Stor avdeling 01

NS 102/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Saken gjelder ligningen for inntektsåret 2014.

Arbeidsgiver sendte i januar og februar 2016 korrigerte lønns- og trekkoppgaver for inntektsåret 2014. Bakgrunnen for dette skal ha vært at revisor hadde oppdaget en del feil i forbindelse med innrapportering av lønn for dette året. Ved levering av selvangivelsen for inntektsåret 2014 benyttet skattepliktige [A] seg av leveringsfritak. Feil i innrapportert lønn ble derfor ikke korrigert av skattepliktige selv.

Skattepliktige ble som følge av de korrigerte lønns- og trekkoppgaver varslet om endring av ligningen for inntektsåret 2014 samt ileggelse av tilleggsskatt. I skattekontorets vedtak av 26.05.2016 ble de varslede endringer vedtatt, og det ble ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 %.

Skattepliktige har klaget på vedtaket om tilleggsskatt."

Utkast til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 21. februar 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 18. april 2017. Ett av nemndas medlemmer var uenig i sekretariatets innstilling. Saken blir derfor behandlet i stor avdeling. Saksprotokollen fra alminnelig avdeling er tatt inn i dokumentlisten som vedlegg 14.

Saken ble meldt opp til behandling i stor avdeling i Skatteklagenemnda med møtedato 1. juni 2017. Saken ble imidlertid trukket av sekretariatet på bakgrunn av ny overgangsregel om behandling av saker vedrørende tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2).

Skattepliktige er informert om ny overgangsbestemmelse for saker om tilleggsskatt i brev datert 13. juni 2017. Skattepliktige ble her gitt anledning til å komme med tilleggskommentar knyttet til ny vurdering av unnskyldningsgrunner. Skattepliktige har ikke besvart henvendelsen.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Skattepliktige klager på vedtak om tilleggsskatt. Hun viser til at arbeidsgiver selv har kontaktet Skatteetaten og informert om at det har vært vanskelig for de ansatte å holde oversikt over hva de har fått i lønn, og hva som er blitt trukket skatt av.

Skattepliktige anfører at flere av de andre ansatte har sluppet tilleggsskatt, og kun fått regning på restskatt etter endring av inntekt, nettopp på grunn av ingen av dem med overlegg har unngått å betale skatt.

Videre viser skattepliktige til at en kollega av henne har hatt en saksbehandler i Skatteetaten som har vist stor forståelse for situasjonen, og hjalp kollegaen å finne flere feil i ligningen, blant annet at arbeidsgiver hadde betalt ut for lite feriepenger. Kollegaen skal også ha sluppet tilleggsskatt. Skattepliktige viser til at det er rart og urettferdig at ansatte i samme situasjon blir forskjellsbehandlet på grunn av ulike saksbehandlere i Skatteetaten.

Skattepliktige ber om forståelse for situasjonen, og ber om at Skatteetaten kan se internt hvordan de andre sakene som gjelder de ansatte i B AS har blitt behandlet."

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Klagen over skattekontorets vedtak anses å være rettidig, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 5.

Skatteklagenemnda er kompetent organ til å overprøve skattekontorets vedtak, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b.

Skattepliktige klager ikke på fastsatt lønnsinntekt. Skattekontoret legger derfor til grunn at det er enighet om grunnlaget for, og størrelsen på, den fastsatte lønnsinntekten.

Klagen gjelder ileggelse av ordinær tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2. Når vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt, så skal tilleggsskatt ilegges, med mindre det foreligger unnskydelige forhold etter ligningsloven § 10-3. Det er i denne saken helt klart at vilkårene for ileggelse av ordinær tilleggsskatt er oppfylt.

Skattekontoret kan heller ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i denne saken. At arbeidsgiver har rotet, og at det ikke er levert ut lønnsslipper mm. er ikke et unnskyldelig forhold etter ligningsloven § 10-3. Utgangspunktet er at enhver skattpliktig har ett selvstendig ansvar for å levere en korrekt selvangivelse innen fastsatte frister. Det følger av ligningsloven § 4-1 at enhver skattepliktig skal opptre aktsomt og lojalt, at skattepliktige selv er ansvarlig for at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og at han gjør ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

Det er i denne saken tale om en ikke oppgitt lønnsinntekt på kr 113 785, altså et forholdsvis stort beløp, som utgjør nær halvparten av den skattepliktiges totale lønn fra B AS dette året. Til tross for at det har vært en del rot fra arbeidsgivers side, er dette et beløp av en slik størrelse at skattepliktig ved gjennomgang av selvangivelsen for 2014 burde ha oppdaget at beløpet ikke var kommet med, og korrigert selvangivelsen før innlevering, eller på annen måte gitt melding om feilen.

Når det gjelder skattepliktiges anførsel om at flere av de andre ansatte har sluppet tilleggsskatten nettopp fordi ingen av dem med overlegg har unngått å betale skatt, så ønsker skattekontoret likevel å bemerke at det ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt ikke vurderes om det foreligger skyld fra skattepliktiges side. Dette er kun et relevant moment ved eventuell ileggelse av skjerpet tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-5. Skjerpet tilleggsskatt er ikke benyttet i dette tilfellet. Ordinær tilleggsskatt skal altså ilegges uavhengig av om skattepliktige har handlet med overlegg eller ikke. At flere av de andre ansatte har sluppet tilleggsskatt må derfor skyldes andre forhold.

At utfallet har blitt ulikt for de forskjellige ansatte må ha bakgrunn i at det blir tatt en selvstendig og konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og at utgangspunktet for den enkelte skattepliktige dermed blir ulikt selv om de er ansatt i samme selskap. Siden unnskyldelige forhold vurderes konkret ut fra den enkelte skattepliktiges situasjon og forhold, kan tilsynelatende like saker derfor få ulikt resultat. Skattekontoret har gått gjennom alle endringssakene knyttet til korrigerte lønns- og trekkoppgaver for inntektsåret 2014 fra B AS, og kan ikke se at det foreligger usakelig forskjellsbehandling. Alle saksbehandlere skal ha fulgt samme rutine for denne type endringssaker. At noen av de andre ansatte ikke er ilagt tilleggsskatt kan blant annet skyldes at noen av endringsbeløpene er svært små, eller at enkelte allerede har oppgitt hele eller store deler av manglende innberettet lønn fra B AS på sin selvangivelse for dette året. Dersom det likevel skulle forekomme at det i noen saker ikke er ilagt tilleggsskatt til tross for at vilkårene er oppfylt, så må dette eventuelt skyldes en feil fra skattekontorets side. Utover dette kan skattekontoret ikke kommentere enkeltsaker.

Vedrørende skattepliktiges anførsel om at hennes kollega har hatt en forståelsesfull saksbehandler i Skatteetaten, som også har hjulpet henne med å finne flere feil i ligningen, blant annet at B AS har betalt ut for lite feriepenger til henne, så vil skattekontoret bemerke at alle saksbehandlere i Skatteetaten som har jobbet med disse sakene har fulgt den samme rutinen. Videre synes alle å ha oppfylt den veiledningsplikt som følger av ligningsloven § 3-1. At en enkelt saksbehandler i ett tilfelle kan ha utført tjenester som har gått utover denne veiledningsplikten medfører ikke at man kan forvente at alle saksbehandlere har muligheter, eller besitter nødvendinge opplysninger eller kunnskap, til å gjøre det samme.

Skattekontoret vurderer det slik at ilagt tilleggsskatt må fastholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet vil likevel kort bemerke at for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 må det være bevist med klar sannsynlighetsovervekt at vilkårene er oppfylt. Det samme beviskravet gjelder for unnskyldningsgrunnene i henhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1. Dette innebærer at for å kunne ilegge tilleggsskatt må det være bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold, se Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 57. Etter sekretariatets syn er beviskravene oppfylt i denne saken.

Sekretariatet vil i tillegg påpeke at tilleggsskatt normalt skal beregnes med 30 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1, 1. punktum. Det fremgår av samme bestemmelse 2. punktum at satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre. Dette gjelder imidlertid bare når opplysningene er kommet frem til skattemyndighetene før skatteoppgjøret er sendt skattepliktige, se Prop. 112 L (2011-2012) pkt. 8.5.2. Riktig sats blir derfor i dette tilfellet 30 prosent, slik skattekontoret foreslår. Tilleggsskatten på kr 12 013 skal dermed fastholdes.

For spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt framgår det av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd annet punktum at tidligere regler gjelder for saker om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr som er varslet før lovens ikrafttredelse.

I redegjørelsen fra skattekontoret er det vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Ligningsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017 uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                        v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 18. april 2017. Ett av nemndas medlemmer, Bjørn Slåttå, var uenig i sekretariatets innstilling. Slåttå har avgitt slikt votum:

"Jeg er uenig med innstillingen som foreslår et vedtak som opprettholder 30 % tilleggsskatt for A.

Spørsmålet er om det foreligger unnskyldelige forhold slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges.

Innstillingen og skattekontorets redegjørelse til skattekontoret tar ikke hensyn til lovgivers signaler de siste årene om at tilleggsskatt skal brukes i mindre grad enn før, og redegjør ikke for dette. Det gjør at terskelen for når en kan eller skal anse at det foreligger unnskyldelig forhold ikke beskrives presist nok, som igjen fører til at faktumbeskrivelsen og vurderingene blir ufullstendige etter min mening.

Finansdepartementet redegjør for lovgivers pålegg om å bruke tilleggsskatt mindre enn før i sitt brev til Skattedirektoratet av 8. mai 2012:

"I forbindelse med den opprinnelige vedtakelsen av ligningsloven foreslo departementet at sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen særlig årsak som ikke kan legges skattyter til last, skulle frita for tilleggsskatt. Dette ble endret ved stortingsbehandlingen, slik at loven ble vedtatt uten krav til særlig årsak. Dette innebar en lemping av kravene til unnskyldningsgrunnene, sammenlignet med departementets opprinnelige forslag.

I Innst.O. nr. 44 (1979-80) uttalte finanskomiteen i denne forbindelse:

"Komiteen vil imidlertid understreke at før ligningsmyndighetene går til det skritt å ilegge tilleggsskatt må det være klarlagt at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og at dette ikke kan anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom eller uerfarenhet. Etter komiteens mening kan også andre årsaker tilsi at tilleggsskatt frafalles i det enkelte individuelle tilfelle. Ordningen må derfor praktiseres med varsomhet."

I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) om tilleggsskatt viser departementet til finanskomiteens vurderinger, og uttaler:

"Til tross for dette har regelverket vært praktisert relativt strengt, og da særlig overfor skattytere med oversiktlige inntekts- og formuesforhold. Dette gjelder særlig kriteriet annen årsak som ikke kan legges ham til last, som sjelden brukes som fritaksgrunn.

Etter departementets oppfatning er det grunn til å anvende unnskyldningsgrunnene i noe større utstrekning enn i dag. Spesielt bør unntaket som gjelder annen årsak som ikke kan legges skattyter til last, vurderes anvendt i noe større utstrekning."

Ordlyden i ligningsloven § 10-3 nr. 1 om unnskyldningsgrunner ble endret for å markere dette. Begrensningen som lå i at skattyters forhold må anses som unnskyldelig på grunn av annen årsak "som ikke kan legges ham til last", ble fjernet.

I forarbeidene til lovendringen vises det til flere eksempler på hva som skal anses som unnskyldelige forhold etter de nye reglene. Blant det som nevnes er skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser på grunn av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. Andre eksempler som nevnes er lite synlige feil i tredjepartsoppgaver (lønnsoppgaver, kontooppgaver mv.) og tilfeller hvor det har vært generelt lett å misforstå en bestemmelse om skatte- eller oppgaveplikt.

Departementet har senere kommet med uttalelser om betydningen av de nye reglene om unnskyldningsgrunner. Dette gjelder blant annet oppfølgingen av Dokument 8:17 S (2010-2011) Representantforslag om å bedre skattyters rettssikkerhet og Prop. 1 LS (2011-2012) om tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet.

Ett av forslagene i Dokument 8:17 S (2010-2011) var å innføre en generell skjønnsmessig adgang (et opportunitetsprinsipp) for ligningsmyndighetene til å unnlate å ilegge tilleggsskatt der det vil anses urimelig. I departementets oppfølging 17. januar 2011, uttalte departementet til det forslaget at:

"Den utvidete anvendelsen av bortfall av tilleggsskatt på grunn av unnskyldelige forhold vil fange opp mange av de tilfellene hvor det er aktuelt å anvende et opportunitetsprinsipp."

Ved departementets vurdering av å gjeninnføre en regel om tilleggsskatt med redusert sats i Prop. 1 LS (2011-2012), uttalte departementet om betydningen av de nye reglene om unnskyldningsgrunner:

"Samtidig som muligheten til å ilegge 15 pst.tilleggsskatt ble fjernet, ble imidlertid reglene om unnskyldningsgrunner endret. Etter de nye reglene skal det mindre til for at skattyters forhold anses unnskyldelig og at skattyter fritas for tilleggsskatt. Mange av de som tidligere fikk 15 pst.tilleggsskatt er nå helt fritatt."

Det følger av det ovennevnte at hensikten med lovendringen som trådte i kraft i 2010, er at unnskyldningsgrunnene skal anvendes i større utstrekning enn tidligere. Dette gjelder særlig unnskyldningsgrunner knyttet til "andre årsaker". I forarbeidene nevnes lite synlige feil i tredjepartsoppgaver og tilfeller hvor det har vært generelt lett å misforstå en bestemmelse om skatte- eller avgiftsplikt. Eksemplene er ikke uttømmende. Andre forhold vil også kunne anses unnskyldelige. Eksemplet med lite synlige feil i tredjepartsoppgaver viser at det ikke er noe krav om at det alltid må foreligge spesielle forhold hos den enkelte skattyter for at reglene skal få anvendelse. Etter departementets oppfatning vil ikke feil som skyldes misforståelser knyttet til Skatteetatens systemer utelukke bruk av unnskyldningsgrunner. Slike misforståelser vil kunne ramme mange skattytere, men etter departementets oppfatning vil heller ikke dette utelukke bruk av unnskyldningsgrunnene. Departementet vil også understreke at forslaget om å gjeninnføre tilleggsskatt med lav sats som har vært på høring, ikke er ment å medføre en innstramming i bruken av unnskyldningsgrunnene.

Det fremgår av forarbeidene at departementet legger til grunn at hva som skal anses som unnskyldelig vil utvikle seg gjennom ligningsmyndighetenes praktisering av regelverket. Skattedirektoratet har derfor ansvar for å utarbeide retningslinjer som sikrer mer utstrakt bruk av unntaket for unnskyldelige forhold i tråd med intensjonene ved siste lovendring."

Lovgiver følger dette opp ved å påpeke følgende i Prop 38 (2015-16) til den nye skatteforvaltningsloven, se pkt 20.4.2.2 :

"For å understreke at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, foreslår derfor departementet en endring i lovteksten slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold er å anse som «unnskyldelig», uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig. Dette er særlig viktig når dagens tilleggsskatteregler også skal gjelde på områder hvor de skattepliktige først og fremst er næringsdrivende.

Det er vanskelig å konkretisere hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold på alle de områdene som omfattes av lovforslaget. Departementet legger til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Etter departementets vurdering, og som også Skattebetalerforeningen er inne på, bør skattemyndighetene ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. Tilfeller som vil kunne anses som unnskyldelige, er for eksempel hvor det i dag ilegges tilleggsavgift med et fast beløp fordi uaktsomheten anses som forholdsvis liten.

For å bidra til mer utstrakt bruk av unnskyldningsgrunner og mer konsekvent og ensartet bruk av dem, bør lovendringen følges opp i skattemyndighetenes retningslinjer. I saker om formues- og inntektsskatt og merverdiavgift kan spørsmålet om hva som skal regnes som unnskyldelige forhold også overprøves av Skatteklagenemnda, og nemnda vil derfor trekke opp rammene for unnskyldningsgrunnene."

I nærværende sak må en derfor vurdere særlig om det er unnskyldelig å ikke se at egen arbeidsgiver har rapportert inn for lite lønn til skattemyndighetene og i oppgaven til skattyter selv. For det andre må en vurdere om det kan være relevant at skattyter generelt sett må anses som en lojal og aktsom skattyter.

I nærværende sak fremstår det som mest sannsynlig at den skattepliktige ikke har fått noen ordentlig lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver i det selvangivelsen skal gjennomgås. Dette reduserer betydelig hennes muligheter for å kontrollere om de forhåndsutfylte postene i selvangivelsen er korrekt utfylt. En kan ikke forvente at en lønnstaker med få eller ingen kompliserte poster skal kontrollere lønnsposten i selvangivelsen opp i mot lønnsutbetalinger og så justere for antatt skattetrekk. Jeg viser særlig til vedlegg 6 til innstillingen, dvs skattyters egen klage (som med fordel kunne vært inntatt i innstillingen i sin helhet).

Det er likevel et spørsmål om det kan anses for unnskyldelig at skattyter overser at lønnen i den forhåndsutfylte selvangivelsen er 113.000 for lav. Total lønn mv oppgitt i selvangivelsen var rundt 362.000, det riktige skulle vært rundt kr 475.000, med andre ord er det et avvik på rundt 24 % (362.000 utgjør 76% av 475.000). Dette er et avvik som noen lønnstakere vil se, men en god del vil heller ikke oppdage et slikt avvik. Det må tas i betraktning at lønn er noe en arbeidstaker har en klar forventning om blir håndtert av arbeidsgiver og skattemyndighetene. I innstillingen vektlegges det at avviket er større om en ser isolert på lønn mottatt fra B AS. Det er riktig at dette avviket er større, og at det er et relevant moment, men ikke nok til å endre mitt syn at det ikke kan være unnskyldelig å overse en slik feil. Det er arbeidsgiver som først og fremst kan klandres, ikke den skattepliktige. Arbeidsgiver retter riktignok opp senere, og som medfører at ligningen til slutt blir riktig. I et tilfellet som her blir det feil å straffe lønnstaker for den unøyaktighet og mangel på orden arbeidsgiver har hatt. Arbeidsgivers feil har ikke bare medført underrapportering, men også gjort det direkte vanskelig for arbeidstaker å kontrollere lønnsopplysningene selv, og det må telle i skattyters favør.

Dette er en type feil der det etter mitt skjønn er mindre interessant å vurdere om skattyter er lojal og aktsom, selv om det ikke er irrelevant. Dette er en type feil som generelt få lønnstakere vil oppdage, blant annet rett og slett fordi egenkontrollen av disse postene er redusert grunnet automatikken i innrapportering og etatens bevisste forenkling for pensjonister og lønnstakere. Tilleggsskatt bør for denne type feil forbeholdes der hvor skattyter og arbeidsgivers opptreden fremstår som klart skjødesløs, og da vil normalt også feilen ha blitt oppdaget av skattemyndighetene hvis den først blir oppdaget, og ikke som her innrapportert av en arbeidsgiver som beklager sine feil og retter opp etter beste evne."

Nemndas medlemmer Lunde og Østensen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Sekretariatets kommentarer til dissensen

Sekretariatet vil vise til ny overgangsbestemmelse om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 16-2 endret 21. juni 2017. Endringen innebærer at skattemyndighetene i tilleggsskattesaker som avgjøres etter 1.

januar 2017, skal anvende reglene i skatteforvaltningsloven om de samlet sett innebærer et mer gunstig resultat for den skattepliktige sammenlignet med ligningsloven.

Skatteforvaltningsloven § 16-2 (2) har etter endringen følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Satsen for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-4 nr. 1 var normalt 30 prosent. Etter skatteforvaltningsloven § 14-5 (1) er satsen for ordinær tilleggsskatt redusert til 20 prosent. Sekretariatet foreslår derfor at satsen for tilleggsskatt i denne saken reduseres fra 30 til 20 prosent.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven (Prop. 38 L fra 2015-2016) er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) skal anvendes i noe større grad enn etter ligningsloven § 10-3. Sekretariatet vil i det følgende vurdere om det foreligger unnskyldelige forhold i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-3 (2). I tillegg vil sekretariatet ta stilling til om dissensen skal føre til et annet resultat enn det som tidligere ble lagt til grunn.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) at

"Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig."

Av Prop 38 L 2015-2016 side 214 fremgår at det ikke vil være mulig å gi en utfyllende og konkret beskrivelse av alle de tilfellene som kan anses som unnskyldelig. Et forsøk på dette vil tvert imot kunne virke begrensende. Ordlyden i bestemmelsen er valgt for å understreke at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større utstrekning enn tidligere.

Sekretariatet vil understreke at det også etter skatteforvaltningsloven er skattepliktige som i utgangspunktet har ansvaret for at opplysningene i selvangivelsen er korrekte. Den alminnelige opplysningsplikt følger av skatteforvaltningsloven § 8‑1. Bestemmelsen viderefører aktsomhets- og lojalitetsnormen i ligningsloven § 4-1, og bygger i hovedsak på den praksisen som har utviklet seg i tilknytning til opplysningsplikten etter ligningsloven, se Prop 38 L (2015-2016) side 87.

Som et utgangspunkt har skattepliktige plikt til å kontrollere skattemeldingen og korrigere denne dersom den er uriktig. Dette betyr at skattepliktige også er ansvarlig for opplysningene som er innrapportert fra andre og som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Sekretariatet er ikke enig med dissenterende nemndsmedlem i at det ikke kan forventes at skattepliktige kontrollerer lønnsposten i skattemeldingen opp mot de lønnsutbetalinger hun har mottatt.

Spørsmålet blir om det likevel kan anses unnskyldelig at skattepliktige ikke korrigerte skattemeldingen, tatt i betraktning at B AS kun har levert to - tre lønnsslipper og at hun heller ikke har mottatt en korrekt lønns- og trekkoppgave. Disse forholdene gjorde det vanskeligere for skattepliktige å kontrollere om opplysningene på den forhåndsutfylte selvangivelsen var riktige. Det fremgår ikke av sakens opplysninger hvorvidt skattepliktige faktisk har mottatt en uriktig lønns- og trekkoppgave for inntektsåret 2014, eller om hun ikke mottok noen lønns- og trekkoppgave i det hele tatt.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Sekretariatet vil påpeke at beløpet på kr 113 785 er forholdsvis stort, og at dette beløpet utgjorde ca. halvparten av lønnen fra B AS i 2014. Av den totale lønnen utgjorde avviket ca. 24 prosent, noe som etter sekretariatets oppfatning er stort nok til at skattepliktige ved en gjennomgang av opplysningene i selvangivelsen burde ha oppdaget forholdet.

Sekretariatet vil samtidig vise til at skattepliktige for inntektsåret 2012 er ilagt tilleggsskatt for uoppgitt inntekt. Skattekontoret hadde mottatt lønns- og trekkoppgaver fra C og D AS som viste utbetaling til næringsdrivende med totalt kr 132 500. Beløpet var ikke oppgitt i selvangivelsen for 2012. Skattepliktige ble ilagt tilleggsskatt med 10 prosent, som utgjorde kr 5 168.

Det følger av forarbeidene til skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) i Prop 38 L (2015-2016) side 215:

"Etter departementets vurdering, og som også Skattebetalerforeningen er inne på, bør skattemyndighetene ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skatteplikt."

Etter sekretariatets mening må det vektlegges at skattepliktige har vært i en tilsvarende situasjon tidligere. På denne bakgrunn vil skattepliktige ha en enda større oppfordring til å kontrollere at opplysningene i selvangivelsen er korrekte.

Sekretariatet er etter dette kommet til at forholdet ikke kan anses unnskyldelig. Tilleggsskatten skal dermed fastholdes.

Satsen for tilleggsskatt reduseres til 20 prosent jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 (1).

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                 v e d t a k i stor avdeling

Klagen gis delvis medhold. Tilleggsskatten fastholdes. Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 25.10.2017  

  

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Mari Cecilie Gjølstad, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                       v e d t a k:

Klagen gis ikke medhold.

Satsen for ilagt tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 %.