Skatteloven § 14-90, skatteforvaltningsloven § 14-3.

 

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

A AS (heretter skattyter) ble stiftet [...] 2009 av org. nr: [... ... ...] B AS (heretter: B) og org. nr: [... ... ...] C AS (heretter: C) med 50 % eierandel hver med formål "i fellesskap å investere i og utvikle fast eiendom." Stifterne fant det mest hensiktsmessig å gjøre dette i fellesskap gjennom et eget aksjeselskap.

Skattyter har som vedtektsfestet formål: "Investere og utvikle fast eiendom samt investering i selskaper, aksjer og verdipapirer, samt annen virksomhet som står i forbindelse med dette".

Den [...]2014 solgte B for kr [...] sin eierandel på 50 % i skattyter til C som ble eneeier.

Per 31.12.2014 hadde skattyter et fremførbart underskudd på kr [...].

Skattyter har ved innleveringen av selvangivelsen for 2014 krysset av for at de ikke har fått endrede eierforhold som bringer skattyter inn i konsernforhold (mer enn 90 %) i løpet av inntektsåret, og således gitt uriktige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen.

Skattyter har heller ikke gitt andre opplysninger i selvangivelsen som medfører at ligningsmyndighetene er blitt gjort oppmerksom på forholdet.

Skattyter hadde ingen inntekter, ansatte eller varige driftsmidler i 2014. Eneste eiendel i skattyter var bankinnskudd på kr [...], og årsregnskapet viser negativ egenkapital på kr [...] per 31.12.2014.

For inntektsåret 2015 ble det ytt et konsernbidrag på kr [...] med skattemessig virkning fra C til skattyter. Konsernbidraget utlignet både det fremførbare underskuddet og driftsunderskuddet for inntektsåret.

Skattekontoret varslet skattyter om kontroll i brev av 13.09.2016 med frist for tilbakemelding innen 28.09.2016. Den 28.09.2016 ble skattyter innvilget utsettelse av svarfrist til den 12.10.2016.

Revisor D svarte på vegne av skattyter i brev av 12.10.2016. D redegjorde for motivet bak kjøpet og verdien på eiendeler som lå i skattyter på oppkjøpstidspunktet:

"Det har vært et nært samarbeid mellom C AS gjennom sitt datterselskap E AS og B AS gjennom sitt datterselskap F AS. A AS ble stiftet av C AS og B AS i 2009 med en eierandel på 50 % hver.

Formålet var i fellesskap å investere i og utvikle fast eiendom og det var mest hensiktsmessig å gjøre dette gjennom et eget felles aksjeselskap.

A AS sine første oppdrag var å utvikle og oppføre et leilighetsprosjekt på [sted]. Det viste seg at markedet for slike leiligheter var svært vanskelig og det tok veldig lang tid å få hele prosjektet solgt. Salgssummen ble langt lavere enn forutsatt og salgsomkostningene ble vesentlig høyere enn budsjettert. Dette medførte at A AS ble påført et betydelig tap.

I 2014 ønsket A AS og B AS å avslutte dette samarbeidet med felles investeringer og partene ble enige om at C AS overtok B AS sin aksjepost i A AS. I samme forbindelse skulle B AS ettergi sine fordringer på A AS som delvis har oppstått som rent lån og manglende oppgjør for konsernets fakturaer på tilsammen kr [...].

A AS ønsket å beholde selskapet på egenhånd slik at de fortsatt ville ha mulighet til å videreføre driften med nye prosjekter hvis dette var hensiktsmessig.

På overdragelsestidspunktet var det ingen verdier i selskapet utenom en bankkonto pålydende kr [...] (pr 31.12 - 2014)."

Skattekontoret varslet i brev av 19.10.2016 at skattyters likning for inntektsåret 2014 ble vurdert endret, slik at skattyter sitt fremførbare underskudd per 31.12.2014 på kr [...] ville falle bort, skatteloven § 14-90. Det ble samtidig varslet om mulig ileggelse av tilleggsskatt.

Skattekontoret kom til at kjøpet av aksjene var overveiende motivert av å kunne utnytte skatteposisjonen og konkluderte i endringsvedtak av 13.12.2016 med at underskuddet skulle falle bort. Ligningen for 2015 ble endret som følge av at det fremførbare underskuddet per 31.12.2014 falt bort.

Skattekontoret ila også tilleggsskatt med 30 % av den skatt som var eller kunne være unndratt, jf.ligningsloven §§ 10-2 nr. 1 og 10-4 nr. 1 første punktum. Skattekontoret la til grunn at det var gitt uriktige og ufullstendige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen. Skattyter hadde krysset av "Nei" i rubrikken i selvangivelsen på spørsmål om:

"Har selskapet i inntektsåret fått endret eierforhold som bringer selskapet inn i konsernforhold (mer enn 90 % eierandel)?".

Skattyters selvangivelse var heller ikke vedlagt annen dokumentasjon som opplyste at C hadde ervervet de resterende 50 % av aksjene i skattyter.

I Skattekontorets vedtak av 13.12.2016 ble det derfor konkludert med at det ikke var tvil om at skattyter hadde gitt uriktige og ufullstendige opplysninger ved innleveringen av selvangivelsen for 2014.

Skattekontoret konkluderte videre med at vilkårene for å anvende skatteloven § 14-90 var oppfylt, og at selskapets fremførbare underskudd per 31.12.2014 på kr [...] falt bort. Tilleggsskatt ble lagt med 30 %, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1, jf. § 10-4 nr. 1 og nr. 3.

Når det gjelder den nærmere begrunnelse og saksforholdet for øvrig vises det til skattekontorets vedtak og sakens øvrige dokumenter."

Skattekontorets redegjørelse i saken ble oversendt til sekretariatet for Skatteklagenemnda 31. januar 2017. Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 23. april 2018, med frist for å komme med merknader innen 14 dager. Skattepliktige har ikke kommet med merknader.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I brev av 04.01.2017 påklages skattekontorets vedtak både når det gjelder bortfall av fremførbart underskudd og ileggelse av tilleggsskatt.

Innholdet i skattyters klage vil kun oppsummeres summarisk. Klagen er vedlagt og det vises til den i sin helhet.

I klagen vises det til skattyters tidligere innsigelser gitt i brev av 11.11.2016 og disse opprettholdes. Skattyters brev av 11.11.2016 er vedlagt.

Innledningsvis anfører skattyter i brev av 04.01.2017 at C kjøp av de resterende aksjer i skattyter ikke var skattemessig motivert. Det anmodes også at det ikke ilegges tilleggsskatt. C handlet i samråd med sin revisor, og var ikke klar over at Skattekontoret kunne ha en annen oppfatning av transaksjonens realitet.

"Bakgrunn

Det har vært et nært samarbeid mellom C AS gjennom sitt datterselskap E AS og B AS gjennom sitt datterselskap F AS. A AS ble stiftet av C AS og B AS i 2009 med en eierandel på 50 % hver. Formålet var i fellesskap å investere i og utvikle fast eiendom og det var mest hensiktsmessig å gjøre dette gjennom et eget felles aksjeselskap.

I 2014 ønsket C AS og B AS å avslutte dette samarbeidet med felles investeringer og partene ble enige om at C AS overtok B AS sin aksjepost i A AS.

C AS ønsket å beholde selskapet på egenhånd slik at de fortsatt ville ha mulighet til å videreføre driften med nye prosjekter hvis dette var hensiktsmessig.

Skattyter bemerkninger

Som det fremgår av vårt tilsvar fra 11. november 2016 mener skattyter at hovedmotivet for kjøpet av B AS sin andel av aksjene i A AS i hovedsak ikke var å kunne nyttiggjøre seg av det fremførbare underskuddet som var oppstått. C AS sin virksomhet er blant annet eiendomsutvikling gjennom sine datterselskaper. Dette gjelder spesielt E AS som er et 100 % eiet datterselskap av C AS. For enkelte prosjekter av større verdi har det vært bedriftsøkonomisk og forretningsmessig praktisk å legge disse inn i egne datterselskaper. Dette medfører at de rasjonelt kan samarbeide med andre samarbeidspartnere om enkelte prosjekter hvis dette er ønskelig. Dette medfører i tillegg ansvarsdeling mellom eiendomsutvikler og entreprenør samtidig med at man får mulighet til å finansiere prosjektene med kapital fra samarbeidspartnerne. C AS kjøpte derfor B AS sine aksjer i A AS for å kunne videreføre virksomheten i skattyter ved å tilføre skattyter prosjekter som kunne utvikles i samarbeid med andre, eventuelt alene. C AS hadde et større prosjekt i [sted] som kunne benyttes til dette formålet mot slutten av 2014. Det var derfor mest praktisk og billigst å bruke et selskap som allerede var registrert i Brønnøysundregistrene. Da slapp man kostnadene med å stifte et nytt selskap til dette formålet.

C AS valgte i ettertid ikke å overføre prosjektet i [sted] til A AS. Prosjektet ble lagt til et annet selskap. Hovedgrunnen var at på dette tidspunktet hadde A AS negativ egenkapital. Dette ville vært negativt i forbindelse med finansiering og muligheten til å få inn nye samarbeidspartnere. De valgte derfor i ettertid å vente med å tilføre A AS nye prosjekter til selskapet hadde fått ryddet opp i egenkapitalen. I 2016 ble det derfor besluttet å yte konsernbidrag for 2015 til A AS. Dette var den klart mest praktiske og billigste fremgangsmåten.

A AS har de siste årene inngått flere samarbeidsavtaler med en entreprenør der prosjektene er overført til aksjeselskaper som eies av C AS og entreprenøren i fellesskap. C AS vurderer løpende nye prosjekter som kan være forretningsmessig gunstig å legge inn i A AS."

"Skattyters påstand

Det var på transaksjonstidspunktet ikke aktuelt for C AS å eie et tomt selskap sammen med B AS. Å finne en ny samarbeidspartner som naturlig var en entreprenør ville bli vanskelig så lenge B AS hadde en betydelig aksjepost i selskapet.

Det eneste alternativet til kjøp av B AS sin aksjepost var å avvikle selskapet. Dette ville medføre at C AS ville få et betydelig tap som følge av at de måtte avskrive sitt tilgodehavende på skattyter. Dette tapet ville ha vært større enn den "sparte" skatt ved å benytte seg av det fremførbare underskuddet.

Skattyter mener at kjøpet av aksjeposten til B AS var bedriftsøkonomisk motivert på transaksjonstidspunktet. De hadde på dette tidspunktet konkrete planer for fremtidige inntekter i selskapet gjennom ordinær drift for et prosjekt hvor B AS ikke var entreprenør. Prosjektet var et lønnsomt prosjekt med god fortjeneste. Denne overføringen ble i ettertid skrinlagt pga egenkapitalsituasjonen i skattyter."

"Vedtak om ileggelse av tilleggsskatt

Skattekontoret hevder i sitt vedtak at skattyter har gitt uriktige opplysninger ved at det var krysset av "Nei" i rubrikken for at det ikke har fått endret eierforhold som bringer selskapet inn i konsernforhold (mer enn 90 %) i løpet av inntektsåret.

Vi vil bare beklage at det ved en feiltagelse ble satt kryss i feil rubrikk i selvangivelsen side 1. Vårt årsavslutningsprogram krysser automatisk i rubrikken for nei hvis et spørsmål ikke blir besvart. Skattyter hadde ikke til hensikt å gi feil opplysninger.

Spørsmålsstillingen på side 1 i selvangivelsen er noe uklar. Det spørres om selskapet i løpet av 2014 har fått endret eierforhold som følge av omorganisering eller annen transaksjon som bringer selskapet inn i konsernforhold til "nye selskaper". "Nye selskaper" kan misforstås. C AS var aksjonær i selskapet allerede før de kjøpte de resterende aksjene og var derfor ikke noe nytt selskap. Skattekontoret har ikke kommentert vår merknad som ble gitt i tilsvaret vedrørende dette punkt.

Skattekontoret hevder i sitt vedtak at det ikke er gitt andre opplysninger i selvangivelsen som medfører at ligningsmyndighetene er blitt oppmerksomme på dette. Dette er ikke helt korrekt. I vedlegg til selvangivelsen (Spesifikasjoner til RF-1028 Selvangivelse 2) er det gitt opplysninger om gjeld til C AS konsern. Gjelden er i tillegg spesifisert i post "2920 Gjeld til selskaper i samme konsern" i næringsoppgaven. Det fremgår derfor av innleverte Selvangivelse for 2014 at skattyter inngår i et konsern.

Skattekontoret avviser at de vil ta hensyn til opplysninger som var gitt i aksjonærregisteroppgaven på grunn av at den ikke følger selvangivelse. Vi er forundret over at skattekontoret ikke vil legge opplysninger i aksjonærregisteroppgaven til grunn. Vi har i andre tilfeller fått frafalt tilleggsskatt nettopp fordi opplysninger var gitt i aksjonærregisteroppgaven."

Skattyter og vår oppfatning er at å ilegge tilleggsskatt på grunnlag av et feil kryss i selvangivelsen er urimelig og for strengt så lenge forholdet fremkommer andre steder i selvangivelsen og vedlegg som er innlevert og kjøpet av aksjene fremkommer av aksjonærregisteroppgaven som er sendt til Skatteetaten."

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontorets vedtak ble sendt skattyter 13.12.2016. Klagen er registret mottatt 04.01.2017 og er da innsendt innen klagefristens utløp.

Saken gjelder hvorvidt skattekontorets endringsvedtak for inntektsårene 2014 - 2015 er riktig, nærmere bestemt om skattyters fremførbare underskudd per 31.12.2014 på kr [...] skal falle bort. Endring av ligningen for 2015 er en følge av endringen av ligningen for 2014.

I klagen anføres i all hovedsak det samme som kom frem i tilsvaret til varslet om endring, brev av 11.11.2016. Anførslene ble utførlig behandlet i skattekontorets endringsvedtak. Endringsvedtaket er innarbeidet her i den grad det er hensiktsmessig.

Gjeldende rett

Av skatteloven § 14-90 følger det:

”Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første ledd a-e og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når slikt selskap mv. er part i fusjon eller fisjon eller får endret eierforhold som følge av fusjon, fisjon eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjon er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen

a. falle bort dersom den representerer en skattefordel.” (Skattekontorets understrekning)

Formålet med skatteloven § 14-90 er å motvirke skattemotiverte overføringer av selskaper med generelle skatteposisjoner, jf. Ot.prp. nr.71 (1995-1996) pkt. 2.3.5.4.

Det følger av ligningsloven § 4-1 at skattyter har en selvstendig opplysningsplikt om egne forhold og skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Videre følger det av ligningsloven § 4-3 at han også skal gi andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen. Ligningsloven § 4-1 markerer et samarbeids – og lojalitetsforhold mellom den enkelte skattyter og skattemyndighetene for at ligningen og skatteoppgjøret skal bli riktig, jf. Ot.Prp. nr. 29 (1978-89) s. 76.

I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 80 fremgår det at overføring av aksjer kan legge til rette for utnyttelse av skatteposisjoner i det underliggende selskapet, dersom det for eksempel ytes konsernbidrag mellom det underliggende selskapet og det ervervende selskapet etter overdragelsen.

Fra Ot.prp.nr.1 (2004-2005) s. 82, hitsettes følgende:

”Departementet ønsker ikke å begrense muligheten til å utnytte generelle skatteposisjoner ved transaksjoner som hovedsakelig er forretningsmessig begrunnet. Et vilkår for at den foreslåtte avskjæringsregelen skal komme til anvendelse, er at utsiktene til å kunne utnytte generell skatteposisjon er det overveiende motiv for transaksjonen. Det betyr at avskjæring kun kan foretas dersom vanlige bedriftsøkonomiske hensyn ikke er hovedbegrunnelsen for transaksjonen. Departementet legger til grunn at kravet til skattemessig motiv må vurderes på samme måte som etter den gjeldende avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Dette innebærer blant annet at det ved sannsynlighetsvurderingen må tas utgangspunkt i hva som objektivt sett fremstår som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen, jf. Ot.prp.nr.71 (1995-1996) side 72. ” 

Det hitsettes fra samme sted, s. 84: 

"Den foreslåtte avskjæringsregelen suppleres av den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Avskjæringsregelen vil innenfor sitt virkeområde gi likningsmyndighetene et sikrere utgangspunkt for å nekte uønsket utnyttelse av generelle skatteposisjoner, enn hva som følger av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Etter avskjæringsregelen er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at utnyttelse av generell skatteposisjon har vært det overveiende motiv. I tillegg vil en lovfestet avskjæringsregel ha preventiv effekt.” 

For at skatteposisjonen skal kunne videreføres må skattyter kunne sannsynliggjøre eksistensen og omfanget av andre motiver for transaksjonen som overskygger det skattemessige motiv. Ved denne vurderingen er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt, og vurderingen må rent konkret ta utgangspunkt i hva som objektivt sett fremsto som det overveiende motivet på transaksjonstidspunktet.

Det må foretas en helhetsvurdering i forhold til hva som er det overveiende motivet for transaksjonen. Det er forutsatt i forarbeidene at jo større det fremførbare underskuddet er, desto mer må det kreves av forretningsmessige motiver for at § 14-90 ikke skal komme til anvendelse, jfr. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 2.3.5.4 

Videre følger det av Ot.prp. nr. 71 (1995-96) s. 72 at det er skattyter som har bevisbyrden for at bedriftsøkonomiske motiv veide tyngre enn skattemessige motiv på tidspunktet transaksjonen fant sted. 

Ved vurderingen av om transaksjonen er skattemotivert vil mange faktorer kunne være relevante. 

I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 81 opplistes forskjellige momenter som kan være viktige ved en ligningsmessig vurdering. 

Følgende momenter nevnes:

- dersom det legges til rette for en ikke ubetydelig driftsforbedring ved transaksjonen,

- selskapet med skatteposisjonen kan bidra til denne forbedringen,

- bidraget til selskapet er større enn økt fradragsutnyttelse, og

- driftsforbedringen skyldes aktiv næringsdrift og ikke omplassert passiv kapitalavkastning
kan skatteposisjonen videreføres.

I tillegg vises det til at der selskapet med fradragsposisjon har gode utsikter til inntjening selv, er normalt ikke skattemessige hensyn hovedmotiv.

Videre viser skattekontoret til Ot.prp. nr. 52 (1989-90) side 10 og 11, hvor det også er opplistet relevante momenter tilknyttet en vurdering av hvorvidt en transaksjon er skattemotivert eller hovedsakelig motivert av vanlige bedriftsøkonomiske motiver:

"..overføres det noen virksomhet eller aktivitet av betydning. Her kan det også bli spørsmål om virksomheten har opphørt og at fremføringsadgangen av den grunn er bortfalt. Av betydning vil det også være om det er noen ansatte, verdien av aktiva, eventuelle leiekontrakter, bruttoinntekter de siste år, om selskapet er insolvent, og driftsmidlene er overtatt av panthaverne og om de ansatte har sagt opp, om selskapets underskudd fremstår som dets hovedaktivum, mv."

Det som tradisjonelt omtales som kontinuitet med hensyn til virksomhet, vil i praksis være et sentralt moment i vurderingen. Dersom det ikke foreligger kontinuitet med hensyn til virksomhet, vil det ofte være en klar presumsjon for at utnyttelse av skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen.

Ved vurderingen av hva som var hovedmotivet for transaksjonen, er det forholdene på transaksjonstidspunktet som må tillegges tyngst vekt, eventuelle senere disposisjoner og hendelser er i utgangspunktet mindre relevante ved denne vurderingen. Dette må likevel være gjenstand for en konkret vurdering. Se også Rt. 2009 s. 813 Gaard/Tveit, hvor det legges til grunn at samtidige opplysninger vil ha større vekt enn opplysninger avgitt i ettertid.

Den sentrale problemstillingen i saken blir etter dette hvorvidt det er sannsynlig at utnyttelse av skattyters skatteposisjoner fremstår som det overveiende motiv for transaksjonen, vurdert opp mot øvrige bedriftsøkonomiske motiv.

Innledningsvis anfører skattyter at C kjøp av de resterende aksjer i skattyter ikke var skattemessig motivert. De anmodes også at det ikke ilegges tilleggsskatt. C handlet i samråd med sin revisor, og var ikke klar over at skattekontoret kunne ha en annen oppfatning av transaksjonens realitet.

Skattyter anfører at C kjøpte B sine aksjer i skattyter for å kunne videreføre virksomheten i skattyter ved å tilføre skattyter fremtidige prosjekter for utvikling. Vederlaget for 50 % av aksjene var kr [...].

Det følger av forarbeidene at det er skattyters evne til selv å kunne utnytte skatteposisjonen på overdragelsestidspunktet som må vurderes. Eventuelle senere disposisjoner og hendelser er i utgangspunktet mindre relevante ved denne vurderingen.

På overdragelsestidspunktet hadde ikke skattyter gode utsikter til å utnytte skatteposisjonen. Eneste eiendel var bankinnskudd på kr [...], og et fremførbart underskudd på kr [...] per 31.12.2014. Samtidig fantes det en intern gjeld til mor på kr [...], slik at årsregnskapet for 2014 viser negativ egenkapital på kr [...].

Skattyter var et tomt selskap uten ansatte, inntekter eller varige driftsmidler siden 2013. Skattyter har siden stiftelse i 2009 hvert år levert negative resultater. Det var ingen virksomhet eller eiendeler av betydning i skattyter på oppkjøpstidspunktet som C kunne videreføre.

På den andre siden hadde C konsern en vesentlig bedre anledning til å nyttiggjøre seg av underskuddet ettersom de fra 2010 har hatt jevnt over [...] millioner i årlige driftsinntekter. Kjøpet av C sine aksjer i skattyter satte C i posisjon til å yte konsernbidrag til skattyter og derigjennom få redusert den skattepliktige inntekten i konsernet.

Skattyters selvangivelse viser at C ytte konsernbidrag i 2015 slik at hele det fremførbare underskuddet ble brukt opp.

Skattyter anfører at det var fordeler knyttet til samarbeid og finansiering ved å ha prosjekter liggende i egne datterselskaper, samt at det var kostnadsbesparende og praktisk å benytte et allerede eksisterende selskap.

Det har formodningen mot seg at en ekstern aktør vil kjøpe en andel av et tomt selskap som allerede er beheftet med stor gjeld til et annet eksternt selskap. Skattyter har heller ikke sannsynliggjort at det foreligger forretningsmessige grunner til at en ekstern aktør vil være interessert i å kjøpe en andel.

Skattyter erkjenner i klagen at negativ egenkapital ville være negativt i forhold til finansiering og å få inn nye samarbeidspartnere, og at dette er hovedgrunnen til at ikke prosjekt ble lagt inn i skattyter.

Det ville vært mer rasjonelt og enklere for å stifte et nytt selskap dersom man ønsket å samarbeide med andre aktører. Kostnadene med å stifte et nytt selskap er i følge Brønnøysundregistrene kr 5 666 i tinglysningsgebyr dersom dette skjer elektronisk.

Da ville man startet med "blanke ark" fremfor å benytte et eksisterende selskap som allerede var negativt beheftet. Skattyter anfører videre at det eneste alternativet til kjøp av B sin aksjepost hadde vært å avvikle skattyter. Dette ville gitt et betydelig tap for C som måtte avskrive sitt tilgodehavende på skattyter.

Skattyter anfører at det var konkrete planer for fremtidige inntekter, uten å dokumentere disse planene nærmere. Skattyter opplyser om et lønnsomt prosjekt med god fortjeneste hvor B ikke var entreprenør og som var tiltenkt lagt i skattyter, men at overføringen ble skrinlagt pga. egenkapitalsituasjonen i skattyter.

Skattekontoret bemerker at selv om man hadde valgt å legge inn ny virksomhet i skattyter, kunne denne disposisjonen medført at skattelovens § 14-90 hadde kommet til anvendelse. Underskuddet kunne altså også falt bort selv om skattyter hadde forholdt seg som planlagt.

Skattekontoret finner at hovedmotivet for transaksjonen var skatteposisjonen, og at det skattemessige motiv veier klart tyngre enn de påståtte forretningsmessige motiv som ligger til grunn for kjøpet av aksjene i skattyter. Skattekontoret legger avgjørende vekt på ikke var inntekter, ansatte eller varige driftsmidler i skattyter på oppkjøpstidspunktet, og at det eneste som hadde verdi av betydning var skatteposisjon.

Skattekontoret konkluderte dermed at vilkårene for å anvende skatteloven § 14-90 er oppfylt, og at selskapets fremførbare underskudd per 31.12.2014 på kr [...] faller bort.

Tilleggsskatt

Ligningsloven § 10-2 nr. 1 lyder som følger: 

1."Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Etter ligningsloven § 10-4 nr. 1 beregnes ordinær tilleggsskatt med 30 % av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter."

Dette er en objektiv vurdering uavhengig av skattyters skyld. De faktiske forholdene skal bevises med klar sannsynlighetsovervekt, jf. Rt. 2008 s. 1409.

Gjennom oppkjøpet av aksjene i 2014 kom C i konsernforhold med skattyter. I 2015 ble det ytt konsernbidrag fra C til skattyter slik at det fremførbare underskuddet ble utnyttet i sin helhet. Som følge av dette ble C sin skattepliktige inntekt redusert for 2015.

Grunnvilkåret er at tilleggsskatt skal ilegges når skattepliktige ikke leverer opplysningene, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Vilkåret om at transaksjonen har ført til skattemessige fordeler er da oppfylt.

Skattyter ga uriktige opplysninger i selvangivelsen ved å krysse av for "Nei" i rubrikken som spør om skattyter hadde fått endrede eierforhold som bringer selskapet inn i konsernforhold (mer enn 90 %) i løpet av inntektsåret. Det var heller ikke gitt andre opplysninger i selvangivelsen som medførte at ligningsmyndighetene ble gjort oppmerksom på forholdet.

Skattyter beklager at det er satt kryss i feil rubrikk, og anfører at revisors årsavslutningsprogram automatisk krysser av for "Nei" i rubrikker, hvis et spørsmål ikke blir besvart. Skattyter hadde ikke til hensikt å gi feil opplysninger.

Når det gjelder det forhold at feilen er gjort av skattyters revisor viser skattekontoret til Ot.prp. nr. 82 (2008-2009):

"Skattyteren er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene, er riktige og fullstendige. Dersom de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes feil hos skattyters medhjelper, er utgangspunktet at skattyteren selv svarer for opplysningssvikten. Feil hos medhjelper vil derfor som den klare hovedregel ikke være et unnskyldelig forhold for skattyter, med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos begge."

Skattyter anfører at spørsmålsstillingen på side 1 i selvangivelsen er noe uklar, da spørsmålet lyder om selskapet i løpet av 2014 har fått endret eierforhold som følge av omorganisering eller annen transaksjon som bringer selskapet inn i konsernforhold til "nye selskaper". Det bemerkes at "nye selskaper" kan misforstås da C allerede var aksjonær i skattyter for de siste 50 % av aksjene ble kjøpt fra B.

Spørsmålet som skattyter sikter til i selvangivelsen for 2014 er formulert slik:

"Har selskapet i inntektsåret fått endret eierforhold som bringer selskapet inn i konsernforhold (mer enn 90 % eierandel)?"

Skattyter svarte ved å krysse av i rubrikken for "Nei".

Skattekontoret kan ikke se at spørsmålet kan misforstås. For revisor kan det uansett ikke være grunn til å misforstå.

Skattyter anfører at det er gitt opplysninger i selvangivelsen som gjør at likningsmyndigheten har blitt oppmerksom på oppkjøpet av skattyter. Det siteres fra skattyters brev av 04.01.2017:

"I vedlegg til selvangivelsen (Spesifikasjoner til RF-1028 Selvangivelse 2) er det gitt opplysninger om gjeld til C AS konsern. Gjelden er i tillegg spesifisert i post "2920 Gjeld til selskaper i samme konsern" i næringsoppgaven. Det fremgår derfor av innleverte Selvangivelse for 2014 at skattyter inngår i et konsern.

Skattekontoret avviser at de vil ta hensyn til opplysninger som var gitt i aksjonærregisteroppgaven på grunn av at den ikke følger selvangivelse. Vi er forundret over at skattekontoret ikke vil legge opplysninger i aksjonærregisteroppgaven til grunn. Vi har i andre tilfeller fått frafalt tilleggsskatt nettopp fordi opplysninger var gitt i aksjonærregisteroppgaven."

Skattyter og vår oppfatning er at å ilegge tilleggsskatt på grunnlag av et feil kryss i selvangivelsen er urimelig og for strengt så lenge forholdet fremkommer andre steder i selvangivelsen og vedlegg som er innlevert og kjøpet av aksjene fremkommer av aksjonærregisteroppgaven som er sendt til Skatteetaten."

Skattyters selvangivelse inneholder ingen flere opplysninger enn at skattyter har en gjeld på kr [...]. Skattekontoret finner heller ikke skjemaet "Spesifikasjoner til RF-1028 Selvangivelse 2" som skattyter hevder å ha sendt inn sammen med selvangivelsen.

Det fremgår av innsendte næringsoppgave at skattyter har gjeld på kr [...] til selskap i samme konsern. Av innsendte skjemaer i selvangivelsen inngår det ingen opplysninger om at C i 2014 har ervervet B sin aksjepost i skattyter.

Den feilaktige avkrysningen sammenholdt med andre opplysninger tilsa ikke at det var endrede eierforhold. Opplysningene som forelå ga heller ikke grunnlag for å undersøke dette nærmere.

Dersom den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig skal det ikke ilegges tilleggsskatt. Loven gir ikke noe nærmere beskrivelse av tilfeller som kan være unnskyldelige. Praksis etter ligningsloven viser at dette kan være sykdom, ulykke, tekniske misforståelser mv.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold som medfører at tilleggsskatt ikke skal ilegges.

At skattyter oppfatter skattekontorets reaksjon som streng kan ikke tillegges vekt, da bestemmelsen i ligningsloven § 10-2 nr. 1 sier at det ilegges tilleggsskatt dersom skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette følger også av forarbeidene til bestemmelsene – se Ot. prp nr: 82 (2008-2009) pkt. 8.10.1 og Prp 38 L (2015 - 2016) pkt. 20.4.2.3.

C har i 2015 benyttet seg av og brukt opp det fremførbare underskuddet som lå i skattyter ved å yte konsernbidrag. Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler, da det fremførbare underskuddet er benyttet i sin helhet. Skattyter har heller ikke gitt opplysninger andre steder i selvangivelsen slik at ligningsmyndighetene ble klar over forholdet.

Det er ikke påberopt unnskyldelige forhold utover misforståelser. Skattekontoret er ikke kjent med at det foreligger andre unnskyldelige forhold.

Skattekontoret konkluderer med at bestemmelsen i ligningslovens § 10-2 kommer til anvendelse. Den innleverte selvangivelsen fremstår som uriktig og ufullstendig slik at vilkåret i ligningsloven § 10-2 nr. 1. er oppfylt. Det foreligger heller ingen unnskyldelige forhold.

Tilleggsskatt blir således å ilegge med 30 %, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1, jf. § 10-4 nr. 1 og nr. 3.

Skattekontoret kan ikke se at klagen av 04.01.2017 endrer forhold ved det opprinnelige vedtaket."

 

Sekretariatets vurderinger

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Satsen for ilagt tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 % i samsvar med skatteforvaltningsloven.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er rettidig, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1).

Materielle forhold

Anvendelse av skatteloven § 14-90 – bortfall av skatteposisjoner

Det materielle spørsmålet i saken er om skatteloven § 14-90 gir hjemmel for å redusere det fremførbare underskuddet i skattepliktige fra kr [...] til kr 0. I tillegg gjelder saken spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt på samme grunnlag.

I vurderingen av det materielle spørsmålet, legger sekretariatet i det vesentligste til grunn vurderingene i skattekontorets redegjørelse gjengitt over, men vil fremheve hva sekretariatet særlig har lagt vekt på.

Sekretariatet bemerker at Høyesterett ikke hadde avsagt noen dommer vedrørende skatteloven § 14-90 frem til desember 2017. Ved dom 20. desember 2017 (sak HR-2017-2410-A) har Høyesterett langt på vei klargjort vilkårene for bortfall av skatteposisjoner etter skatteloven § 14-90. Avgjørelsen vil av den grunn bli nærmere omtalt i sekretariatets innstilling.

Det rettslige utgangspunktet er at et selskaps underskudd kan fremføres til senere år, jf. skatteloven § 14‑6. Et selskaps skatterettslige posisjon påvirkes ikke av eierskifte eller kontrollendring, og underskudd kan benyttes på tvers i et konsern, jf. skatteloven § 10-2 til 10-4.

Skatteloven § 14-90 innebærer et unntak fra utnyttelse av underskuddet dersom skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen. Formålet med bestemmelsen er å motvirke skattemotiverte overføringer av selskaper med generelle skatteposisjoner, jf. også Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 82. I Prop. 78 L (2010-2011), punkt 14.5, side 65 er formålet formulert slik: "Formålet med bestemmelsen i § 14-90 er å avskjære nye utnyttelsesmuligheter for skatteposisjoner, ved skattemotiverte transaksjoner".

Det er uomtvistet at grunnvilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Skattepliktige er et selskap som omfattes av bestemmelsen, og det fremførbare underskuddet i selskapet er en skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Det er også uomtvistet at eierforholdet er endret som følge av aksjesalget.

Det springende punktet i saken er om det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen var det overveiende motiv for transaksjonen (C AS sitt kjøp av aksjene i A AS).

Sekretariatet mener at en i vurderingen etter skatteloven § 14-90 skal ta utgangspunkt i "hva som objektivt sett fremstår som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen", jf. Ot.prp.nr. 71 (1995-1996) side 72, jf. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.7.4, side 82. Sekretariatet legger også til grunn at uttrykket "overveiende motiv" innebærer at det er tilstrekkelig at det skattemessige motivet har hatt større vekt enn de øvrige motivene for transaksjonen, jf. Utv-2015-147 (Visma). Sekretariatet bemerker at dette senest er lagt til grunn i Borgarting lagmannsrett dom av 28. mars 2017, Utv-2017-1178, og stadfestet av Høyesterett i HR-2017-2410-A.

Ved vurderingen av hva som har vært det overveidende motiv må begivenhetsnære bevis tillegges størst vekt, se f. eks. UTV-2015-147 (Visma). Det er videre skattepliktiges motiver for transaksjonen som er avgjørende i vurderingen, og ikke virkningen av transaksjonen ref. Folkvord, Skatt ved fusjon og fisjon (2006) side 417 flg. Virkningen av transaksjonen kan imidlertid belyse motivet for denne, jf. UTV-2017-1178.

Det fremførbare underskuddet

Det fremførbare underskuddet var per 31. desember 2014 kr [...]. Med en skatteprosent i 2014 på 27 % gir det fremførbare underskuddet en nominell verdi på kr [...]. Sekretariatet vil bemerke at den skattemessige effekten av underskuddet ikke skal sammenlignes krone for krone med andre virkninger enn skattemessige. Størrelsen på beløpet vil imidlertid kunne gi en viss veiledning på forholdet, jf. HR‑2017‑2410-A.

Allerede i 2015 viser selvangivelsen at det ble ytt konsernbidrag slik at det fremførbare underskuddet i skattepliktige per 31. desember 2015 i sin helhet ble brukt opp.

Andre bedriftsøkonomiske virkninger

Sekretariatet mener at skattepliktige, på transaksjonstidspunktet, framstår som et selskap hvor det var ingen, eller høyst svært liten aktivitet eller eiendeler av stor verdi. Selskapet var et tomt selskap uten ansatte, inntekter eller varige driftsmidler siden 2013. Eneste eiendel var et bankinnskudd på kr [...] og selskapet hadde en negativ egenkapital på kr [...] på grunn av intern gjeld. Sekretariatet mener at det har formodning mot seg at en ekstern aktør vil kjøpe en andel av et tomt selskap som allerede er beheftet med stor gjeld, eller at det foreligger andre forretningsmessige grunner til å kjøpe andelen.

Det at C AS ved aksjekjøpet skulle tilføre skattepliktige prosjekter for utvikling kan i seg selv tilsi at aktiviteten høyst var svært lav. At det planlegges nye prosjekter i virksomheten inn i selskapet vil etter sekretariatets syn ikke oppfylle kravet til at det skal være aktivitet før og etter transaksjonstidspunktet, jf. Prop. 78 L (2010-2011) s. 65-66. Dette synspunktet har også støtte i Høyesteretts avgjørelse inntatt i HR-2017-2410-A: Det siteres:

"Vurderingen etter skatteloven § 14-90 skal foretas med utgangspunkt i situasjonen på transaksjonstidspunktet. Den omstendighet at erververen av aksjen etter gjennomføringen av aksjekjøpet velger å legge ny virksomhet inn i selskapet, kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke påvirke vurderingen av om vilkårene for gjennomskjæring er til stede."

Dessuten bemerker sekretariatet at selv om skattepliktige har anført konkrete planer for fremtidige inntekter, er ikke disse nærmere sannsynliggjort.

Det er av vesentlig betydning at C AS kun betalte et symbolsk vederlag for aksjene i skattepliktige, og dette må kunne sies – i iallfall i en viss utstrekning – å reflektere verdiene i den skattepliktige. Etter sekretariatets oppfatning fremstår det, objektivt sett, som mest sannsynlig at utnyttelse av skatteposisjonen i skattepliktige var det overveiende motivet for C AS sitt erverv av aksjene i skattepliktige, slik at skatteposisjonen skal falle bort etter skatteloven § 14-90.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge når det gjelder anvendelse av skatteloven § 14-90.

Tilleggsskatt

Innledning

Skattekontoret har ilagt alminnelig tilleggsskatt med 30 % på en inntektsøkning på kr [...] for inntektsåret 2014, jf. ligningsloven §§ 10-2 og 10-4.

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

I denne saken er det ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 prosent. På bakgrunn av at tilleggsskattesatsen for ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 til 20 prosent, vil behandling etter skatteforvaltningsloven gi et gunstigere resultat. Det må på denne bakgrunn foretas en vurdering av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven.

Vurdering av ilagt alminnelig tilleggsskatt

I dette tilfellet gjelder det materielle skattespørsmålet lovfestet gjennomskjæring av kr [...] etter skatteloven § 14-90.

For å kunne ilegge tilleggsskatt for dette forholdet må det foretas en objektiv vurdering av om det er oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kan ha ført til skattemessige fordeler, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. I denne vurderingen må en se hen til skattepliktiges opplysningsplikt i ligningslovens kapittel fire og skatteforvaltningslovens kapittel åtte samt Loffland-standarden slik den framkommer i Rt-1992-1588. For at en skal kunne ilegge tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkårene i ligningsloven § 10-2 og skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er oppfylt, se HRD Rt-2008-1409 (Sørum) i Utv-2008-1548 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 57.

Sekretariatet vil i det følgende drøfte om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Videre vil sekretariatet vurdere om det foreligger unnskyldelige forhold, slik at tilleggsskatt likevel ikke skal ilegges i dette tilfellet.

Uriktige eller ufullstendige opplysninger

Det første vilkåret er at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Med dette menes at skattepliktige ikke har gitt opplysninger i samsvar med hans opplysningsplikt om økonomiske forhold som har betydning for beregningen av riktig skatt, jf. ligningsloven kapittel fire og skatteforvaltningsloven kapittel åtte.

Ved innlevering av selvangivelsen for 2014 krysset skattepliktige av for "Nei" i følgende rubrikk (Vedlegg 1):

"Har selskapet i løpet av 2014 fått endret eierforhold som følge av omorganisering eller annen transaksjon som bringer selskapet inn i konsernforhold (mer enn 90 %) til nye selskaper? (fylles ut av selskap som har hatt skatteposisjon som overstiger kr 1 mill. uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost, se rettledningen)"

Selskapet beklager for feilen, og opplyser at selskapet ikke hadde til hensikt å gi feil opplysninger. Dessuten bemerker selskapet at spørsmålsstillingen er noe uklar, ved at det spørres om selskapet som følge av omorganisering eller annen transaksjon går inn i konsernforhold til "nye selskaper". C AS var aksjonær både før og etter aksjekjøpet og var derfor ikke noe nytt selskap.

Sekretariatet viser til at det i selvangivelsen stilles spørsmål om selskapet har fått endret eierforhold som følge av omorganisering eller om annen transaksjon bringer selskapet inn i konsernforhold til nye selskap. Dette er to alternative spørsmålstillinger, og det er på det rene at skattepliktige har fått "endret eierforhold som følge av omorganisering", ved aksjesalget. Sekretariatet mener således at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige ga uriktige eller ufullstendige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2014.

Skattepliktige har imidlertid opplyst at de i vedlegg til selvangivelsen (Spesifikasjoner til RF-1028 Selvangivelse 2) har gikk opplysninger om gjeld til C AS konsern, og at gjelden i tillegg er spesifisert i post 2920 "Gjeld til selskaper i samme konsern" i næringsoppgaven. Selskapet hevder at de dermed har gikk skattemyndighetene opplysninger om omorganiseringen.

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har levert vedlegg til selvangivelsen og dette er heller ikke fremlagt i anledning saken. Det er riktig som selskapet opplyser at de i post 2920 fylte inn gjeld til selskaper i samme konsern med kr [...] (Vedlegg 2). Sekretariatet er enig med skattekontoret i at denne utfyllingen i næringsoppgaven ikke ga skattemyndighetene tilstrekkelig grunnlag til å undersøke forholdet nærmere.

Loffland-standarden slik den fremkommer i Rt-1992-1588, gjelder hvor skattepliktige har gitt tilstrekkelige opplysninger for skattemyndighetene til nærmere undersøkelser hvor det er tvil om et relevant faktisk forhold. I foreliggende tilfelle er det på det rene at skattepliktige som følge av C AS aksjekjøp fikk et endret eierforhold, og det ble gitt en positiv uriktig opplysning ved at skattepliktige krysset av for "Nei" på dette spørsmålet i selvangivelsen.

Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige ga uriktige eller ufullstendige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2014.

Opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3(1).

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten kunne ført til skattemessige fordeler. Sekretariatet viser i den anledning til Utv-2015-147 der lagmannsretten fant det klart sannsynlig at de manglende opplysningene kunne ført til skattemessige fordeler da det var klart sannsynlig at transaksjonen var overveiende skattemessig motivert. Dessuten var det fremførbare underskuddet per 31. desember 2015 benyttet i sin helhet.

Størrelsen på den skattemessige fordelen

Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 side 57.

Sekretariatet viser til sakens opplysning over og finner at størrelsen på den skattemessige fordelen er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Unntak fra tilleggsskatt

Den skattepliktige har ikke anført noen unnskyldelige forhold og sekretariatet kan ikke se at det er slike forhold i denne saken.

Sats for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 (1):

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

Riktig sats for tilleggsskatt er 20 %, og innebærer således at tilleggsskattesatsen reduseres fra en sats på 30 % etter ligningsloven til en sats på 20 %, jf. skatteforvaltningsloven.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 %, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 13.06.2018

 

Til stede:

Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder

Benn Folkvord, nestleder

Frode Ludvigsen, medlem

Anne-Britt Norø, medlem

Snorre Sundquist, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 %, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.