Skatteklagenemnda

Fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etterberegning av utgående merverdiavgift for inntekter fra utleie, samt beregning av tilleggsavgift

  • Publisert:
  • Avgitt: 06.03.2017
Saksnummer Alminnelig avdeling 02 NS 10/2017

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak om ileggelse av 40 % tilleggsavgift, kr 17 842, på grunn av etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 44 607, jf. lov av 19. juni 2009 "Merverdiavgiftsloven" § 21-3. Hovedproblemstillingen i saken er om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt for det forhold at skattepliktige fradragsførte inngående merverdiavgift knyttet til kostnader som gjaldt gjelder utleie til boligformål, som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Klagen ble ikke tatt til følge.

 

1.   Saksforholdet

A AS, heretter også benevnt "skattepliktige" eller "virksomheten", er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2010. Virksomheten ble registrert med næringskode 74.909 "Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet sted".

Virksomheten ble slettet med virkning fra 2. termin 2014 på grunn av at det ikke hadde vært avgiftspliktig omsetning eller uttak siste 6 terminer. Virksomheten ble senere reaktivert med årstermin fra og med året 2015.

Skattekontoret mottok den 7. mars 2016 omsetningsoppgaven for året 2015, som viste en total omsetning på kr 216 175 og avgiftspliktig omsetning på kr 82 971. I denne omsetningsoppgaven fremsatte virksomheten krav om fradrag for kr 51 964 i inngående merverdiavgift.

Den 8. mars. 2016 sendte Skatt X varsel om avgrenset kontroll og ba om å få tilsendt regnskapsmateriell og opplysninger om det var foretatt fordeling på fellesanskaffelser.

I tilsvar datert 22. mars 2016 opplyste virksomheten at de driver med kjøp og salg av eiendom, utvikling av eiendommer og drift og vedlikehold av eiendommer og boliger, samt noe entreprenørvirksomhet. Det ble også opplyst at det ikke var foretatt fellesanskaffelser.

Den 18. april 2016 ba skattekontoret om flere bilag og om en begrunnelse for hvorfor bilag som var merket Y var brukt i avgiftspliktig virksomhet.

I tilsvar datert 26. april 2016 skrev skattepliktige at Y blir leid ut til privatpersoner, men at det også er en del av eiendomsdriften i virksomheten, som driver med utleie, kjøp og salg av eiendom, vedlikehold/ service, oppussingsarbeider og entreprenørvirksomhet. Skattepliktige mente også at Y er til bruk i avgiftspliktig virksomhet siden dette er samme type virksomhet som bedriften ellers driver i forbindelse med eiendomsutvikling, drift og vedlikehold av sameier.

Skattekontoret varslet om etterberegning og ileggelse av 40 % tilleggsavgift i brev datert 15. juni 2016.

Skattekontoret fattet den 23. juni 2016 vedtak om å etterberegne kr 44 607 i feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift for kostnader til oppussing av Y og Z, for eksempel kostnader til elektriker, byggemateriell, fliser, kjøleskap og vaskemaskin. Skattekontoret begrunnet etterberegningen med at utleie av bolig til privatpersoner er unntatt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-11 og ikke fradragsberettigede kostnader etter merverdiavgiftslovens § 8-1. Skattekontoret viste også til at virksomheten ikke hadde fakturert husleien med merverdiavgift.

Tilleggsavgift ble også ilagt med 40 % fordi skattekontoret vurderte handlingen som grovt uaktsom.

Skattepliktige påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift den 6. juli 2016.

Sekretariatets innstilling har vært sendt skattepliktige for merknader, men skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

1.    Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige, ved daglig leder/styreleder B, anfører at skattekontoret ikke har forståelse for at en eier og leder av en bedrift ikke kan være ekspert på alle felt og heller ikke kan kontrollere alt andre gjør for bedriften, men må stole på sine medarbeidere. Det anføres at skattekontoret ikke har noen forståelse for at folk gjør feil og at det er rom for å tolke og forstå regelverket på flere måter.

Skattepliktige synes personlig at det ikke finnes noen form for fornuft og logikk i at man ikke skal få fradrag for merverdiavgift for boliger man eier og driver i næringen til bedriften. Skattepliktige anfører at dette blir en ekstra skatt for boliger som eies av bedrifter, at det blir helt feil og at det er slik virksomheten har tenkt i denne saken. Skattepliktige har ikke tenkt at dette er straffbart og har ikke gjort dette "for å snyte noen for inntekter". Det anføres at virksomheten ikke har snytt noen for "noen ting som helst" og viser til at virksomheten tvert i mot har gitt mengder av skatteinntekter (titallsmillioner) og avgifter til staten gjennom å drive flere forskjellige typer virksomheter i tiår.

Sekretariatet siterer fra klagen:

"Men det som er det urimelige oppi det hele er det at Skatteetaten beskylder deg for å ha gjort noe straffbart når du kun har sørget for arbeidsplasser og gitt AS Norge skatteinntekter i mange tiår og bidratt langt over gjennomsnittet med skatte og avgifter til AS Norge.

Dersom man forstår at man har gjort en feil vurdering eller tolking av regelverket så er man ihvertfall tilregnelig og forholdet blir klassifisert som uaktsom og straffbart, dette blir helt urimelig etter min oppfatning."

Skattepliktige viser til at virksomheten har basert disposisjonene og innrapporteringen etter merverdiavgiftsloven § 8-5 som sier følgende:

"Varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten

Selv om fradragsretten er begrenset etter §§ 8-2 til 8-4, skal et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift i sin helhet på varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten."

Skattepliktige kan ikke se at virksomheten har gjort noe straffbart siden den har handlet i god tro og tolket merverdiavgiftsloven § 8-5, slik at den har fått det resultatet som er rapportert inn.

Det vises til at det opprinnelige merverdiavgiftsbeløpet som virksomheten skylder er kr 13 453. Skattepliktige anfører at det er helt urimelig å betale en tilleggsavgift på kr 17 842, som utgjør en tilleggsavgift på ca. 133 % av det opprinnelige beløp, noe som anføres å være "helt utenfor all fornuft og rimelighet".

Skattepliktige viser også til at virksomheten har revisor, som uansett ville ha oppdaget dette i sin revisjon. Dette er også det første året bedriften eier boliger og virksomheten har dette med i regnskapet. Skattepliktige anfører at det derfor er svært lite sannsynlig og ikke korrekt at staten ville ha blitt påført et tap i denne saken, at begrunnelsen for tilleggsavgift derfor faller bort og at kravet bør frafalles.

 

3.   Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret mener at både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Det anføres at det er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 40 % pga. grov uaktsomhet. Skattekontorets begrunnelse er i hovedsak at skattepliktige har fradragsført kostnader som gjelder utleie til boligformål, som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

 

 4.    Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Skatteklagenemnda kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

 

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innen klagefristen og klagen tas opp til behandling etter skatteforvaltningsloven § 13-4.

 

Den aktuelle saken gjelder ileggelse av tilleggsavgift. Skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt,

§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker som er tatt opp ved varsel om tilleggsskatt etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse (1. januar 2017). For saker om tilleggsskatt (tidligere "tilleggsavgift") med varsel før tidspunktet for lovens ikrafttredelse gjelder de tidligere reglene, jf. overgangsreglene i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2).

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Spørsmålet i saken er om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt for det forhold at skattepliktige fradragsførte inngående merverdiavgift med kr 44 607 knyttet til kostnader som gjaldt gjelder utleie til boligformål.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som

"forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten et tap" kan ilegges inntil 100 % i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd."

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt. De objektive vilkår er knyttet til hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke gjort, dvs. om det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, i tillegg til vilkåret om at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap. Det subjektive vilkår, om overtredelsen er forsettlig eller uaktsom, er knyttet til hvorfor overtredelsen har skjedd. Beviskravet knytter seg således til om merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er overtrådt, om overtredelsen kunne ha påført staten tap, og om den avgiftspliktige har opptrådt på en måte som rettslig sett anses som uaktsom (eventuelt grovt uaktsom eller forsettlig). Beviskravet gjelder også størrelsen på den avgiftsunndragelsen som tilleggsavgiften er basert på. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, sist revidert 21. oktober 2014.

Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Når det gjelder kravene til bevis gjelder det i saker vedr. uaktsomme overtredelser et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at de faktiske vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt, jfr. blant annet Rt-2007-1217, Rt-2008-1409 (Sørum) og Eidsivating lagmannsretts dom av 25. juli 2011 (Parkettpartner AS) og Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 2.3. For de grovt uaktsomme og forsettlige unndragelser er det etter Sivilombudsmannens uttalelse av 24. januar 2012 i sak 2011/871 (KMVA 6906 og 6906A) lagt til grunn at det gjelder et strafferettslig beviskrav, dvs. bevist ut over enhver tvil.

Skattepliktige har anført at det er urimelig at skatteetaten beskylder virksomheten for å ha gjort noe straffbart når den kun har sørget for arbeidsplasser, gitt AS Norge skatteinntekter i mange tiår og bidratt langt over gjennomsnittet med skatte og avgifter til AS Norge. Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsel ikke kan føre frem og viser til at når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift er det avgjørende om vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt. Hvorvidt skattepliktige mener at ileggelse av tilleggsavgift er urimelig pga. tidligere skatte/avgiftsinnbetalinger er ikke relevant for denne vurderingen.

 

Objektive vilkår

Det første objektive vilkåret er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

I denne saken har skattepliktige fradragsført kostnader knyttet til boliger som leies ut til privatformål. Virksomheten fakturerer husleie uten merverdiavgift, jf. unntaket for utleie av fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 3-11. Det forhold at skattepliktige urettmessig har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til virksomheten som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, og dermed ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet, er en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 8-1.  

På dette grunnlag finner sekretariatet det bevist over enhver rimelig tvil at virksomheten, har overtrådt de ovennevnte bestemmelser i merverdiavgiftsloven og forskrifter gitt i medhold av loven.

Det andre objektive vilkåret er at overtredelsen har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattepliktige har anført at det er svært lite sannsynlig og ikke korrekt at staten ville blitt påført et tap i denne saken og viser til at virksomheten har en revisor som uansett ville ha oppdaget dette i regnskapet. Skattepliktige har også vist til at 2015 er det første året virksomheten eier boliger og at dette er tatt med i regnskapet.

Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsel ikke kan føre frem. Begrunnelsen er at det, allerede på det tidspunkt en uriktig omsetningsoppgave er innsendt foreligger "fare for tap", jf. Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015 s. 956 flg., Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.1.2 og MVA-kommentaren 5. utg. 2016 s. 841.Hvorvidt feilen ville ha blitt oppdaget etter innsendelse av omsetningsoppgaven av revisor i forbindelse med regnskapet kan ikke medføre at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Dersom oppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll er det fare for at oppgaven ville blitt lagt til grunn og at avgiften ikke ville ha blitt innberettet, noe som kunne ha medført et tap for staten. Sekretariatet anser med dette bevist over enhver tvil at tapsvilkåret er oppfylt.

 

Subjektive vilkår

I tillegg til de objektive vilkår må det fra skattepliktiges side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne bli ilagt.

Skattepliktige har anført at virksomheten ikke har tenkt å "snyte noen for inntekter", tvert i mot anføres det at virksomheten har gitt mengder av skatteinntekter (titallsmillioner) og avgifter til staten gjennom å drive flere forskjellige typer virksomheter i tiår.

Til dette bemerker sekretariatet at det ikke er noe krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008, LB-2007-57596. Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen ("har eller kunne ha påført staten tap").

 

Grovt uaktsomhet

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det skal brukes en tilleggsavgiftssats på 40 % eller 60 % dersom overtredelsen av loven anses som grovt uaktsomt eller forsettlig. Grov uaktsomhet anses å foreligge der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og den som forestår avgiftsoppgjøret er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet foreligger typisk når avgiftssubjektet «måtte forstå» at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av merverdiavgiftsloven/tilhørende forskrifter.

Videre følger det av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 at individuelle forhold hos avgiftssubjektet skal hensyntas når grovheten vurderes. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-1 (8) at avgiftssubjektet skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.

Vurderingstemaet i denne saken er om fradragsføringen var grovt uaktsom, slik at skattepliktige måtte forstå at fradragsføringen ville innebære en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 8-1. Spørsmålet er hvor sterkt virksomheten er å bebreide for å ha fradragsført merverdiavgiften på anskaffelsene tilknyttet til kostnader som gjaldt utleie til boligformål.

Det fremgår av sakens dokumenter at grunnlaget for fradragsføringen har vært til vurdering i virksomheten.

Skattepliktige, ved daglig leder/styreleder B, har anført at skattekontoret ikke har forståelse for at en eier og leder av en bedrift ikke kan være ekspert på alle felt og heller ikke kan kontrollere alt andre gjør for bedriften, men må stole på sine medarbeidere. Det anføres at skattekontoret ikke har noen forståelse for at folk gjør feil og at det er rom for å tolke og forstå regelverket på flere måter.

Sekretariatet bemerker at det fremgår av merknader på hovedoppgaven for året 2015 at oppgaven er dobbeltsjekket av B. Når det gjelder konsekvensen av en feil tolkning/forståelse av regelverket i forhold til ileggelse av tilleggsavgift, viser sekretariatet til at det sentrale spørsmålet knyttet til uaktsomhetskriteriet er om avgiftssubjektet burde forstått av spørsmålet var tvilsomt og tatt de nødvendige skritt for å få dette avklart, jf. Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015 s. 955 og Rt-2012-1547 (Norwegian Claims Link AS). Ved grov uaktsomhet blir vurderingstemaet avgiftssubjektet «måtte forstå».

Skattepliktige har forklart at fradragsføringen var basert på merverdiavgiftsloven § 8-5. Det anføres at virksomheten var i god tro og har tolket merverdiavgiftsloven § 8-5 "slik at vi har fått det resultatet som er rapportert inn." Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsler ikke kan føre frem og mener at skattepliktige måtte forstå at fradragsføring av kostnader vedr. unntatte ytelser var et brudd på merverdiavgiftsloven.

For å fradragsføre kostnader kreves det at kostnaden har vært "til bruk i den registrerte virksomheten", jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. De aktuelle kostnadene gjelder vedlikehold/innredning av kostnader som leies ut til boligformål. Omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. lovens § 3-11. Merverdiavgiftsloven § 2-3 gir anledning til frivillig registrering for næringsdrivende som leier ut bygg/anlegg dersom bygget/anlegget brukes i virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-3 (1) bokstav a. Utleie til boligformål er ikke et virksomhetsområde som kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Sekretariatet bemerker også at skattepliktige ikke er frivillig registrert for utleie av fast eiendom etter merverdiavgiftsloven § 2-3.

Merverdiavgiftsloven § 8-5 lyder:

"Selv om fradragsretten er begrenset etter § § 8-2 til 8-4, skal et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift i sin helhet på varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten."

Sekretariatet påpeker at merverdiavgiftsloven § 8-5 kun gjelder når fradragsretten er begrenset etter merverdiavgiftsloven § 8-2 til § 8-4, eksempelvis når et registrert avgiftssubjekt har anskaffet varer og tjenester som både er til bruk i registrert virksomhet og til andre formål, dvs. fellesanskaffelser. Virksomheten har opplyst at den ikke har foretatt fellesanskaffelser. Merverdiavgiftsloven § 8-5 gir et unntak fra begrensningene i merverdiavgiftsloven § 8-2 til § 8-4, men kan ikke tolkes som et unntak fra den generelle regelen om at en virksomhet kun har rett til fradrag for inngående merverdiavgift som er til bruk i registrert virksomhet. Dette følger helt klart av ordlyden "selv om fradragsretten er begrenset etter § § 8-2 til 8-4" i merverdiavgiftsloven § 8-5. Plikten til å fradragsføre etter merverdiavgiftsloven § 8-5 må ses i sammenheng med plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 til § 3-26.

Sekretariatet bemerker også at anvendelsesområdet for merverdiavgiftsloven § 8-5 begrenses av merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd:

"Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten. Dersom den bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift finner sted innenfor avgiftssubjektets samlede virksomhet, gjelder § 8-5 bare for tjenester som nevnt i § 3-23 og § 3-26."

Den som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i reglene vedr. merverdiavgift, bokføringsregler og de alminnelige prinsipper for bokføringen. Reglene for fradragsføring etter merverdiavgiftsloven § 8-1 må anses som grunnleggende og må forutsettes kjent. Sekretariatet er av den oppfatning av virksomheten måtte forstå at det ikke var anledning til å fradragsføre kostnader som gjaldt utleie til boligformål.

Merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarering og alle avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innberette riktig merverdiavgift. Eventuelle feil oppdages i hovedsak gjennom kontroller og dette fører til at aktsomhetskravet er strengt. I følge skattepliktige driver virksomheten med kjøp og salg av eiendom, utvikling av eiendommer, drift og vedlikehold av eiendommer og boliger og noe entreprenørvirksomhet.Sekretariatet er av den oppfatning at virksomheten er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Når virksomheten velger å gå til anskaffelse av boliger må det forutsettes at den setter seg inn i de avgiftsrettslige reglene om fradragsrett knyttet til denne virksomheten.

Det fremgår av klagen at virksomhetens daglige leder/styreleder personlig er av den oppfatning at det ikke er fornuftig/logisk at en virksomhet ikke skal få fradrag for merverdiavgift for boliger man eier og driver i næringen til bedriften. Sekretariatet siterer fra klagen: "Dette blir en ekstra skatt for boliger som er eiet av bedrifter og det blir helt feil etter min oppfatning og sånn er det jeg har tenkt i denne saken." Sekretariatet påpeker at en virksomhet ikke har anledning til å foreta fradragsføring basert på hva som er skattemessig gunstig for virksomheten, men at virksomheten har en plikt til å sette seg inn i regelverket når det gjelder merverdiavgift og foreta fradragsføring i samsvar med regelverket, jf. ovenfor. Sekretariatet er av den oppfatning at en fradragsføring av kostnader knyttet til unntatt virksomhet på dette grunnlaget er å anses om sterkt klanderverdig i et selvdeklarerende system som er basert på aktsomhet og lojalitet fra den næringsdrivende.

Sekretariatet viser til KMVA-2008-6169, hvor en virksomhet hadde fradragsført merverdiavgift på oppføringskostnader i forbindelse med seksjoner som gjaldt boligformål og ikke avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret ila i denne saken tilleggsavgift med 40 % og Klagenemnda opprettholdt skattekontorets vedtak.

Skattekontoret anser det som skjerpende at beløpet er betydelig ut fra virksomhetens totale art og omfang.

På ovennevnte grunnlag finner Sekretariatet det bevist over enhver rimelig tvil at virksomheten har opptrådt grovt uaktsomt.

Både de objektive og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er på bakgrunn av ovennevnte ansett oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Dette betyr at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. Spørsmålet blir således om noen av unntakene som er omtalt i retningslinjene kan komme til anvendelse slik at tilleggsavgift kan unnlates.

Sekretariatet finner ingen holdepunkter i denne saken for at den utviste uaktsomhet kan betraktes som bagatellmessig, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1.

Skattepliktige har vist til at det opprinnelige merverdiavgiftsbeløpet som virksomheten skylder er kr 13 453. Det anføres at det er helt urimelig å betale en tilleggsavgift på kr 17 842, som utgjør en tilleggsavgift på ca. 133 % av det opprinnelige beløp, dette anføres å være "helt utenfor all fornuft og rimelighet". Til dette vil sekretariatet bemerke at lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til unndragelses art, som her er det uriktig fradragsførte beløpet. Ileggelse av 40 % tilleggsavgift er hovedregelen for grovt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven. Formålet med regelverket er å sikre at avgiftssubjektene opptrer lojalt og foretar korrekt beregning av merverdiavgift, jf. MVA-kommentaren v/Ole Gjems-Onstad m.fl. 5. utg. 2016 s. 839.

En prosentsats på 40 % er etter Sekretariatets oppfatning i samsvar med gjeldende retningslinjer og praksis.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter ved dette forholdet og kan ikke se at noen av unntakene i retningslinjene kommer til anvendelse.

 

5.   Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02      

Medlemmene Bugge, Stenhamar og Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 6. mars 2017 fattet slikt

 

v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge.