalbelastninger og felles finansiering.
• Andre rasjonelle eiere og utviklere av tilsvarende destinasjoner, slik som P og Q, er organisert under ett felles holdingselskap. Det er nettopp en slik struktur man ønsker å oppnå gjennom en fusjon av C og A.
  
  

2. Generelt om den forretningsmessige organiseringen av tilsvarende destinasjoner

Strukturen man ønsker å oppnå ved den planlagte fusjonen, er tilsvarende som for andre store tilsvarende destinasjoner hvor eierskap til all virksomhet er samlet under samme konsern.

Et eksempel er Q, et […] selskap, som driver destinasjonene [sted9] og [sted10]. Q har opprinnelig hatt fokus på utbygging og drift av anlegg, men har de senere årene sett seg nødt til å investere tungt i utbyggingsprosjekter. […].

Samtidig har Q kjøpt opp lokale butikker og restauranter, […]. Poenget er å få kontroll over hele verdikjeden på destinasjonen og slik utvikle den til noe lønnsomt.

Q har lykkes med sin strategi og leverer gode resultater. Se […] der Q presenterer sin halvårsrapport fra september 2024-februar 2025.

Tilsvarende har P gjort på destinasjonene [sted11] og [sted12]. Også P leverer gode resultater (årsresultat på NOK […] på konsernbasis i 2023, se […].

Vi vedlegger en oversikt over P-konsernet som Bilag 1.

Det er nettopp en slik løsning eierne av C- og A-konsernet ønsker å oppnå.

3. Nærmere om driften av [sted1]

Skattekontoret har tatt utgangspunkt i C-konsernets «potensiale til å bygge […] leiligheter» og argumenterer for C-konsernets mulighet til å utnytte skatteposisjonene i A-konsernet «må anses gode». Dette er ikke riktig.

En viktig del av forretningsmodellen i et anlegg er å utvikle eiendommer for salg for å møte egenkapitalkravene fra bankene, for deretter å realisere nye elementer og sørge for en hensiktsmessig utvikling av destinasjonen. Utbygging av leiligheter er en av flere brikker i den helhetlige destinasjonsutviklingen, og kan ikke vurderes isolert.

Som redegjort for i søknaden, er det stor avhengighet mellom de to konsernene. Skal C-konsernet kunne utnytte sitt eget potensiale til å bygge leiligheter, er konsernet helt avhengig av at [sted1] er en attraktiv destinasjon for kjøpere og gjester. For å være en attraktiv destinasjon, må [sted1] ha en god infrastruktur, et godt tilbud for […] og friluftsliv og restauranter, hoteller og forretninger. Uten dette, vil destinasjonen forringe sin verdi og markedet for leiligheter, hytter og hoteller vil forvitre. Publikum vil da heller søke til andre destinasjoner som er i kontinuerlig utvikling.  

C er med andre ord helt avhengig av at A-konsernet investerer i og vedlikeholder sine anlegg for å få nok besøkende som vil dra til [sted1] og benytte infrastrukturen. Samtidig er A-konsernet helt avhengig av at det er tilstrekkelig godt utbygd infrastruktur i form av anlegg, serveringsmuligheter mv. for å få nok besøkende for at dette konsernet skal kunne gå i pluss. Uten C’s utbygginger, vil det ikke være mulig å øke volumet av besøkende til destinasjonen.

De to konsernene er dermed gjensidig avhengig av hverandre. Dette gjelder både driftsmessig, med hensyn til utvikling og mulig resultatmessig suksess, og ikke minst for å kunne fremskaffe kapital. Konsernene inneholder hver sin side av noe som bare kan fungere som en helhet. Denne avhengigheten/helheten er, som redegjort for ovenfor, ikke unik for [sted1], men noe som har tvunget seg frem over tid etter hvert som destinasjoner bygges og brukernes krav øker.

Som illustrasjoner vedlegger vi en oversikt over konsernene med datterselskap som Bilag 2, og et kart over [sted1] der de ulike virksomhetene er markert som Bilag 3. Kartet viser hvor integrert de to konsernenes virksomheter er.  

4. Nærmere om skattekontorets begrunnelse

Når skatteetaten uttaler at «dagens struktur av de to konsernene virker … velbegrunnet» (side 17), er dette positivt uriktig.

I søknaden om BFU redegjorde vi nærmere for de konkrete ulempene den adskilte virksomheten representerer:

• Når de to konsernene er separate, gjelder aksjelovens låne- og garantibegrensninger i § 8-7 fullt ut. I forhold til bankene, må de to konsernene ses på som selvstendige og uavhengige. Konsernene kan ikke uten videre garantere for hverandres forpliktelser overfor banker og kredittinstitusjoner. Tvert imot er det etter aksjeloven svært strenge krav for det.

Sett fra bankenes side, er det tale om to separate enheter. Følgen av dette er at A-konsernet i dag inngår i bankforbindelsens portefølje av spesialengasjementer som, på grunn av den store risikoen, ilegges vesentlig høyere rente enn ordinære engasjementer. Vi har omtalt dette som «silofinansiering», som i motsetning til en helhetlig finansieringsmodell, er et vesentlig hinder for god drift.

• Ansatte benyttes i dag på tvers av konsernstrukturene. Slik dette er organisert i dag, blir det hele unødig komplisert. Konsernene må fakturere hverandre for bruken, og det er ikke mulig å etablere et felles kostnadssenter som kan ivareta det samlede behovet for arbeidskraft mv.
• A-konsernet har et utviklingspotensiale, men all utviklingskompetanse i konsernene ligger i dag hos C. Skal C bidra til utviklingen i A, må det dermed etableres tungvinte avtaler og faktureringer mellom selskapene.
• Potensielle investorer, dvs aktører som bidrar med egenkapital, finner det ikke videre attraktivt å skulle investere i to ulike konserner med ulike profiler, mens investeringen som sådan er en enhetlig investering. Dette medfører både at det er svært vanskelig å tiltrekke seg nye investorer og at eksisterende investorer (aksjonærer) opplever investeringen som uomsettelig. Dette fordi man ikke kan selge en aksje i ett selskap, men evt. må skaffe kjøper til to ulike aksjeinvesteringer. Nåværende markedssituasjon vanskeliggjør fremskaffelse av kapital gjennom eiendomsutvikling. Fremskaffelse av egenkapital må således gjøres eksternt, via investorer, hvilket nødvendiggjør en felles konsernstruktur.

Både fra selskapenes og aksjonærenes side er de to separate konsernene et vesentlig hinder for nødvendig kapitalinnhenting til en felles destinasjonsutvikling.

• Etableringen av felles eiersammensetning i de to konsernene var et nødvendig grep for i det hele tatt å ha mulighet til å forsøke en helhetlig destinasjonsutvikling. På grunn av finansieringsproblemene, både i forhold til banker og eksterne investorer, gir ikke dette et tilstrekkelig grunnlag for å drive en helhetlig destinasjon.

Det fremstår etter dette som uforståelig at skatteetaten kan uttale at «dagens struktur av de to konsernene virker dermed velbegrunnet» (side 17), at «mye av de samme effektene som anføres å være motiv for omorganiseringen kan en også oppnå med dagens struktur all den tid begge konsernene i all hovedsak har identiske eierforhold» og «effekten av en etterfølgende fusjon synes (…) noe begrenset».

Tvert om vil en rasjonell aktør samle aktivitetene i et felles konsern, slik for eksempel Q og P har gjort. Det anses i dag som nokså åpenbart at en konsernstruktur er vanlig og en hensiktsmessig organisering. Driftsmessig gir det klare fordeler, ikke minst ved at likviditet kan flyte fritt mellom alle selskapene. I tillegg kommer fordelene ved langt bedre muligheter for omorganiseringer og de skattemessige fordeler som ligger i fritaksmetoden mv. Ulempene ved en konsernstruktur er på den annens side svært få og små. Dagens løsning er en klart dårlig løsning for både konsernene selv og deres eiere, og den hindrer videre utvikling og finansiering av destinasjonen [sted1].

Vi vil også påpeke at modellen med to konserner ikke er valgt av dagens eiere. De to konsernene har ulike opphav, er ervervet på ulike tidspunkt og har hatt ulike eierkonstellasjoner opp gjennom årene. Det er dermed ikke en tilsiktet eller valgt løsning å operere med to ulike konserner slik man gjør i dag.

Når skatteetaten anfører at det er uklart om helfinansiering i ett konsern vil ha en netto positiv effekt på finansieringskostnadene (side 17, siste avsnitt), viser det en mangelfull forståelse av forretningsmessige forhold. Det er nok å vise til at ved kredittratinger av selskaper, får man normalt bedre rating ved å være en del av et konsern. I vår sak er det klart redegjort for at den ene konsernet har havnet i spesialengasjement hos banken med dårligere vilkår.

Skatteetaten synes å mene at skatteposisjonenes størrelse i seg selv er et argument for at deres utnyttelse skal være hovedmotiv for sammenslåingen. Skatteposisjonene er blitt store nettopp på grunn av den uheldige organiseringen. A-konsernet går i dag med driftsmessig overskudd, men de store finanskostnadene skaper likevel et underskudd. Dagens løsning er dermed ikke bærekraftig over tid.

I den grad skatteetaten foretar en vekting av de forretningsmessige begrunnelser kontra de skattemessige fordeler, er den dårlig begrunnet og bygger til dels på feil forståelse av både faktum og forståelse av de forretningsmessige forhold og motiver.

På denne bakgrunn er det etter vår oppfatning godtgjort at utnyttelse av de generelle skatteposisjonene ikke kan anses som det overveiende motivet for den påtenkte fusjonen. Vi er derfor av den oppfatning at skatteposisjonene ikke skal falle bort etter reglene i skatteloven § 13-3.»

Etter at innsender mottok skattekontorets uttalelse til sekretariatet etter innsynsbegjæring, kom innsender 10. september 2025 med kommentarer til uttalelsen. Det blir i kommentarene anført at de økonomiske og forretningsmessige motivene for fusjon mellom konsernene A og C er sterke, og at skattekontoret feilaktig tillegger skattemessige motiv for stor vekt. Sekretariatet oppsummerer innsenders kommentarer til skattekontorets uttalelse slik:

Innsender mener at skattekontorets uttalelse til sekretariatet i stor grad fremstår som ren synsing uten belegg i sakens fakta, og at skattekontoret ikke tar inn over seg de forretningsmessige argumentene for transaksjonen. Det pekes på at fusjon er rent forretningsmessig fundert, og en nødvendighet for å skaffe kapital til investeringer i videre destinasjonsutvikling.

Klager er ikke uenig i at flere aktører med ulike eiere kan drive virksomhet på samme lokasjon, men mener at det spesielle med destinasjonene er at […]relatert virksomhet er den klare hovednæringen, som gjør at det blir en tett og nær sammenheng mellom virksomhetene. Det pekes på at utbygging av fasilitetene er avgjørende for videre grunnlag for annen virksomhet på destinasjonen.

Til skattekontorets vurdering i uttalelse til sekretariatet om at dagens eiersammensetning i de to konsern gjør at en fusjon objektivt sett helt klart vil ha begrenset effekt, peker innsender på at uttalelsen er synsing, og heller ikke er riktig. Det understrekes at realiteten er at separate konsernstrukturer har umuliggjort innhenting av kapital til helhetlig utvikling av [sted1]. Videre mener innsender at reguleringsmessige forhold ikke er relevant i vurderingen, og mener at det vitner om manglende forståelse hos skattekontoret for sammenhengen mellom de to virksomhetene.

Innsender mener at skattekontoret kun fokuserer på størrelse på underskuddet, og ikke har forståelse for viktige grunnforutsetninger for en rasjonell investering. Det pekes på at investering i selskapene som to separate konsern vil medføre betydelig risiko og innlåsingseffekter som ikke er akseptable for en investor.

Det er i kommentarer til skattekontorets uttalelse pekt på at konsernene ikke har fri egenkapital som kan benyttes som sikkerhet for de store finansieringsbehov som forventes fremover. Det pekes på at konsernene er avhengig av hverandre, og at dersom A-konsernet ikke får til sin virksomhet, så er det heller ikke videre grunnlag for C-konsernets virksomhet. Innsender mener at ved en fusjon av konsernene vil man få muligheten til å skaffe nye egenkapitalinvestorer og styre den samlede låneevne, som igjen vil medføre bedre lånevilkår.

Til skattekontorets uttalelse om at dersom fusjon var en forutsetning for realisering av eiendommer og tomteområder kunne en forventet at en slik fusjon hadde funnet sted langt tidligere, peker innsender på at det var naturlige hindringer i forbindelse med covid-perioden. Videre viser innsender til at det er først i 2025 at investeringsbehovet har vist seg prekært og konsernene har hatt kapasitet til å gå videre med saken.

Innsender mener at det er vist vesentlige og avgjørende forretningsmessige motiver for den planlagte fusjon, som er langt viktigere enn størrelsen på underskuddet. Det er videre vist til sak i Skatteklagenemnda, SKNS1-2025-17, hvor nemnda la stor vekt på at det var de samme eierinteresser som stod bak selskapet, både før og etter transaksjonen, og at disse ikke kom i noen vesentlig bedre skattemessig posisjon som følge av transaksjonen.

Videre er det vist til Skatteklagenemndas vedtak i sak SKNS1-2022-37, hvor potensialet for verdiskapning som lå i virksomheten og som kunne forventes på oppkjøpstidspunktet, ble vurdert å være det overveiende motiv, selv om skatteposisjonen i seg selv var et betydelig beløp. Innsender peker på at konsernene skal videreføres med samme nøkkelansatte og virksomhet, og at potensialet for verdiskapning over tid er langt større enn den forventede verdien av det fremførbare underskuddet. 

I brev datert 12. oktober 2025 kom innsender med kommentarer til sekretariatets utkast til innstilling. Sekretariatet viser til kommentarene i sin helhet vedlagt innstillingen, og oppsummerer kommentarene som følger:

Sekretariatets vurdering om at konsernene ikke er gjensidig avhengig av hverandre for at det skal kunne skje utvikling av [sted1] som destinasjon, er ikke begrunnet og fremstår som synsing. Innsender mener klart å ha vist at konsernene er så gjensidig avhengig av hverandre at de bare sammen kan utvikle destinasjonen på en økonomisk fornuftig måte.

Sekretariatet har i sin vurdering pekt på at det basert på sakens informasjon fremstår lite sannsynlig at konsernet A selv har mulighet til å benytte den betydelige skatteposisjonen i nær fremtid. Sekretariatet tar ikke hensyn til muligheten for økt omsetning i A-systemet dersom i første rekke [prosjekt1] lar seg realisere i C-konsernet. Videre pekes det på at hotelldriften har gått med driftsmessig overskudd i de senere årene, og at det er finansieringskostnadene som skaper underskuddet. Kostnader til eksisterende drift, vedlikehold og oppgraderinger er hensyntatt i det positive driftsresultatet, og det pekes på at kostnader til oppgraderinger heller ikke vil påvirke resultatet direkte, da det presumptivt er aktiveringspliktige kostnader som kun får resultatmessig betydning gjennom avskrivninger.

A-konsernet har utarbeidet resultatprognoser for årene 2025-2030 for D som driver hotellet, og det er vist til at økt virksomhet på hotellet også medfører økte inntekter for søsterselskapet B som mottar leie fra hotellselskapet. Det er utarbeidet prognoser for to scenarier;

1) status quo (ingen endring):

[…]

2) [Prosjekt1] bygges ut ([…] fra 2027):

[…]

Det fremgår av scenariene at bygging av [prosjekt1] tilsier en vesentlig økning av inntektene og overskuddet på hotellet på forholdsvis kort sikt. Dette vil uansett ikke være nok til å dekke opp hele underskuddet i løpet av kort tid, men det må samtidig være klart at bygging av [prosjekt1] er av avgjørende betydning for hotellets fortsatte eksistens og for muligheten til å generere økonomiske overskudd.

Det vises vil Armada-dommen, HR-2017-2410-A premiss 58 og 59, hvor det fremgår at spørsmålet om en transaksjon er overveiende skattemessig motivert, ikke kan avgjøres ved en beregning. Innsender opplever at hverken skattekontoret eller sekretariatet klarer å løfte blikket og se helhetlig på hva en fusjon innebærer av muligheten til å fortsatt drive hotellet og sikre ansattes arbeidsplasser på [sted1].

A-konsernet har samtidig en nærliggende mulighet for å selge […] leiligheter i den såkalte [plass1], som kan utløse en betydelig skattepliktig gevinst. [Plass1] består av […] leiligheter, ligger inntil hotellet og eies av B. Konsernet er i ferd med å vurdere et salg av disse leilighetene for å finansiere en ny kompakt og driftseffektiv hotellbygning som integreres med dagens hotelleiendom. Salg av leiligheter vil være skattepliktig.

Skattemessig verdi av leiligheter eid av B var ca. […] millioner kroner per 31. desember 2024, og selskapet anslår at 50 prosent av denne verdien skal henføres til [plass1]. Inngangsverdi per leilighet vil dermed utgjøre ca. 1,1 millioner kroner for hver av de […] leilighetene, mens markedsverdi per leilighet anslås til ca. […] millioner kroner. Dette vil medføre en skattepliktig gevinst på ca. […] millioner kroner per leilighet. Dette vil utgjøre en skattepliktig gevinst på ca. […] millioner kroner som kan anvendes direkte mot det fremførbare underskuddet i relativt nær framtid.

De finansielle anførslene i anmodningen og klagen er ikke konkretiserte, da dette vil være svært vanskelig all den tid det ikke er mulig å konkretisere effektene uten å ha klare finansieringstilbud på bordet. Konsernene har ikke sett det hensiktsmessig å innhente slike tilbud før det er på det rene om en sammenslåing er aktuelt.

Finansieringskostnadene er en funksjon av størrelsen på gjelden på den ene side (dvs gjeldsfinansiering vs egenkapitalfinansiering) og kostnaden ved gjelden (dvs renter mv) på den andre siden. Det er med andre ord flere faktorer enn rentesatsen som påvirker finansieringskostnaden. Med dette menes også at et sammenslått konsern vil åpne for økt gjeldsfinansiering, alternative gjeldsformer samt mer fleksible finansieringsløsninger. Dette underbygges også av en uttalelse fra selskapenes bankforbindelse H av 10. oktober 2025, som i en e-post til aksjonæren R skriver:

«På generelt grunnlag vurderes en fusjon mellom konsernene A og C å medføre en mer oversiktlig selskapsstruktur, samt en vesentlig styrking av konsernets balanse. En konsolidert og solid balanse, kombinert med en forenklet selskapsstruktur og god betjeningsevne, vil kunne legge til rette for økt strategisk og operasjonell handlingsfrihet. Dette antas også å kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mer fleksible og konkurransedyktige finansieringsløsninger, ved videre utvikling av [sted1].»

Sekretariatets henvisning til aksjeloven § 3-9 er irrelevant for innsenders anførsel om at etablering av et felles kostnadssenter vil være besparende. Selv om de rent økonomiske effektene kanskje ikke er store, så vil det være organisatoriske og kompetansemessige effekter av å ha alt samlet i et felles konsern. Ved å samle driften i et felles konsern er det mulig å fellesregistrere enhetene for merverdiavgift og dermed unngå avgiftsbehandling ved fakturering mellom selskapene. Dette kan man ikke få til i dagens struktur. De organisatoriske forholdene er dermed relevante momenter ved vurderingen av formålet med sammenslåingen.

Sekretariatets anførsel om at en investor som ser potensiale i en investering, vil foreta investeringen uavhengig av om investeringen består av en enkelt aksjepost eller flere aksjeposter i ulike selskaper, er ikke riktig. Hvis investeringen i det ene selskapet forutsetter at det også investeres i det andre, og potensialet bare er der hvis begge investeringer lykkes, så øker investorrisikoen betraktelig. Det virker som om sekretariatet ikke tar dette inn over seg. Investoren er da avhengig av at to ulike investeringsobjekter, uten formell felles ledelse, oppnår de ønskede samlede resultater. Innsender minner om at konsernene er avhengig av både egenkapital og lånefinansiering for å utvikle sitt samlede potensiale – C må få finansiert [prosjekt1], og A må ha finansiering til oppgradering av hotellet mv. At investeringsviljen i et samlet konsern dermed vil være høyere enn i to enkeltobjekter – helt uavhengig av skatteposisjoner – bør derfor være innlysende. Som dokumentasjon for dette, vises det til vedlagte uttalelse fra S til aksjonæren R, mottatt 10. oktober 2025:

«S (S) har fungert som rådgiver i forbindelse med salg av deler av P, samt sett på flere mulige transaksjoner innenfor frilufts- og reiselivssektoren. S har blitt forespurt om å uttale seg om det kommersielle potensialet i tilknytning til friluftsdestinasjonen [sted1].

Eierskapet til kjernevirksomheten på [sted1] er strukturert gjennom to separate holdingselskaper: C, som eier anlegget med tilhørende utviklingstomter, og A, som eier hotelleiendommen B. Destinasjonen har betydelig vekstpotensial, men også et omfattende investeringsbehov innen anlegg, hotell, fritidsboliger og næringsarealer.

Det største behovet gjelder oppgradering av anlegget, som har som mål å øke omsetningen på hele destinasjonen, særlig fra utenlandske turister, både innenfor drift, hotell, fritidsboliger og bevertning. Etter vår vurdering ligger hoveddelen av vekstpotensialet i norske fjell- og friluftsdestinasjoner i tiltrekningen av utenlandske gjester. For å lykkes med dette er det avgjørende å kunne tilby et helhetlig opplevelsesprodukt og overnattingskapasitet. Etter vårt syn er utfordringen i dag at hotelleiendommen og anlegget er for lite integrert. Den planlagte utbyggingen av et nytt anlegg vurderes som et viktig tiltak for å øke aktiviteten fra internasjonal etterspørsel.

I vår vurdering, basert på aktiviteter i kapitalmarkedet, vurderer vi at det er fordelaktig å gjennomføre en kapitalinnhenting i et felles holdingselskap/destinasjonsselskap. Dagens todelte struktur kan fremstå som operasjonelt ineffektivt, ettersom investeringer i det ene selskapet indirekte tilfeller det andre, samtidig som strukturen kan begrense tilgangen til konkurransedyktig finansiering i fremmed-kapitalmarkedet. Fra et kommersielt ståsted mener vi derfor at en fusjon mellom C og A er hensiktsmessig.

På basis av en slik fusjon mener vi forholdene ligger til rette for å innhente kapital til destinasjonsutvikling av [sted1], i første rekke til nytt anlegg, som vil komme hele destinasjonen til gode.» (innsenders understrekning)

Sekretariatet mener at det ikke er tilstrekkelig som dokumentasjon å «generelt peke på at en rasjonell aktør i bransjen ville samle aktiviteten i et felles konsern». Innsender er uenig i dette, og viser til at det i klage og kommentarer til skattekontorets redegjørelse er vist konkret til hvordan resortutvikling skjer i markedet i dag, og det er redegjort for hvordan friluftsdestinasjoner er organisert og fungerer. Det er en klar svakhet og mangel ved innstillingen at anførsler på dette punkt ikke er omtalt av sekretariatet i det hele tatt.

A-konsernet har også et utviklingspotensiale på hotelleiendommen som sekretariatet ikke har tatt hensyn til, jf. informasjon om kommunalt planverk. Dette vil kunne resultere i skattbare inntekter som kan føres mot konsernets underskudd også i dagens situasjon, og da særlig salg av leiligheter i den såkalte [plass1].

Selv om det fremførbare underskuddet er betydelig, mener innsender å ha klart godtgjort at det ikke er muligheten for å utnytte underskuddet som er hovedmotivet for den planlagte sammenslåingen.»

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Som i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse anfører klager at den planlagte fusjonen er motivert av operasjonelle, kommersielle og finansielle forhold. Den rettslige argumentasjonen i klagen er sammenfallende med den som fremkommer i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse sammen med ettersendte opplysninger etter varsel om avvisning fra Skatteetaten. Klagen inneholder i hovedsak kun presiseringer og utfylling av den samme argumentasjonen som er knyttet til anmodningen. Nedenfor behandles anførsler som er fremmet i klagen som ikke allerede er fremført eller knyttet til anmodningen om bindende forhåndsuttalelse.

Skatteetaten mener det er en forfeilet fremstilling når klager bemerker at «skattekontoret refererer til at det skal foretas en «objektiv» vurdering, men foretar selv ingen objektiv vurdering av motivet og ser dermed bort fra hva en annen rasjonell aktør ville ha foretatt seg i en tilsvarende situasjon». Skatteetaten har sett hen til samtlige anførte forretningsmessige forhold, men likevel kommet til at det må være de skattemessige motiv som objektivt sett må være det overveiende motiv for den aktuelle transaksjonen. Her viser Skatteetaten til sin avgitte BFU.

Skatteetaten ser seg heller ikke enig i at det foreligger misforståelser knyttet til faktum.

Selv om det finnes eksempler på destinasjoner hvor større deler av infrastruktur og aktiviteten er organisert under ett felles holdingsselskap, betyr ikke det at dette er eneste måten slik destinasjon kan driftes eller utvikles på. Det er ingenting i veien for at flere aktører med ulike eiere driver virksomhet på samme lokasjon, ei heller på […]destinasjoner, men kun kommet med få enkelteksempler på slik organisering. Det er også helt vanlig i næringslivet generelt at enkelte virksomheter er avhengig av annen infrastruktur og aktivitet for å selv kunne lykkes. Dette betyr imidlertid ikke at eneste måten å lykkes på er at den nevnte infrastruktur og aktivitet innlemmes i ett og samme konsern. Vi kan ikke se at noe annet skal være tilfellet for […]destinasjoner på generelt grunnlag.

Klager skriver at «C er helt avhengig av at A-konsernet investerer i og vedlikeholder sine anlegg for å få nok besøkende som vil dra til [sted1] og benytte infrastrukturen. Samtidig er A-konsernet helt avhengig av at det er tilstrekkelig godt utbygd infrastruktur i form av anlegg, servicemuligheter mv. for å få nok besøkende for at dette konsernet skal kunne gå i pluss. Uten C’s utbygginger, vil det ikke være mulig å øke volumet av besøkende til destinasjonen». Skatteetaten vil her bemerke at det med andre ord finnes store incentiver for begge konsernene til å tilstrebe videre utvikling. All den tid de to konsernene i tillegg har de samme eierne vil dette bare øke disse incentivene. Lik eiersammensetning gjør også at konsernene allerede kan samkjøre sine forretningsmål, tidshorisonter og annen koordinering uten en fusjon, dette i motsetning til virksomheter uten identisk eiersammensetning. Det vil således være større muligheter for samkjøring enn i tilfeller hvor det foreligger ulik eiersammensetning. Det å innlemme konsernene i ett større konsern vil dermed, objektivt sett, helt klart ha begrenset forretningsmessig effekt. Klager fremstiller innlemming av driften i ett konsern som eneste mulighet for videre utvikling, noe som vanskelig kan ses å utgjøre en forretningsmessig realitet.

Det må videre være feil slik klager hevder når klager legger til grunn at C-konsernets muligheter til å utnytte skatteposisjonene i A-konsernet ikke er gode. Uavhengig av formålet med eiendomsutviklingen til C er det klart at eiendomsutvikling av et slikt omfang som lagt til grunn i uttalelsen vil føre til både større og nye utnyttelsesmuligheter av A-konsernets skatteposisjoner ved en eventuell fusjon. A-konsernet besitter skatteposisjonene, mens C-konsernet besitter utnyttelsesmulighetene av disse skatteposisjonene. Det foreligger kommunedelplaner, reguleringsplaner og rammetillatelser som åpner opp for betydelig eiendomsutvikling for C-konsernet og innsender stipulerer selv at utbygging vil skje innen 0-5 år for de fleste områdene. A-konsernet står ikke i stilling til selv å utnytte egne skatteposisjoner, slik at det skattemessige motivet fremstår som det klart overveiende motiv for transaksjonen.

Klager anfører også at videre utvikling og videre utnyttelse av skatteposisjonene forutsetter kapitalinvesteringer fra eksterne investorer og at disse kun ønsker å investere i ett samlet konsern. Om en legger dette til grunn som et forutsatt faktum for uttalelsen, vil Skatteetaten bemerke at årsaken til eventuell økt investeringsinteresse i konsernene samlet, etter sakens natur i betydelig grad må knyttes til de store skatteposisjonene som vil ligge klar til utnyttelse ved en sammenslåing. En slik forutsatt økt investeringsinteresse ved en fusjon har således en side til nettopp det skattemessige motivet. Videre kan vi vanskelig se at en investorinteresse kan utelukkes på grunn av at det ikke skjer fusjon. Det vil for investorer alltid være pris og vilkår som vil være avgjørende for investering. Videre bemerkes det at manglende videreføring av skatteposisjoner på grunn av § 13-3 ikke er til hinder for at fusjonene forretningsmessig kan gjennomføres.

Klager viser videre til at «[n]år de to konsernene er separate, gjelder aksjelovens låne- og garantibegrensninger i § 8-7 fullt ut. I forhold til bankene, må de to konsernene ses på som selvstendige og uavhengige. Konsernene kan ikke uten videre garantere for hverandres forpliktelser overfor banker og kredittinstitusjoner. Tvert imot er det etter aksjeloven svært strenge krav for det». Her vil Skatteetaten bemerke at selv om aksjeloven § 8-7 gjelder fullt ut, kan selskapet fortsatt gi kreditt eller stille sikkerhet innenfor rammen av fri egenkapital dersom det stilles betryggende sikkerhet for tilbakebetaling. Det å komme utenfor denne begrensningen ved at alle selskapene er plassert i ett konsern, jf. aksjeloven § 8-7 fjerde ledd nr. 2, kan ikke være avgjørende for vurderingen av motiv etter skatteloven § 13-3 i denne aktuelle saken sett hen til skatteposisjonenes størrelse. Bankene vil fortsatt kunne godta sikkerhetsstillelse og garantier så lenge en holder seg innenfor aksjeloven § 8‑7.

Når det gjelder finansieringskostnadene til A-konsernet vil Skatteetaten bemerke, som nevnt i BFU, at det ved fusjon må forutsettes at A-konsernet vil påvirke C-konsernet negativt i forhold til lånevilkårene i dette selskapet ved en sammenslåing. Skatteetaten antar derfor at det har begrenset netto betydning at A-konsernet i dag har dårligere lånevilkår enn C.

Videre kan en igjen få inntrykk av at klager argumenterer for at videre vekst utelukkende forutsetter at en fusjon gjennomføres og at transaksjonen derfor vil eller må gjennomføres uavhengig av om skatteposisjonene kan videreføres eller ikke. Dette kan imidlertid ikke uten videre være det avgjørende for vurderingen av motiv sett hen til HR-2017-2410-A. Det kan uansett vanskelig ses at den beskrevne fusjonen er en forutsetning for videre vekst. Det vises til de rettighetene, reguleringer og planer for eiendomsutvikling som allerede i dag eksisterer på C-konsernet sin hånd. Dersom den skisserte fusjonen var en forutsetning for realisering av eiendommene/tomteområdene må det forventes at en slik fusjon hadde funnet sted langt tidligere.

Desto større skatteposisjonene er, dess større vil også kravet til annet hovedmotiv være, jf. Ot.prp. Nr. 71 (1995-1996) side 32. Da skatteposisjonene det her er tale om er svært store, i tillegg til at transaksjonen representerer nye og bedre utnyttelsesmuligheter av skatteposisjonene, stiller dette etter gjeldende rett svært høye krav til annet hovedmotiv. Klager har ikke sannsynliggjort at omfanget av de anførte forretningsmessige motiv, alene eller samlet, objektivt sett overskygger de skattefordeler som følger av at de aktuelle skatteposisjonene videreføres. De forretningsmessige motivene som trekkes frem anses å ha usikker, men uansett begrenset effekt.

Klager har etter dette ikke godtgjort at andre motiv enn de skattemessige er det overveiende for transaksjonen. Klagen sendes derfor til Sekretariatet for skatteklagenemnda.»

 

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd, jf. § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Innsender har i brev datert 26. juni 2025 påklagd bindende forhåndsuttalelse (BFU) avgitt av skattekontoret 8. mai 2025. Klagen er rettidig og tas til behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Sekretariatet presiserer at innsenders/klagers beskrivelse av faktum i anmodningen og i klagen legges til grunn for vurderingen. Sekretariatet gjør for øvrig oppmerksom på at det ikke tas stilling til andre skattespørsmål eller problemstillinger som kan oppstå i relasjon til den skisserte transaksjonen. Angående omfanget og virkninger av en endelig avgitt forhåndsuttalelse viser sekretariatet til skattekontorets bindende forhåndsuttalelse datert 8. mai 2025 på side 1 under overskriften «Generelt om ordningen med bindende forhåndsuttalelser».

Spørsmålet som innsender ønsker avklart i BFU er om det er mulig å gjennomføre en fusjon mellom selskapene A og C, uten at avskåret rentefradrag og fremførbart underskudd i A og i datterdatterselskapet B faller bort, jf. skatteloven § 13-3 bokstav a.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

 

Rettslig utgangspunkt

Det følger av skatteloven § 13-3:

«Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Dette omfatter blant annet skatteposisjoner som underskudd, tom positiv saldo og saldo på gevinst- og tapskonto. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal skatteposisjonen

a) falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller

b) inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. Inntektsføringen kan heller ikke danne grunnlag for konsernbidrag.»

Formålet med bestemmelsen i skatteloven § 13-3 er å motvirke skattemotiverte overføringer av selskap med generelle skatteposisjoner, jf. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) s. 82 og Prop. 78 L (2010-2011), punkt 14.5. Av forarbeidene i Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.7.4 s. 83 fremgår det at avskjæring kan foretas, selv om det bare er de indirekte eierforholdene i selskapet med generelle skatteposisjoner som endres.

I tillegg til fremførbart underskudd, som er positivt nevnt i skatteloven § 13-3, er akkumulert avskåret rentefradrag som kan fremføres etter skatteloven § 6-41, en skatteposisjon som omfattes av bestemmelsen, jf. Prop. 1 LS (2013-2014) pkt. 4.14.3.

Det er uomtvistet at grunnvilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Fusjon etter skattelovens kapittel 11 mellom A og C medfører at morselskapet A og dets datterdatterselskap B, som begge har generelle skatteposisjoner uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost, er omfattet av bestemmelsen i skatteloven § 13-3. Sekretariatet viser videre til skattekontorets vurderinger i den avgitte BFU, hvor det pekes på at selv om spørsmålet bare gjelder avskjæring av de nevnte skatteposisjonene i A og B, er det likevel klart at generelle skatteposisjoner i alle selskapene i begge konsern kan bli omfattet.

Det springende punkt i vurderingen er om det er sannsynlig at utnyttelse av de generelle skatteposisjonene er det overveiende motiv for den planlagte transaksjonen.

Sekretariatet legger til grunn at motiv for transaksjonen ikke skal måles ved matematisk sammenligning mellom verdien av skatteposisjonene og verdien av selskapets forretningsverdi og anleggsmidler, jf. Ot. prp. nr 1 (2004-2005) side 81 og Høyesterettsdom avsagt 20. desember 2017 (HR-2017-2410-A) premiss 58:

«Den gjennomgang jeg har gjort så langt, kan peke i retning av at spørsmålet om en transaksjon er skattemessig motivert, avgjøres ved en beregning. Så enkelt er det ikke.»

Høyesterettsdom HR-2017-2410-A er relevant ved vurderingene i denne saken. Dommen er den første Høyesterett har avsagt om skattelovens tidligere § 14-90, nå § 13-3. Helt konkret gjelder dommen en minoritetsaksjonær i et eiendomsselskap som kjøpte ut de andre aksjonærene. Det oppkjøpte selskapet hadde et underskudd til fremføring på ca. MNOK 35. Høyesterett kom, som Lagmannsretten, til at Skatteklagenemndas vedtak var gyldig. Det overveiende motivet for aksjekjøpet beror ikke på den subjektive motivasjonen for transaksjonen, men en objektiv vurdering. Premiss 53 i dommen siteres:

«Lagmannsrettens rettsanvendelse er altså på dette punkt riktig: Hva som er det overveiende motiv for transaksjonen, beror etter skatteloven § 14-90 ikke på den subjektive motivasjonen for transaksjonen.»

Vurderingen av det overveiende motiv skal altså fastlegges på grunnlag av de ytre omstendigheter. Det er tilstrekkelig at det skattemessige motivet veier tyngre enn de forretningsmessige motivene. Det er ikke krav til kvalifisert overvekt, og det er heller ikke rom for noen lojalitetsvurdering, som etter den tidligere ulovfestede regelen, nå skatteloven § 13-2. Premiss 52, 57 og første setning av premiss 62 siteres:

«Lovens ordlyd – «overveiende» - taler for at det er tilstrekkelig at det skattemessige motivet veier tyngre enn de forretningsmessige motivene for transaksjonen, uten ytterligere krav til overvekt.»

[…]

«Min konklusjon blir etter dette at skattemotivet må veie tyngre enn andre motiver samlet sett, basert på en slik «objektiv» vurdering som jeg har gjort rede for.»

[…]

«Vurderingen av hva som er transaksjonens «overveiende motiv», åpner etter mitt syn ikke for en illojalitetsvurdering lik den man finner ved den ulovfestede gjennomskjæringsadgangen.»

Det fremgår ikke klart av ordlyden i skatteloven § 13-3 hvem sitt motiv som skal vurderes. I HR-2017-2410-A var det vurdering av kjøpers motiv for transaksjonen som var avgjørende. Zimmer har uttalt seg om spørsmålet når han beskriver skatteloven § 14-90 i NOU 2016:5 Omgåelse i skatteretten. I punkt 4.6.3.2 uttaler han:

«Det kan oppstå spørsmål om hvilket subjekts motiv som er avgjørende. Spesielt ved aksjesalg o.l. er det gjerne aksjonærene heller enn selskapet som har formål. Det er neppe tvil om at aksjonærenes motiver er relevante; ellers ville bestemmelsen fått et temmelig begrenset anvendelsesområde.»

Sekretariatet legger til grunn at det er aksjonærene i de to eksisterende konsern sine motiv som skal legges til grunn i vurderingen.

 

Konkret vurdering

Skatteposisjon

Det er i den avgitte BFU lagt til grunn at A-konsernet har et akkumulert fremførbart underskudd per 31. desember 2023 på kr […], et akkumulert avskåret rentefradrag på kr […] og positiv gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto på kr […] som samlet gir netto skatteposisjon til utnyttelse på kr […]. En skattesats på 22 prosent gir en nominell verdi på skattefordelen på kr […]. Om ikke hele skatteposisjonen vil kunne utnyttes de første årene, er sekretariatet enig med skattekontorets vurdering i den avgitte BFU, om at nåverdien av skattefordelen er vesentlig, både ved neddiskontering over 5 år og 10 år.

Videre er det lagt til grunn at det i konsernet C er akkumulert fremførbart underskudd per 31. desember 2023 på kr […] og en positiv saldo på gevinst- og tapskonto på kr […]. Konsernet C kan dermed selv nyttiggjøre det fremførbare underskuddet ved avregning mot gevinst- og tapskonto.

Det fremstår klart at skatteposisjonene i konsernet A er av vesentlig størrelse, med en økonomisk verdi som i seg selv vil kunne utgjøre et motiv for fusjon. Sekretariatet viser til Ot. prp. nr 71 (1995-1996) kapittel 2.3.5.4 hvor det fremgår at jo større fradragsposisjonen er, jo større vil kravet til et annet bedriftsøkonomisk hovedmotiv være. 

 

Virksomhet

Konsernet A og konsernet C driver begge virksomhet i tilknytning til [sted1] som destinasjon. Konsernet A har etter det opplyste sitt hovedvirksomhetsområde knyttet til drift av hotell og leiligheter for utleie. Det fremgår av innsendte opplysninger at konsernet A over tid har hatt negative resultater. Det er vist til at utviklingen i driftsresultat er positiv fra 2022, men at totalresultatet fortsatt er negativt på grunn av høye rentekostnader.

Konsernet C sitt hovedvirksomhetsområde er knyttet til [friluftsaktivitet] med infrastruktur, samt utbygging av områder med hytter og fritidsboliger for salg og utleie. Av innsendte opplysninger fremgår det at konsernet historisk har hatt gode resultater fra utvikling og salg av fritidsboliger, samt at virksomheten knyttet til friluftsaktivitet også har generert overskudd i perioden 2019 til 2023. 

Det er i anmodning om BFU pekt på at vedtatt Kommunedelplan [sted1] [åå-åå], Reguleringsplan [sted4] og vedtatt reguleringsplan knyttet til [sted7], viser at det foreligger stort potensiale for videre utvikling av [sted1] som helårsdestinasjon.

Det fremgår av innsenders opplysninger at Kommunedelplan [sted1] [åå-åå] fastlegger overordnede rammer for utvikling av [sted1] og tettstedet [sted8], og at det er startet opp arbeid med områderegulering for område #1 – [sted2], mens det for område #2 – [sted3] ikke er igangsatt arbeid med områderegulering. Det er videre opplyst om at det etter vedtatt områderegulering kreves planlegging og vedtak knyttet til detaljregulering.

Slik sekretariatet forstår sakens opplysninger, ligger område #1 i tilknytning til området rundt hotellet som eies og driftes av A-konsernet, og at områdene som inngår i område #1 i all hovedsak ikke er eid av hverken A-konsernet eller konsernet C. Område #2 omfatter, etter sekretariatets forståelse, også områder som heller ikke er eid av de involverte konsern, i tillegg til området [sted9] som er eid av konsernet C.

Basert på sakens opplysninger legger sekretariatet til grunn at det foreligger utviklingspotensiale for områder som er tilknyttet/nær eierinteressene i begge konsern basert på den vedtatte Kommunedelplan åå-åå. Videre legger sekretariatet til grunn at utvikling av både område #1 og #2 vil kreve ytterligere investeringer, i tillegg til at det ligger noe frem i tid.

Reguleringsplan [sted4] omfatter en vedtatt detaljregulering hvor konsernet C har rettighet til å utvikle områdene [OMRÅDE1], [OMRÅDE2] og [OMRÅDE3], og det er opplyst at det er gjort avtale om å feste de aktuelle eiendommene.

Slik sekretariatet vurderer saken, er det sannsynlig at det i løpet av de kommende 2 til 5 årene vil utvikles leilighetsbygg med et antall leiligheter som kan generere betydelige inntekter for konsernet C. Sekretariatet begrunner sin vurdering med at konsernet tidligere, gjennom selskapene J og K har utviklet og realisert leiligheter som har generert gode resultater for konsernet. I tillegg fremgår det av innsendt faktum at konsernet, gjennom selskapet L, har […] leiligheter som kan realiseres om 10 år, og det er antatt at det ligger vesentlige merverdier i selskapet.

Gjennom selskapet M eier konsernet C en tomt hvor det allerede er utviklet og gitt rammetillatelse til et prosjekt med […] fritidsleiligheter i reguleringsplan for [sted7].

Av den fremlagte informasjon knyttet til kommunedel- og reguleringsplaner, fremstår det etter sekretariatets vurdering klart at det er konsernet C som har størst utviklings- og inntjeningspotensiale på kort sikt, med utgangspunkt i hvordan eksisterende virksomhet er fordelt mellom de to konsernene. Sekretariatet peker på at fremtidige investeringer sannsynlig vil medføre et finansieringsbehov med tilhørende kostnader, men at det samtidig forventes inntekter ved salg av fritidsboliger og drift av utleieleiligheter som med det skisserte omfang sannsynlig vil kunne generere skattemessige resultater innen rimelig tid etter utbygging og realisasjon.

Sekretariatet vurderer at mulighetene for eventuelt å kunne anvende skatteposisjonene, som konsernet A ville føre med inn i en fusjon, fremstår vesentlig bedre i det nåværende konsernet C, enn i konsernet A. Sekretariatet legger til grunn at det også i konsernet A kan være muligheter til å kunne utnytte underskuddet ved egen drift og fremtidig utvikling, men mener at skatteposisjonene har en klart høyere utnyttelsesgrad ved å fusjonere de to konsern, basert på historiske resultater, virksomhetsområde og de fremlagte reguleringsplaner.

Innsender har i klagens punkt 3 pekt på at skattekontorets utgangspunkt med at C-konsernets potensiale til å bygge ut […] leiligheter gjør at C-konsernets mulighet til å utnytte skatteposisjonene i A-konsernet «må anses gode», ikke er riktig.

Sekretariatet viser til vurderingen ovenfor, og legger til grunn at det for begge konsern vil kunne eksistere fremtidige muligheter til å nyttiggjøre seg skatteposisjonene ved en fusjon. Sekretariatet vil likevel peke på at potensialet som ligger i leiligheter som allerede er bygget, og som innsender forventer at det knytter seg merverdier til, i samt de eksisterende detaljreguleringer, i hovedsak knytter seg til områder som allerede er eid av, eller har en tilknytning til C-konsernet. Sekretariatet er derfor enig med Skatteetaten i at det på kort sikt klart knytter seg bedre utnyttelsesmuligheter til underskuddet i konsernet C enn i konsernet A.

I klagen er det vist til at utbygging av leiligheter kun er en del av den helhetlige destinasjonsutviklingen, og ikke kan vurderes isolert. Innsender peker på at det er stor avhengighet mellom konsernene, og at området må ha en god infrastruktur, godt tilbud for friluftsliv og restauranter, hoteller og forretninger for å være en attraktiv destinasjon.

Sekretariatet er enig med innsender i at en helhetlig utvikling av destinasjonen [sted1] skjer gjennom utvikling av begge de eksisterende konsern, og at en langsiktig felles utvikling kan bidra til å fremme [sted1] som helhetlig destinasjon. Det er klart at konsernet C driver virksomhet med betydning for destinasjonen [sted1] som også A med hotell- og overnattingsvirksomhet drar nytte av. Det er videre klart at A på sin side bidrar til økt aktivitet og omsetning i anlegget. Sekretariatet er enig med innsender i at konsernene er komplementære, men etter sekretariatets vurdering er konsernene ikke gjensidig avhengig av hverandre for at det skal kunne skje utvikling av [sted1] som destinasjon.

Av forarbeidene til skatteloven § 13-3, Ot.prp. nr 71 (1994-1995) punkt 2.3.5.4, følger det at vilkårene for å anvende avskjæringsbestemmelsen normalt ikke er oppfylt der selskapet med fradragsposisjonen selv må anses å ha gode utsikter til inntjening som kan dekke opp fradraget i løpet av kort tid. Sekretariatet peker på at det basert på dagens drift og økonomiske situasjon i konsernet A fremstår som lite sannsynlig at konsernet selv har mulighet til å benytte den betydelige skatteposisjonen i nær framtid. Sekretariatet viser her til at eksisterende drift i seg selv forutsetter kostnader til vedlikehold og oppgraderinger, samt at utvikling av virksomheten finansiert med eksterne lån vil medføre økte finansieringskostnader. Etter sekretariatets vurdering er det klart at en fusjon mellom de to konsernene vil medføre økte muligheter for utnyttelse av skatteposisjonene ved at forventede resultater fra virksomheten i konsernet C vil kunne avregnes mot underskudd fra konsernet A, da det som nevnt ikke fremstår som sannsynlig at konsernet A selv vil kunne nyttiggjøre skatteposisjonen i nærmeste fremtid.

Sekretariatet legger dermed til grunn at en skatteposisjon på kr […] vil utgjøre en betydelig skattefordel ved en fusjon.

Spørsmålet blir etter dette hvilke andre formål, motiv og verdier som følger av fusjon mellom A og C. Konklusjonen på dette punktet må deretter vurderes mot skattefordelen før det endelig konkluderes.

 

Bedriftsøkonomiske og andre forretningsmessige motiv for transaksjonen

Klager har pekt på at konsernene hver for seg ikke oppnår optimale finansieringsforhold i banker og kredittinstitusjoner ved at konsernene ses på som selvstendige og uavhengige. Videre vises det til at aksjeloven § 8-7 setter rammer for sikkerhetsstillelse for konsernenes forpliktelser, og at konsernene ikke uten videre kan garantere for hverandres forpliktelser.

Aksjeloven § 8-7 begrenser sikkerhetsstillelse til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående, til rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling etter aksjeloven § 8-1. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Norsk Lovkommentar til Aksjeloven ved Matre, note 1492 til § 8-7 første ledd, hvor det fremkommer:

«[…] Definisjonen av nærstående omfatter ikke det tilfellet at selskapet som gir lån eller sikkerhetsstillelse kontrolleres av en aksjonærgruppe som også kontrollerer det selskap som lånet gis til eller sikkerheten stilles til fordel for, Ot.prp. nr. 23 (1996-97) pkt. 15 kap. 1 s. 129 og Andenæs (3. utg.) s. 463.»

Uten at det har avgjørende betydning for saken, er det sekretariatets utgangspunkt at muligheten for sikkerhetsstillelse på tvers av selskapene i de ulike konsern, ikke er begrenset av aksjeloven § 8-7. På denne bakgrunn finner sekretariatet ikke grunnlag for at aksjeloven § 8-7 kan vurderes som et forretningsmessig motiv som underbygger en fusjon mellom de to konsernene.

Videre er det i klage vist til at A-konsernet oppnår dårligere finansieringsbetingelser som følge av at konsernene anses som separate enheter, i motsetning til en helhetlig finansieringsmodell for en fusjonert konsernstruktur. Innsender mener at skatteetaten har mangelfull forståelse av forretningsmessige forhold når det vises til at det er uklart om helfinansiering i ett konsern vil ha en netto positiv effekt på finansieringskostnadene. Videre mener innsender at ved kredittrating av selskaper får man normalt bedre rating ved å være del av et konsern.

Sekretariatet vil innledningsvis bemerke at innsenders finansielle anførsler ikke er konkretisert i tallstørrelser eller på andre måter underbygget for å gi et bilde av de finansielle beløp eller fordeler det her er tale om. Vurderingen vil dermed nødvendigvis bli generell og overordnet med dette som utgangspunkt. Med denne presiseringen legges det til grunn at et selskaps konserntilknytning kan ha betydelig innvirkning på selskapets kredittrating, både i positiv og negativ forstand. Hvordan konserntilknytningen virker inn på selskapets kredittrating, er avhengig av flere faktorer. Et selskap som er del av et større konsern med solid økonomi og betalingsdyktighet, kan for eksempel få forbedret kredittrating som følge av økt finansiell styrke. Videre kan et konsern med virksomhet innen flere markeder og sektorer innebære spredt risiko, og risikodiversifisering kan redusere den samlede risiko for det enkelte selskap, og dermed potensielt påvirke kredittratingen positivt. Motsatt kan et konsern ha en total gjeldsbelastning som påvirker datterselskapene negativt, samt at overføring av risiko og avhengighet av konsernets strategi også samtidig er faktorer som kan påvirke et konsernselskaps kredittrating negativt.

På denne bakgrunn er sekretariatet enig med skattekontoret i at det ikke er klart at helfinansiering av ett sammenslått konsern i dette tilfellet vil ha en ensidig positiv effekt på konsernets totale finansieringskostnader. Sekretariatet legger likevel til grunn at det ikke er usannsynlig at en helhetlig struktur kan få andre betingelser enn de separate konsern hver for seg, men at det basert på fremlagte saksopplysninger ikke er sannsynliggjort at dette samlet sett vil utgjøre vesentlig reduserte finansieringskostnader totalt sett for et fusjonert konsern.

I klage på avgitt BFU er det pekt på at organiseringen av ansatte som benyttes på tvers av begge konsern er unødig komplisert ved at det må faktureres mellom konsernene for bruk av ansatte, og at det ikke er mulig å etablere et felles kostnadssenter som kan ivareta det samlede behov for arbeidskraft.

Sekretariatet viser til aksjeloven § 3-9 hvor det fremgår at transaksjoner mellom selskap i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Dette innebærer at det også ved etablering av et slikt felles kostnadssenter kreves at det inngås avtaler mellom selskapene og at de enkelte selskap belastes for den aktuelle bruk av ressurser. Sekretariatet er enig med innsender i at etablering av et felles kostnadssenter for alle ansatte i et fusjonert konsern vil kunne være besparende på enkelte områder i forhold til eksisterende struktur, men finner det ikke sannsynliggjort at den samlede effektivitets- og kostnadsbesparelsen ved et slikt felles kostnadssenter vil være av vesentlig størrelse. Sekretariatet peker på at innsender heller ikke under dette punktet har fremlagt økonomisk informasjon eller analyser som underbygger anførsler om kostnadsbesparelser. Videre viser sekretariatet til skattekontorets vurdering i den avgitte BFU om at dagens eierstruktur som er tilnærmet lik i begge konsern bygger opp under muligheten for å kunne etablere felles systemer og bruk av ressurser på tvers av begge konsern, og sekretariatet er enig i at dette ikke fremstår som åpenbare vesentlige forretningsmessige besparelser ved en eventuell fusjon.

Innsender har i klage på BFU pekt på at nåværende struktur med to separate konsern gjør det vanskelig å tiltrekke seg investorer som er villige til å investere i to ulike konsern med ulike profiler, mens investeringen som sådan er en enhetlig investering, og at det både fra selskapenes og aksjonærenes side er et vesentlig hinder for nødvendig kapitalinnhenting til en felles destinasjonsutvikling.

På generelt grunnlag er sekretariatet enig med innsender i at det kan være enklere å få til en felles utvikling om virksomhetene er samlet under en felles aksjonærgruppering. Sekretariatet legger til grunn at pris, risiko og forventet avkastning er faktorer som inngår i en rasjonell investor sin vurdering av aktuelle investeringsobjekter. En investor som ser potensialet i en investering vil, etter sekretariatets vurdering, foreta investeringen uavhengig av om investeringen er en enkelt aksjepost i et selskap, eller om den samlede investeringen består av flere aksjeposter i ulike selskaper som i investeringsbeslutningen anses som en helhet. Sekretariatet mener derfor at en investor som ser potensialet i konsernet A, vil være villig til å investere i konsernet isolert sett, gitt at prisen er riktig. Dersom investeringsviljen er høyere i et fusjonert konsern enn i de to separate konsernene, mener sekretariatet at dette tyder på at hovedmotivet for investeringen er utnyttelse av skatteposisjonen fra konsernet A.

Innsender har i klage vist til at skatteetatens uttalelse om at dagens struktur av de to konsernene virker velbegrunnet, er uriktig.

Selskapet A ble stiftet i 2016, og konsernet ble etablert samme år ved kjøp av selskapene N, B og D, jf. årsregnskap 2016 for A. Konsernet var i 2016 eid av en aksjonærgruppe på 3 selskaper, hvor T eide […] prosent av aksjene, U (nå R) eide […] prosent av aksjene, og de resterende […] prosent av aksjene var eid av V. Ved utgang av 2023 eide de samme tre aksjonærene henholdsvis […] prosent, […] prosent og […] prosent av aksjene.

Selskapet C var i 2015 eid av 20 aksjonærer, hvor U (nå R) hadde en eierandel på […] prosent. Konsernet C ble etablert i 2015 ved at C kjøpte aksjene i F og etablerte selskapet W. Ved utgang av 2023 viser årsregnskap for C at selskapet er eid av samme aksjonærgruppe som eier A.

Sekretariatet legger til grunn innsenders opplysninger om at den nåværende struktur ikke er bevisst valgt av dagens eiere, men peker likevel på at aksjonærsammensetningen viser at investorene har vært villige til å investere i begge virksomheter, uten at det har vært et felles konsern.

I klagen pekes det på at en rasjonell aktør ville samlet aktiviteten i ett felles konsern, da dette er en vanlig og hensiktsmessig organisering som gir driftsfordeler, bedre muligheter for omorganisering og skattemessige fordeler med fritaksmetoden, og få ulemper.

Sekretariatet er enig i at en samlet struktur med alle forretningsområder under ett ikke ville vært unaturlig. Sekretariatet støtter likevel, på generelt grunnlag, skattekontorets vurdering om at investorer, basert på faktorer som risiko, strategi og finansiering, kan velge å skille forretningsområder i egne strukturer. Det kan derfor ikke konkluderes med at ett felles konsern er den vanligste eller mest rasjonelle løsningen. Etter sekretariatets mening må det sannsynliggjøres at de forretningsmessige og bedriftsøkonomiske fordeler ved en slik struktur overstiger den skattemessige fordelen ved fusjon, utover å generelt peke på at en rasjonell aktør i bransjen ville samlet aktiviteten i et felles konsern. 

Sekretariatet viser til den avgitte BFU og skattekontorets uttalelse til sekretariatet, og er enig i at mye av de anførte motiv og effekter av en sammenslåing av de to konsern også kan oppnås med dagens struktur, og at de forretningsmessige effekter av en sammenslåing er av begrenset verdi vurdert opp mot skattemessig motiv for fusjonen. Det følger av dette at sekretariatet legger til grunn at det kan være forretningsmessige fordeler knyttet til en forening av virksomhetene ved fusjon. Imidlertid er det usikker hvorvidt det faktisk vil bli realisert slike fordeler, enten det er bedre finansielle forhold, forbedret virksomhetsstyring eller annet. Dette medfører at heller ikke besparelsene ved fusjon er sannsynliggjort. Sekretariatet legger dermed til grunn at de eventuelle forretningsmessige fordelene som følger av fusjon må anses begrenset.

Innsender peker i klage på at skatteetaten synes å mene at størrelsen på skatteposisjonene i seg selv er et argument som taler for at utnyttelse av skatteposisjonene er hovedmotiv, og viser til at det er organiseringen som er årsak til at skatteposisjonene er store.

Som sekretariatet har vist til ovenfor, fremgår det av forarbeidene at størrelsen på skatteposisjonen i seg selv ikke gir grunnlag for avskjæring. Det må foretas en konkret vurdering av hva som er det overveiende motiv, jf. Ot. prp. nr 1 (2004-2005) kapittel 6.5.7.4. Årsregnskap for B for 2015 viser at selskapet hadde fremførbart underskudd på i overkant av kr […] millioner, samt avskåret rentefradrag til fremføring på i overkant av kr […] millioner ved utgang av 2015. I 2016, etter at B ble kjøpt av A, og konsernet ble etablert, hadde konsernet ved utgang av året et fremførbart underskudd på kr […], samt kr […] i avskåret rentefradrag. Konsernets årsregnskap for 2023 viser at størrelsen på avskåret rentefradrag er uendret fra 2016, mens det fremførbare underskuddet har økt med kr […] til kr […].  

Konsernet C hadde ifølge årsregnskap for 2016 et fremførbart underskudd på i overkant av […] millioner kroner, og har fortsatt ved utgang av 2023 et fremførbart underskudd.

Årsregnskapene viser at hoveddelen av skatteposisjonene i A-konsernet er fra perioden før hotellvirksomheten ble en del av A-konsernet. Sekretariatet legger til grunn at en sammenslåing av de to konsern ville medført noen synergier og besparelser, men med utgangspunkt i tidligere resultater fra de separate konsernene, finner sekretariatet det likevel ikke sannsynliggjort at effekten av slike synenergier og besparelser ville ha redusert skatteposisjonene vesentlig om konsernene hadde vært organisert under ett fra et tidligere tidspunkt.

Imidlertid viser sekretariatet til at de foreliggende reguleringsplaner og muligheter, og da spesielt knyttet opp mot konsernet C, sannsynlig vil kunne generere økt inntekt som kan bidra til positive resultater og medføre økte muligheter for å nytte fremførte skatteposisjoner i et fusjonert konsern.

I kommentarer til skattekontorets uttalelse har innsender vist til sak i Skatteklagenemnda SKNS1-2025-17 hvor skattepliktige fikk medhold i at fremførbart underskudd ikke falt bort. Innsender peker på at nemnda i den saken la stor vekt på at det var de samme eierinteresser som stod bak selskapet, slik som i denne saken, og videre at det i denne saken ligger en godt fundert strategi bak forslaget om sammenslåing.

Sekretariatet viser til at i sak SKNS1-2025-17 fremstod det klart at selv om det ble etablert et skattekonsern ved transaksjonen, var ingen av selskapene i posisjon til å yte konsernbidrag. Eierinteressene bak selskapet kom derfor ikke i noen vesentlig bedre skattemessig posisjon som følge av transaksjonen. I denne saken mener sekretariatet at det er sannsynlig at eierinteressene bak selskapene kommer i en klart bedre posisjon ved at anførte merverdier og konkrete rammetillatelser for utvikling i C-konsernet kan gi vesentlige inntekter som kan avregnes mot skatteposisjoner i A-konsernet, før A-konsernet selv vil komme i posisjon til å nytte underskuddet. Sekretariatet viser til Ot. prp. nr 1 (2004-2005) kapittel 6.5.7.4 hvor det fremgår at «[d]et er uten betydning om overdragende og overtakende selskap har samme eierstruktur», dersom fusjonen hovedsakelig er skattemessig motivert.

Videre har innsender vist til sak SKNS1-2022-37 hvor Skatteklagenemnda kom til at det ikke var grunnlag for bortfall av fremførbart underskudd på bakgrunn av potensialet for økt verdiskapning i selskapet som forelå på oppkjøpstidspunktet.

Sekretariatet legger til grunn at det er sannsynlig at et fusjonert konsern vil oppnå noen synergier og derav bedre lønnsomhet. Imidlertid peker sekretariatet på at de anførte forventede driftsmessige forbedringer ikke er konkretisert i forventede besparelser. Økt lønnsomhet som følge av synergieffekter er, slik sekretariatet ser saken, heller ikke av en størrelse som kan måles mot samlede resultatforbedringer som følge av størrelsen på den mulige skattebesparelsen.

Oppsummering

Skatteposisjonene i A-konsernet på totalt kr […] utgjør mulige fremtidige skattebesparelser som er av vesentlig størrelse, og i seg selv kan fremstå som et motiv for fusjon. Andre bedriftsøkonomiske og forretningsmessige motiv kan likevel være hovedbegrunnelse for den planlagte fusjon. Hva som er det overveiende motiv for fusjonen kan ikke alene avgjøres ved en verdiberegning. Sekretariatet har i sin vurdering lagt vekt på følgende momenter:

• i tilfeller der selskapet med fradragsposisjon selv må anses å ha gode utsikter til inntjening som kan dekke opp fradraget i løpet av kort tid, vil vilkårene for å anvende bestemmelsen normalt ikke være oppfylt, jf. Ot. prp. nr 71 (1995-1996) kapittel 2.3.5.4. Fusjonen vil da ikke være vesentlig for å oppnå vanlig fradragsutnyttelse. I denne saken mener sekretariatet at fremlagt informasjon om planlagt utvikling i selskapene, samt reguleringsplaner for de aktuelle områder underbygger at det fremstår mest sannsynlig at det er selskaper i konsernet C som har størst mulighet for inntjening og utnyttelse av skatteposisjonen i konsernet A de kommende år. Sekretariatet mener at det ikke er sannsynliggjort at konsernet A selv har gode utsikter til inntjening som kan dekke opp fradraget i løpet av kort tid.
• eierstrukturen i de to konsern er tilnærmet identisk, og har muliggjort en felles plan og enhetlig utvikling av virksomhetene. En fusjon vil isolert sett ikke endre eiersammensetningen, og sekretariatet mener at effekten av sammenslåing i seg selv er begrenset på flere områder, da mye av de anførte besparelser kan oppnås med dagens struktur på bakgrunn av at eierne av begge konsern allerede har kontroll over alle sider av driften. Sekretariatet finner det ikke sannsynliggjort at effekten av en fusjon vil medføre en betydelig samlet driftsforbedring i virksomhetene.  
• sekretariatet mener at det i denne saken ikke fremstår klart at et fusjonert konsern samlet sett vil oppnå bedre rente- og finansielle betingelser hos långivere, vurdert opp mot dagens struktur og betingelser. Videre mener sekretariatet at det heller ikke er sannsynliggjort at bedre rente- og finansielle betingelser for konsernet samlet vil utgjøre resultatmessige forbedringer av i en størrelsesorden som kan underbygge et bedriftsøkonomisk hovedmotiv.
• kapitaltilgang fra investorer eller finansieringsinstitusjoner vil avhenge av blant annet utviklings- og inntjeningsmuligheter i virksomheten. Sekretariatet mener at investorer er villig til å investere i en virksomhet med utsikt til lønnsom drift gitt at prisen er riktig. En utbygging av destinasjonen [sted1] vil kunne påvirke begge konsern, uavhengig av hvilket konsern utbyggingen skjer i. En investor vil derfor ha incentiver til å investere i begge konsern gitt at investeringen prises riktig. I denne saken mener sekretariatet at det er fradragsmulighetene som følger av skatteposisjonen i konsernet A som klart gir insentiver til investering i et fusjonert konsern vurdert opp mot to separate investeringer.

På bakgrunn av ovenstående vurderinger finner sekretariatet at det samlet sett ikke er sannsynliggjort at bedriftsøkonomiske eller andre forretningsmessige motiv er det overveiende motiv for den planlagte fusjon. Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Vurdering av innsenders kommentarer til sekretariatets utkast til innstilling

Innsender kom i brev av 12. oktober 2025 med kommentarer til konkrete avsnitt i sekretariatets utkast til innstilling. De innsendte kommentarer har ikke medført endring i sekretariatets forslag til konklusjon. Sekretariatet vil likevel nedenfor gjennomgå og kommentere innsenders merknader.

Innledningsvis vil sekretariatet vise til at den skisserte transaksjon er en fusjon mellom to foretak / konsern med tilnærmet like eierinteresser. Sekretariatet vil bemerke at innsender i sine kommentarer synes å ha sett bort fra dette forhold.

Sekretariatet forstår det slik at innsender mener at konsernene er så gjensidig avhengig av hverandre at de bare sammen, gjennom en fusjon, kan utvikle destinasjonen på en økonomisk fornuftig måte. Dette er en forutsetning som ikke deles av sekretariatet.

Som det fremgår av innstillingen er sekretariatet enig i at en helhetlig utvikling av destinasjonen [sted1] kan skje gjennom en koordinert utvikling av virksomheten i begge konsern der en langsiktig, felles utvikling kan bidra til å fremme [sted1] som en helhetlig destinasjon til gunst for begge konsern. Sekretariatet er imidlertid ikke av den oppfatning at en fusjon er en nødvendig forutsetning for en slik koordinert utvikling. Dette da en forstår det slik at dagens organisering, i to konsern med   tilnærmet lik eiersammensetning kan gi tilsvarende muligheter for effektivisering, utvikling og samarbeid for å utvikle destinasjonen [sted1] uavhengig av fusjon.

Det er et faktum at de to konsernene historisk er etablert i hver sine uavhengige selskapsstrukturer. Det er kanskje ikke optimalt fra et overordnet eierperspektiv som nå ønsker å utvikle destinasjonen i sammenheng, da dagens struktur medfører noe mer administrasjon og koordinering av ressurser og avtaleverk på tvers av de ulike selskapene. Etter sekretariatets mening er dagens struktur likevel ikke til hinder for at virksomhetene hver for seg kan drives både økonomisk fornuftig og med et felles, optimalt mål for destinasjonen.

Som det fremgår av innstillingen finner sekretariatet det ikke usannsynlig at en fusjon kunne medført endringer som var ressursbesparende både organisatorisk og økonomisk. Det er imidlertid i liten grad konkretisert eller sannsynliggjort hvilken størrelsesorden det her er tale om.

Ved en eventuell fusjon er det imidlertid mulig å benytte en konkret, vesentlig skatteposisjon på kr […], som etter sekretariatets vurdering er et klart motiv for en fusjon. Andre forretningsmessige og bedriftsøkonomiske motiver må derfor vurderes opp mot skattemotivet for å ta stilling til hva som fremstår som det overveiende motiv for transaksjonen. 

Sekretariatet vil videre kommentere innsenders anførsler til innstillingen under.  

Innsender mener at sekretariatet ikke har hensyntatt mulighet for økt omsetning i A-konsernet dersom i første rekke [prosjekt1] lar seg realisere, og minner samtidig på at hotelldriften har gått med driftsmessig overskudd de senere år.

Sekretariatet viser til sin vurdering ovenfor under avsnitt «virksomhet» hvor det fremgår at det er lagt til grunn at det også i konsernet A kan være muligheter til å kunne utnytte underskuddet ved egen drift og fremtidig utvikling. I denne saken mener sekretariatet likevel, basert på sakens faktum, at skatteposisjonene har en klart høyere utnyttelsesgrad ved å fusjonere de to konsern.

Sekretariatet har i sin vurdering pekt på at eksisterende i drift i seg selv forutsetter kostnader til vedlikehold og oppgraderinger, noe innsender mener at er hensyntatt i det positive driftsresultatet, og at kostnader til oppgradering ikke vil påvirke resultatet direkte, men kun får resultatmessig betydning gjennom avskrivninger.

Sekretariatet viser til at innsender i anmodning om BFU selv har pekt på at hotellet nærmer seg […] år i drift og står overfor kostnader både til løpende vedlikehold og påkostninger. Dette er klart kostnader som vil påvirke A-konsernets resultater fremover.

Det er i kommentarene fremlagt to prognoser for hotellkonsernet, med utgangspunkt i D som driver hotellet. I scenario 1 er det, slik sekretariatet forstår det, lagt til grunn at det ikke skjer noen endring fra dagens drift. Denne prognosen viser en årlig økning av alle inntekts- og kostnadsposter med 4 prosent fra år 2025 til og med 2030, med unntak av finanskostnader konsern og avskrivningskostnader som er uendret.

Scenario 2 viser at inntekter fra varesalg øker med 18 prosent og losjiinntekt med 17 prosent etter at [prosjekt1] er realisert i 2027, samtidig som vareforbruk øker med 18 prosent og personalkostnader øker med 15 prosent. Det er videre lagt opp til økning med 17 prosent i tilbakeleie til B og leilighetseiere, mens det videre for årene 2028 til 2030 er estimert en årlig vekst på 4 prosent, likt som i scenario 1.

Uten å gå nærmere inn på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prognosene, peker sekretariatet på fremlagt faktum om at hotellet står over kostnader både til løpende vedlikehold og oppgraderinger, og at det ikke fremgår klart hvordan dette er hensyntatt. Prognosene synes å vise EBITDA for D, mens øvrige resultatposter synes å være en kombinasjon av konsern og selskap. Sekretariatet registrerer at det er forventet positiv utvikling i hotellkonsernet i årene fremover, uavhengig av fusjon, og selv om det ikke blir realisert [prosjekt1]. Som lagt til grunn i innstillingen reiser ikke sekretariatet tvil om at det fremførbare underskuddet kan komme til utnyttelse fremover også i A-konsernet. Sekretariatet mener likevel at muligheten for utnyttelse av underskuddet og verdien av dette fremstår høyere ved den planlagte fusjon.

Til innsenders kommentar om at det oppleves som at hverken skattekontoret eller sekretariatet har sett helheten med hensyn til hva en fusjon innebærer av muligheten til å fortsatt drive hotellet og sikre ansattes arbeidsplasser på [sted1], bemerker sekretariatet at det er framlagt prognoser som viser at hotellkonsernet kan ha muligheter for løpende inntjening uavhengig av både [prosjekt1] og fusjon.

Det er videre pekt på at A-konsernet har en nærliggende mulighet til å realisere […] leiligheter i den såkalte [plass1] som kan utløse en betydelig skattepliktig gevinst. Sekretariatet reiser ikke tvil om dette, men peker på vurderingen i innstillingen om at det basert på fremlagt faktum knyttet til kommunedel- og reguleringsplaner og de ulike faser i eiendomsutvikling, fremstår som at det er C-konsernet som på kort sikt har størst muligheter til å nytte det fremførbare underskuddet.

En av innsenders hovedanførsler i anmodning om BFU er at et fusjonert konsern vil få vesentlig bedre rentebetingelser enn dagens situasjon når virksomhetene drives i to ulike konsern. Som vist ovenfor har sekretariatet i sin innstilling lagt til grunn at det ikke er usannsynlig at en helhetlig struktur kan få andre betingelser enn de separate konsern og/eller selskap hver for seg. Det foreligger imidlertid ikke estimater som viser beløpsmessig hvilke besparelser som kan forventes. Med en felles eierstruktur som i dag er det heller ikke kommentert muligheten for å kunne bedre finansieringen gjennom gjensidig sikkerhetstillelser mellom selskapene i konsernene. Uten nærmere informasjon skal sekretariatet bemerke at en eventuell gevinst under dette punktet tillegges begrenset vekt. Det kan også stilles spørsmål til hvorvidt en fusjon vil ha en ensidig positiv effekt på konsernets finansieringskostnader all den tid den denne forutsetter kontinuitet og de underliggende selskapsstrukturene fortsatt vil eksistere.

Det er imidlertid fremlagt en uttalelse i e-post fra H av 10. oktober 2025 til en av aksjonærene. I denne uttalelsen vises det til «en vesentlig styrking av konsernets balanse», og at «en konsolidert og solid balanse, kombinert med en forenklet selskapsstruktur og god betjeningsevne […]. Dette antas å kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mer fleksible og konkurransedyktige finansieringsløsninger […]».

Sekretariatet bemerker til dette at innsender og banken i dette tilfellet synes å ha sett bort fra at selskapene i dag har tilnærmet like eierinteresser. Uten å gå nærmere inn på regnskapsføringen av en fusjon, peker sekretariatet på at utgangspunktet vil være regnskapsmessig kontinuitet, og viser til at egenkapitalen i konsernet A ved utgang av 2024 var negativ med i overkant av […] millioner kroner, og konsernets langsiktige gjeld var i overkant av […] millioner kroner, herav […] millioner kroner til kredittinstitusjoner. Uttalelsen er gitt på «generelt grunnlag», uten at det fremkommer noen indikasjoner på effekten av eventuelle endrede finansieringsbetingelser for et fusjonert konsern. Sekretariatet legger til grunn at en långiver klart vil hensynta også andre faktorer enn et finansregnskap, men finner det ikke sannsynliggjort at eventuelle bedre finansieringsbetingelser utgjør så store beløp at det underbygger et annet forretningsmessig motiv enn det skattemessige motiv. Sekretariatet viser videre til innstillingen hvor sekretariatet har pekt på at med samme eiersammensetning i begge konsern vil ikke aksjelovens regler i § 8-7 om sikkerhetsstillelse begrense muligheten for lån eller sikkerhetsstillelse på tvers av konsernene, og sikkerhetsstillelse mellom konsernselskapene utgjør i seg selv i dette tilfellet ikke et forretningsmessig motiv for fusjon.

Innsender fastholder at de organisatoriske og kompetansemessige effektene av å ha alt samlet i et felles konsern er relevante ved vurderingen. Sekretariatet er enig i at dette er relevante forhold i en vurdering, men fastholder sin vurdering av at med tilnærmet samme eiersammensetning i begge konsern foreligger muligheten for å optimalisere samarbeid og utnytte kompetanse på tvers av konsernene allerede i dag, og at en fusjon vil ha begrensede effekter utover dette.

Vedlagt innsenders kommentarer er en uttalelse fra S til aksjonæren R som innsender mener underbygger at investeringsviljen i et samlet konsern vil være høyere enn i to enkeltobjekter.

Som sekretariatet har vist til i innstillingen er ikke sekretariatet uenig i at en samlet struktur med alle forretningsområder kunne vært naturlig. Utgangspunktet i dette tilfellet er likevel at konsernene ble etablert på ulikt tidspunkt og av ulike eiere. På tross av dette har historien vist at samme investorer har vært villige til å investere i begge konsernstrukturer separat. De fremlagte prognoser viser at det er forventninger om positiv utvikling og resultatforbedring i A-konsernet. Gitt situasjonen med tilnærmet samme eierinteresser mener sekretariatet at det også klart ligger muligheter for å utvikle samarbeidet mellom konsernene under felles ledelse, og finne løsninger som sikrer investorinteresser i begge konsern. Sekretariatet finner ikke grunnlag for at uttalelsen fra S underbygger at det foreligger andre forretningsmessige motiv som klart overstiger det skattemessige motiv.

Videre peker innsender i kommentarene på at det er en klar svakhet og mangel ved innstillingen at sekretariatet ikke har omtalt innsenders anførsler om hvordan resortutvikling skjer i markedet i dag, og redegjørelsen for hvordan tilsvarende destinasjoner er organisert og fungerer.

Sekretariatet bemerker til dette at det i klage, under punkt 4 «Nærmere om skattekontorets begrunnelse», er vist til at «Tvert om vil en rasjonell aktør samle aktivitetene i et felles konsern, slik for eksempel Q og P har gjort». Selv om sekretariatet i sin innstilling ikke konkret har nevnt de aktørene som innsender har brukt som eksempler, har sekretariatet vurdert innsenders anførsler om en «rasjonell aktør». Sekretariatet mener at selv om det er andre destinasjoner som er organisert slik innsender ønsker å oppnå ved en fusjon, kan dette ikke legges til grunn for at det er den eneste måten å drive resortutvikling på.

Sekretariatet viser til at i vurderingen av om skatteloven § 13-3 kommer til anvendelse, er utgangspunktet for vurderingen om det foreligger andre motiv for transaksjonen som overstiger skattemotivet. At det foreligger forventninger om positiv resultatutvikling og muligheter for inntjening i A-konsernet uavhengig av fusjonen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å slå fast at skattemotivet ikke er avgjørende for fusjon. Det må fortsatt kunne sannsynliggjøres at det foreligger andre motiver ved fusjonen som overstiger skattemotivet. 

Slik sekretariatet vurderer saken har innsender ikke klart å sannsynliggjøre eller konkretisere at det foreligger vesentlige andre forretningsmessige eller bedriftsøkonomiske motiv. Det følger av gjennomgangen ovenfor at den gevinsten som kan oppnås ved en fusjon av morselskap anses begrenset. Denne er heller ikke konkretisert i tallstørrelser, men sekretariatet finner det lite tvilsomt at denne ikke overstiger skattemotivet i denne saken. Sekretariatet finner ikke grunnlag for å endre sin vurdering og konklusjon i innstillingen.

 

Sekretariatets forslag til konklusjon

Klagen tas ikke til følge:

Utnyttelse av avskåret rentefradrag og fremførbart underskudd i A og B anses å være det overveiende motiv for den planlagte fusjonen av A- og C-konsernet, jf. skatteloven § 13-3. Ved transaksjonen skal således disse skatteposisjonene bortfalle, jf. skatteloven § 13-3 bokstav a.

 

 

SKNS1 68/2025

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 12.11.2025:

Behandling

Skatteklagenemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Mindretallet, nemndas medlem Folkvord, er enig i sekretariatets innstilling og stemte for at klagen ikke skal føre frem

Flertallet, medlemmene Hajem, Løken, Furuseth og Rognes er uenige i sekretariatets innstilling og har avgitt slikt votum:

Begge konsern som inngår i den planlagte fusjonen består av aktive selskaper, med daglig drift, ansatte og konkrete fremtidsplaner. Dersom fusjon gjennomføres som beskrevet, er planen fortsatt drift innenfor alle virksomhetsområder. Hensikten med fusjonen er å samordne alle dagens virksomhetsområder innenfor ett konsern, med en forventet mere effektiv operasjon og totalt en bedre avkastning. Det er også forventet at en fusjon vil føre til økt strategisk og operasjonell handlingsevne.

Det er videre anført at et sammenslått konsern, vil innebære en vesentlig styrking av konsernets balanse som vil åpne for god finansiell betjeningsevne, potensiale for økt gjeldsfinansiering, alternative gjeldsformer samt mer fleksible finansieringsløsninger. Dette er skriftlig bekreftet av konsernets lokale bankforbindelse og fremgår av Innstillingen.

Det er også fremlagt en skriftlig vurdering (av den planlagte fusjon) fra konsernets eksterne rådgiver knyttet til det kommersielle potensialet ved en sammenslåing av dagens to konsern (jfr. Innstillingen). Denne uttalelse styrker de bedriftsøkonomiske argumenter for en fusjon. I uttalelsen sies også at dagens todelte struktur kan fremstå som operasjonelt ineffektiv.

Dersom fusjonen ikke blir gjennomført synes det som om virksomheten i A konsernet vil fortsette. Dermed vil skatteposisjonene kunne fremføres uten noen tidsmessig avskjæring. Det innebærer at det er en realistisk forventing om at skattefordelen vil kunne utnyttes mot fremtidig positive inntekter, selv om disse realiseres senere enn forventningene vil være dersom det gjennomføres en fusjon.

Slik flertallets medlemmer vurderer de beskrevne faktiske forhold ved den planlagte fusjon, samt de fremlagte eksterne vurderinger, er det vanskelig å være enig i sekretariatets konklusjon om at utnyttelse skatteposisjonen fremstår som det overveiende motiv for fusjonen.

Flertallets medlemmer vil også vise til avgjørelsen i SKNS1-2022-37, der en enstemmig skatteklagenemnd konkluderte med at skattelovens §13-3 pkt. a) ikke kom til anvendelse.

Nemnda traff deretter følgende 

 

Konklusjon

Klagen tas til følge.