Lovhenvisninger:

skatteloven §§ 2-32, 2-38, 10-40, skatteforvaltningsloven §§ 8-9, 14-3

 

 

1. Saksforholdet

A er en arbeidstakerorganisasjon som mottar avkastning på sine midler («streikekasse»). A er en skattefri institusjon under skatteloven § 2-32 og mottatt avkastning på investerte midler er i utgangspunktet skattefri.

Skattekontoret gjennomførte kontroll hos A for skattleggingsperioden 2018-2019. Kontrollen omfattet ikke hvorvidt vilkårene for skattefritak etter skatteloven § 2-32 var oppfylt, men skattekontoret la dette til grunn. I kontrollen kom det imidlertid frem at A eide andeler i 3 selskaper med deltakerfastsetting. A hadde ikke tatt med sin andel av resultatet fra SDF’ene som skattepliktig inntekt og formue og skattekontoret varslet om endring på dette punkt. Det ble også varslet om tilleggsskatt. I varsel om endring av fastsetting datert 18. februar 2021 fremgår følgende tabell:

	Selskap	Formue	Andel overskudd	3% av skattepliktig utdeling
2018	B	Kr […]	Kr 362 541	Kr 15 229
	C	Kr […]	Kr 861 733	Kr 19 156
	D	Kr […]	Kr 2 118 446	Kr 72 085
2019	B	Kr […]	Kr 345 460	Kr 16 723
	C	Kr […]	Kr 1 019 038	Kr 23 823
	D	Kr […]	Kr 4 653 566	Kr 54 494

Til sammen utgjør 3% inntektsføring for 2018 og 2019 iht. tabellen kr 201 510 (kr 106 470 for 2018 og kr 95 040 for 2019).

Skattepliktige svarte på varselet den 11. mars 2021. Skattepliktige var enig i at andel av resultatet fra SDF’ene skulle vært tatt med som skattepliktig inntekt etter § 2-32 andre ledd. A var imidlertid ikke enig i at det skulle beregnes 3% inntekt av utdeling fra SDF’ene.

Skattekontoret fastholdt imidlertid sitt syn i vedtak av 17. mars 2021.

Skattepliktige påklagde vedtaket den 5. mai 2021 forsåvidt gjaldt beskatning av utdeling fra SDF’ene (3%-regelen) og ileggelse av tilleggsskatt. Det er ikke bestridt at A skal skattlegges for sin andel av resultat og formue i SDF’ene. 

Sekretariatet oversendte sitt utkast til innstilling for kommentarer fra skattepliktige den 17. april 2024. Det er ikke mottatt kommentarer til innstillingen.

2. Skattepliktiges anførsler

I skattepliktige sitt brev datert 16. februar 2021 fremgår det at:

«A er den største fagforeningen innen […] og representerer over […] medlemmer fra nær […] bedrifter. Som en naturlig del av driften er det over tid bygget opp et konfliktfond (streikefond), som per 31.12.19 utgjorde […] mill. kr. Konfliktfondet har eget styre, fondsstyret, som består av 11 valgte styremedlemmer (tillitsvalgte) og ett ansattvalgt medlem. Fondet forvaltes av en investeringskomité, innenfor rammen av en investeringsstrategi og en investeringspolicy. Regnskapet til konfliktfondet føres som en egen enhet og konsolideres i regnskapet for A som en naturlig del av dette. I tillegg til rene bankkonti, har konfliktfondet ca. 25 plasseringer i aksjefond, obligasjoner/fond, indeksfond, enkeltaksjer og andeler i enkeltselskap m.m. Plasseringene gjøres i samarbeid med vår rådgiver, E.

As virksomhet er i utgangspunktet skattefri, da organisasjonen ikke har erverv til formål. Investeringer i konfliktfondet er rene finansielle plasseringer som skal trygge oppsparte midler, være godt balansert mellom risiko og avkastning samt være lett realiserbare i en aktuell konfliktsituasjon.»

Spørsmålet er ifølge skattepliktige om utdelinger fra DLS kan beskattes i medhold av skatteloven § 2‑32 andre ledd. Det anføres:

«Vi er ikke uenig i at deltakelse i ANS/DA/IS/KS som driver næringsvirksomhet, er anse som virksomhet også for deltakeren og dermed omfattes av denne bestemmelsen. Næringsvirksomheten begrenser seg imidlertid til selve deltakelsen i selskapet med deltakerfastsetting. Dette er lagt til grunn i langvarig ligningspraksis. Et utslag av denne praksisen er at det å forvalte andeler i selskap med deltakerfastsetting, ikke gir grunnlag for å foreta skattefri omdanning etter reglene i skatteloven § 11-21. Vi viser til Skatte ABC 2020/21 kapittelet Virksomhet - omdanning/skifte av eierform punkt 3.5.

Utdelinger fra selskapet er vederlagsfrie og er ikke en del av næringsvirksomheten som selskapet med deltakerfastsetting driver. Dette følger av lovens system som gjør skatteplikten utelukkende avhengig av mottakers egenskaper, dvs. om mottaker er selskap innenfor/utenfor fritaksmetoden, konsern eller fysisk person. Det er mottaker av utdelingene som er skattesubjekt og utdelingen skjer ikke som ledd i den begrensede økonomiske virksomheten som mottaker anses for å drive gjennom selskapet med deltakerfastsetting.

I likhet med aksjeutbytte som oppebæres av skattefrie institusjoner, vil utdelingene omfattes av hovedregelen i sktl § 2-32 første ledd og dermed være skattefri på As hånd.»

Når det gjelder tilleggsskatt har skattepliktige anført:

«Skattekontoret har ilagt A 10 % tilleggsskatt. Prinsipalt vil vi gjøre gjeldende at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt. Subsidiært må grunnlaget for tilleggsskatten nedjusteres med inntektsføringen av utdelinger jfr forrige punkt.

A forvalter betydelige midler for sine medlemmer. Det vesentligste av midlene er knyttet opp mot et såkalt konfliktfond, dvs midler som skal anvendes ved eventuelle konflikter i arbeidslivet. Fondets verdi utgjorde ca kr […] millioner ved utgangen av 2019.

Midlene er i stor grad plassert i aksjer, obligasjoner og bankinnskudd mens bare 17 % var plassert i eiendomsfondene saken gjelder.

Aksje-, obligasjons- og kontantinvesteringene omfattes av forbundets generelle skattefritak jfr sktl § 2-32. For forbundet var det ingen grunn til å tro at ikke også eiendomsfondene skulle behandles på samme måte.

Hadde A vært klar over skatteproblemstillingen, kunne formuesskatten ha vært unngått ved at investeringen hadde vært gjort gjennom et aksjeselskap. Formuesskatten er derfor unødig påført forbundet.

Etter vår oppfatning tilsier dette at forholdet fremstår som unnskyldelig for A og at tilleggsskatt derfor ikke skal benyttes jfr skatteforvaltningsloven § 14-3 (2).

A har tidligere, i sine kommentarer til skattekontorets endringsvarsel, vist til uttalelsene i forarbeidene som tilsier at terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner bør senkes i forhold til tidligere. Selv om rettsvillfarelse normalt ikke er unnskyldelig i seg selv, så må rettsvillfarelsen i denne saken ses i sammenheng med forbundets generelle status som skattefri organisasjon og forbundets muligheter til å organisere investeringen annerledes slik at i det minste formuesskatten kunne ha vært unngått.

Vi viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr 29 (1978-1979) der det i tilknytning til de tidligere unntaksregler i ligningsloven ble uttalt:

«Foreligger det flere unnskyldende forhold som hver for seg ikke er av den styrke at de kan begrunne fritak for tilleggsskatt, vil forholdene samlet sett kunne gjøre det riktig å frita skattyteren for tilleggsskatt.»

Vi vil på denne bakgrunn anmode om at tilleggsskatten frafalles.»

3. Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har begrunnet sitt standpunkt om 3% inntektsføring av utdelinger fra SDF med bl.a. henvisning til BFU 01/05 hvor Skattedirektoratet (SKD) legger til grunn at hvis et deltakerlignet selskap driver næringsvirksomhet, skal alle deltakerne anses som næringsdrivende. Det legges til grunn at den virksomheten som drives i selskapet anses som drevet av den enkelte deltaker direkte. Videre fremgår også av vedtaket:

«Aksjonærer som omfattes av fritaksmetoden, skal som hovedregel inntektsføre 3 pst. av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd. Tilsvarende gjelder utdeling fra selskap med deltakerfastsetting. Bestemmelsen må ses i sammenheng med fradragsretten i sktl. § 6-24 første ledd. Skattekontoret kan ikke se at ellers skattefrie deltakere i SDF skal behandles annerledes enn andre upersonlige deltakere med ordinær skatteplikt.»

Når det gjelder tilleggsskatt følger det av skattekontoret sitt vedtak:

«A har ikke levert skattemelding for 2018 og 2019, og har ikke gitt pliktige opplysninger om skattepliktig formue og inntekt knyttet til eierandelene i SDF. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at denne opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler. Videre finner vi det klart sannsynlig at de skattemessige fordelene utgjør kr  […] og kr  […] i uoppgitt formue for 2018 og 2019, og tilsvarende kr  […] og kr  […] i uoppgitt inntekt. Grunnvilkåret for tilleggsskatt er derfor oppfylt.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl. § 14-3 andre ledd. Det skal heller ikke fastsettes tilleggsskatt dersom det foreligger unntak som nevnt i sktfvl. § 14-4.

Skatteetatens synspunkter omkring unnskyldelige forhold følger bl.a. av skatteforvaltnings- håndboken kapittel 14 pkt 3.3.1 – 3.3.4.

Det klare utgangspunktet er at rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Det foreligger en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk. Subjektive forhold hos skattepliktige kan imidlertid medføre at forholdet likevel anses unnskyldelig. I denne saken mener skattekontoret at regelverket og forståelsen av regelverket er offentlig tilgjengelig, jf. våre henvisninger til Skatte-ABC, Norsk Bedriftsskatterett og bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet. A er en aktør som driver vesentlig investeringsvirksomhet og det tilligger forbundet å utrede om hele eller deler av denne investeringsaktiviteten medfører skatteplikt. Dette har ikke forbundet gjort, og skattekontoret mener derfor det må legges til grunn at A har vært uaktsomme. Skattekontoret mener at A ikke har gjort så godt de kan for å kunne avklare skatteplikten.

A må klassifiseres som ressurssterk og profesjonell investor og det må forventes en grundig og betryggende kvalitetssikring av den informasjonen som gis og ikke gis til skatteetaten. Det fritar ikke for tilleggsskatt at A har unnlatt å sette seg inn i regler som gjelder for virksomheten og som forbundet burde kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers.

Etter skattekontorets vurdering er det klar sannsynlighetsovervekt for at A kan lastes for opplysningssvikten. Forbundets forhold anses ikke for unnskyldelig, og det foreligger heller ikke unntak som nevnt i § 14-4.

Satsen for tilleggsskatt skal iht. sktfvl. § 14-5 første ledd siste pkt. være 10 pst. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som selskapet har gitt etter sktfvl. § 8-9 for deltakere som skattlegges etter sktl. §§ 10-40 – 10-48.

SDFene har levert pliktig melding etter sktfvl. § 8-9 for deltakerne, jf. at det er levert RF 1233.

Skattekontoret finner etter dette at det er grunnlag for å ilegge 10 pst. tilleggsskatt. Tilleggsskatten utgjør kr 91 486 for 2018 og kr 145 842 for 2019.»

4. Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Slik sekretariatet ser det er det sentrale materielle spørsmål i saken om utdelinger fra SDF omfattes av begrepet «økonomisk virksomhet» i § 2-32 andre ledd. Sekretariatet vil vurdere dette i punkt 4.1 – 4.4 for så å behandle spørsmålet om tilleggsskatt i punkt 4.5.

4.1 Rettslige utgangspunkt

Det følger av skatteloven § 2-32 første og annet ledd:

«(1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.

(2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet – herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk – vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70.000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.» [sekretariatets understrekning]

Kapitalavkastning kan også være skattefri etter fritaksmetoden, i tillegg til etter § 2-32 første ledd. Etter sktl § 2-38 første ledd følger at foreninger og stiftelser er kvalifiserende subjekt. Av § 2-38 andre ledd bokstav a fremgår at aksjer er kvalifiserende objekt og aksjeutbytte dermed skattefritt for skattepliktige. Gevinst og tap på realisasjon av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd regnes som kvalifiserende objekt, jf. § 2-38 andre ledd bokstav b. Det anses som sikker rett at utdelinger fra SDF er skattefrie som følge av en antitetisk tolkning av § 10-42 første ledd, jf. punkt 4.4 nedenfor om dette.

Bestemmelsen om 3% inntektsføring følger av skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav a:

«For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h, skal tre prosent av utbytte nevnt i annet ledd bokstav a som er fritatt for skatt etter de foregående ledd, likevel anses som skattepliktig inntekt. Første punkt gjelder tilsvarende ved utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. Ved inntektsføring etter forrige punktum gjelder § 10-42 tredje ledd tilsvarende.»

Bestemmelsen representerer en sjablonmessig reversering av kostnader skattepliktige har til opptjening av skattefrie inntekter.

Det er på det rene at det ikke skal inntektsføres 3% av passiv kapitalinntekt i form av utbytte fra aksjeselskap til skattefri institusjon. Her går § 2-32 første ledd foran § 2-38 sjette ledd, og § 2-32 andre ledd kommer ikke til anvendelse, jf. punkt 4.2 nedenfor. Spørsmålet er om utdeling fra SDF skal behandles annerledes.   

4.2 Avkastning fra passiv kapitalforvaltning

Passiv kapitalforvaltning utgjør ikke «økonomisk virksomhet» i bestemmelsens forstand, jf. Ot.prp. nr. 1 1997/1998 punkt 14.3.1 hvor det fremgår at passiv kapitalavkastning er skattefri. Det fremgår også i Norsk bedriftsskatterett 2021 på side 332:

«Faller en institusjon inn under sktl. § 2-32 første ledd, gjelder fritagelsen fra formues- og inntektsskatt som den store hovedregel generelt. Begrenset skatteplikt for visse typer inntekt, f.eks. næringsvirksomhet, for de ikke-ervervsmessige institusjoner krever særlig hjemmel, se særlig § 2‑32 annet ledd. En organisasjon som faller inn under sktl. § 2-32 første ledd, er også fritatt for skatt på passiv kapitalavkastning, for aksjeutbytte og aksjegevinster.» [sekretariatets understrekning]

Aksjeutbytte som A har mottatt er av skattekontoret behandlet som skattefritt i sin helhet. Dette er i samsvar med Bedrift, selskap og skatt 2023 side 347:

«Der utbytte omfattes av fritaksmetoden, og samtidig er fritatt fra beskatning på annet grunnlag, for eksempel fordi selskapet er rederibeskattet, fremgår det ikke av lovtekst eller forarbeider om tre prosent av inntekten skal komme til beskatning eller ikke. Det alternative grunnlaget (og ikke fritaksmetoden) må da kunne benyttes som hjemmel for fritaket, slik at hele inntekten er skattefri.»

Sekretariatet kan ikke se at selve eierskapet i SDF innebærer at investeringene skal anses som aktiv kapitalforvaltning. Dette er heller ikke lagt til grunn av skattekontoret etter det sekretariatet forstår.

Sekretariatet går dermed videre til å vurdere hvorvidt deltakelsen i SDF innebærer at utdelingen likevel må anses som «økonomisk virksomhet» i § 2‑32 andre ledd.  

4.3 Deltakelse i selskap med deltakerfastsetting

Det følger av Norsk bedriftsskatterett 2021 side 351 avsnitt g)

«Deltar en skattefri institusjon i et selskap med deltagerfastsetting, vil institusjonen regnes som næringsdrivende for så vidt gjelder virksomheten i selskapet.» [sekretariatets understrekning]

Det er ikke omstridt at A anses som utøver av aktiviteten i SDF, dvs. denne aktiviteten anses som økonomisk virksomhet etter § 2-32 andre ledd. Sekretariatet viser til BFU 01/05 og Lignings-ABC 2003 s 694 pkt 1.2 som skattekontoret har vist til. Sekretariatet viser også til nemndsavgjørelse SKNS1 21/2024 med tilsvarende resultat.

A skal altså skattlegges for sin andel av nettoresultatet i SDF etter reglene om deltakerfastsetting i skatteloven § 10-40 flg.

4.4 Utdelinger fra SDF

Det er sikker rett at en antitetisk tolkning av sktl § 10-42 innebærer at utdeling fra SDF til selskapsdeltaker er skattefri inntekt på lik linje med aksjeutbytte. Bestemmelsens forarbeider tilsier at det skyldes tilfeldige, lovtekniske begrunnelser at bestemmelsen om utdeling ikke inngår i sktl § 2-38. Lovgivers intensjon har imidlertid vært at utdeling fra SDF skal være skattefri for selskapsdeltaker, på lik linje med utbytte fra aksjeselskap, se f.eks. Norsk bedriftsskatterett 2021 side 659 flg, NOU 2005:2 punkt 8.4 og Prop. 1 LS 2011/2012 kap 14 s. 141. Likebehandling med aksjeutbytte er også begrunnelsen for innføring av 3% inntektsføring også for utdelinger fra SDF, jf. sistnevnte proposisjon punkt 14.3.2. Det forhold at utdeling fra SDF følger av en antitetisk tolkning av § 10-42 istedenfor av § 2-38 kan dermed ikke begrunne ulik behandling.

At A er å anses som utøver av selve aktiviteten som skjer i SDF, og dermed blir skattepliktig for sin andel av formue og resultatet i disse selskapene, kan slik sekretariatet ser det heller ikke begrunne ulik behandling av utdelingene. Utdelingene er mottatt av skattepliktige i kraft av å være passiv eier. Passiv kapitalavkastning i form av både aksjeutbytte og utdelinger fra SDF må slik sekretariatet ser det anses omfattet av § 2-32 første ledd.

Sekretariatet kan på bakgrunn av at A ikke har aktiv kapitalforvaltning, og at lovgiver har ment at aksjeutbytte og utdeling fra SDF skal behandles likt, ikke se at det er grunnlag for å forstå mottak av utdelinger fra SDF som «økonomisk virksomhet» i § 2-32 andre ledd.

På denne bakgrunn innstiller sekretariatet på at skattepliktige gis medhold i at det ikke er grunnlag for inntektsføring av 3% av utdelingene fra SDF.

4.5 Tilleggsskatt

Skattekontoret har ilagt tilleggsskatt på beregnet skatt av formue, næringsinntekt og av 3% av utdelinger fra SDF basert på at A ikke hadde gitt opplysninger om dette i skattemelding. Satsen som er benyttet er 10%, jf. skatteforvaltningsloven § 8-9. 

Det følger av sekretariatets innstilling i punktet over at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt på skatt av 3% av utdelingene all den tid det ikke er grunnlag for inntektsføring for noen del av disse. 

Når det gjelder tilleggsskatt på andel formue og næringsinntekt mener skattepliktige at rettsvillfarelse og unnskyldelige forhold gjør at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt. Det anføres at skattepliktiges andre investeringer, aksjer, obligasjoner og renter er skattefrie etter § 2-32, og det fremstår dermed som unnskyldelig å anta at også investeringer i SDF er skattefrie.

Sekretariatet er på dette punkt enig i skattekontorets vurderinger og innstiller på at det er grunnlag for tilleggsskatt på skatt av andel formue og næringsinntekt som ikke fremgikk av skattemelding.

I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er ileggelse av tilleggsskatt å anse som straff. I henhold til konvensjonens art. 6 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 3, har skattepliktige, som er varslet om tilleggsskatt, krav på at endelig avgjørelse av spørsmålet skjer innen rimelig tid.

Sekretariatet mottok saken med skattekontorets uttalelse i august 2021. Behandlingen av saken ble påbegynt i mars 2024. Saken har dermed hatt en inaktiv periode (liggetid) i sekretariatet på i overkant av 30 måneder.

EMK art. 6. nr. 1 lyder: 

"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

Etter art. 6 er det konvensjonsbrudd hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang, og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av saksbehandlingstiden (liggetid). 

Basert på foreliggende rettspraksis, mener sekretariatet at liggetiden i dette tilfellet er så lang at spørsmålet om tilleggsskatt ikke kan anses avgjort innen rimelig tid. Det foreligger dermed brudd på EMK art. 6. nr. 1, jf. dom publisert i UTV -2016-1280 hvor liggetiden var 20 måneder.

Virkningen av konvensjonsbrudd, er at den skattepliktige har krav på et effektivt rettsmiddel, jf. EMK art. 13, som lyder: 

“Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Den nærmere virkningen av konvensjonsbruddet er ikke regulert i konvensjonen. Dette må avgjøres i henhold til norsk internrett. Etter internretten skal skattepliktige tilkjennes en rimelig kompensasjon for konvensjonsbruddet. Både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten kan være et effektivt rettsmiddel, jf. RT-2000-996. Kompensasjonen skal være forholdsmessig, og sentralt er blant annet lengden på forsinkelsen i den konkrete sak, jf. blant annet HR 2016-225-S, UTV-2016-1280 og UTV-2021-1048.  

Under henvisning til ovennevnte saker, mener sekretariatet at en reduksjon av satsen med 7,5 prosentpoeng vil være en rimelig kompensasjon i denne saken. Størrelsen på satsreduksjonen er i samsvar med nemndas praksis i slike saker.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at 3% av mottatte utdelinger fra SDF ikke anses som skattepliktig inntekt. Grunnlaget for tilleggsskatt reduseres tilsvarende.

Klagen tas ikke til følge hva gjelder spørsmålet om tilleggsskatt på uoppgitt formue og inntekt. Sats for tilleggsskatt reduseres med 7,5 prosentpoeng fra 10% til 2,5%."

 

 

SKNS1 81/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 22.08.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Grann-Meyer, Gytre og Talmo sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

Vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at 3 % av mottatte utdelinger fra SDF ikke anses som skattepliktig inntekt.
 
Grunnlaget for tilleggsskatt reduseres tilsvarende. 

Klagen tas ikke til følge hva gjelder spørsmålet om tilleggsskatt på uoppgitt formue og inntekt. Sats for tilleggsskatt reduseres med 7,5 prosentpoeng fra 10 % til 2,5 % jf. EMK art. 6. nr. 1 og art. 13.