Saksforholdet

Saken er en av flere endringssaker som har oppstått i forbindelse med en etterkontroll hos en person som i en årrekke har bistått en større personkrets i X-området med utfylling av selvangivelser. Et fellestrekk ved disse sakene er at det er krevet uberettigede fradrag i forbindelse med innlevering av selvangivelsen. Medhjelperen har økonomisk kompetanse og har tidligere vært ansatt ved et regnskapskontor. Ved kontroll hos medhjelperen er det funnet opplysninger som viser at vedkommende har bistått skattepliktige med utfylling og levering av selvangivelsen for inntektsårene 2013 og 2014.

Skattepliktige [A] er opprinnelig fra Y og innvandret til Norge i 2001. I folkeregisteret er det registrert at han ble separert i oktober 2015 og at han har tre barn født i henholdsvis 2008, 2010 og 2015.

For de aktuelle inntektsårene hadde skattepliktige følgende bostedsadresser:

Periode	Bostedsadresse
Fra 1. mai 2010	[adresse 1]
Fra 16. juni 2014	[adresse 2]

Selvangivelsen for 2013 og 2014 ble levert elektronisk på altinn.no. For 2013 var alminnelig inntekt forhåndsutfylt til kr 348 024, mens alminnelig inntekt var forhåndsutfylt til kr 323 644 for 2014.

Skattepliktige oppførte imidlertid følgende fradrag:

Inntektsåret 2013

Post	Fradrag	Påstand	Merknad
3.2.7	Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet	kr 31 800
3.2.8/3.2.9	Reisefradrag	kr 5 370
3.2.10	Foreldrefradrag	kr 27 300
3.5.4	Særfradrag for store sykdomsutgifter	kr 40 000	Strøket under ordinær ligningsbehandling
Sum		kr 104 470

Som tilleggsopplysning til selvangivelsen for 2013 skrev skattepliktige følgende:

"Hei, Vi er en familie på fem personer som bare lever av en inntekt. Familien består av meg, min kone og to barn samt min mor som ikke har noen inntekt eller et sted å bo og som derfor sammen med meg og familien min. Grunnet at vi stor familie som bare har en inntekt ønsker vi å søke om skattebegrensning etter skattelovens regler, jf. skatteloven § 17.1 – 17.4. Den inntekt vi hadde var ikke tilstrekkelig for meg og de som jeg plikter å forsørge. Derfor håper vi at bevilger oss på skattebegrensning. Hilsen [A]".

For inntektsåret 2013 ble skattepliktige lignet etter påstand, men han ble ikke innrømmet skattebegrensning. 

Inntektsåret 2014

Post	Fradrag	Påstand
3.2.7	Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet	kr 25 000
3.2.8/3.2.9	Reisefradrag	kr 4 320
3.2.10	Foreldrefradrag	kr 27 300
3.3.7	Andre fradrag	kr 2 500
Sum		kr 59 120

Også for inntektsåret 2014 ble skattepliktige lignet etter påstand.

I brev datert 8. desember 2015 varslet skattekontoret om endringssak og mulig ileggelse av tilleggsskatt for uberettigede fradrag oppført i selvangivelsen for 2013 og 2014. Skattepliktige besvarte ikke varselet.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 16. februar 2016. Ligningen for inntektsårene 2013 og 2014 ble endret slik:

Inntektsår	Økning i alminnelig inntekt	Tilleggsskatt
2013	kr 64 470 (fra kr 288 924 til kr 353 394)	30 prosent av skatten av kr 100 470
2014	kr 59 120 (fra kr 268 844 til kr 327 964)	30 prosent av skatten av kr 59 120

Når det gjelder ilagt tilleggsskatt for inntektsåret 2013, fremgår det av skattekontorets vedtak at skattepliktige har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger om samtlige fradrag, altså merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, reisefradrag, foreldrefradrag og særfradrag for sykdomsutgifter. Samlet utgjør fradragskravene kr 104 740. I skattekontorets vedtak er det likevel lagt til grunn at grunnlaget for tilleggsskatt utgjør kr 100 470. Ettersom skattekontoret mener det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt for samtlige fradragskrav i 2013, forstår sekretariatet det som at beløpet på kr 100 470 er en skrivefeil, slik at det skulle stått kr 104 470 i vedtaket.   

Skattepliktige v/advokat B påklaget skattekontorets vedtak i brev datert 20. april 2016.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, hvor ett nemndsmedlem dissenterte.

Skattepliktige anfører

I klagebrevet aksepterer skattepliktige v/advokat B at endringene i ligningen for 2013 og 2014 er riktige, men det bes om at tilleggsskatten bortfaller helt eller delvis. Det vises i den forbindelse til at skattepliktige brukte C(medhjelper) til å fylle ut selvangivelsen for 2013 og 2014. Det var mange som hadde anbefalt skattepliktige å bruke aktuelle medhjelper, da han hadde spesiell kompetanse innen skatterett. Skattepliktige stolte på at C fylte ut selvangivelsen riktig, og svært mange personer viste til at medhjelperen var ekspert. 

Det anføres også at fradragsretten for store sykdomsutgifter ble endret fra 2012 og var lite kjent.  

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret anfører at klagen skal behandles, selv om den er fremsatt etter klagefristens utløp, jf. ligningsloven §§ 9-2 nr. 5 og 9-5 nr. 7.

Videre anfører skattekontoret at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt i ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt for begge inntektsår for samtlige fradrag. Det påberopes også at det ikke foreligger unnskyldelige grunner etter ligningsloven § 10-3. 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

I henhold til skatteforvaltningsloven § 16-2 (2) får lovens regler om tilleggsskatt virkning for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

Satsen for å ilegge ordinær tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-4 var på 30 prosent. I skatteforvaltningsloven er satsen for ordinær tilleggsskatt redusert til 20 prosent, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5. I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), er det også lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) skal anvendes i noe større grad enn etter ligningsloven § 10-3. På denne bakgrunn er skatteforvaltningsloven det gunstigste regelverk for skattepliktige og skal dermed anvendes i saken.   

Klagefrist og endringsadgang

Skattekontorets vedtak er datert 19. februar 2016, mens skattepliktige påklaget vedtaket 20. april 2016. Fristen for å påklage skattekontorets vedtak var tre uker, jf. dagjeldende ligningslov § 9-2 nr. 5. Skattepliktiges klage er dermed fremsatt for sent.

Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017, og skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra samme dato. Det er i skatteforvaltningsloven ikke gitt nærmere overgangsregler om behandlingen av klager som er fremsatt for sent etter ligningsloven, før skatteforvaltningsloven trådte i kraft. Sekretariatet legger på denne bakgrunn til grunn at vurderingen av om en klage som er fremsatt for sent etter ligningsloven likevel skal tas under behandling etter den 1. januar 2017 må vurderes på grunnlag av reglene i skatteforvaltningsloven.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) at selv om skattepliktige har oversittet klagefristen, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet "klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning." De hensyn som fremgår av lovteksten, er de samme hensynene som skulle tas i betrakning ved vurderingen av om en klage skulle realitetsbehandles etter ligningsloven § 9-2 nr. 6 jf. § 9-5 nr. 7.

På bakgrunn av en helhetsvurdering av de momenter som er oppregnet i bestemmelsen, innstiller sekretariatet på at saken skal realitetsbehandles, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3).

Skattekontorets adgang til å endre ligningen for tidligere inntektsår må vurderes etter ligningslovens bestemmelser. Ifølge ligningsloven § 9-6 nr. 1 kan ligningen ikke tas opp til endring mer enn ti år etter inntektsåret. Dersom endringen er til ugunst for skattepliktige, skal fristen være to år etter inntektsåret når han ikke har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", jf. ligningsloven § 9-6 nr. 3 a.   

For inntektsårene 2013 og 2014 er det ikke nødvendig å foreta en vurdering om det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger etter ligningsloven § 9-6 nr. 3 a. Skattepliktige ble varslet om endring av ligningene i brev datert 8. desember 2015, og varselet er dermed gitt innen toårsfristen etter ligningsloven § 9-6 nr. 3 a. 

Tilleggsskatt

Skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) om tilleggsskatt har følgende ordlyd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Ifølge forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), bygger bestemmelsen på den opphevede ligningsloven § 10-2. Innholdet i reglene om tilleggsskatt er dermed i det alt vesentlige videreført fra ligningsloven. Videre følger det av Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 at kravet om klar sannsynlighetsovervekt også gjelder ved anvendelse av skatteforvaltningsloven.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved tidligere hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2.

For å ta stilling til om det kan ilegges tilleggsskatt må det vurderes konkret for hver fradragspost om vilkårene for tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) er oppfylt.

Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet

Skattepliktige har krevd fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet på henholdsvis kr 31 800 og kr 25 000 for inntektsårene 2013 og 2014.

I selvangivelsene gir han ingen ytterligere opplysninger om hvilke kostnader han mener er fradragsberettigede.

Dersom skattepliktige av hensyn til sitt arbeid må bo eller overnatte utenfor hjemmet, kan det i henhold til skatteloven § 6-13 gis fradrag for merkostnader til dette.

Videre følger det av forskrift 14. november 2013 (Skatte- og avgiftsvedtak 2013) at skattepliktige som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett ekstra måltid om dagen utenfor hjemmet, kan innrømmes fradrag med kr 82 per dag. For inntektsåret 2014 er satsen på kr 84 per dag, jf. Skatte- og avgiftsvedtak 2014. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattepliktige som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Før lønnstakere inngår imidlertid dette fradraget i minstefradraget.

For de aktuelle inntektsårene hadde skattepliktige følgende bostedsadresser:

Periode	Bostedsadresse
Fra 1. mai 2010	[adresse 1]
Fra 16. juni 2014	[adresse 2]

Av selvangivelsen for 2013 fremgår det at skattepliktige var ansatt hos D AS og E AS. For 2014 var han fortsatt ansatt hos D AS, men mottok også sykepenger fra NAV. Ifølge Google Maps er reiseavstanden mellom skattepliktiges bosted og arbeidsgivers forretningsadresse følgende:

Skattepliktiges bostedsadresse	E AS forretningsadresse	Reiseavstand (tur/retur)	D AS forretningsadresse	Reiseavstand (tur/retur)
[adresse 1]	[adresse 3]	9,4 km	[adresse 4]	15,6 km
[adresse 2]	-	-	[adresse 4]	3 km

Ettersom både skattepliktige og arbeidsgiverne har adresser i X, kan sekretariatet ikke se at skattepliktige av hensyn til sitt arbeid måtte bo eller overnatte utenfor hjemmet i 2013 og 2014. Det er heller ikke sannsynliggjort at han har så langt fravær at han må spise ett ekstra måltid utenfor hjemmet. Sekretariatet finner det derfor klart sannsynlig at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger om fradraget og at dette har ført til skattemessige fordeler for ham, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).

 På denne bakgrunn anser sekretariatet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57. Sekretariatet mener dermed at de objektive vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

Reisefradrag

For inntektsåret 2013 og 2014 har skattepliktige krevd reisefradrag med henholdsvis kr 5 370 og kr 4 320.

Ifølge skatteloven § 6-44 gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted for beløp som overstiger et bestemt bunnfradrag. Fradraget beregnes på grunnlag av en fast sats pr. kilometer, multiplisert med antall kilometer mellom hjem og arbeidssted.

I selvangivelsen for de aktuelle inntektsårene gir han følgende opplysninger om fradraget:

Inntektsåret 2013

Fradrag	Skattepliktiges beregning	Påstand
Reisekostnader	230 dager x 56 km x kr 1,50	kr 19 320
- Egenandel		kr 13 950
= Sum		kr 5 370

Inntektsåret 2014

Fradrag	Skattepliktiges beregning	Påstand
Reisekostnader	230 dager x 56 km x kr 1,50	kr 19 320
- Egenandel		kr 15 000
= Sum		kr 4 320

Det vises til beregningene av reiseavstand mellom skattepliktiges bo- og arbeidssted under punktet om fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. På denne bakgrunn kan sekretariatet ikke se at skattepliktige hadde reiseavstand mellom hjem og arbeidssted på 56 km tur/retur for 2013 og 2014. Ettersom reiseavstanden mellom skattepliktiges bo- og arbeidssted er kort, mener sekretariatet at reisefradraget heller ikke overstiger egenandelen for de aktuelle inntektsårene. Det er med dette klart sannsynlig at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger om fradraget og at dette har ført til skattemessige fordeler, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.

På denne bakgrunn anser sekretariatet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57. Sekretariatet mener dermed at de objektive vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

Foreldrefradrag

For 2013 og 2014 har skattepliktige krevd foreldrefradrag med kr 27 300 for begge inntektsår. Av selvangivelsen for 2013 fremgår det at han krever fradrag for to barn, mens han for 2014 krever fradrag for tre barn.

I henhold til skatteloven § 6-48 gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret. Fradraget skal ikke settes høyere enn kr 25 000 for ett barn, og fradraget økes med inntil kr 15 000 før hvert ytterligere barn, jf. FOR-2012-11-27-1211 § 6-2 og FOR-2013-12-05-1499 § 6-2 (Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 og 2014).

Kostnader som ikke er innrapportert av barnehage, SFO, fritidsordninger mv. skal være spesifisert i feltet for tilleggsopplysninger på selvangivelsen eller på eget vedlegg.

I 2013 og 2014 hadde skattepliktige to barn født i henholdsvis 2008 og 2010. Sekretariatet kan ikke se at kostnader til pass og stell av disse barna er innrapportert av barnehage, SFO eller lignende. Skattepliktige har heller ikke spesifisert kostnader i feltet for tilleggsopplysninger på selvangivelsen eller dokumentert de påståtte kostnadene. Av den grunn finner sekretariatet det klart sannsynlig at skattepliktige har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om foreldrefradraget og at dette har ført til skattemessige fordeler for ham, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).

På denne bakgrunn anser sekretariatet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57. Sekretariatet mener dermed at de objektive vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

Andre fradrag

I selvangivelsen for 2014 post 3.3.7 har skattepliktige krevd fradrag for taxikostnader med kr 2 500. Han gir ikke ytterligere opplysninger om hvorfor disse kostnadene skulle være fradragsberettiget.    

Det følger av skatteloven § 6-1 (1) at det gis fradrag for "kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt". Sekretariatet mener at taxikostnader ikke er fradragsberettiget, og det er dermed klart sannsynlig at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger om fradraget. De uriktige opplysningene har videre ført til skattemessige fordeler for ham, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1). 

På denne bakgrunn anser sekretariatet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57. Sekretariatet mener dermed at de objektive vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

Særfradrag for store sykdomsutgifter

I selvangivelsen for 2013 post 3.5.4 har skattepliktig krevd særfradrag for store sykdomskostnader på kr 40 000. 

Sekretariatet bemerker at hjemmelen for innvilgelse av særfradrag for store sykdomsutgifter i skatteloven § 6-83 ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012.

Under ordinær ligningsbehandling for inntektsåret 2013 ble skattepliktige varslet om at fradraget ville bli strøket, da skattepliktige ikke hadde fått særfradraget for 2010 og 2011 og dermed ikke hadde rett til særfradrag for store sykdomsutgifter for 2013, jf. skattekontorets varselbrev datert 26. juni 2014. Dersom skattepliktige var uenig i denne avgjørelsen, ble han bedt om å sende skriftlig henvendelse til skattekontoret innen 14 dager fra brevets dato. Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige besvarte varselet, og av den grunn ble fradraget strøket under ordinær ligningsbehandling.

Sekretariatet er av den oppfatning at skattepliktige har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger" ved å kreve særfradrag for store sykdomsutgifter ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2013. Det er videre klar sannsynlighetsovervekt for at det oppførte fradraget ikke er korrekt og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler. 

På denne bakgrunn anser sekretariatet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57. Sekretariatet mener de objektive vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

Unnskyldelige forhold

Ifølge skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) skal tilleggsskatt likevel ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for unnskyldningsgrunnene.

I klagebrevet viser advokat B til at skattepliktige fikk hjelp av C til å fylle ut selvangivelsen for inntektsårene 2013 og 2014. Det var flere som hadde anbefalt C fordi han var en person med spesiell kompetanse innen skatterett, og skattepliktige stolte på at han fylte ut selvangivelsen riktig. Det påberopes at dette også ble dokumentert ved at svært mange personer henviste til at C var ekspert.

Den skattepliktiges bruk av medhjelper ved utfylling av selvangivelsen er ikke tilstrekkelig til å frita ham fra ansvar. Det hitsettes til Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2:

"Ligningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelperes og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at skattyter svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er skattyter som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt. ... Departementet mener det er unødvendig å ha en egen bestemmelse om identifikasjon med medhjelper. Plikten til å gi opplysninger, og kravet om at disse skal være riktige og fullstendige, påhviler den skattepliktige selv. I tilfeller hvor andre enn den skattepliktige har vært involvert i oppfyllelse av pliktene overfor skattemyndighetene, er det klart at den skattepliktige må identifiseres med eventuelle feil som disse har begått. Departementet foreslår derfor ingen egen bestemmelse om dette."

På bakgrunn av disse uttalelsene må skattepliktige holdes ansvarlig for at alle opplysningene som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige. Dette innebærer at skattepliktige skal identifiseres med medhjelperen og de feil som han har begått ved utfylling av skattepliktiges selvangivelse for 2013 og 2014. Av den grunn kan bruk av medhjelper ikke anses som et unnskyldelig forhold i saken. 

Ifølge forarbeidene, Prop. 38 L (2015-2016), bør terskelen for unnskyldningsgrunner senkes, noe som innebærer at det skal mindre til enn tidligere å anse skattepliktiges forhold som unnskyldelig.

Departementet mener det er vanskelig å konkretisere hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men at skattemyndighetene bør ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig.

På bakgrunn av vurderingene ovenfor mener sekretariatet at opplysningssvikten i dette tilfellet ikke gjelder en enkeltstående feil. Videre kan det ikke sies at skattepliktige har opptrådt aktsomt og lojalt når han krever fradrag som ikke er rettmessige. Sekretariatet kan heller ikke se at skattepliktige har dokumentert at det foreligger forhold hos ham som må anses som unnskyldelige. På denne bakgrunn finner sekretariatet det klart sannsynlig at skattepliktiges forhold ikke er unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven § 14-3 (2). 

Sekretariatet kan heller ikke se at unntakene oppstilt i skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse.

Sats for tilleggsskatt

Om tilleggsskatt fremgår følgende av skatteforvaltningsloven § 14-5 (1):

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7 ..."

Den reduserte satsen på 10 prosent gjelder når opplysningssvikten gjelder opplysninger som også er gitt ukrevd av arbeidsgiver eller andre tredjeparter som har opplysningsplikt etter kapittel 7. Sekretariatet kan ikke se at de uriktige eller ufullstendige opplysningene er gitt ukrevd av arbeidsgiver eller andre tredjeparter. Satsen for tilleggsskatt blir dermed på 20 prosent. 

Sekretariatets forslag til

vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 (1) fra 30 til 20 prosent av den skatt som er unndratt for samtlige inntektsår.

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Jansson har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

            "Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg kan ikke se at skattekontoret har bedt skattepliktige om å dokumentere hvorvidt han hadde store utgifter knyttet til sykdom. Det er kun bedt om opplysninger om hvorvidt han mottok fradrag for store sykdomsutgifter i 2010 og 2011. På denne bakgrunn kan det ikke fastslås med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger" i selvangivelsen for 2013. Tilleggsskatten knyttet til fradraget på kr 40.000 for store sykdomsutgifter, må derfor bortfalle."

Nemndsmedlemmene Remme og Hauge sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

Hjemmelen for innvilgelse av særfradrag for store sykdomsutgifter i skatteloven § 6-83 ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012. I henhold til overgangsregelen om utfasing av særfradraget vedtok Stortinget at skattepliktige som hadde fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, skulle gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår for 2012, 2013 og 2014. 

I skattekontorets varselbrev datert 26. juni 2014 ble skattepliktige informert om at at han ikke hadde fått særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsårene 2010 og 2011. Av den grunn hadde han ikke under noen omstendighet rett til særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsåret 2013. Etter sekretariatets oppfatning var det derfor ikke nødvendig med dokumentasjon på de påståtte sykdomsutgiftene.

For øvrig bemerker sekretariatet at skattepliktige fikk varsel om tilleggsskatt i brev datert 8. november 2015. Av dette brevet fremgår det under punktet "tilleggsskatt" at skattekontoret vurderte å ilegge tilleggsskatt bl.a. på fradrag som ble strøket under ordinær ligningsbehandling, altså særfradraget for store sykdomsutgifter. Videre står det under punktet "frist for svar" at opplysninger og dokumentasjon vedrørende fradragene og kommentarer til varselet om tilleggsskatt måtte sendes til skattekontoret innen tre uker. Sekretariatet mener at skattepliktige dermed ble oppfordret til å sende dokumentasjon om samtlige fradrag som varselbrevet omtaler, herunder særfradraget for store sykdomsutgifter oppført i selvangivelsen for inntektsåret 2013.  

På denne bakgrunn finner sekretariatet det klart sannsynlig at skattepliktige har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger" ved å kreve særfradrag for store sykdomsutgifter ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2013. Det er videre klar sannsynlighetsovervekt for at det oppførte fradraget ikke er korrekt og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler. Sekretariatet mener også at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57.

Med dette er sekretariatet kommet til at de objektive vilkårene for å ilegge ordinær tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).  

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.01.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marthe Hammer, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Thomas Rinden, medlem         

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge. Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.