Saksforholdet:

A AS, org.nr. [...], ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 1997 med næringskode 42 100 - oppføring av bygninger. Formålet er oppgitt å være tømrerservice med rehabilitering, nybygg og forskalingsvirksomhet. Daglig leder og styreleder er B. Han er også eneeier av virksomheten.

Det har vært avholdt bokettersyn i virksomheten A AS for perioden 2011 – 2015. Bokettersynet ble avholdt i tidsrommet 30. juni 2015 – 13. januar 2016. Under ettersynet ble det avdekket at virksomhetens biler i stor grad ble brukt privat, samt at omsetning knyttet til arbeid på hytte ikke var oppgitt. Vedtak i saken ble fattet 8. april 2016. Merverdiavgift er etterberegnet med kr 194 177 og skattepliktig inntekt økt med kr 300 000. Tilleggsavgift er ilagt med 20 %, kr 23 835. Grunnlag arbeidsgiveravgift ble økt med kr 718 696.

Skattepliktige ved advokat C har påklaget vedtaket i brev av mai 2016. Etterberegning for privat bruk av bil, arbeid på hytte og ilagt tilleggsavgift påklages i sin helhet. Økt grunnlag arbeidsgiveravgift for beregning av fordel fri bil er ikke påklaget.

Sekretariatets innstilling har vært på innsyn hos skattepliktige. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler:

1. Varebil

1.1 Skatt

Skattepliktige erkjenner å ha brukt virksomhetens bil i næring til privat bruk i ubetydelig grad. Etterberegnet arbeidsgiveravgift på fordelen etter sjablongmetoden aksepteres.

1.2 Merverdiavgift

Skattepliktige anfører at den private bruken av varebilen har vært under 10 %. Det vises til at B har hatt egen bil [privat bil 1] inntil juli 2013, deretter har han hatt samboer sin bil en kort periode, og deretter en [privat bil 3] i 2 år. Fra august 2015 har han hatt [privat bil 4] sammen med samboer. Det er vedlagt erklæring fra samboer, D, vedrørende bruk av hennes bil. Skattepliktige viser til at det bare har vært to førerkort i hjemmet til B.

Virksomheten har hatt en VW Transporter varebil, men anfører at denne ikke har hatt samme personbilkomfort. Bilen har vært benyttet til henting av varer på slutten av dagen. Bilen har deretter blitt parkert hjemme og varene er kjørt ut til arbeidsplassen dagen etter. Det vises til at B har hatt hjemmekontor for A AS, slik at kjøringen er i næring.

Skattepliktige viser til erklæring fra ansatte og samboer hvor det bekreftes at B bruk av selskapets arbeidsbil har vært ubetydelig. Det vises til at fra perioden november 2015 til mars 2016 er bruken 2,8 % privat. I april 2016 anføres 1,53 % med henvisning til kjørebok. Skattepliktige anfører videre at for hele perioden har bilen blitt brukt privat fra 0 til 8,6 %. Det kan derfor aksepteres at det benyttes en fordelingsnøkkel hvor 10 % av merverdiavgiften tilbakeføres for privat bruk.

1.3 Tilleggsavgift

Det anføres at tilleggsavgift ikke kan ilegges.

2. Arbeid på hytte

 

Skattepliktige påklager inntektstillegget på kr 300 000 og merverdiavgift på kr 75 000 for arbeider på E sin hytte.

 

Det anføres at betongkjøpet dd. juni 2013 på kr 9 290,63 var glemt viderefakturert. Skattepliktige viser til at virksomheten hadde en omsetning på kr 5,9 millioner i 2013 og en mengde bilag, og at det derfor ikke er merkelig at et bilag på kr 9 290,63 kan uteglemmes. Det er vedlagt faktura av 23. mars 2016 hvor det fremgår at det nå er viderefakturert kr 11 000 inkludert merverdiavgift, og det anføres at det ikke kan gis inntektstillegg for en sum som er blitt viderefakturert.

 

Skattepliktige anfører at E fikk klager på grunnarbeidene av naboer, og at skattepliktige ble bedt av E om å skrive et brev til kommunen. Av brevet framgår det at det ble gravet opp og gjort grunnarbeider. Det anføres at F gjorde disse arbeidene som selvstendig oppdragstaker for E. A AS har ikke slikt utstyr/maskiner og gjør ikke slikt arbeid.

 

Det anføres videre at E selv har besørget arbeidene oppå grunnarbeidene/betongen, og ikke skattepliktige. Videre anføres at skattepliktige har vært innom hytteeiendommen til E for å se på arbeidene som er gjort og kommet med råd.

 

Det vises til vitneerklæring fra E, G (E's bror), H (E's sønn), I (E's sønn), og J (E's ektefelle), hvor det bekreftes at skattepliktige ikke har hjulpet til med annet enn betongarbeidene og gitt råd til E i forbindelse med snekkerarbeidene.

 

Skattepliktige anfører at de fleste materialene lå på hyttetomten da J overtok hytta etter sine foreldre, og resten er kjøpt inn av E privat.

 

Skattepliktige anfører at det er uriktig at selskapet skal bli tillagt kr 300 000 og merverdiavgift på kr 75 000 for noe selskapet ikke har utført, og at dette må settes til null.

 

Skattekontorets skjønn anføres som vilkårlig. Det vises til takst av takstmann K hvor han skriver at verdi av arbeid/materialer på restaureringsobjektet er på kr 150 000 ekskludert merverdiavgift og betongarbeider og betong.

Skattekontorets redegjørelse:

Skattekontoret finner ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

Bokettersynet har påvist at skattepliktige har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader til kjøp og drift av bil i større grad enn det selskapet har adgang til. Videre er det avdekket at selskapet har utført merverdiavgiftspliktig arbeid som ikke er inntatt i omsetningsoppgaven.

1. Merverdiavgift

1.1. Varebil

A AS har fradragsført inngående merverdiavgift 100 % på anskaffelse og bruk av varebil(er). Selskapet har hatt flere firmabiler i kontrollperioden. Det er levert bilskjema, men det er ikke ført kjørebok for noen av bilene. B disponerer en av bilene, og under ettersynet (sluttkonferansen) ble det innrømmet at bilen han disponerer sporadisk hadde vært benyttet privat.

Bilen(e) B har disponert har ikke vært verktøyinnredet, slik de andre firmabilene til de ansatte er. I perioden 2013-2015 har B disponert følgende firmabiler:

 

År	Reg.nr.	Varebiltype	Anskaffet	Solgt/byttet	Fratrukket mva v/kjøp	Fratrukket  mva på driftsutg.	Tilbakeført 50% (vedtak)
2012-2013	Bil1	Toyota Landcruiser 2011 mod	2011	11.03.2013		9851	4925
2013-2014	Bil 2	Toyota Landcruiser 2013 mod	12.03.2013	05.09.2014	113 486	11432	62 459
2014	Bil 3	VW Transporter 2014 mod	06.10.2014		92 586	11 000	51 793
2015	Bil 4	VW Transporter 2015 mod	30.10.2015		94 366
Sum							119 177

*) [BIL 4]: Inngående merverdiavgift på kr 94 366 for denne bilen er fratrukket på innsendt omsetningsoppgave for 5. termin 2015. Denne terminen er behandlet i egen sak på skattekontoret.

I skattekontorets vedtak av april 2016 ble det foretatt en fordeling med 50 % fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse og bruk av bilen(e), jf. tallene i tabellen over.

I klagen anføres det at B har disponert egne biler. Det gis følgende opplysninger om disse:

Periode:	Privat bil:	Øvrige opplysninger:
Inntil juli 2013	Privat bil 1	Kjørelenge 12 000 km
Fra juli 2013	Privat bil 2	Skattepliktige anfører at han har brukt bilen til samboer i en periode
fra aug. 2013 - aug. 2015	Privat bil 3	Kjørelengde 20 000 km. Hatt bilen i to år.
Fra august 2015	Privatbil 4	Kjørlengde 20 000 km. Skattepliktige opplyser at han har hatt bilen sammen med samboer.

Skattepliktige viser til bekreftelse fra D vedrørende bruk av hennes bil. Bekreftelsen av 9. mai 2016 har følgende tekst:

"Jeg, D eide en [privat bil 2] da jeg ble sammen med B i starten av 2013. Han eide da en eldre [privat bil 1], samt firmabil. Vi besluttet da at han skulle selge [privat bil 1], og jeg skulle selge min [privat bil 2] for å oppgradere til en [privat bil 3].

Jeg kjøpte [privat bil 3] i juni 2013, i samme periode la B ut sin [privat bil 1] for salg. Denne kjøpte jeg alene, da hovedkjøringen på dagtid gjøres av meg til/fra jobb etc. Henting og bringing på skole og trening. Vi er flere enn to stk i våres husholdning så er avhengig av stasjonsvogn.

Sommer 2015, juli måned byttet jeg inn [privat bil 3] med reg.nr. [...], og vi sammen kjøpte en [privat bil 4].

Bilene har i snitt hatt en årlig kjørelengde på 25 000 km"

Skattekontoret viser til at D er samboer med B, og bekreftelsen er skrevet i ettertid. En slik bekreftelse vil i utgangspunktet tillegges mindre vekt. Det fremgår heller ikke av ordlyden at D bekrefter at B har brukt hennes bil, men en beskrivelse av hvilke biler de to har hatt. Skattekontoret oppfatter også D sin beskrivelse som at hun har behov for egen bil når hun viser til at hun kjøpte en [privat bil 3] alene "da hovedkjøringen på dagtid gjøres av meg til/fra jobb etc. Henting og bringing på skole og trening. Vi er flere enn to stk i våres husholdning så er avhengig av stasjonsvogn."

Skattekontoret mener innholdet i bekreftelsen underbygger at det er behov for to biler i husstanden. Skattekontoret kan ikke se at bekreftelsen dokumenterer at det er rom for utstrakt privatbruk fra B side utover samboerens egen bruk av de aktuelle bilene. Det vises også til skattekontorets vedtak hvor det vises til at opplysninger i Folkeregisteret tilsier at et familiemedlem på over 18 år har delt adresse med skattepliktige i den perioden som sistnevnte disponerte egen privatbil, og at det derfor kan ha vært mer enn to førerkort i hjemmet under denne perioden.

 

Etter skattekontorets oppfatning vil det forhold at B har hatt en annen bil til disposisjon, ikke forhindre at selskapets firmabil(er) har vært gjenstand for utstrakt privatbruk. Skattekontoret viser her til bokettersynsrapporten under avsnitt 7.1 (beregning fordel fri bil) hvor det i regnskapet til A AS fremkommer flere indikasjoner på privat bruk av firmabil(ene). Det fremgår her at det blant annet er fylt drivstoff og foretatt bilvask i helger og på steder der A AS ikke har hatt oppdrag. Videre fremgår det at bilen(e) kjøres mye selv om selskapet for det meste har lokale oppdrag. Forsikringsopplysninger om avtalt kjørelengde og bilens plassering (krysset av for at bilen står i egen garasje, men det fantes ikke garasje på daværende forretningsadresse) sannsynliggjør også privat bruk av firmabilen(e).

Når det gjelder merknad om at VW Transporter varebil ikke har hatt samme personbilkomfort, legger skattekontoret til grunn at biltypen er svært godt egnet til privat bruk. Bilen er også benyttet privat. Varebilene er både nye og i prisklasse over en halv million.

Når det gjelder henvisning til kjørebøker som er fremlagt er disse for perioden mellom medio november 2015 og begynnelsen av mars 2016. Kjørebøkene er ført først etter oppstart av kontrollen. Opplysningene som fremkommer av utdragene har etter skattekontorets vurdering ingen relevans for vurderingen av privat bruk i forutgående tidsperioder.

Faktum er at det ikke er ført kjørebøker for 2013 og 2014 som kan dokumentere den aktuelle perioden og gi grunnlag for beregning av en konkret fordelingsnøkkel.

I klagen vises det til at B har hjemmekontor slik at kjøringen er i næring. Selskapet sin registrerte adresse er samme adresse som privatadressen til B. Det fremgår imidlertid av ettersynet at selskapets reelle kontorsted er i X, selv om dette ikke fremgår av formelle registre. Under ettersynet ble både åpningsmøte og sluttmøte avholdt på kontoret til skattepliktige som selskapet leide i gate Y. Følgelig er bilen brukt mellom bolig og kontorsted, noe som vil være privatkjøring.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det sannsynlighetsovervekt for at privatbruken minst utgjør 50 %, og skjønnsmessig fradrag for 50 % av merverdiavgift på bilenes anskaffelse og etterfølgende driftsutgifter fastholdes.

 

1.1.1 Tilleggsavgift

Når det gjelder tilleggsavgiften anses både de objektive og subjektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift som oppfylt i henhold til bestemmelsen.

1.2 Arbeid på hytte

Under bokettersynet er det avdekket at A AS har utført arbeid på en hytte som ikke er tatt med som omsetning i selskapet. Hytten som saken gjelder har adresse Z i Æ kommune.

Hytten eies av J som er gift med E. E er eneaksjonær i selskapet L AS, og dette selskapet er en stor kunde av A AS. Videre er det opplyst fra skattepliktige at E er tidligere arbeidskollega, og det fremgår av saken at de har et nært bekjentskap/vennskap.

I A AS sitt regnskap for 2013 er det opprettet et prosjekt for "Z". Bokettersynet viste at det ikke var utfakturert noe på prosjektet, verken vareleveranse eller arbeid. Det var imidlertid bokført en faktura av juni 2013 på kr 9 290,63 fra M AS vedrørende ferdigbetong. Fakturaen var merket "Z, kontaktperson B".

Skattepliktige ble forespurt om betongfakturaen og fortalte da at han hadde jobbet ca. en dag selv med betongen, men hadde glemt å utfakturere jobben. Skattekontoret viser i denne forbindelse til at B først forklarte at han ikke hadde bidratt med arbeid på hytta til E, men hvor han endret forklaring når det ble vist til fakturaen for betong. B forklarte under åpningssamtalen at han hadde jobbet ca. en dag med denne betongen. I sluttkonferansen anføres det at han hadde hjulpet med støpning 1-2 dager.

Skattekontorets kan ikke se at det er grunn til å vektlegge at A AS nå har viderefakturert kjøp av betongen og derav ingen grunn til å avkorte de skjønnsmessige beregningene. Viderefaktureringen finner sted tre år etter leveransen, og utstedelsen anses gjennomført på grunn av skattekontorets bokettersyn.

A AS har ikke ført prosjektregnskap slik bokføringsforskriften oppstiller. Det er kun fremlagt prosjektregnskap som viser sum kostnader og inntekter per prosjekt. Prosjektnummer fremgår ikke av bokførte poster på kontospesifikasjonen. Oppstartdato og opphørsdato på prosjektene fremgår heller ikke.

Videre er det heller ikke ført timelister for 2013 – 2014 slik bokføringsforskriften også krever.

A AS har hatt flere store oppdrag for L AS, og har utstedt en rekke fakturaer til L AS på forskjellige prosjekter. Bokettersynsrapportens punkt 5.2 omhandler forhold vedrørende feilfaktureringer til L AS. Et av prosjektene er benevnt med "Ø". Det er kun bokført akontofakturaer på dette prosjektet. En av fakturaene er fra mars 2013 og lyder på kr 214 893,75 inkludert merverdiavgift. Denne gjelder blant annet et a-konto beløp på kr 150 000 og har påskriften "[fornavn] (Hytte)" hvor "[fornavn]" er overstrøket.

På spørsmål om prosjektet "Ø" og faktura med påskriften av "hytte" husket ikke B hva det betydde, men benektet at det hadde noe med hytta til E å gjøre. B forklaring til akontoføringene var at avregningene noen ganger kunne komme på et annet prosjekt, men han hadde ingen oversikt over resultatene på prosjektene.

Under ettersynet er det innhentet dokumentasjon fra Æ kommune om prosjektet, blant annet et brev datert 21. februar 2014 fra A AS v/ B til E. E har videresendt brevet til Æ kommune. E opplyser selv i brevet til kommunen at A har utført arbeid i Z. Teksten i brevet av 21. februar 2014 gjengis i det følgende:

"Orientering om hytten til E i Z,

Oppdrag. Restaurere et tilbygg til hytten.

Greit oppdrag, men når vi begynte oppdaget vi raskt at fundamentene som tilbygget stod på var blitt presset nedover, og noen veltet. Dette skyltes at jordmassene ovenpå presset på, samt at vann rant rett igjennom/under bygget. Vi måtte da få gravet opp en bred kant på oversiden av hytten slik at vi fikk drenert vekk vannet, og at det ble fall fra bygget. Det ble også nødvendig å fylle opp foran hytten, slik at ikke den fikk mer stabilt platå å stå på. Dette er grunnen til at det ble satt opp en forstøtningsmur/naturstablestein ovenfor hytten, og fylt opp foran.

B"

Forholdene over ble tatt opp med B under bokettersynet. B ble spurt om A AS hadde utført arbeid på den aktuelle hytta. B opplyste at han kun hadde stått ansvarlig og bidratt med ansvarsretten sin når det gjaldt grunnmur- og tømrerarbeidet. Når det gjaldt brev til kommunen av 21. februar 2014 sa B at det kun var skrevet som en forklaring til kommunen, og at det ikke stemte at A AS hadde utført arbeidene. B så på det som en vennetjeneste å stå ansvarlig på hytta til E.

Etter undersøkelser med Æ kommune fremgår det at det ikke var nødvendig å ha ansvarsrett for snekkerarbeidene på hytta.

Skattekontoret viser til at det fremkommer uttrykkelig i overskriften i brevet at dette gjelder "Oppdrag. Restaurere et tilbygg til hytten." Brevet starter videre med "Greit oppdrag ...". Deretter beskrives i vi-form jobben med grunnarbeid, drenering, oppfylling og forstøtningsmur.

Det fremgår videre at E har vedlagt brevet [fra B] av 21. februar 2014 i sitt brev til Æ kommune av 24. februar 2014. E's brev gjelder søknad om dispensasjon til godkjenning av allerede utførte arbeider vedrørende mur bak hytta og fylling mellom hytte og vannet. I brevet skriver E "Vedlagt følger to brev fra to profesjonelle entreprenører som utførte arbeidet i Z". De "to profesjonelle" som det henvises til er A AS og N (ENK).

A blir av E vist til som en av to profesjonelle aktører som har utført arbeid i Z. Skattepliktige skriver også i sitt brev at det er et oppdrag med å restaurere et tilbygg til hytten.

Når det gjelder vitneerklæringene er disse underskrevet og datert i mai 2016. Vitneerklæringer (bekreftelser og opplysninger) nedtegnet i ettertid har mindre bevisverdi. Det vises til rettspraksis.

Skattekontoret bemerker at bekreftelsene fra E's familie lyder slik at de "ikke har sett" B gjøre snekkerarbeid, eller at en "kun har sett ham der en gang når grunnmuren ble støpt". Det finnes forøvrig ingen tidfesting av utsagnene, ei heller når disse har vært på hytteeiendommen. En betraktning i sammenhengen er at A AS anses å gjøre jobb på dagtid i ukedagene, mens det er sannsynlig at familiemedlemmene vil være tilstede på andre tider. Det er da naturlig at de "ikke har sett" B.

Skattekontoret finner at vitneutsagnene ikke kan tillegges særlig vekt, både ut i fra at de er nedtegnet i ettertid og at vitnene har familiær relasjon til E som har tilknytning i saken.

 

1.2.1 Skjønn

Det vises til takst fra takstmann K's prisoverslag for materialer på kr 67 602 ekskludert merverdiavgift. Skattepliktige anfører verdi av arbeid/materialer på restaureringsobjekter til kr 150 000 ekskludert merverdiavgift og betongarbeider og betong.

Skattekontoret mener det er foretatt et rimelig og forretningsmessig skjønn av beregningsgrunnlaget for selskapets utgående merverdiavgift. I denne saken foreligger det ingen prosjektregnskap eller timelister. Når selskapet ikke har oppfylt plikten i bokføringslov med tilhørende forskrifter så må skattekontoret skjønnsmessig vurdere beregningsgrunnlaget og legge til grunn det faktum som anses mest sannsynlig. Skattekontoret viser til at saken ikke dreier seg om hva skattepliktige hjelper E med, men hva skattepliktige skulle ha fakturert til E privat. Det er ikke fremlagt noen form for dokumentasjon på materialbruk eller at skattepliktige eller E har foretatt private innkjøp av materialer. Skattekontoret finner det lite troverdig at det ikke finnes spor etter materialkjøp dersom E skulle ha betalt dette selv.

Manglende prosjektregnskap, manglende timelister, utstrakt bruk av akontofakturering muliggjør at A AS har kamuflert utført arbeid på hytteeiendommen til E.

Skattekontoret fastholder etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 75 000.

 

2. Skatt

Etter skatteloven § 5-1 skal enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten, jf skatteloven § 5-30.

Skattekontoret viser til beskrivelse av faktum og vurdering av forholdet i avsnittet under merverdiavgift, og legger i sin helhet samme vurderingene til grunn for den skattemessige delen av saken.

Skattekontoret fastholder at inntekt økes med kr 300 000.

Sekretariatets vurdering:

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innenfor klagefristen. Etter ligningsloven § 9-2 og forvaltningsloven § 29 tas klagen derfor opp til behandling.

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Saken reiser spørsmål om forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelse av varebil som også brukes privat, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2, jf. § 8-1. Videre reiser saken spørsmål om manglende utfakturering av omsetning knyttet til arbeider på hytte, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. skatteloven § 5-1 og § 5-30, samt om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift foreligger for det forhold at virksomheten har fradragsført for mye inngående avgift, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 (1).

Sekretariatet vil i det følgende først vurdere endringen av merverdiavgift hva gjelder varebil og ileggelse av tilleggsavgift. Dernest vurderes endring av merverdiavgift og ligning hva gjelder arbeid på hytte.

1. Merverdiavgift

1.1 Varebil

Merverdiavgiftsloven § 8-1 angir hovedregelen ved fradrag for inngående merverdiavgift og lyder slik:

Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-1 forutsettes av at anskaffelsen er relevant for virksomhetens omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven. Anskaffelser som er til privat bruk vil ikke være fradragsberettiget under noen omstendighet.

Når en avgiftspliktig virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret anskaffer en bil registrert som varebil klasse 2 vil det normalt foreligge rett til fradrag for inngående merverdiavgift fullt ut. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-4 og forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 (1). Dersom bilen i tillegg til å bli benyttet i avgiftspliktig virksomhet også benyttes til private formål vil det imidlertid foreligge begrenset fradragsrett for inngående merverdiavgift både på anskaffelseskostnaden og på drift- og vedlikeholdskostnader. Fradragsrett foreligger da for den del som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2 (1).

Virksomheten har i perioden 2012-2015 fradragsført 100 % av inngående merverdiavgift på anskaffelse og bruk av varebiler.

Det er uomtvistet at B har disponert flere biler som eies av A AS og at varebilene har vært brukt både i avgiftspliktig virksomhet og til private formål. Spørsmålet er imidlertid hvor stor andel av den antatte bruk som kan relateres til privat bruk og dernest hvor mye inngående merverdiavgift som kan fradragsføres.

Skattepliktige har ikke ført kjørebok for noen av varebilene. Den kjørebok som skattepliktige har vist til gjelder perioden medio november 2015 – medio mars 2016 og er altså først påbegynt etter at bokettersynet startet og gjelder for en annen periode enn hva vedtaket omfatter. Sekretariatet viser i denne forbindelse til omsetningsoppgaven for 5. termin 2015 hvor skattepliktige har fradragsført 100 % av inngående merverdiavgift for anskaffelse av ny varebil. Dette til tross for at skattepliktige er gjort oppmerksom på, og har selv erkjent, at det foreligger privat bruk av varebilene. I kjøreboken er det differensiert mellom bruk av bilen i virksomhet og bruk privat. Kjøreboken er også påbegynt før innlevering av omsetningsoppgaven for 5. termin 2015, som for øvrig er mottatt 25. november 2015.

Sekretariatet kan av dette vanskelig legge til grunn at kjøreboken skal ilegges noe betydning all den tid skattepliktige selv ikke synes å tillegge sin egen kjørebok vekt ved fradragsføringen. Det kan av den grunn vanskelig argumenteres for at kjøreboken kan danne grunnlag for beregning av fordelingsnøkkel. For perioden 2012-2014 vil kjøreboken uansett ikke ha relevans for vurderingen av privat bruk.

Skattepliktige anfører at B private bilbehov i stor grad er dekket via privateide biler. Dette er videre forsøkt bekreftet av B's samboer. Sekretariatet kan ikke se at bekreftelsen fra samboer gir noen indikasjoner på hvor mye varebilene faktisk er benyttet, ei heller at skattepliktige har brukt samboers bil. Tvert imot gir opplysningen fra samboer et inntrykk av at det er behov for mer enn en bil, da samboers bil i det alt vesentlige benyttes av henne til og fra jobb, samt kjøring og henting på skole og trening. Samboers bil står oppført med en årlig kjørelengde på 20 000 km. Ut fra det samboer opplyser vil det ikke være rom for særlig bruk fra B's side. B's egen bil, en [privat bil 1] er kun eid i deler av kontrollperioden og er kun oppført med en årlig kjørelengde på 12 000 km. Det bemerkes i denne sammenheng at et familiemedlem over 18 år også har delt bolig med B. Siden salget av [privat bil 1] og [privat bil 2] (juni og juli 2013) har familien kun hatt én bil, i tillegg til B's tilgang til firmabiler.

Det anføres videre at B har hatt hjemmekontor for A AS slik at kjøring er i næring. Sekretariatet viser til bokettersynrapporten hvor det fremgår at det reelle kontorsted har vært i X sentrum, nærmere bestemt i Y. Både åpningsmøte og sluttmøte ble avholdt på dette kontoret. Det bemerkes i denne sammenheng at skattepliktige først i januar 2016 har endret forretningsadressen til samme adresse hvor B bor. Det utelukkes imidlertid ikke at B til tider kan ha hatt hjemmekontor. Sekretariatet kan likevel ikke se at det foreligger dokumentasjon på omfanget av hjemmekontor og antar derfor at bruken av hjemmekontor er begrenset.

Sekretariatet bemerker at transportetappen hjem-jobb-hjem ikke er fradragsberettiget med hensyn til merverdiavgiften. Det vises her til Høyesteretts avgjørelse av 30. september 2011, (Rt. 2011 s. 1260). Det fremgår av dommen at utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted ikke kan fradragsføres. Dette medfører at en god del av virksomhetens tilbakelagte kilometer vedrører forhold som ikke gir fradragsrett.

Opplysninger i saken viser at skattepliktige ikke har ført timelister i henhold til bokføringsforskriften § 5-14 som dokumenter timer for hver ansatt og eventuelt eiere. Timene skal spesifiseres pr dag fordelt på intern tid og på de enkelte oppdrag. Dette gjelder ikke for ansatte eller eiere som kun utfører interne administrative oppgaver. Kravet til føring av timelister gjelder uavhengig av oppdragets størrelse, jf. bokføringsforskriften § 8-1-2. Det er heller ikke ført prosjektregnskap etter bokføringsforskriften § 8-1-3 og § 8-1-4. Etter sekretariatets oppfatning vilIe en slik dokumentasjon forenklet vurderingen av hvor mye bilene brukes innenfor og utenfor avgiftspliktig virksomhet. Dokumentasjonen (om tidsbruk på enkelte prosjekt) kunne i så tilfelle blitt avstemt med hva som er belastet kundene.

I bokettersynsrapporten vises det til flere momenter som kan indikere at bilene i stor grad er brukt privat. Varebilene har vært i bruk på steder hvor virksomheten ikke har hatt oppdrag. Dette være seg påfyll av drivstoff og vask av bil. Til tross for at virksomheten i det alt vesentlige har lokale oppdrag kjøres også bilene mye, noe som forsikringsdokumentene indikerer. I forsikringsdokumentene er det også huket av for at bilene står i garasje. På forretningsadressen eksisterer det ikke garasjeplasser. De nevnte eksempler inngår som momenter i vurderingen av skatteplikten for privat disponering av firmabil. Det vises til Lignings-ABC 2015/2016 punkt 5.4 s. 197 i kapittelet Bil-privatbruk.  

Endelig finner sekretariatet det påfallende at de varebilene B har disponert ikke har vært utstyrt med verktøy slik andre biler i virksomheten er. I tillegg har de anskaffede varebiler også hatt en høy anskaffelseskostnad. De anskaffede varebiler fremstår med dette å være av en annen standard enn øvrige biler i virksomheten. Dette indikerer videre at bilene er anskaffet med tanke på privat bruk. Det vises i denne sammenheng til at skattepliktige ikke har gitt en forklaring på hvorfor bilene ikke er utstyrt med verktøy, ei heller hvorfor det anses nødvendig med slike forholdsvis dyre biler når de tilsynelatende – med fravær av utstyr – ikke egner seg særlig til bruk i virksomhetens utførelse av oppdrag.

Sekretariatet finner at skattepliktige ikke kan dokumentere bruken av varebilene i den aktuelle perioden som har vært underlagt kontroll. Den foreliggende dokumentasjon fra skattepliktige vurderes som mangelfull.

I fravær av dokumentasjon som dokumenterer at varebilene i det alt vesentlige brukes i avgiftspliktig virksomhet, må det i herværende sak legges til grunn at bilene er tiltenkt B og at bilene i stor grad benyttes i private sammenhenger.

Sekretariatet er enig i skattekontorets skjønnsfastsettelse på en 50/50 fordeling som et beste estimat på antatt bruk innenfor- og utenfor avgiftspliktig virksomhet og gir sin tilslutning til denne.

1.1.1 Tilleggsavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %, i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 (1) og (2).

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, kreves det at det faktiske forholdet er bevist ut over enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt. De objektive vilkår er knyttet til hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke gjort, i tillegg til vilkåret om at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap. Det subjektive vilkår, om overtredelsen er forsettlig eller uaktsom, er knyttet til hvorfor overtredelsen har skjedd. Beviskravet knytter seg således til om det er levert omsetningsoppgaver, om overtredelsen kunne ha påført staten tap, og om den avgiftspliktige har opptrådt på en måte som rettslig sett anses som uaktsom (eventuelt grovt uaktsom eller forsettlig). Beviskravet gjelder også størrelsen på den avgiftsunndragelsen som tilleggsavgiften er basert på. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, sist revidert 21. oktober 2014.

Objektive vilkår

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Basert på foreliggende dokumentasjon er det etter sekretariatets oppfatning klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har fradragsført for mye inngående merverdiavgift ved anskaffelse og bruk av varebiler som brukes både i og utenfor avgiftspliktig virksomhet. Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 8-2 (1), jf. § 8-1 er således overtrådt.

I vurdering av de objektive vilkår følger også kravet om at tilleggsavgift kun kan bli ilagt dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Basert på ovennevnte slutning om at virksomheten til tross for privat bruk har fradragsført den inngående merverdiavgiften fullt ut finner sekretariatet at virksomheten har påført staten tap.

Sekretariatet anser med dette de objektive vilkår som oppfylt.

Subjektive vilkår

 

I tillegg til de objektive vilkår må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne bli ilagt. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal bli anvendt, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Sekretariatet bemerker her at det altså ikke er noe krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om virksomheten og/eller medhjelpers handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008, LB-2007-57596.

 

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen ("har eller kunne ha påført staten tap").Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave 2016, kap. 21, punkt 3.3.1. Dette fremgår av Høyesteretts dom av 1. februar 2008. Bakgrunnen for en slik streng norm er at merverdiavgiftsreglene og praktiseringen av disse bygger på et selvdeklareringssystem. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet.

 

Det er en grunnleggende plikt for de næringsdrivende å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det bemerkes i denne sammenheng at etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (2) svarer avgiftssubjektet for medhjelpers, ektefelles eller barns handlinger.

 

Sekretariatet bemerker videre at etter merverdiavgiftsloven § 15-1 skal avgiftssubjektet levere omsetningsoppgaver som blant annet viser samlet omsetning og utgående- og inngående merverdiavgift. Avgiftssubjektet skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1 (8). Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

 

Skattepliktige har i herværende sak fradragsført inngående merverdiavgift fullt ut ved anskaffelse av varebiler og på drifts- og vedlikeholdskostnader for bruk av bilene.

 

Sekretariatet viser til at merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradragsrett for anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet er helt sentral og må forutsettes godt kjent av skattepliktige. Kostnader ved privat bruk er ikke anskaffelser som kan relateres til avgiftspliktig virksomhet. Fradragsrett for inngående avgift er derfor avskåret. Sekretariatet er med bakgrunn i dette av den oppfatning at skattepliktige burde forstått at handlingen med 100 % fradragsføring ikke var riktig, og således vil være å bebreide for den feil som er begått. Sekretariatet anser med dette de subjektive vilkår som oppfylt.

 

Det bemerkes at det ved vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt er nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært. Det ses her hen til hva skattepliktige burde ha gjort for å unngå feilen. På den måten kan det klargjøres om skattepliktige selv er å klandre.

 

Sekretariatet er her av den oppfatning at dersom skattepliktige hadde utført den kontrollfunksjonen som det forutsettes blir gjort, må det rimelig kunne forventes at feilen hadde blitt oppdaget og dermed unngått/forhindret. Det må kunne legges til grunn at skattepliktige er kjent med at det ikke foreligger fradragsrett under noen omstendigheter for privat bruk av varer, tjenester eller lignende.

 

Endelig viser sekretariatet til at merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det er likevel ikke slik at skattepliktige har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Ved bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt kan tilleggsavgift unnlates.

 

Sekretariatet finner ingen holdepunkter for at den utviste uaktsomhet verken kan betraktes som bagatellmessig eller unnskyldelig. Den aktuelle overtredelse som her er begått anses etter sekretariatets syn å være så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

 

Sekretariatet anser med dette at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (1), og finner med dette at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med 20 % foreligger.

 

1.2 Arbeid på hytte

 

 

Merverdiavgiftsloven § 3-1 angir hovedregelen ved merverdiavgiftspliktig omsetning og lyder slik:

 

  Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

 

Merverdiavgiftsplikten gjelder for all omsetning av varer og tjenester med mindre det ved regnskapsmateriale eller på annen måte kan godtgjøres at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (2).

 

Det er ubestridt at arbeid i forbindelse med restaurering og oppbygging av hytte vil være avgiftspliktig omsetning. Hytten som saken gjelder har adresse Z i Æ kommune. Hytten er eid av J, kone til E som er eneaksjonær i selskapet L AS og som er en stor kunde av A AS. Spørsmålet er om A AS kan sies å ha utført arbeid på hytten som ikke er tatt med som omsetning i virksomheten.

 

Virksomheten har ikke ført prosjektregnskap etter bokføringsforskriften § 8-1-3 og § 8-1-4. Ei heller er det ført timelister for 2013 – 2014 slik bokføringsforskriften § 5-14, jf. § 8-1-2 krever.

 

I regnskapet til A AS er det opprettet et prosjekt betegnet som "Z". Det er ikke utfakturert noe på prosjektet, verken vareleveranse eller tjenesteleveranse. Det er kun registrert en inngående faktura som gjelder ferdigbetong. Fakturaen er merket "Z, kontaktperson B".

 

I andre prosjekt har A AS utstedt en del fakturaer til L AS. I et av disse andre prosjektene, omtalt som "Ø", er det

funnet en faktura pålydende kr 214 893 inkludert merverdiavgift. Fakturaen er fra 13. mars 2013. Fakturaen inneholder blant annet et akontobeløp på kr 150 000. Fakturaen har videre påskriften "[fornavn] (Hytte)". Ordet "[fornavn]" er overstrøket.

 

Sekretariatet viser videre til innhentet dokumentasjon fra Æ kommune. I brev av 21. februar 2014 som er utarbeidet av skattepliktige selv, og som omhandler arbeid på hytten, er det brukt benevnelsen "vi" om jobben med grunnarbeid, drenering, oppfylling og forstøtningsmur. Sekretariatet viser til følgende sitering fra brevet: "greit oppdrag, men når vi begynte oppdaget vi" og at "vi måtte da få gravet opp en bred kant".

 

Etter sekretariatets vurdering er det vanskelig å se at "vi"- benevnelsen kan bety noe annet enn at skattepliktige er en av partene som har deltatt i arbeidet med hytten. Skattepliktige har anført at han kun bidro med sin ansvarsrett. Etter undersøkelser med Æ kommune er det klart at det ikke var nødvendig med ansvarsrett.

 

Sekretariatet finner det lite sannsynlig at en virksomhet vil omtale seg selv som bidragsyter i et prosjekt overfor kommunen dersom dette ikke er tilfelle. Det synes heller ikke sannsynlig at skattepliktige skal ha stått ansvarlig og bidratt med ansvarsretten sin når dette ikke var nødvendig og dersom det ikke er utført arbeid.

Sekretariatet viser videre til brev av 24. februar 2014 som er utarbeidet av E til Æ kommune, og som gjelder søknad om dispensasjon av utført arbeid vedrørende mur og fylling. I brevet har E henvist til to medfølgende brev fra to profesjonelle entreprenører som har utført arbeidet i Z. De profesjonelle aktørene det refereres til er virksomheten A AS og N (ENK).

Etter sekretariatets oppfatning er dette opplysninger som klart underbygger og gir indikasjoner på at A AS har utført arbeid på hytteeiendommen.

Når det gjelder vitneerklæringer som skattepliktige har vist til så kan ikke sekretariatet se at disse kan ilegges særlig vekt. Vitneerklæringene er datert i mai 2016 og omhandler et forhold tilbake i perioden 2013 - 2014. Samtlige av vitneerklæringene er innhentet fra E sin familie. Vitneerklæringene er også i for liten grad spesifikke til å kunne si noe om skattepliktiges faktiske tilstedeværelse og utførelse av oppdrag med hytten. Bekreftelser og opplysninger som fremlegges i ettertid vil normalt sett ikke legges vekt på. Dette fremkommer av Borgarting Lagmannsretts dom av 15. mars 1999, inntatt i Utv. 1999 side 810.

Sekretariatet bemerker for øvrig at det ikke foreligger verken opplysninger eller bekreftelser fra de andre aktørene som har jobbet på eiendommen, herunder samarbeidsentreprenøren N (ENK).

Avslutningsvis vil sekretariatet vise til skattepliktiges anførsel om at skjønnsfastsettelsen er vilkårlig og at viderefaktureringen av bilaget vedrørende betongen bør holdes utenfor skjønnsfastsettelsen. Skattepliktige viser til at virksomheten har mange inngående bilag og at det derfor ikke er merkelig at et bilag kan uteglemmes.

Sekretariatet ser ikke bort fra at det kan uteglemmes å fakturere tjenester, men understreker at dette vil unngås hvis virksomheten utfører de kontrollfunksjoner som forutsettes gjort. Den aktuelle fakturaen gjelder en vare som er benyttet i utført tjeneste som virksomheten skal ha betalt for. Virksomheten har derfor en utestående fordring som ikke blir gjort opp. Dette burde vært fanget opp. At det kun er snakk om viderefakturering utelukker ikke at dette er omsetning for virksomheten. Det fremgår at virksomheten har gått til innkjøp av betongmateriale for å utføre betongarbeid i forbindelse med grunnflaten. Det fremstår derfor klart at dette er tjenester som skal belastes videre. Skattepliktige har nå viderefakturert dette arbeidet med kr 11 000 inkludert merverdiavgift.

Når det gjelder kostnader vil et registrert avgiftssubjekt ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Sekretariatet bemerker at det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående avgiften kan dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1).

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har dokumentert sine kostnader for materialforbruk eller annen ytelse.

Sekretariatet finner at forholdene som er avdekket i saken gir en klar indikasjon på at skattepliktige har utført arbeid på E sin hytteeiendom. A AS har i brevet til kommunen gitt en detaljert beskrivelse av hva arbeid selskapet har utført på hytteeiendommen til E. E har på sin side også opplyst til kommunen at A AS har utført arbeid på hytteeiendommen. Sekretariatet legger til grunn at dette gjenspeiler det reelle forhold. Fakturaer i saken er med på å underbygge dette.

Sekretariatet finner imidlertid skattekontorets skjønnsfastsettelse av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift på kr 300 000 og fastsettelse av utgående merverdiavgift på kr 75 000 å være i overkant av det som med rimelighet kan dokumenteres. Verdien av materialer ifbm restaureringen er av takstmann anslått til en verdi på kr 67 602 ekskludert merverdiavgift. Skattepliktige har i klagen anført at verdien av arbeid og materialer er på kr 150 000 ekskludert merverdiavgift, betongarbeider og betong. Fakturaer i saken viser på sin side en fakturering på samlet kr 225 893 inkludert merverdiavgift (214 893 + 11 000). Ekskludert merverdiavgift utgjør beløpet kr 180 714. Etter sekretariatets vurdering må det kunne legges til grunn at verdien av virksomhetens arbeid med dette minst utgjør kr 180 000. Sekretariatet finner imidlertid at det ikke er dokumentert tilstrekkelig at verdien kan settes høyere.

Sekretariatet har med dette funnet at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift må bli å endre til kr 180 000. Tilhørende utgående merverdiavgift blir å fastsette med kr 45 000.

2. Ligning

Det følger av ligningsloven § 9-1 at ligningen kan endres når skattepliktige, uansett av hvilken grunn, er uriktig lignet. Videre er det skattekontoret som er rett instans vedrørende endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav a.

Før spørsmål om endring blir tatt opp, skal det etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 bli vurdert om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattepliktiges forhold, sakens opplysning og den tid som er gått.

Som det fremgår har skattekontoret på bakgrunn av de forhold som er påvist under kontrollen besluttet å ta ligningen for inntektsåret 2013 opp til ny vurdering.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger argument som kan tale mot en beslutning om å ta ligningen for inntektsåret 2013 opp til ny vurdering. Etter en helhetsvurdering av momentene i ligningsloven § 9-5 nr. 7 finner sekretariatet at beslutningen er i tråd med bestemmelsen.

Etter ligningsloven § 9-6 kan spørsmål om endring av ligningen bli tatt opp inntil ti år etter inntektsåret dersom skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. I denne saken har skattepliktige unnlatt å opplyse om næringsinntekt ved arbeid på hytte. Spørsmål om økning av skattepliktig inntekt anses tatt opp innenfor fristen.

Dersom skattepliktiges oppgaver er uriktige eller ufullstendige kan ligningsmyndighetene endre, utelate eller tilføye poster. Dette følger av ligningsloven § 8-1 (1). Sekretariatet bemerker at skattekontoret skal finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget etter en prøving av de opplysninger som foreligger.

Det følger videre av skatteloven § 5-1 at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Dette omfatter bl.a. fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, jf. skatteloven § 5-30.

Sekretariatet viser til vurderingen som er gjort av herværende sak i ovennevnte avsnitt punkt 1.2. Det legges til grunn at skattepliktige har utført arbeid på hytten tilhørende E. Samme faktum får betydning for den ligningsmessige behandlingen av A AS. Selskapet har utført arbeid som ikke er innberettet som skattepliktig inntekt. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for materialbruk.

Sekretariatet har med dette funnet at skjønnsmessig tillegg for A AS må bli kr 180 000.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k:

Merverdiavgift 2012, 2013, 2014 Skjønnsmessig fastsatt merverdiavgift reduseres med kr 30 000 fra kr 194 177 til kr 164 177.

Ligning 2013 Skjønnsmessig fastsatt inntekt reduseres med kr 120 000 fra kr 300 000 til kr 180 000.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02      

 

Vedtatt i Skatteklagenemnda 20.09.2016