Stor avdeling 01

NS 127/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6, fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I 2015 hadde skattepliktige [A] inntekt på kr 209 543, hvorav kr 145 655 var arbeidsavklaringspenger, kr 63 728 var sykepenger og kr 160 var kapitalinntekter.

I 2014 hadde skattepliktig en lønnsinntekt på kr 128 046 og sykepenger på kr 176 400, i tillegg til kapitalinntekter på kr 223.

Ved ordinær ligning for inntektsårene 2014 og 2015 ble skattepliktige lignet på følgende måte:

År	2014	2015
Personinntekt/Kapital inntekt	312 126	209 543
Alminnelig inntekt	211 511	114 191
Netto formue	-45 241	-71 901
Utlignet skatt	69 508	34 393
Inntekt etter skatt	242 618	175 150

Skatteoppgjøret for 2015 ble sendt 22.06.2016.

Skattepliktige var ifølge folkeregisteret bosatt alene. Hun har ingen forsørgelsesbyrde.

Det er innberettet at skattepliktige mottok arbeidsavklaringspenger frem til og med august 2016. Etter august og frem til dags dato er det ikke innberettet at skattepliktige har hatt inntekt. Gjelden i Statens Lånekasse økte med kr 50 998 fra 2015 til 2016.

Skattepliktige påklaget ligningen for 2015 med krav om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 i brev av 07.03.2017.

I brev av 15.05.2017 ba skattekontoret om flere opplysninger.

Skattepliktiges tilleggsopplysninger ble sendt inn 15.05.2017.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til skattepliktige for innsyn den 30. august 2017 med frist til 22. september 2017 for å komme med merknader til innstillingen. Pr. 26. september 2017 har ikke sekretariatet mottatt merknader fra skattepliktige og saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

 

Behandling i nemnd.

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig avdeling. Den 23. oktober 2017 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Furuseth og Syversen sluttet seg til nemndas innstilling. Nemndsmedlem Anders Olsen dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Skattepliktige krever skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 fordi hun mottok arbeidsavklaringspenger. Kravet gjelder for 2015.

Skattepliktige har kommet med følgende tilleggsopplysninger:

Hun er student ved [universitet] fra høsten 2016 til våren 2019, hvor hun tar bachelor i [...]. Hun mottok stipend og lån fra Statens lånekasse for høsten 2016.

I 2015 hadde hun utgifter til husleie på kr 6 500 og strøm kr 400 per måned. I tillegg hadde hun forsikring på bil og innbo på ca. kr 500 per måned."

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Skattepliktige kan klage til skatteklagenemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 første ledd. Vedtaket gjelder inntektsåret 2015.

Klagen ble levert inn 07.03.2017, syv måneder etter utløpet av fristen, men mindre enn ett år etter at ligningen ble lagt ut. I slike tilfeller kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, se skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Siden klagefristen er oversittet har skattekontoret vurdert om klagen likevel skal tas under behandling ut fra hensynene nevnt i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd. Saken kan ha stor betydning for den skattepliktige. Skattekontoret finner derfor at skattepliktiges forhold og spørsmålets betydning taler for at klagen tas under behandling. Klagen oppfyller for øvrig lovens krav til hva en klage skal inneholde, se skatteforvaltningsloven § 13-5 tredje ledd.

Skatteloven § 17-1 – begrensning ved lav alminnelig inntekt

Det fremkommer følgende i skatteloven § 17-1 første ledd:

"Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som:

a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b) mottar pensjon etter § 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven"

Skattepliktige har ikke mottatt noen av de stønadene som gir rett til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd. Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

 

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4

Spørsmålet er om skattepliktige har krav på skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 første ledd:

"Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

Videre fremgår det i andre ledd:

"Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader."                                         

I tredje ledd fremgår:

"Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l."

Bestemmelsen åpner for en konkret vurdering av behovet for skattebegrensning. Etter ordlyden må skattepliktiges inntekt og andre fordeler ikke kunne "anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold". I tillegg må skattepliktiges generelle økonomiske stilling være slik at det foreligger et "påtakelig behov" for skattenedsettelse. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at bestemmelsens anvendelsesområde er snevert.

I følge Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-4 skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter visse korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 for enslige, herunder enslige forsørgere og ikke meldepliktige samboere, som omfattes av persongruppene i skatteloven § 17-1 (1) bokstav a og b.

Med et beregningsgrunnlag på kr 114 191 ligger skattepliktige under inntektsgrensen for gruppen som omfattes etter § 17-1. Alminnelig inntekt var imidlertid kr 211 511 for inntektsåret 2014. I 2014 hadde skattepliktige en brutto inntekt på kr 312 126, i form av lønnsinntekt og sykepenger. I 2015 mottok hun sykepenger frem til og med mars, og fra april mottok hun arbeidsavklaringspenger frem til og med august 2016. Fra høsten 2016 er det ikke innberettet at hun har hatt inntekt, og skattepliktig har selv opplyst at hun er student på et treårig bachelorprogram på [universitet] i Y.

Det følger av skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c at det ikke gis skattebegrensning når inntektsnedgangen er forbigående. Skattepliktige var 21 år i 2015, og er nå student. Det er skattekontorets oppfatning at den lave inntekten er forbigående, og siden hun er student er det sannsynlig at hun på sikt skal kunne skaffe seg bedre inntekter. Vilkårene for skattebegrensning er derfor ikke oppfylt, jf. skatteloven § 17-4".

 

Sekretariatets vurdering av saken

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd at klagefristen er seks uker. I dette tilfellet er klagen levert inn 7. mars 2017 som er syv måneder etter utløpet av fristen, men mindre enn et år etter at ligningen ble lagt ut den 22. juni 2016. Det følger da av skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd at selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Sekretariatet har etter en helhetsvurdering av de hensyn som er nevnt i § 13-4 tredje ledd kommet til at saken bør tas opp til behandling. Saken er av relativt stor betydning for den skattepliktige, og sekretariatet for Skatteklagenemnda finner derfor at skattepliktiges forhold og spørsmålets betydning taler for at klagen tas under behandling.

Sekretariatet legger i tråd med Skatt X sitt vedtak til grunn at vilkårene for å innvilges skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 ikke er oppfylt.

Skattepliktige har mottatt arbeidsavklaringspenger, som er en ytelse som ikke omfattes av de stønader som er nevnt i skatteloven § 17-1. Skattepliktiges krav om skattebegrensning på grunn av liten skatteevne for inntektsåret 2015 må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

 

Skatteloven § 17-4 lyder:

"(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1.

Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når:

a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.

(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag ved ligningen for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold av seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge."

Bestemmelsen i skatteloven § 17-4 gjelder alle personlige skattytere. Skattebegrensning etter denne bestemmelse beregnes på samme måte som etter skatteloven § 17-1. Men vilkårene for at begrensningen skal iverksettes er skjønnsmessig utformet; inntekten er ikke tilstrekkelig til "nødvendig, nøkternt underhold", og det må foreligge "et påtakelig behov for skattenedsettelse". Ved den skjønnsmessige vurderingen må det foretas en totalvurdering av skattepliktiges økonomiske stilling.

At dette er en snever unntaksregel fremkommer også av forarbeidene. I Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) uttales det det at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av skatteloven § 17-1 gis til de som er virkelig avhengig av å leve på lave inntekter. Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv, og andre han har plikt til å forsørge.

Sekretariatet legger til grunn at skattepliktige er en kvinne uten forsørgelsesansvar. Skattepliktige har hatt en inntekt i 2015 på kroner 209 543. Med fradrag for forskuddstrekk på kroner 36 562, hadde hun i 2014 netto utbetalt kroner 172 981 noe som gir et gjennomsnitt på kroner 14 415 per måned. Det fremgår imidlertid av opplysninger fra skattepliktige at hun har mottatt utdanningsstipend for 2015. Av ligningen for 2015 fremgår det at skattepliktige mottok kroner 85 415 i lån fra statens lånekasse. Dette gjør at hun har hatt til disposisjon kroner 258 396 for hele 2015 noe som utgjør i gjennomsnitt kroner 21 533 per måned.

Det fremgår i brev av 15. mai 2017 at skattepliktige hadde leiekostnader for bolig på kroner 6 500 per måned. Det informeres videre av skattepliktige at hun har ca. kr 400 i strømutgifter pr. måned. Det blir også informert om at hun har forsikringsutgifter for bil og innbo på ca. kr 500 pr. måned. Sekretariatet legger til grunn disse opplysningene i den videre vurderingen. Dette innebærer at skattepliktige har hatt ca. kroner 14 133 i gjennomsnitt per måned til øvrig forbruk etter betalte bokostnader.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold", viser sekretariatet i likhet med skattekontoret til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for enslige. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter for 2015 viser at det for en enslig kvinne i skattepliktiges aldersgruppe, utgjør et rimelig nøkternt forbruk kroner 7 650 per måned i 2015. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholds-artikler, møbler, telefon og media. Skattepliktige eier i følge selvangivelsen bil med registreringsnummer [...] og det skal da fradragsføres kr 2 400 for bilutgifter. Dette gjør at det totalt skal beregnes kr 10 150 i utgifter. Boutgifter er ikke hensyntatt i budsjettet, da disse vil kunne variere sterkt.

Fratrukket boutgifter har skattepliktige hatt i overkant av kr 3 983 mer per måned enn summen på kroner 7 650 som er satt som nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett. Sekretariatet understreker at de beløp som er fremkommet i ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av skattepliktiges økonomiske situasjon. Sekretariatet er likefullt av den oppfatning at et gjennomsnittlig beløp til øvrig forbruk på kroner 14 133 per måned vanskelig kan innebære at skattepliktige er i en slik økonomisk stilling at det foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse". Sekretariatet vil heller påpeke at som student har skattepliktige et romslig budsjett som ligger i overkant av det en ordinær student mottar i støtte under sine studier. Forøvrig vil sekretariatet bemerke at skattepliktige har kr 39 535 i andre låneutgifter og at hun ikke har forsørgelsesbyrde.

Det fremgår av skatteloven § 17-4 nr. 3 bokstav b at det i alminnelighet ikke skal gis skattebegrensning når "skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året". Som det fremgår av skattepliktiges selvangivelse har skattepliktige fått rett til å ta opp lån ved statens lånekasse på kroner 45 880 for inntektsåret 2015. Når beløpet er kroner 45 880 taler dette for at lånet må gjelde for en større del av året, det vil si mer enn et semester og derfor vil et slikt lån/stipend i alminnelighet avskjære retten til skattebegrensning ved liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. Dette er derfor et meget tungtveiende moment for at det ikke foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

Sekretariatet finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold." Sekretariatet finner at det således ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse". I vurderingen har sekretariatet tatt utgangspunkt i at skattepliktige har rett til og fått utbetalt lån fra statens lånekasse og at det dermed i alminnelighet ikke skal gis skattebegrensning. Sekretariatet har sett hen til at skattepliktiges lave inntekt trolig er av forbigående karakter ved at hun er i en utdannelsessituasjon, herunder at hun er ung og har et helt arbeidsliv foran seg.

Skattepliktige har dermed ikke krav på skattenedsettelse etter skatteloven § 17-4 i inntektsåret 2015.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                       v e d t a k

Ikke medhold.

 

Dissens i alminnelig avdeling.

Nemndsmedlem Olsen dissenterte den 23. oktober 2017 og har avgitt følgende votum:

 

Uenig i sekretariatets innstilling.

"Jeg kan ikke slutte meg til innstillingen i denne saken slik den nå foreligger.

Basert på saksdokumentene, mener jeg det er grunn til tvil med hensyn til om innstillingens forutsetninger mht. den skattepliktiges låneopptak for 2015 er korrekte. Herunder kan det se ut som årets låneopptak er blandet sammen med lånesaldo pr utgangen av året i innstillingens beregning av disponibel inntekt. Det kan også se ut som om lån fra forskjellige låntakere kan være blandet sammen i innstillingen. Innstillingens forutsetning om låneopptak påvirker vurderingen av disponibel inntekt i vesentlig grad.

Saken gjelder skattebegrensningssøknad for 2015. Sekretariatet konkluderer i likhet med skattekontoret med at saken skal realitetsbehandles, men at skattebegrensning skal avslås. Sekretariatets begrunnelse i innstillingen er imidlertid vesentlig annerledes enn det skattekontoret har lagt til grunn i forslaget i sin redegjørelse. Sekretariatet har i motsetning til skattekontoret satt opp en beregning av disponibel inntekt. Sekretariatet har ut fra denne beregningen av disponibel inntekt, lagt til grunn at skatteyter har tilstrekkelig inntekt til å dekke et nødvendige nøkternt underhold.

Jeg er enig med sekretariatet om at det må gjøres en vurdering av om den skattepliktiges beregnede disponible inntekt er tilstrekkelig til å dekke et nøktern nødvendig underhold. Jeg mener imidlertid det kan være grunn til å tro at beregningene (forutsetningene for beregningene) i innstilling kan inneholde vesentlige feil og således gir et misvisende grunnlag for vurderingen av om skattebegrensning bør innvilges.

Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige i følge egne opplysninger er student og har mottatt utdanningsstipend fra lånekassen for 2015. Videre at det av ligningen for 2015 framgår at den skattepliktige har mottatt lån fra lånekassen på kr. 85.415.

Så langt jeg kan se, er ingen av disse forutsetningene korrekte ut fra sakens opplysninger, herunder de opplysninger som er gitt av den skattepliktige.

Den skattepliktige oppgir at hun har begynt å studere og har mottatt stipend fra lånekassen fra høsten 2016, ikke i 2015 som sekretariatet har lagt til grunn (og som er det inntektsår saken gjelder). Sekretariatets forutsetning om at den skattepliktige har mottatt stipend og lån fra lånekassen inntektsåret 2015, er således neppe korrekt.

Den skattepliktiges gjeld ihht. selvangivelsen for 2015 utgjør kr. 85.415. Det ser ut som om sekretariatet i sin beregning av disponibel inntekt for 2015, har lagt til grunn at skatteyters samlede gjeld i henhold til selvangivelsen for 2015 er låneopptak fra Statens lånekassen dette inntektsåret. Dette er ikke korrekt. Av det samlede lånebeløpet på kr. 85.415, er kr. 39 535 lån til B [bank] som klart nok ikke er låneopptak fra lånekassen i 2015. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at lånet fra B [bank] er tatt opp i 2015.

Samlet lån fra lånekassen ved utgangen av 2015 er i henhold til selvangivelsen kr. 45.880. Det er imidlertid ikke godtgjort at dette er låneopptak i 2015. Basert på skatteyters opplysninger om at hun i 2015 har gått på arbeidsavklaringspenger og først er student fra høsten 2016, anser jeg det mest sannsynlig at lånesaldoen knytter seg til låneopptak med tidligere skolegang/studier (i 2014 eller tidligere). Ut fra saksdokumentene, mener jeg det er grunn til å anta at sekretariatets forutsetning om et låneopptak i 2015 på kr. 85.415, neppe er riktig.

Sekretariatets forbruksberegning er meget sterkt påvirket av at forutsetningen om at den skattepliktige har fått lån fra lånekassen med kr. 85.415 i 2015. Fratrukket det låneopptaket sekretariatet har lagt til grunn (uendrede forutsetninger for øvrig), ville beregningen over disponibel inntekt vist en betydelig underdekning.

Jeg mener på bakgrunn av ovenstående at sekretariatet må gjøre en ny vurdering av saken. Ved den nye vurderingen, må sekretariatet undersøke hva som er korrekt bevegelse i den skattepliktiges gjeld gjennom året (både evt. låneopptak som tillegg ved beregningen av disponibel inntekt og eventuell avdragsbetaling som fradrag ved beregningen av disponibel inntekt). Jeg antar i denne sammenheng at sekretariatet har tilgang til den skattepliktiges selvangivelse/skatteoppgjør for 2014 (i tillegg til 2015 som alt ligger i saksdokumentene). Jeg antar således at sekretariatet enkelt kan avklare hva som er den skattepliktiges korrekte netto låneopptak eller avdragsbetaling for 2015 og korrigere beregningen av disponibel inntekt i forhold til dette.

Jeg voterer således for at saken sendes tilbake til sekretariatet. Sekretariatet må gjøre en ny vurdering av spørsmålet om skattebegrensning i den aktuelle saken. Ved denne vurderingen, må det låneopptaket som er lagt til grunn ved beregning av disponibel inntekt i innstillingen justeres i forhold til hva som er faktisk lånebevegelse i 2015".

Nemndas medlemmer, Furuseth og Syversen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling grunnet dissens.

 

Sekretariatets merknader til dissensen:

Låneopptak:

Gjeld	2014	2015
Renter/gjeld til Statens lånekasse	46 069	45 880
Renter/gjeld B [bank]	53 755	39 535

Det fremgår av skattepliktiges skatteoppgjør for 2014 at sum gjeld pr. 31. desember 2014 var på kr 99 824.

Av selvangivelsen for 2014 fremgår det at kr 46 069 var renter/gjeld til Statens Lånekasse for utdanning. For inntektsåret 2015 fremgår det at gjelden har blitt redusert til kr 85 415,00. Det vil si at det er korrekt som påpekt av nemndsmedlem Olsen at det ikke er tatt opp noe lån til lånekasse i inntektsåret 2015. Det fremgår at lånet fra statens lånekasse nok er fra noe lengre tid tilbake, og at det tidligere opptatte lånet fra Statens Lånekasse ikke er på mer enn kr 45 880 for skatteoppgjøret 2015. Skattepliktige har i tillegg kr 39 353 i gjeld til B [bank] i 2015 noe som gjør at den totale gjelden til skattepliktige er på kr 85 235.

Den skattepliktiges korrekte netto låneopptak for 2015 er derfor på kr 85 235 (eksklusivt renter).

Korrigering av disponibel inntekt:

Skattepliktige har hatt en inntekt i 2015 på kr 209 543 (kr 145 655 arbeidsavklaringspenger fra NAV og kr 63 728 i sykepenger.) Med fradrag for forskuddstrekk på kr 36 562, hadde hun i 2015 netto utbetalt kr 172 981 i året noe som gir et månedlig gjennomsnitt på kr 14 415.

Det fremgår at skattepliktige hadde strømutgifter på kr 400 samt forsikringsutgifter for bil og innbo på ca. kr 500 pr måned. Skattepliktige eier i følge selvangivelsen en bil med registreringsnummer [...] og det skal derfor fradragsføres kr 2 400 i bilutgifter. Når disse utgiftene på totalt kr 3 300,00 blir hensynstatt ved vurderingen fremgår det at skattepliktige har hatt kr 11 115,00 i gjennomsnitt per måned til øvrig forbruk.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold", viser sekretariatet til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for enslige. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter for 2015 viser at det for en enslig kvinne i skattepliktiges aldersgruppe, utgjør et rimelig nøkternt forbruk kr 7 650 per måned i 2015. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholds-artikler, møbler, telefon og media.

Når man tar og trekker ifra kr 7 650,00 viser regnestykket at skattepliktige har kr 3 465,00 (11 115,00 – 7 650) å bruke pr. måned før det i utregningen er tatt hensyn til skattepliktiges boutgifter.

I SIFOs referansebudsjett er ikke boutgifter hensyntatt da disse vil variere sterkt. I denne saken er de oppgitt til kr 6 500 pr. måned. Det vil si at når man hensyntar disse boutgiftene går skattepliktige i minus med kr 3 035 (3 465 – 6 500) pr måned i 2015.

Det vil si at utregningen viser at skattepliktige har liten skatteevne og må anses for å ha så lav inntekt at hun i utgangspunktet faller innenfor de vilkår som § 17-4 stiller for å kunne gis rett til skattebegrensning ved at hun ikke har hatt en tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold" for inntektsåret 2015.

Av skatteloven § 17-4, 1. ledd siste setning fremgår det imidlertid at :"slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse" Av § 17-4 nr. 3, bokstav c fremgår det at skattebegrensning i alminnelighet ikke skal gis når :" inntektsnedgangen er forbigående".

Av informasjon i saken fremgår det at skattepliktige tidligere har vært student (dette vises ved at det tidligere er tatt opp studielån før 2014) og igjen er blitt student ved [universitet] fra inntektsåret 2016 frem til 2019. Samtidig vil sekretariatet opplyse at det også fremgår av skatteoppgjøret for 2015 at skattepliktige for deler av 2015 mottok arbeidsavklaringspenger fra NAV og sykepenger, noe som også gjør at et eventuelt behov for skattebegrensning har vist seg å være forbigående. Når det foreligger en situasjon som her hvor et eventuelt behov for skattebegrensning er forbigående fremgår det av Skatteloven § 17-4, nr. 2 at det i alminnelighet ikke skal gis skattebegrensning.

Skattepliktige har dermed ikke krav på skattenedsettelse etter skatteloven § 17-4 for inntektsåret 2015.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017 

   

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

    

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                      v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.