Saksforholdet

Skattepliktig A AS, heretter også kalt "selskapet", ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 22. juli 2015 med oppgaveplikt fra 4. termin 2015. Selskapet er registrert med alminnelige, to-månedlige oppgaveterminer, jf. merverdiavgiftsloven § 15-2.

Selskapet leverte ikke omsetningsoppgaven for 2. termin 2016 innen terminens innleveringsfrist den 10. juni 2016. Skattekontoret purret derfor på omsetningsoppgaven i brev datert 29. juli 2016.

Omsetningsoppgaven for 2. termin 2016 ble levert 2. august 2016. Som følge av den for sene innleveringen, fastsatte skattekontoret i vedtak datert 4. august 2016 kr 250,- i forhøyet utgående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1).

Selskapet sendte inn klage til skattekontoret datert 18. august 2016.

Sekretariatet sendte vårt utkast til innstilling for innsyn til selskapets registrerte postadresse i brev datert 30. november 2016. Brevet kom i retur fra Posten 6. desember 2016. I telefonsamtale 9. desember 2016 med B, fikk sekretariatet opplyst at selskapet var blitt oppløst med virkning fra oktober 2016. B hadde ikke kjennskap til den aktuelle klagen. Klagen er signert av hans tidligere kollega, C. Av kunngjøring i Foretaksregisteret dd. oktober 2016 fremgår det at avviklingsstyrets leder er C, [adresse]. Sekretariatet sendte utkast til innstilling på ny til nevnte adresse 13. desember 2016, med frist for kommentarer til 30. desember 2016. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen.

 

Skattepliktige anfører

Skattepliktige mener at hjemmelsbestemmelsen som er benyttet for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift ikke passer i dette tilfellet. Selskapet har vist til ordlyden "Avgiftsmyndighetene kan ilegge tredjepart...", og anført at selskapet ikke er "tredjepart" i denne saken.

Skattepliktige anfører at det ikke er grunnlag for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift siden selskapet ikke innberettet utgående merverdiavgift for mars-april. Det hevdes at en naturlig forståelse av ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1) forutsetter at det faktisk må ha vært utgående moms i den aktuelle terminen.

 

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har i sin redegjørelse foreslått å opprettholde vedtaket.

Skattekontoret mener at merverdiavgiftsloven § 21-2 ikke forutsetter at det må ha vært innberettet utgående merverdiavgift for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift. Skattekontoret antar at selskapet i klagen har vist til, og gjengitt lovteksten fra, bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-1 om tvangsmulkt. Skattekontoret legger til grunn at denne bestemmelsen ikke er aktuell i denne saken.

 

Sekretariatets vurdering

Selskapet har påklaget skattekontorets vedtak innenfor klagefristen. Etter skatteforvaltningsloven § 13-4 tas klagen derfor opp til behandling.

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Det følger av merverdiavgiftsloven av 19. juni 2009 nr. 58 § 21-2 (1) at:

"Når omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiftsmyndighetene forhøye utgående avgift for vedkommende termin med minst 250 kroner eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet. Avgiften kan ikke forhøyes med mer enn 5 000 kroner. Forhøyelsen kan foretas inntil tre år etter utløpet av vedkommende termin."

Bestemmelsen gir avgiftsmyndighetene hjemmel til å forhøye utgående avgift for den enkelte termin når omsetningsoppgave sendes inn for sent eller ikke er utfylt på riktig måte.

Selskapet viser i sin klage til at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1), er følgende: "Avgiftsmyndighetene kan ilegge tredjepart...". Selskapet mener bestemmelsen ikke passer, siden selskapet ikke kan anses som «tredjepart» i denne saken.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det synes som om selskapet ved en feil har gjengitt fra bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-1 (1) om tvangsmulkt. Sekretariatet legger i likhet med skattekontoret til grunn at nevnte bestemmelse ikke er aktuell i denne saken.

Spørsmålet blir da om vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1) for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift er oppfylt.

Fristen for å innlevere omsetningsoppgaven er for avgiftssubjekt med alminnelig oppgavetermin en måned og ti dager etter utløpet av hver termin. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 15-2.

I dette tilfellet leverte selskapet omsetningsoppgaven for 2. termin 2016 den 2. august 2016, selv om fristen utløp den 10. juni 2016. Det er derfor ikke tvilsomt, og heller ikke omtvistet, at selskapet leverte den aktuelle omsetningsoppgaven for sent. Vilkåret i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1) om at "omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid", er dermed oppfylt.

Selskapet har anført at det ikke kan ilegges forhøyet utgående merverdiavgift fordi bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-2 (1) forutsetter at det må være innberettet utgående merverdiavgift i den aktuelle omsetningsoppgaven. Det er vist til at selskapet ikke hadde utgående merverdiavgift i 2. termin 2016.

Spørsmålet som sekretariatet må ta stilling til, er med andre ord om det kan ilegges forhøyet avgift selv om det dreier seg om en nulloppgave, dvs. en oppgave som ikke viser noen omsetning (slik som her).

Sekretariatet mener at det er klart at det er adgang til å ilegge forhøyet avgift også i slike tilfeller. Etter bestemmelsens ordlyd, er det eneste vilkåret for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift at "omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte". Passusen om at avgiftsmyndighetene kan "forhøye utgående merverdiavgift for vedkommende termin..." sier bare at det er utgående avgift som legges til grunn ved beregningen av forhøyet avgift.

At bestemmelsen gir adgang til å ilegge forhøyet avgift også ved nulloppgaver ble klargjort gjennom lovendring 8. juni 1973 nr. 42 av tidligere merverdiavgiftslov av 1969 § 54 (1). Nåværende merverdiavgiftslov § 21-2 (1) er en videreføring av denne bestemmelsen.

Om bakgrunnen for lovendringen sies det følgende i Ot.prp. nr. 32 (1972-73) s.19-20:

"Til § 54, første ledd.

LOV-1969-06-19-66-§54

Paragrafens første ledd inneholder bestemmelse om adgang til forhøyelse av utgående avgift når omsetningsoppgave ikke er innkommet i rett tid eller i foreskreven form.

Direktøren for skattevesenet har i brev til Finansdepartementet av 10. oktober 1972 bl.a. uttalt:

«Etter denne bestemmelse kan fylkesskattesjefen forhøye utgående avgift for en termin «med inntil 3 pst., dog ikke under kr 50 og ikke over kr 1 000 i avgift».

Bestemmelsen tar sikte på å fremtvinge at omsetningsoppgaver blir levert i rett tid og i foreskreven form. Mot for sen innbetaling av skyldig avgift, reageres det med rentebelastning etter merverdiavgiftsloven § 36.

Slik lovens § 54, første ledd, er formulert, har skattedirektøren antatt at det ikke er hjemmel for å foreta forhøyelse ved for sen levering av omsetningsoppgave når den for sent leverte oppgave viser at utgående avgift for vedkommende termin er null. En har bygget dette på at forhøyelse etter lovens ordlyd skal beregnes med et prosentvis tillegg til utgående avgift. Er utgående avgift null, vil ethvert prosentvis tillegg også måtte bli null.

Bestemmelsen om at forhøyelsen ikke må være mindre enn kr 50 har en antatt bare vil kunne anvendes i tilfelle hvor et prosentvis tillegg vil utgjøre under kr 50, men ikke når tillegget etter lovens hovedregel blir null. Klagenemnda for merverdiavgift har i en avgjørelse av 30. august 1972 bygget på denne tolking av bestemmelsen og opphevet en forhøyelse med den begrunnelse at lovens § 54 ikke kunne anvendes når den utgående avgift var null.

Skattedirektøren er av den oppfatning at det er behov for å kunne bruke lovens § 54 som et pressmiddel overfor de avgiftspliktige også i de tilfelle hvor utgående avgift for en termin er null. Når fristen for innsendelse av omsetningsoppgaver er utløpet, vil man på fylkesskattesjefens kontor sortere oppgavene og merke av de avgiftspliktige som ikke har levert oppgave. Overfor de avgiftspliktige hvis oppgave uteblir for første gang, blir det purret på oppgaven og det blir samtidig gitt dem en advarsel. Men overfor dem som tidligere har fått advarsel, blir nå det neste skritt at man forbereder fastsettelse av avgiftsgrunnlaget ved skjønn, jfr. merverdiavgiftsloven § 55.

De avgiftspliktige som får beregningsgrunnlaget for en termin fastsatt ved skjønn på grunn av at de ikke i tide har innsendt omsetningsoppgave, reagerer i alminnelighet på skjønnsfastsettelsen ved å sende inn en utfylt oppgave og beklage forsinkelsen, og resultatet blir stort sett at den skjønnsmessig fastsatte avgift blir nedsatt til det beløp den forsinkede oppgave viser med et mindre tillegg etter lovens § 54.

For sent leverte og mangelfulle omsetningsoppgaver fører til mye ekstraarbeid for avgiftsmyndighetene, og det er derfor viktig at de næringsdrivende er strikte og overholder oppgaveplikten. Dette gjelder i samme grad enten det blir avgift for terminen eller ikke.

En vil derfor foreslå at Finansdepartementet fremmer proposisjon om endring av lovens § 54 slik at det blir klar hjemmel for å reagere med forhøyelse også i de tilfelle hvor den avgiftspliktige påberoper seg ikke å ha hatt utgående avgift i vedkommende termin.»

Finansdepartementet slutter seg til det som er uttalt av skattedirektøren. En viser for øvrig til den endring av lovens § 54, første ledd, som er foreslått i utkastet til vedtak.

Lovendringen som ble vedtatt innebar at merverdiavgiftsloven av 1969 § 54 (1) fikk følgende ordlyd:

"Når omsetningsoppgave ikke er innkommet i rett tid eller i foreskreven form, kan utgående avgift for vedkommende termin forhøyes med minst kr 50 eller med inntil 3 pst. av avgiftsbeløpet. Avgiften kan dog ikke forhøyes med mer enn kr 1 000. Forhøyelse kan foretas inntil 3 år etter utløpet av vedkommende termin."

Sekretariatet mener at det på bakgrunn av lovens ordlyd og de gjengitte forarbeider er klart at det er hjemmel for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift i denne saken. Sekretariatet legger til grunn at ileggelse av forhøyet avgift med minstesatsen på kr 250 er i samsvar med praksis i lignende saker, siden selskapet i brev datert 22. april 2016 allerede er gitt en advarsel i forbindelse med for sent innlevert oppgave for 1. termin 2016. Sekretariatet viser til kapittel 8 i Skattedirektoratets retningslinjer for oppgavebehandling datert desember 2008, ajourført i september 2011, og Merverdiavgiftshåndboken 2016 side 953-954 hvor innholdet i nevnte retningslinjer er gjengitt.

Sekretariatet mener på bakgrunn av drøftelsen ovenfor at vedtaket om ilagt forhøyet avgift med kr 250 skal opprettholdes.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

 v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll iSkatteklagenemnda Alminnelig avdeling01

 

Medlemmene Hines, Holst Ringen og Folkvord sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 26. januar 2017 fattet slikt

 

v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge.