Stor avdeling 01

NS 124/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige [A] er lønnsmottaker. I 2015 mottok hun kr 164 212 i lønn, hvorav kr 4 092 var fødselspenger. Det fremgår av folkeregisteret at skattepliktige og hennes to barn født dd.mm.2007 og dd.mm.2014 er bosatt på samme adresse som søsken og foreldre i en bolig i Y. Samboeren B født i åååå er i folkeregisteret registrert med postadresse i boligen, men ikke registeret bosatt der. I følge skattepliktiges opplysninger, leier skattepliktige og samboeren en egen separat leilighet i denne boligen. Samboeren er far til det yngste barnet.  

Skatteoppgjøret for 2014 er datert 24.06.2015 og skatteoppgjøret for 2015 er datert 22.06.2016. Skattepliktige sendte inn søknad om skattebegrensning for inntektsårene 2014 og 2015 på Altinn den 23.02.2017. Søknaden, som er å oppfatte som klage etter skatteforvaltningsloven kapittel 13, ble for 2014 avvist av skattekontoret med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 13-6 annet ledd, jf. skattekontorets brev av 08.06.2017.

For 2015 ble skattepliktige informert av skattekontoret om at vilkårene for skattebegrensning ikke forelå, jf. skattekontorets brev av 08.06.2017. Skattekontoret viste til at skattepliktige hadde tilstrekkelig inntekt, og tok da hensyn til husholdningens samlede inntekt og andre skattefrie stønader. For 2015 mottok skattepliktige barnetrygd, kontantstøtte og underholdsbidrag som tilsammen utgjorde kr 161 177 og som må tillegges disponibel inntekt. Skattepliktige ble informert om at dersom hun ville opprettholde klagen, måtte hun redegjøre for faste utgifter som husleie, strøm med videre.

Skatteoppgjørene for 2014, 2015 og 2016 viser følgende tall:

	2014	2015	2016
Kapitalinntekt	1 343	1 067	877
Lønn, pensjoner	193 302	164 212	234 526
Alminnelig inntekt	86 163	78 137	117 323
Bankinnskudd	35 590	41 021	39 243
Andeler i askjefond	1 706	1 686	1 796
Gjeld			10 558
Nettoformue	37 296	42 707	30 481
Utlignet skatt	20 448	20 954	36 074

 

Skattepliktige klaget på vedtaket for 2015 på Altinn den 22.06.2017."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse for saken sammen med øvrige saksdokumenter 20. september 2017. Sekretariatet sendte utkast til innstilling på partsinnsyn til den skattepliktige 22. september 2017. Frist for å inngi merknader til utkastet ble gitt til 9. oktober 2017. Det er ikke innkommet merknader.

Saken ble 10. oktober 2017 sendt til behandling i Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Resultatet av behandlingen var dissens. Saken behandles derfor i stor avdeling.

 

Den skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige viser til at hun bor på samme adresse som sin far, mor og bror. Men at hun sammen med sine barn og sin samboer leier leilighet i boligen og betaler fast husleie og strøm for denne. De betaler månedlig kr 10 000 + strøm. "

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har i sin vurdering kommet til at den skattepliktige har tilstrekkelige midler til et "nødvendig, nøkternt underhold" jf. skatteloven § 17-4, og at hun derfor ikke oppfyller vilkårene for skattebegrensning etter bestemmelsen. Skattekontoret har vist til at den skattepliktiges lønn i kombinasjon med andre ytelser overstiger det beløp som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener det koster for henne å leve på et rimelig forbruksnivå. Skattekontoret har også vist til at den skattepliktige har hatt en inntektsøkning fra 2015 til 2016, og viser til at skattebegrensning i alminnelighet ikke skal gis når inntektsnedgangen er forbigående, jf. skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c.

 

Sekretariatets vurdering av saken

Konklusjon:

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, men ikke tas til følge.

 

Formelle forhold:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider ved saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Klagen omfatter også inntektsåret 2014. Skattekontoret har besluttet at det ikke er grunnlag for å ta 2014 opp til videre behandling som klagesak fordi det var gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) annet punktum. Dette er en administrativ avgjørelse fra skattekontoret som ikke kan påklages.

 

Materielle spørsmål

Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt den skattepliktige har krav på skattebegrensning for inntektsåret 2015.

Skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som har liten skatteevne etter en totalvurdering, jf. skatteloven § 17-4, har krav på skattebegrensning.

 

Skatteloven § 17-1- skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Det fremkommer følgende av skatteloven § 17-1 (1)

"Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som

a)Mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b)Mottar pensjon etter §§ 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven."

Skattepliktige har i inntektsåret 2015 ikke mottatt ytelser som automatisk gir rett til skattebegrensning etter § 17-1. Skattepliktiges krav om skattebegrensning må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4 om liten skatteevne.

 

Skatteloven § 17-4 – skattebegrensning ved liten skatteevne

Skatteloven § 17-4 lyder slik:

"(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.

(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag ved ligningen for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold av seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge."

Det skal etter bestemmelsen foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av den enkelte skattepliktiges behov for skattebegrensning. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at bestemmelsens anvendelsesområde er snever, da det kreves at både inntekten "ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkterne underhold for en selv (...), og at skattepliktige generelle økonomiske stilling er slikt at det foreligger et "påtakelig behov" for skattenedsettelse. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at den skattepliktige har lav inntekt.

At dette er en snever unntaksregel støttes også opp av lovens forarbeider. I Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) uttales det at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av skatteloven § 17-1 gis til de som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter." Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og andre han har plikt til å forsørge.

Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn til hva skattepliktige selv og eventuelt hva andre personer i husstanden har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig, jf. skatteloven § 17-4 (2). Det skal også tas hensyn til skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader, jf. skatteloven § 17-4 (2) annet punktum.

Det skal i alminnelighet ikke gis skattebegrensning dersom den skattepliktiges forhold faller inn under noen av de opplistede momenter i skatteloven § 17-4 (3) a til d. Ordlyden tilsier at det unntaksvis kan innrømmes skattebegrensning i de tilfeller hvor et eller flere av de opplistede forholdene foreligger.

Det følger av § 17-4 (4) at det ved utøvelsen av skjønnet etter § 17-4 første til tredje ledd skal ses bort fra "fradrag ved ligningen som reelt sett ikke bidrar til skatteyterens evne til å sørge for underhold". I Skatte-ABC fremgår at det skal gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget for f.eks. "fradragsførte gjeldsrenter når disse gjelder låneopptak til dekning av fritidseiendom, fritidsbåt, unødig kostbar bolig og bil o.l."

For det tilfelle at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt skal selve skatteberegningen/ skattenedsettelsen følge av skatteloven § 17-1.

Selv om vilkårene i skatteloven §§ 17-1 og 17-4 er ulike, er skatteloven § 17-1 sine elementer også relevante i den skjønnsmessige helhetsvurderingen som skal foretas etter skatteloven § 17-4. Det er i Utv-1997-253 uttalt at det er naturlig å la inntektsgrensene i skatteloven § 17-1 en viss veiledende betydning i den skjønnsmessige vurderingen etter skatteloven § 17-4. Det uttales videre at:

"(h)vis det reelle bildet er at en skattepliktig over tid ikke har mer til disposisjon enn de grupper som omfattes av § 17-1, taler gode grunner for at det som utgangspunkt bør gis skattebegrensning."

Ifølge Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-4 skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter visse korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 for enslige og 249 600 til sammen for ektefeller som omfattes av persongruppene i skatteloven § 17-1 (1) bokstav a og b. Når beregningsgrunnlaget overstiger inntektsgrensen, skal skatten beregnes til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlaget, jf. skatteloven § 17-1 (2).

 

Ektefeller, meldepliktige samboere, samboere

Ektefellers inntekt skal ses under ett ved skattebegrensning etter skatteloven § 17-4, jf. sktl. § 17-2 (2). Dette gjelder også for det året ekteskapet inngås selv om de lignes hver for seg. Ektefellene vurderes hver for seg fra og med separasjonsåret.

Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere som omfattes av sktl. § 2-16, jf. § 17-2 (3). Dette omfatter bare meldepliktige samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til ftrl § 25-4 første ledd (mottar pensjon eller overgangsstønad) og som tidligere har vært gift eller har/hatt felles barn.

Andre meldepliktige og ikke-meldepliktige samboere skal ikke ses under ett ved skattebegrensning, selv om disse har felles barn. Det følger imidlertid av sktl § 17-4 annet ledd at det skal tas hensyn til inntekt til andre husstandsmedlemmer.

I foreliggende sak legger sekretariatet til grunn at den skattepliktige skal regnes som enslig, med forsørgelsesplikt for to barn. Sekretariatet legger også til grunn at den skattepliktige har en samboer som er far til et av barna.

 

Konkret vurdering av den økonomiske situasjonen

Utgangspunktet for vurderingen for den skattepliktige er hennes alminnelige inntekt på kr 78 707. Dette er langt under beløpsgrensen på kr 135 700 for enslige. Isolert sett kan dette tale for at behovet for skattebegrensning er til stede. Det må imidlertid foreligge andre forhold enn lav inntekt for at skattebegrensning skal innrømmes.

Den skattepliktige har hatt en disponibel inntekt på kr 304 435 etter fratrukket skatt:

 

Lønn og tilsvarende ytelser	kr 164 212
Barnetrygd, kontantstøtte og bidrag	kr 161 177	kr 325 389
- skatt		kr   20 954
Til disposisjon		kr 304 435

 

Hennes disponible inntekt utgjør et gjennomsnitt på om lag kr 25 300 per måned.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold" viser sekretariatet til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. For 2015 viser budsjettet for en enslig kvinne i den skattepliktiges aldersgruppe, to barn og med et fratrekk på samboerens halvdel av husholdningsspesifikke utgifter, et rimelig nøkternt forbruk på kr 12 950 per måned, se vedlegg. Årlig utgjør dette kr 155 400. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, spedbarnsutstyr, andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, telefon og media. Bilbruk er holdt utenfor beregningen.

Bokostnader er oppgitt til kr 10 000 per måned. Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktiges andel av bokostnadene er 50 %, slik at hun antas å dekke om lag kr 5 000 i måneden til bolig. Strøm kommer i tillegg.

Regnestykket blir etter dette:

Disponibelt til forbruk (etter skatt)	kr 25 300
-Forbrukskostnader jf. SIFO	kr 12 950
-Bolig	kr  5 000
Rest	kr  7 350

I denne saken har den skattepliktige hatt disponibelt omlag kr 7 350 mer per måned til øvrig privatforbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett, med tillegg av bokostnader. Det antas at det innenfor dette restbeløpet er rom for strømutgifter.

Sekretariatet understreker at de beløp som er fremkommet i ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av den skattepliktiges økonomiske situasjon. Sekretariatet er likefullt av den oppfatning at et gjennomsnittlig beløp til øvrig forbruk på kr 7 350 taler imot at det foreligger et "påtakelig" behov for skattebegrensning.

Det fremgår av skatteloven § 17-4 (2) at det i vurderingen skal tas hensyn til inntekt og formue hos andre i husstanden. Hvis samboer har høy eller normal inntekt, eller har en viss netto formue, har den skattepliktige ikke rett til skattebegrensning. I foreliggende sak har samboer en alminnelig inntekt på kr 41 926 og pensjonsgivende inntekt på kr 75 072. Etter sekretariatets oppfatning faller ikke denne inntekten naturlig i kategorien "høy eller normal inntekt", og den er heller ikke høyere enn hva som antas å medgå til underhold av seg selv og barnet han har forsørgelsesansvar for.

Det skal påpekes at husstanden hadde kommet positivt ut etter en samlet SIFO-vurdering. Dette momentet ble vektlagt av Skatteklagenemnda i møte i stor avdeling 28. september 2017 (hvoretter saken publiseres med referanse NS 95/2017). Momentet skal derfor også vektlegges i foreliggende sak og peker sterkt i retning av at det ikke gis skattebegrensning.

Sekretariatet finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at den skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold". Sekretariatet finner således at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse".

Sekretariatet vil i tillegg vise til forarbeidene, der det i Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6 fremgår at skattebegrensning kun gis til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter". At den skattepliktige har økt sin lønnsinntekten fra kr 159 800 i 2015 til kr 233 227 i 2016 viser etter sekretariatets oppfatning at den skattepliktige ikke er avhengig av å leve på lave inntekter. Hennes inntektsevne tilsier at hun ikke er i målgruppen for skattebegrensning etter skatteloven § 17-4.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                              v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Maj Hines dissenterte 27. oktober 2017 med følgende begrunnelse:

"Skattepliktige har lav inntekt som isolert taler for skattebegrensning. I tillegg har hun omsorgsansvar for to barn og en samboer med svært lav inntekt. Ved vurderingen av skattepliktiges skatteevne, er det tatt i betraktning en rekke ytelser som gjelder omsorgen for barna, blant annet kontantstøtte og barnetrygd. Jeg stiller spørsmål ved om dette er riktig all den tid skatteevnen skal vurderes med utgangspunkt i nivået på alminnelig inntekt, jf. Stortingets skattevedtak. Etter konkret vurdering mener jeg at skattepliktige har så lav inntekt i 2015 at dette ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold av henne selv og de hun har plikt til å forsørge. Hun bør derfor gis medhold i skattebegrensning for året 2015."

 

Sekretariatets kommentar til dissensen

Sekretariatet mener at det følger av ordlyden i § 17-4 (1) at også andre ytelser enn lønnsinntekt skal tas med i den konkrete vurderingen av den skattepliktiges økonomiske situasjon, jf. "sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren". Det betyr at også ytelser som blant annet kontantstøtte og barnetrygd er fordeler som skal medtas når det vurderes om hun har tilstrekkelige midler til et nødvendig, nøkternt underhold. Dette er også lagt til grunn i ligningspraksis.

Sekretariatet viser på nytt til Skatteklagenemndas vedtak NS 95/2017, og vil helt konkret vise hvordan husholdningen kommer ut etter en felles, samlet økonomisk vurdering:

Disponibelt forbruk (etter skatt) person A	kr 25 300
+disponibelt til forbruk (etter skatt) samboer	kr 5 743 (inntekt kr 75 072 - kr 6 156 = 68 916/12)
Sum disponibelt, husholdningen	kr 31 043
-Forbrukskostnader jf. SIFO	kr 18 344 (vedlegg 14)
-Bolig	kr 10 000
Rest	kr   2 699

 

Strøm er ikke tatt med i beregningen. Det antas at restbeløpet er tilstrekkelig til å dekke månedlige strømutgifter.

Sekretariatet er fremdeles av den oppfatningen at den skattepliktige har tilstrekkelige midler til et "nødvendig, nøkternt underhold" og at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse" slik bestemmelsen er å forstå. Dette gjelder både etter en isolert og etter en samlet vurdering av familiens økonomi.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                              v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.