Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A (heretter benevnt skattepliktige) ble i forbindelse med en etterkontroll av ligningene for inntektsåret 2013 og 2014 tilskrevet i brev av 26.02.2016 med anmodning om ytterligere opplysninger og dokumentasjon om forhold som gjaldt fradragsførte renteutgifter og gjeld for disse årene.

I selvangivelsene for 2013 og 2014 hadde skattepliktige krevd og fått fradrag for gjeldsrenter og gjeld overført fra samboer/ektefelle for lån i B ASA med følgende beløp:

Inntektsåret 2013:           

Fradrag for renter av lån med kr 88 270 og gjeld kr 2 305 128.

 

Inntektsåret 2014:

Fradrag for renter av lån med kr 85 688 og gjeld kr 2 232 764. 

Det innkom tilsvar fra skattepliktige i e-post av 29.02.2016, med spørsmål om hvor hun skulle sende innhentet dokumentasjon på innbetalte renter og avdrag vedrørende lånet i B ASA.

Skattekontoret mottok 15.03.2016 dokumentasjon fra skattepliktige som viste at hun var medlåntaker til lånet som hun i sine selvangivelser for 2013 og 2014 hadde krevd fradrag for gjeld- og gjeldsrenter for. Som (hoved)låntaker for det aktuelle lån med kontonummer […], var oppført C (heretter daværende ektefelle), som ble separert fra skattepliktige dd.01.2010. Skattepliktige hadde også vedlagt kopi av kontoutskrifter som viste at hun hadde betalt samtlige renter på det aktuelle lånet.

På bakgrunn av dokumentasjonen skattepliktige hadde levert, ble hun 08.04.2016 varslet om at skattekontoret ville endre ligningene for 2013 og 2014 ved at de fradragsførte renteutgiftene og tilhørende gjeld vedrørende det aktuelle lånet, ville bli redusert til halvparten. Skattekontoret grunngav i brevet denne fordelingen. Frist til å inngi merknader ble satt til 20.04.2016.

Da det ikke innkom merknader, ble ligningene endret i samsvar med varselet. Nye skatteoppgjør var for begge årene datert 09.05.2016.

Skattepliktige henvendte seg til skattekontoret 20.05.2016, hvor hun blant annet hadde vedlagt en skriftlig avtale om det økonomiske ansvar for felles boliglån. Skattekontoret legger til grunn denne henvendelsen som en klage til skatteklagenemnda på skattekontorets endringer av ligningene for inntektsårene 2013 og 2014.

Det innkom 04.07.2016 tilleggsopplysninger fra skattepliktige, der hun opplyste at hun skulle overta eiendommen iht. den tidligere innsendte skriftlige avtalen. Hun ville med dette henvise til at kontrakten mellom henne og daværende ektefelle var gjeldende mht. fullt rentefradrag. Dette da hun fra 10.05.2016 ville overta lånet i sin helhet som eneste låntaker. Hun opplyste også at hun i tillegg hadde betalt renteutgiftene alene på det aktuelle boliglånet siden 2010.

I brev 07.10.2016 anmodet skattekontoret om tilleggsopplysninger i klagesaken, og opplyste at dersom skattepliktige skulle innrømmes fradrag for alle gjeldsrentene, måtte det i så fall foreligge samtykke fra daværende ektefelle.

Svar på skattekontorets anmodning innkom 20.10.2016. Vedlagt fulgte en skifteavtale datert 22.08.2016."

Utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 22. mars 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

 

Skattepliktige anfører:

Skatt X har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen av 20.05.2016 vedlegger skattepliktige en skriftlig kontrakt, som blant annet omtaler hvordan rentefradrag på felles huslån skal fordeles mellom henne og daværende ektefelle.

I brev 20.10.2016 har skattepliktige vedlagt en skifteavtale av 22.08.2016 om deling av det ekteskapelige fellesboet som skattepliktige hadde sammen med daværende ektefelle."

 

Skattekontorets vurdering

Skatt X har vurdert klagen slik:

"Skattyter kan klage til skatteklagenemnda over vedtak truffet av skattekontoret i endringssak etter kapittel 9, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b.

Klagen er rettidig.

Ligningsmyndighetene avgjør hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn ved ligningen av den enkelte skattyter etter prøving av de opplysninger som er gitt, og de øvrige opplysningene som foreligger, jf. ligningsloven § 8-1. Ligningsmyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn.

Spørsmålet i denne saken er om skattepliktige for inntektsårene 2013 og 2014 kan innrømmes fradrag for alle renteutgifter og gjeld vedrørende et lån hun hadde sammen med sin daværende ektefelle. Det aktuelle lånet med kontonummer […], der kredittgiver er D AS, ble tatt opp av daværende ektefelle med skattepliktige som medlåntaker. Lånet ble i følge skattepliktige tatt opp i 2010.

Det er skatteloven § 6-40 første ledd, som regulerer fradrag for gjeldsrenter. Bestemmelsen angir:              "Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld."

I kommentaren til denne lovbestemmelsen fremgår det på www.rettsdata.no at fradragsretten kun gjelder renter av gjeld som skattyteren er ansvarlig for i det tidsrom rentene er påløpt.

Skattekontoret opplyser at ektefeller og meldepliktige samboere, som skattemessig behandles som ektefeller, fritt kan fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg. For andre er den juridiske situasjonen en annen. For disse, herunder skattepliktige og daværende ektefelle som i denne saken, skal felles gjeld og gjeldsrenter fordeles med en ideell part på hver, med mindre en reell intern avtale bestemmer en annen fordeling av gjeldsansvaret.

Rettspraksis har gitt føringer på hva som skal anses som skattyters gjeld. Det vises her til dom avsagt av Hålogaland Lagmannsrett 28. februar 1991 (Utv. 1991/569). Saken gjaldt spørsmål om fordeling av fradraget for gjeldsrenter mellom samboere. Retten fastholdt ligningen som gav mannen fradrag for halvparten av rentene. Han hadde betalt alle rentene, gjelden refererte seg til felles bolig. I dommen uttales bl.a. følgende:

"Slik flertallet ser det, må det gjennom etablert rettsoppfatning anses fastslått at det med "skattyterens gjeld" menes den del av gjelden som påhviler vedkommende etter det underliggende forhold samskyldnerne imellom."

I Lignings-ABC 2013/2014 fremgår følgende på side 1055 og side 1056 om dette:

"Skattyter må være ansvarlig som låntaker for gjelden i det tidsrommet rentebeløpet påløper. Er flere ansvarlige for gjelden i samme tidsrom, f.eks. ikke-meldepliktige samboere, har den enkelte skattyter bare fradragsrett for renter som faller på skattyters andel av gjelden etter den interne avtale. Dette gjelder selv om skattyter utad er solidarisk ansvarlig og faktisk betaler hele rentebeløpet."

Basert på ovennevnte gjelder fradragsretten bare renter av gjeld som skattepliktige er ansvarlig for i det tidsrom rentene er påløpt.

Det fremgår av mottatt dokumentasjon 15.03.2016, at skattepliktige sammen med hennes daværende ektefelle, står som ansvarlige for det aktuelle lånet i er D AS. Daværende ektefelle står som hovedlåntaker, men skattepliktige er oppført som medlåntaker til lånet. Det fremgår av den vedlagte dokumentasjonen at skattepliktige for begge inntektsårene saken gjelder, har betalt alle renteutgiftene.

Av Lignings-ABC 2013/2014 side 1058 fremgår følgende når det gjelder ikke-meldepliktige samboere (som er det aktuelle i denne saken):

«Er begge ikke-meldepliktige samboere ansvarlige for gjelden i samme tidsrom, skal hver av dem ha fradrag for sin del av rentebeløpet etter en reell, intern avtale om ansvaret for gjelden. Endring av den interne avtalen om ansvar for gjelden kan ikke anses som reell når samboerne endrer den uten å kunne påvise reelle grunner for den utenom de skattemessige. Slike reelle grunner kan f.eks. være vesentlige endringer i inntektsforholdene. Avtale om endring av ansvaret for gjeld, får bare virkning for renter påløpt etter datoen for endringen. Foreligger det ikke en reell, intern avtale, deles rentefradraget likt mellom samboerne når begge er ansvarlig for gjelden overfor kreditor. Det er ikke tilstrekkelig med en avtale om at en av partene skal dekke en andel av den andres gjeldsrenter så lenge det underliggende ansvarsforholdet er uendret, se LRD 28. februar 1991 (Hålogaland) i Utv. 1991/569.»

Hvordan ansvaret for lånet skal fordeles mellom samskyldnerne beror på det underliggende forhold. Det underliggende forhold er den avtalen som foreligger mellom samskyldnerne om hvordan ansvaret for gjeld og renter skal fordeles mellom dem innbyrdes. Når man ikke har andre holdepunkter enn en samskyldneravtale med banken, fremgår det av rettspraksis , jf. dommen sitert ovenfor fra Hålogaland lagmannsrett, at partene svarer for en like stor andel av gjeld og renter.

Skattepliktige har vedlagt klagen en kontrakt som er inngått 27.04.2010. Kontrakten viser hvordan de økonomiske anliggender skal ivaretas ved separasjonen mellom skattepliktige og daværende ektefelle. Her fremgår det blant annet at boligen fortsatt skal være i sameie i 5 år/år 2015, og at verdien i boligen fordeles med 70 % på skattepliktige og 30 % på daværende ektefelle.

Av kontrakten fremgår det at skattepliktige forplikter seg til å opprette en belastningskonto i E og dekker alle låneutgiftene vedrørende boliglånet. Det fremgår videre at daværende ektefelle månedlig skal betale kr 4 000 til en konto i postbanken. Kontrakten er på disse punktene, undertegnet av begge parter 27.04.2010. Det fremgår videre at kontrakten samme dato er tilføyd et punkt "Rentefradrag på felles gjeld". Her fremgår det at skattepliktige skal ha rett til 80 % av rentefradraget på felles huslån, og at daværende ektefelle skal ha rett på 20 % av renteutgiftene på felles huslån. På dette punktet foreligger kun skattepliktiges underskrift.

Kontrakten er 30.04.2010 blitt supplert med at dersom månedlig betaling fra daværende ektefelle opphørte, ville avtale om felles sameie av bolig opphøre, slik at denne i sin helhet skulle overføres til skattepliktige. På dette punktet foreligger det underskrift fra begge parter.

Skattekontoret oppfatning er at kontrakten av 27.04.2010 ikke gir grunnlag for å innrømme skattepliktige fradrag for alle gjeldsrentene vedrørende det aktuelle lånet. Kontrakten sier etter skattekontorets mening ikke noe om ansvarsforholdet for gjelden, kun hvordan renteutgiftene skal fordeles. Skattekontoret har i sitt brev av 07.10.2016 gitt utrykk for at fordelingen av gjeldsrentene i utgangspunktet skulle være i samsvar med den prosentvise andelen som var lagt til grunn ved sameie av boligen, dvs. 70 % på skattepliktige og 30 % på daværende ektefelle. Skattekontoret ser imidlertid på dette punkt at det ikke er grunnlag for å legge til grunn et tilsvarende ansvarsforhold for gjelden for det aktuelle lånet. I samme brev har skattekontoret anmodet skattepliktige om at det ble fremlagt en undertegnet bekreftelse fra daværende ektefelle, der han samtykket i at skattepliktige skulle ha fradrag for alle renteutgiftene vedørende lånet.

I tilsvaret fra skattepliktige 20.10.2016, opplyser hun at det ikke lar seg gjøre å fremskaffe en slik bekreftelse fra daværende ektefelle. Skattepliktige vedlegger også en skifteavtale av 22.08.2016 om deling av det ekteskapelige fellesboet som skattepliktige hadde sammen med daværende ektefelle. Av denne avtalen fremgår det av pkt. 4 at skattepliktige overtar all påheftet gjeld som eneansvarlig. Skifteavtalen på dette punkt vil ikke ha betydning for inntektsårene denne saken gjelder.

Når det gjelder fradrag for gjeldsrenter ved separasjon/skilsmisse, viser skattekontoret til Lignings-ABC 2013/14 punkt 12.2.4 Fradrag, gjeldsrenter på side 392 under overskriften "12 Fordeling av formue og inntekt ved separasjon/skilsmisse":

"Gjeldsrenter påløpt i året for separasjonen/skilsmissen kan føres til fradrag hos den ektefelle som har betalt rentene såfremt begge er enige. Er de uenige skal gjeldsrenter påløpt etter samlivsbruddet føres til fradrag hos den som er ansvarlig for gjelden. Er begge ektefeller ansvarlig for gjelden fordeles gjeldsrentene likt så fremt det ikke foreligger opplysninger om at ektefellene hefter ulikt for gjelden."

Det foreligger ikke samtykke fra daværende ektefelle om at skattepliktige skal ha fradrag for alle gjeldsrentene.

På bakgrunn av foreliggende dokumentasjon i denne saken, mener skattekontoret at de gjennomførte endringer av skattepliktiges ligninger for inntektsårene 2013 og 2014, blir å fastholde. Det foreligger ikke noen reell, intern avtale om sier noe om ansvaret for gjelden mellom partene vedrørende det aktuelle lånet. Skattekontoret må derfor forholde seg til samskyldneravtalen med banken, der det fremgår at skattepliktige og hennes daværende ektefelle begge hefter solidarisk for gjelden vedrørende det aktuelle lånet. Det følger da av rettspraksis, jf. dommen sitert ovenfor fra Hålogaland lagmannsrett, at partene da svarer for en like stor andel av gjeld og renter.

Skattekontoret vil tilføye at grunnlaget for at skattepliktige krever fradrag for alle gjeldsrentene hun har betalt, blant annet skyldes at daværende ektefelle har misligholdt sin del av kontrakten som ble inngått 27.10.2010.

Som skattekontoret har kommet frem til over, foreligger det i denne sak ikke en underliggende avtale mellom skattepliktige og hennes daværende ektefelle som innebærer at skattepliktige har ansvaret alene for det aktuelle felles lånet. Som opplyst har skattepliktige dekket alle renteutgiftene for inntektsårene denne saken gjelder. Skattyteren vil derfor ha et regresskrav på den andre medskyldneren – hennes daværende ektefelle.

I de tilfeller hvor det kan påvises at medskyldner er insolvent, slik at regresskrav ikke vil kunne kreves dekket, viser skattekontoret til et utdrag av den tidligere siterte dom avsagt av Hålogaland Lagmannsrett:

"En samskyldner som har betalt renter som etter det underliggende forhold samskyldnerne imellom om ansvaret for gjelden, vil kunne kreves dekket av en medskyldner, vil følgelig i utgangspunktet ikke ha fradragsrett. Man har likevel i praksis anerkjent fradragsrett i tilfelle hvor medskyldneren er insolvent slik at regresskravet ikke vil kunne kreves dekket. I så fall må renteutgiftene antas å være endelig betalt av innfriende solidarskyldner."

Skattekontoret har slik denne saken er belyst, ikke grunnlag for å kunne påvise at den manglende betaling hos daværende ektefelle skyldes insolvens. Av den grunn kan ikke skattekontoret legge til grunn at de renteutgiftene som skattepliktige krever fradrag for, kan anses som endelig betalt av henne."

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Det som er omtvistet i saken er om skattepliktige for inntektsårene 2013 og 2014 har rett på fradrag for hele rentebeløpet og gjeld vedrørende et boliglån hun hadde sammen med tidligere ektefelle.

Sekretariatet viser til det rettslige utgangspunktet om at skattepliktige kun har fradragsrett for renter som faller på skattepliktiges andel av gjelden etter det underliggende forhold, selv om skattepliktige utad er solidarisk ansvarlig og faktisk betaler hele rentebeløpet. På den annen side kan ektefeller og meldepliktige samboere, som skattemessige behandles som ektefeller, fritt fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg.

Skattepliktige og hennes tidligere ektefelle befant seg i de aktuelle inntektsårene i en mellomposisjon. De gikk gjennom en skilsmisse, og har derfor anledning til å fradragsføre gjeldsrenter hos den ektefelle som har betalt rentene såfremt begge er enige. Sekretariatet bemerker at skattepliktiges tidligere ektefelle ikke har signert kontrakten datert 27. april 2010, punkt "Rentefradrag på felles gjeld", hvor det fremgår at skattepliktige skal ha rett til 80 % av rentefradraget på felles huslån, og at daværende ektefelle skal ha rett på 20 %. Det foreligger dermed ikke enighet om at skattepliktige skal ha fradragsrett for gjeldsrentene.

Det foreligger heller ikke noen reell, intern avtale som sier noe om at de skattepliktige og hennes tidligere ektefelle heftet ulikt for gjelden før skifteavtale ble inngått 22. august 2016. Skattemyndighetene må derfor forholde seg til samskylderavtalen med banken, hvor det fremgår at skattepliktige og hennes tidligere ektefelle i inntektsårene 2013 og 2014 var solidarisk ansvarlige for gjelden overfor kreditor vedrørende det aktuelle lånet. Det følger da av ordlyden i skatteloven § 6-40 første ledd, jf. uttrykket "skattyters gjeld" og rettspraksis, at gjeld og gjeldsrenter skal fordeles med en halvpart på hver av partene.

Sekretariatet vil i tillegg påpeke at skattepliktige og daværende ektefelle ikke regnes som ikke-meldepliktige samboere som lagt til grunn i skattekontorets redegjørelse. Ut ifra opplysningene i saken har de ikke bodd sammen siden separasjonen i 2010. Dette har imidlertid ikke betydning for resultatet i saken.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

I redegjørelsen fra skattekontoret er det vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Ligningsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017 uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen gis ikke medhold.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 09

 

Nemndas medlem Tveit har avgitt slikt votum:

 

Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er kommet til et annet resultat enn i innstillingen. Jeg legger vesentlig vekt på at avtalene underskrevet 27.4. og 30.4 2010. Det er nedskrevet at A skal ha 80 % av rentefradraget og C 20 %. Under avsnittet datert 27.4. står kun A's underskrift. På samme ark og umiddelbart under A's signatur fortsetter tekst datert 30.4: «Hvis månedlig betaling fra C opphører vil avtale om felleseie/sameie av bolig opphøre og boligen F skal i sin helhet overføres A.» Dette avsnittet er undertegnet av begge. Jeg legger ikke vesentlig vekt på at A har undertegnet avsnittet datert 27. Det har heller ikke avgjørende betydning slik jeg ser det. Det viktige må være at begge har undertegnet under avsnittet datert den 30. Det siste avsnittet inneholder intet om gjeldsfordeling, men begge er klar over at det er gjeld på eiendommen og det må trolig stride mot partenes intensjon om avtalen skal tolkes slik at A overtar boligen, men uten at gjelden følger med. Mange private som lager avtaler utelater ofte å nevne at gjeld følger med eiendommen (også i arvesaker) med mindre gjelden skal overtas i en bestemt brøk eller prosent. Jeg legger til grunn at gjelden følger eiendommen i avtale mellom partene. C har som det fremgår av annet dokument ikke fulgt opp de månedlige betalinger og avsnitt datert 30.4. blir dermed effektivt. Det er ikke opplyst noe om at C har krevet eller fått noe rente- eller gjeldsfradrag i 2013 og/eller 2014. Det fremgår dessuten at A har betalt. Min konklusjon er derfor at A både skal ha rente- og gjeldsfradrag i 2013 og 2014 med 100 %. 

 

Nemndas medlemmer, Sundquist og Åsen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 01.06.2017    

 

Tilstede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Camilla Ongre, medlem

                        Ragnar Østensen, medlem

Stig Talleraas, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skattepliktige har gjennom kopi av bankkontoutskrifter for inntektsårene 2013 og 2014 dokumentert at fraseparert ektefelle har misligholdt sine økonomiske forpliktelser i henhold til avtale signert 30. april 2010. Dette innebærer at skattepliktige overtar tidligere felles eiendom. Partene har ikke uttrykkelig avtalt noe om ansvaret for gjelden som knytter seg til eiendommen. Begge parter er imidlertid klar over at det er gjeld knyttet til eiendommen, og nemnda legger til grunn at partenes intensjon er at avtalen må forstås slik at når skattepliktige overtar eiendommen overtas også ansvaret for gjelden. Det foreligger således en avtale mellom partene om at skattepliktige er ansvarlig for gjelden, hvilket innebærer at skattepliktige har krav på hele gjeldsfradraget i inntektsårene 2013 og 2014.

 

Nemnda fattet deretter følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.