Skatteklagenemnda

Etterberegning av inngående merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift for anskaffelse av personkjøretøy (campingbil) til bruk for innkvartering ved oppdrag

  • Publisert:
  • Avgitt: 22.03.2017
Saksnummer Alminnelig avdeling 02 NS 15/2017

Etterberegning av inngående merverdiavgift på anskaffelse av personkjøretøy (campingbil), og ileggelse av tilleggsavgift, jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-4 og 21-3 (1). Spørsmål om det likevel vil være fradragsrett for den inngående avgiften idet skattepliktige anfører at bruken av personkjøretøyet må være det avgjørende for fradragsretten og ikke hva den er registrert som i motorvognregisteret.   Klagen ble ikke tatt til følge.

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"Saken gjelder:

Fradragsført inngående merverdiavgift ved anskaffelse av campingbil (personkjøretøy) til bruk for innkvartering ved entrepriseoppdrag. Ilagt tilleggsavgift (20 %).

Virksomheten [A] ble registrert i merverdiavgiftsregisteret ved vedtak av dd. juli 2015, med oppgaveplikt fra 3. termin 2015. Formålet er entreprenør, maskin og bygg/verksted.

Virksomheten sendte inn omsetningsoppgaven for 2. termin 2016 den 26. juni 2016. Skattekontoret tok ut oppgaven til kontroll og varslet dette i brev av 1. juli 2016.

Tilsvar ble sendt inn via regnskapsfører 15. juli 2016. Fra innehaver er innsendt redegjørelse med blant annet følgende merknad:

"Den senere tiden har oppdrag for [B] utgjort en større del av aktiviteten med oppdrag langs [...]... vedlagt fakturaer for utført arbeid så langt i år... Inngående merverdiavgift: Fradragsført inngående avgift i perioden dreier seg i det vesentligste om merverdiavgift på importert bobil som benyttes til innkvartering på oppdrag hvor det ikke er annet tilbud tilgjengelig og hvor transport inn og ut av området ikke er et alternativ for effektiv drift."

Skattekontoret sendte varsel om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 257 010, samt varsel om tilleggsavgift med kr 51 402 den 29. august 2016. I regnskapet er det fradragsført inngående avgift for anskaffelse av campingbil med registreringsnummer [...]. Skattekontoret har begrunnet vedtaket med at det i henhold til merverdiavgiftsloven § 8-4 ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy.

Skattekontoret fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført inngående merverdiavgift på et driftsmiddel hvor fradragsretten er avskåret etter merverdiavgiftsloven. Virksomheten burde undersøkt hvorvidt det var fradragsrett for anskaffelse av campingbil før omsetningsoppgaven ble sendt inn.

Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift ble fattet 19. september 2016. Klage kom inn 14. oktober 2016 og anses rettidig."

Sekretariatets innstilling har vært på innsyn hos skattepliktige. Merknader til innstillingen er mottatt 9. februar 2017.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Klager anfører at det må være bruken av bilen som er avgjørende for fradragsretten, og ikke registreringen i motorvognregisteret.

Når det gjelder tilleggsavgiften anføres at denne utgjør en urimelig kostnad for selskapet."

Merknader til sekretariatets innstilling

Skattepliktige fastholder at campingbilen benyttes til innkvartering og bespisning og ikke persontransport. Campingbilen er i selskapets virksomhet å betrakte som en boligbrakke. At en teknisk registrering hos Vegdirektoratet skal avgjøre avgiftsbehandlingen overgår skattepliktiges grunnleggende regnskapsforståelse.

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) kommet med følgende merknader:

"Etter merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd omfatter fradragsretten for inngående merverdiavgift ikke avgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Som "personkjøretøy" i denne sammenheng menes blant annet campingbil, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 første ledd e). Forskriften henviser til kjøretøyets registrering i det sentrale motorvognregisteret.

I § 8-4 første ledd annet punktum er det opplistet tre formål hvor det likevel er fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy. Dette gjelder hvor kjøretøyet er til bruk som salgsvare, som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Etter hva skattekontoret kan se er denne oppregningen uttømmende. Med andre ord er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy til annen type bruk, selv om bruken skjer i avgiftspliktig virksomhet. Klager kan derfor ikke høres med at bruken av campingbilen medfører at virksomheten kan fradragsføre inngående merverdiavgift.

Tilleggsavgift

Vedtak er fattet i 2016 og det er ilagt tilleggsavgift etter dagjeldende regelverk.

Det fulgte av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrådte loven eller forskrifter gitt i medhold av loven og ved det hadde eller kunne ha påført staten tap kunne ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Ileggelse av tilleggsavgift etter § 21-3 krevde at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår måtte være oppfylt.

Det er i denne saken klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen kunne ha ført til tap for staten, i og med at inngående merverdiavgift uriktig var ført til fradrag. Dersom oppgaven ikke var blitt plukket ut til kontroll ville dette ha påført staten et avgiftstap. Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er etter dette oppfylt.

Når det gjelder de subjektive straffbarhetsvilkår oppstilles det spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, må det være bevist med klar sannsynlighetsovervekt at vilkårene er oppfylte. Beviskravene gjelder både i forhold i skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Vi viser forsåvidt til Høyesteretts dom av 11. oktober 2012 (Norwegian Claims Link), avsnitt 48.

Merverdiavgiftssystemet er selvdeklarerende. Alle avgiftspliktige har adgang til, men ikke plikt til, å fradragsføre inngående merverdiavgift i den grad det foreligger fradragsrett. Det er generelle vilkår for fradragsretten i merverdiavgiftsloven § 8-1. I tillegg er det gitt særlige regler i resten av merverdiavgiftsloven kap. 8, herunder begrensninger i fradragsretten i §§ 8-2, 8-3 og 8-4. Dette er sentrale bestemmelser som det må kunne forutsettes at den næringsdrivende er kjent med.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at tilleggsavgiften er korrekt ilagt."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

I redegjørelsen har skattekontoret vist til saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven. Saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017 uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

For spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt framgår det av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2) annet punktum at tidligere regler gjelder for saker om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr som er varslet før lovens ikrafttredelse.

Sekretariatet vil bemerke at det fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-4 at fradragsretten ikke omfatter inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Fra denne hovedregel har lovgiver positivt angitt i hvilke tilfeller inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy likevel vil være fradragsberettiget. Dette vil være i tilfeller hvor personkjøretøyet er til bruk som

  1. salgsvare
  2. utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet
  3. middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet

I denne saken kan ikke sekretariatet se at den anskaffede campingbilen faller inn under noen av de opplistede unntakene. Det følger da at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift på anskaffelse av campingbilen.

Når det gjelder anførselen fra skattepliktige om at bruken av kjøretøyet i denne saken likevel bør gi fradrag for inngående avgift vil sekretariatet vise til at Høyesterett i en avgjørelse inntatt i Rt-1986-826, har behandlet spørsmålet om hvorvidt bruk av campingvogner - som etter tidligere merverdiavgiftslov § 14 (5) tredje punktum (jf. merverdiavgiftsloven 2009 § 1-3 (2) bokstav a) likestilles med personkjøretøyer - gir rett til fradrag for inngående avgift når de benyttes som arbeidsbrakker. Høyesterett la til grunn at bruken av personkjøretøyet er uten betydning for spørsmålet om det foreligger rett til fradrag eller ikke. Høyesterett begrunnet sin oppfatning i kontrollhensyn.

Sekretariatet viser videre til en dom fra Aust-Agder tingrett, Utv-2011-1640, der saken gjaldt fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av firehjuls motorsykkel (ATV). Retten fant at skattepliktige ikke hadde rett til fradrag for inngående avgift. Kjøretøyet var registrert som personkjøretøy. Påmontert ekstra laste- og arbeidsutstyr kunne ikke endre kjøretøyets beskaffenhet. Det ble heller ikke lagt avgjørende vekt på skattepliktiges bruk av kjøretøyet.

Det vises for øvrig også til klagenemndpraksis på området, herunder KMVA-2011-7145, hvor inngående merverdiavgift for anskaffelse av ATV (personkjøretøy) ble nektet fradragsført. Tilsvarende fremgår også av KMVA-2011-6956 og KMVA-2011-6900.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02   

Medlemmene Bugge, Stenhamar og Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 22. mars 2017 fattet slikt

v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.