1    Saksforholdet

Skattekontoret har i sin uttalelse opplyst følgende om saksforholdet:

«A ble registrert i enhetsregisteret den […] med næringskode 43.320 – Snekkerarbeid, og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 01.09.2018, og har levert 2 mnd. mva-meldinger.

Mva-melding for januar-februar 2024 ble ikke innlevert før fristen som var 10.04.24. Purring på innlevering av melding er åpnet i Altinn den 26.4.24.

Det ble varslet om betinget vedtak om tvangsmulkt den 13.5.24 med ny frist for innlevering av mva-melding 21.5. Mva-melding ble ikke innlevert, og tvangsmulkt er beregnet fra 22.05.2024 til 11.06.2024 med kr. 621 per dag, totalt kr. 12 420.

Brev med varsel om tvangsmulkt ble ikke åpnet av klager. Tvangsmulkten er påklaget og blir behandlet for seg. Det er gjort fradrag for tvangsmulkten ved beregning av tilleggsskatten.

Da skattekontoret ikke mottok mva-melding innen 09.07.2024, ble det fattet vedtak hvor virksomhetens omsetning og merverdiavgift ble fastsatt ved skjønn. Merverdiavgift ble skjønnsmessig fastsatt til kr 466 800

Tilleggsskatt av dette er 20% = 93 360. Tvangsmulkten er trukket fra med kr. 12 420 = 80 940. Det totale kravet er kr. 560 160. Vedtaksbrevet er åpnet den 03.10.2024 i Min merverdiavgift.

Den 02.09.24 leverer klager inn mva-melding for januar-februar 2024. Denne behandles som en klage på vedtak av 09.07.24, og det treffes omgjøringsvedtak datert 02.09.24, der innsendt mva-melding legges til grunn, og ilagt tilleggsskatt opprettholdes. Merverdiavgiften settes til kr. 630 678, mens tilleggsskatten opprettholdes med kr. 80 940. I tillegg kommer renter på kr. 3570, slik at det totale kravet er kr. 727 608. Vedtaket er åpnet i Min merverdiavgift den 20.09.24.

Den 20.09.24. ringer regnskapsfører fra B, om ilagt tvangsmulkt og tilleggsskatt på 1. termin 2024. Han opplyser at i hans system står det at mva-meldingen er sendt inn den 11.04.24. Den 24.9.24 henvender klager seg til Skatteetaten, og stiller spørsmål om hva tilleggsskatten gjelder.

Den 03.10.24 mottar skattekontoret klage på vedtak om ileggelse av tilleggsskatt på grunn av manglende mva melding for termin januar - februar 2024 (alminnelig næring), vedtatt 02.09.2024.»

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 4. november 2024.

Sekretariatet sendte utkast til innstilling til skattepliktige på innsyn den 6. juni 2025. Sekretariatet har ikke mottatt merknader i saken. I utkastet innstilte sekretariatet på at skattepliktiges klage ikke skulle tas til følge. Etter en fornyet vurdering har sekretariatet kommet til en annen konklusjon og gjør derfor en tilføyelse i drøftelsen før saken oversendes skatteklagenemnda for behandling.

Saken ble meldt opp til alminnelig avdeling 1. juli 2025. Nemndas leder besluttet at saken heller skulle behandles i stor avdeling. Saken ble derfor trukket fra behandling i alminnelig avdeling 22. august 2025 og ble meldt opp til behandling i stor avdeling.

 

 

2    Skattepliktiges anførsler

Skattepliktiges klage er kortfattet og gjengis i sin helhet:

«Jeg klager på tilleggsskatt på grunn av i følge regnskapet systemet har det vært sendt inn men jeg har ikke hentet retur meldingen fra tripletex. Med dette har dere aldri mottatt dette. Vi ble oppmerksom på dette i september og jeg har vært i kontakt med dere den 20 september

1. termin 2024 ble sendt fra regnskapet systemet vårt den 11.04.2024 kl 16.34 laster opp dokumenter på dette. hvis dere ser så er det andre termin har blitt sendt og blitt betalt før 1. termin, og samme med tidligere oppgaver alt er sendt inn i tide. Med dette ber jeg dere om å fjerne tilleggsskatten og tvangsmulktene for mva 1 termin»

 

3    Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Klagefristen på vedtak fattet 02.09.24 av skattekontoret er seks uker, jf. sktfvl. § 13-4. Klagen kom inn 03.10.24 og er følgelig rettidig. Klagen oppfyller krav til form og innhold etter sktfvl. § 13-5»

…

«Skattedirektoratet er klageinstans for klager over tvangsmulkt, jf. sktfvl. § 13‑3 (1), jf. (2), og behandles adskilt fra denne klagen.»

Skattekontorets vurdering av klagens innhold gjengis under «Sekretariatets vurderinger»

 

4    Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Skattekontoret har ilagt skattepliktige tilleggsskatt på grunn av manglende innsending av mva-melding for første termin 2024. Da skattekontoret etter purringer og ilagt tvangsmulkt ikke mottok mva-melding fastsatte skattekontoret merverdiavgift ved skjønn, og ila tilleggsskatt med 20 % av den fastsatte merverdiavgiften.

Etter at skattepliktige sendte inn riktig mva-melding omgjorde skattekontoret sitt vedtak. Merverdiavgift å betale ble da forhøyet, men tilleggsskatten ble fastholdt kun på beløpet som i første omgang ble fastsatt fra skattekontorets side.

Sekretariatet vil i det følgende vurdere om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

 

Objektive vilkår 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd: 

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler." 

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223.  

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213.  

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1: 

“Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil." 

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når det er gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3 s. 37-38. 

Sekretariatet mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige ikke har levert riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene i tide i denne saken. Avgiftsplikten ble dermed ikke klargjort og oppfylt i rett tid. Skattepliktige har ikke bestridt at skattemyndighetene ikke i tide hadde mottatt riktige opplysninger.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret. I denne saken kunne manglende innlevering av mva-meldingen ført til at betalbar merverdiavgift ble fastsatt for lavt. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. 

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 56 og 57.

Størrelsen på den skattemessige fordelen er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Den mva-meldingen som skattepliktige i ettertid innleverte viste at fordelen som skattepliktige kunne ha oppnådd faktisk var høyere enn det som skattekontoret selv hadde fastsatt. Grunnlaget for fastsettelse av tilleggsskatten har derfor minst vært av den størrelsen som tilleggsskatten er beregnet ut fra. Dette beløpet er ikke omstridt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. 

 

Unnskyldelige forhold 

Skattepliktiges klage tolkes dithen at han mener det foreligger unnskyldelige forhold.

Skattekontoret har drøftet spørsmålet grundig. Sekretariatet har gjennomgått sakens dokumenter og skattekontorets drøftelse. Etter dette stiller sekretariatet seg bak skattekontorets vurderinger og konklusjon på dette punktet.

Skattekontorets vurdering hitsettes derfor i sin helhet:

«Skattekontoret fastholder at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter sktfvl. § 14-3,1.ledd er oppfylt. De faktiske forholdene som ligger til grunn for ileggelse av tilleggsskatten – at mva-melding ikke ble levert, er ikke bestridt.

Tilleggsskatt ilegges likevel ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf sktfvl. § 14-3 annet ledd.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven (Prop.38 L 2015-2016) er det presisert at unnskyldningsgrunnene bør benyttes i større utstrekning enn tidligere. Videre er det gitt uttrykk for at det er vanskelig å konkretisere hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold. Det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. I forarbeidene er det også vist til at det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Det skal i vurderingen tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om skatteregler med videre. Normalt stilles det strengere krav til næringsdrivende enn lønnstakere eller pensjonister. Det klare utgangspunkt i forhold til ileggelse av tilleggsskatt. Det foreligger en plikt for den enkelte å sette seg inn i regelverket som gjelder den aktiviteten som drives i den avgiftspliktige virksomheten.

Klager mener det foreligger en unnskyldsgrunn ved at han har forsøkt å sende inn korrekt oppgave, og at han ikke var klar over at det ikke kom kvittering på sendt melding fra regnskapssystemet Tripletex.

Han hevder å ha vært i god tro med hensyn til at meldingen var levert, og at det gjør forholdet unnskyldelig.

Manglende levering skyldes i dette tilfellet at klager ikke har hatt kontroll på at mva-meldingen faktisk ikke ble levert. Dette til tross for manglende kvittering fra systemet Tripletex, purringer og varsler fra Skatteetaten om tvangsmulkt og fastsetting ved skjønn og ileggelse av tilleggsavgift. Purring på mva-melding er lest i Altinn den 26.04.2024, mens vedtak om skjønn og tilleggsskatt først er fastsatt 09.07.2024.

Skattekontoret finner ingen grunn til å tvile på at klager hadde intensjon om å levere meldingen i Tripletex. Det er likevel ikke unnskyldelig at han trodde han hadde levert mva-meldingen. Manglende levering skyldes ikke en feil i det tekniske systemet som ligger utenfor innsenders kontroll, men manglende forståelse av om mva-levering er levert. Virksomheten har ikke hatt tilstrekkelig rutiner som kunne ha fanget opp feilen. Det vises i denne forbindelse til at det forventes at næringsdrivende har tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner som fanger opp slike feil. Videre forventes det at næringsdrivende åpner og leser brev fra skattekontoret og følger opp de plikter som følger av loven. Innsender har også hatt rikelig anledning til å rette opp manglende levering på et langt tidligere tidspunkt. Det er sendt ut purringer, varsel og vedtak om tvangsmulkt mv. på vanlig måte, uten at han har reagert. Han må selv ta ansvar for å åpne brev fra skatteetaten Altinn eller på epost.

At det benyttes regnskapsfører gjør ikke innberetningen unnskyldelig, vi viser til at det er skattepliktige selv som har ansvaret for sine medhjelpere, se Prop.38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2. Det legges også vekt på at feilen ikke er et engangstilfelle, men noe som har gjentatt seg år etter år.

Skattekontoret fastholder at det med klar sannsynlighetsovervekt ikke foreligger unnskyldelige forhold etter sktfvl § 14-3, annet ledd, og at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Skattekontoret kan heller ikke se at noen av de andre unntakene etter sktfvl § 14-4 kommer til anvendelse.

Det følger av sktfvl § 14-3 at "Tilleggsskatt ilegges" når vilkårene for dette er oppfylt. Det innebærer at tilleggsskatten skal ilegges når de objektive vilkårene for det er oppfylte. Skattekontoret har ikke hjemmel til å frafalle ilagt tilleggsskatt av rimelighetshensyn når vilkårene er oppfylt. Vi viser til Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.3.

Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. sktfvl § 14-5, første ledd. Dette skal sørge for forholdsmessighet mellom overtredelsen og tilleggsskatten, se Prop.38 L (2015-2016), punkt 20.4.2.5. Det er ikke hjemmel for å redusere beløpet.

Når skattekontoret ikke finner grunnlag for å omgjøre sitt vedtak oversendes saken til klageinstansen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6 (3) og (4). Det følger her at skattekontoret kan avgi en uttalelse i saken.»

Alle vilkår for å ilegge tilleggsskatt er da oppfylt.

 

5    Ny vurdering etter at innstillingen har vært på innsyn hos skattepliktige

Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen, men finner det likevel riktig å foreta en fornyet vurdering av hvorvidt størrelsen på den skattemessige fordelen er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Av skattekontorets vedtak fremkommer:

«Merverdiavgift er beregnet ut fra tidligere innsendte mva-meldinger, tidligere fastsatt avgift og annen tilgjengelig informasjon.»

I dom fra Borgarting lagmannsrett, inntatt i UTV-2010-597, uttales følgende om beviskravet i ligningsloven § 10-2 første ledd i relasjon til inntektens størrelse:

"Selv om kravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke er like strengt som det generelle beviskrav i straffesaker, er det tale om et krav til bevisenes styrke som er betydelig skjerpet i forhold til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er ligningsmyndighetenes plikt å bevise skattyterens skyld. Lagmannsretten understreker at kravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke utelukker bruk av skjønn. Ved vurderingen av bevisenes styrke skal det foretas en helhetsvurdering av alle relevante momenter, og det er på det rene at skjønnsmessige elementer kan inngå i en slik totalvurdering. Det bemerkes i den forbindelse at det ikke kan oppstilles noe krav om klar sannsynlighetsovervekt "krone for krone" - i betydningen fra første krone, slik ankende part har anført. Etter lagmannsrettens oppfatning bærer overligningsnemndas bevisvurdering preg av å være nærmest rene skjønnsmessige betraktninger. Disse fremstår bare i varierende grad som forankret i de faktiske bevis" (Sekretariatets understrekning)

Det vises også til en avgjørelse fra Skatteklagenemnda i sak med referanse SKNS1 2020-113 hvor Skatteklagenemnda kom til at beviskravet for den skattemessige fordelen ikke var oppfylt. Det ble uttalt følgende:

«Etter sekretariatets oppfatning vil tidligere leverte mva-meldinger kunne gi en indikasjon på hvilken omsetning skattepliktige har hatt i en skattleggingsperiode hvor mva-melding ikke leveres, og det derfor treffes vedtak om skjønnsfastsetting. Etter sekretariatets oppfatning fremstår det likevel som usikkert om tidligere rapporterte tall er tilstrekkelig for å skjønnsfastsette en omsetning med klar sannsynlighetsovervekt slik at tilleggsskatt kan ilegges. Det vises her også til de store terminvise variasjonene av rapporterte tall som fremkommer av skattepliktiges mva meldinger året forut for skjønnsfastsettingen.»

I denne saken foreligger også terminvise variasjoner forut for skjønnsfastsettelsen. Utklipp fra skatteetatens mva-system viser følgende for terminene ett år bakover i tid:

[tabell]

Skattekontoret fastsatte merverdiavgift med kr 466 800 i sitt skjønnsvedtak. Etter mottak av mva-melding fra skattepliktige ble det i tråd med denne fastsatt kr 630 678.

Snittet av fjorårets terminer er kr 467 662. Første termin året før var kr 454 762.

Sekretariatet mener at det ikke nødvendigvis er feil å kunne utøve skjønn selv om historikken viser terminvise variasjoner i omsetningen. Betydelige terminvise variasjoner er svært vanlig i næringslivet, og da særlig for mindre foretak, og i denne saken viser det seg at skattekontoret har foretatt et skjønn som ligger svært tett opp til både årsgjennomsnittet og 1. termin året før.

I SKNS1-2018-132 ble det lagt avgjørende vekt på at selskapet selv oppga et beløp som var betydelig høyere enn skattekontorets skjønnsfastsatte omsetning og Skatteklagenemnda konkluderte derfor med at tilleggsskatten var gyldig ilagt. Sekretariatet peker på at i den saken var gjennomsnittlig omsetning siste året før skjønnsfastsettingen betydelig høyere enn den skjønnsfastsatte omsetningen.

Etter sekretariatets oppfatning er det et problem at det verken i vedtaket eller i uttalelsen er gitt noen begrunnelse på hvorfor resultatet som er lagt til grunn, er et fornuftig resultat, og hvilke forhold som har blitt lagt til grunn i skjønnsutøvelsen utover tidligere rapporterte omsetningstall. Skattekontoret viser at skjønnet er basert på annen tilgjengelig informasjon, men går ikke nærmere inn i hvilken informasjon dette er. Dette innebærer at det ikke er mulig for sekretariatet å se om skjønnet er forankret i faktiske bevis, eksempelvis grunnlagsdata.

Omsetningen året før er likevel kun en indikasjon, og sekretariatet mener at det i seg selv ikke er tilstrekkelig til å fastslå noen klar sannsynlighetsovervekt. Det er forholdene på tidspunktet for skjønnsfastsettelsen som er avgjørende for bevisvurderingen og sekretariatet kan derfor ikke se at skattepliktiges innberetning i ettertid vil ha noen betydning for vurderingen.

Sett ut fra det skjerpede beviskravet som foreligger ved ileggelse av tilleggsskatt, den siterte lagmannsrettsdommen om at skjønnet ikke må være basert på rene skjønnsmessige betraktninger, samt kjent informasjon på vedtakstidspunktet om tidligere rapporterte omsetningstall og terminvise variasjoner, finner sekretariatet etter en helhetsvurdering, og under tvil, at størrelsen på den skjønnsmessige fastsatte avgiften ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Begrunnelse for å frafalle hele den ilagte tilleggsskatten, er i samsvar med relativt omfattende og fast praksis i Skatteklagenemnda i tilsvarende saker (både i alminnelig og stor avdeling).

Etter denne fornyede vurderingen finner sekretariatet at vilkårene for tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd ikke er oppfylt. Sekretariatet derfor av den oppfatning at den tidligere ilagte tilleggsskatten ikke er gyldig ilagt.

Skattepliktige har da nådd frem med sin klage.

 

6      Sekretariatets forslag til vedtak 

Klagen tas til følge. 

 

SKNS1 57/2025 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 17.09.2025: 

Behandling 

Sekretariatet har innstilt på at det ikke er anledning til å ilegge skattepliktige tilleggsskatt og at skattekontorets vedtak om tilleggsskatt er ugyldig. Skatteklagenemnda er uenig i innstillingen. 
 
Etter skatteforvaltningsloven § 13-7 (2) skal skatteklagenemnda, «ta hensyn til nye omstendigheter». Bestemmelsen svarer til forvaltningsloven § 34 annet ledd første og annet punktum, jf Prop 38L (2015-2916) punkt 24.13. 
 
I Hans Petter Graver og Henriette N. Tøssebro, «Alminnelig forvaltningsrett», Universitetsforlaget, 2024 s. 515 heter det: 
 
«Når bestemmelsen sier at klageinstansen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye  opplysninger, innebærer plikten til å vurdere de synspunkter klageren kommer med, at den også har plikt til å ta hensyn til nye opplysninger som klageren kommer med. Klagen skal med andre ord avgjøres på grunnlag av faktum slik det fremstår på det tidspunktet klageinstansen fatter sitt vedtak.» 
 
Skatteklagenemndas vurdering skal derfor gjøres på det faktiske grunnlaget som foreligger når skatteklagenemnda fatter vedtaket. 
 
I HR-2017-967-A var spørsmålet om skattefastsettelsen som skjedde på grunnlag av informasjon innhentet gjennom bokettersyn og erfaringstall i bransjen, var lovlig. Høyesterett kom til at skattekontoret hadde skjønnsadgang og at det utøvde skjønnet var lovlig. 
 
I avsnitt 46 behandler deretter Høyesterett spørsmålet om den ilagte tilleggsskatten var lovlig, etter dagjeldende ligningslov § 10-2 og tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Under henvisning til Rt 2008-1409 og HR-2016-1982-A, kom Høyesterett til at det var et krav om klar sannsynlighets overvekt for å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift. 
 
Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjaldt også grunnlaget for tilleggsskatt og tilleggsavgift. 
 
At skjønnet som ble utøvd ved fastsettelsen av inntekten eller merverdiavgiften var lovlig, innebar ikke nødvendigvis at de skjerpede beviskravene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt. I dommen avsnitt 47 heter det: 
 
«[…] Dette innebærer at for at Y skal kunne ilegges den tillagte tilleggsskatten og avgiften, må det bevises med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet hadde en omsetning de aktuelle årene som minst tilsvarte den som ble fastsatt ved skjønn.» 
 
Rettspraksis om beviskrav for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven og merverdiavgiftsloven, er relevant ved tolkningen av skatteforvaltningsloven § 14-3, se Prop nr 38L (2015-2016) punkt 20.5. 
 
I den foreliggende saken fastsatte skattekontoret den 9. juli 2024 merverdiavgiften skjønnsmessig til NOK 466 800 med 20 % tilleggsskatt. Skattepliktige innsendte skattemelding for 1. termin 2024, den 2. september 2024. Denne ble behandlet som en klage og merverdiavgiften ble deretter fastsatt til NOK 630 678. Tilleggsskatten ble opprettholdt med uforandret beløp. 
 
Som angitt over skal Skatteklagenemnda hensynta de bevis som foreligger når klagesaken avgjøres. 
 
Ettersom den endrede skattefastsettelsen er basert på oppgave fra den skattepliktige, legger Skatteklagenemnda til grunn at «den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd» ved at skattemelding ikke ble levert jf skatteforvaltningsloven § 14-5 (1), var på NOK 630 678. Skatteklagenemnda legger derfor til grunn at skattekontoret har utvist nødvendig forsiktighet ved skjønnsfastsettelsen slik at skjønnet er forsvarlig og innenfor det spillerom skattekontoret har. 
 
Skatteklagenemnda har kommet til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at grunnlaget for beregning av tilleggsskatt ikke overstiger merverdiavgiftsbeløpet som skulle vært innrapportert. Skattekontorets vedtak om tilleggsskatt er derfor gyldig. 
 
Skatteklagenemndas medlemmer Hajem, Folkvord, Kristiansen, Fjermeros og Oldernes fattet deretter slikt enstemmig 

 

Vedtak 
 
Klagen tas ikke til følge.