Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] fikk tilsendt selvangivelse for lønnstakere den 12.03.2016. Denne var forhåndsutfylt med en lønnsinntekt med tilsammen kr. 223 247, herunder lønnsinntekt fra B AS og C AS med hhv. kr. 184 382 og 14 923, samt dag- og sykepenger med tilsammen kr. 23 942. Skattepliktig benyttet seg av leveringsfritak. Han fikk skatteoppgjøret den 22.06.2016.

Skattekontoret mottok A-meldingen for inntektsåret som viste en lønnsinntekt fra D AS med kr. 124 985, hvorav kr. 37 495 var trukket i skatt. Dette beløpet var ikke oppført i selvangivelsen, og skattekontoret varslet dermed i brev av 29.11.2016, om endring av ligningen, herunder at beløpet ville bli lagt til skattepliktiges øvrige inntekter oppført under post 2.1.1 i selvangivelsen. Videre ble det varslet om at det ville bli vurdert ileggelse av tilleggsskatt med 30 prosent. Han ble samtidig gjort oppmerksom på at dersom han mente det forelå unnskyldelige forhold som tilsa at tilleggsskatt ikke skulle ilegges, måtte dette dokumenteres. Frist for innsending av eventuelle dokumenter var innen 20.12.2016.

Skattekontoret mottok ingen innsigelser og fattet vedtak datert 20.01.2017. I vedtaket fremgikk det at den uoppgitte lønnsinntekten med kr. 124 985 skulle tillegges inntekten og at tilleggsskatt skulle ilegges med 30 prosent av den skatt og trygdeavgift som falt på den uoppgitte lønnen. Tilleggsskatten ble beregnet til kr. 13 199. 

Den 24.03.2017 påklaget skattepliktig skatteoppgjøret for 2015 og tilleggsskatten."

Skattepliktige anfører:

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"På vegne av skattepliktig anfører advokaten følgende:

"[Skattepliktig] har vært av den oppfatning at alle opplysningene i selvangivelsen for 2015 er korrekte og fullstendige. Derfor ble det gjort ingen endringer i selvangivelsen mottatt fra skatteetaten. Min klient har vært av den oppfatning at han ikke trenger å levere selvangivelsen.

[Skattepliktig] har [utenlandsk språk] som morsmål og svært liten forståelse av norsk skriftlig. Han derfor ikke klart å gjøre seg kjent med gjeldende regelverk, sine rettigheter og forpliktelser. Han arbeider for det meste sammen med andre [utenlandske] statsborgere, og har derfor hatt begrensede muligheter for å tilegne seg norsk.

Det anmodes om at skatteoppgjøret for 2015 omgjøres samt at ilagt tilleggsskatt frafalles, herunder at saken behandles med forståelse og alt mulig rimelighet."

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er innkommet etter seksukersfristen, jf. sktfvl. § 13-4 første ledd. Skattekontoret kommer likevel til å ta klagen til behandling under hensyn til klagerens forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. sktfvl. § 13-4 tredje ledd.

Skattepliktig påklager både skatteoppgjøret for 2015 og tilleggsskatten i klage av 24.03.2017, herunder at skatteoppgjøret skal omgjøres, samt at ilagt tilleggsskatt skal frafalles.

Skattekontoret viser til skatteloven § 5-1 første ledd hvor skattepliktig inntekt er enhver fordel vunnet ved arbeid. Videre følger av § 5-10 bokstav a at fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet lønn.

Ifølge a-meldingsopplysningene mottatt fra D AS ble det innberettet lønnsinntekt med kr. 124 985. Skattekontoret må forholde seg til innberetningen, at denne er korrekt. Lønnsinntekten fastholdes dermed.

Tilleggsskatt:

Tilleggsskatt ble ilagt etter ligningsloven (lignl.) §§ 10-2 til 10-4. Loven er nå opphevet og erstattet av skatteforvaltningsloven (sktfvl.)  som trådte i kraft 01.01.2017. Skattekontoret skal her likevel ta stilling til om vilkårene i dagjeldende ligningslov om tilleggsskatt var oppfylt, jf. overgangsreglene i sktfvl. § 16-2 andre ledd.

Ifølge lignl. § 10-2 skulle det i utgangspunktet ilegges tilleggsskatt når skattepliktig ga uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene og opplysningsplikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. For at det skulle kunne ilegges tilleggsskatt krevdes klar sannsynlighet for at vilkårene i § 10-2 første ledd var oppfylt.

Skattepliktiges inntekt fra D AS er kr. 124 985. I tilsendt selvangivelse var det forhåndsutfylt en lønnsinntekt med tilsammen kr. 223 247, dvs. kr. 124 985 for lite. Dette er uten tvil en uriktig opplysning som ville ført til beregning av for lav skatt, dersom den hadde blitt lagt til grunn. Grunnvilkårene i § 10-2 første ledd er dermed oppfylt.

Ifølge lignl. § 10-3 første ledd ble det ikke ilagt tilleggsskatt når det forelå unnskyldelige forhold som sykdom, alderdom, uerfarenhet eller andre årsaker.

I klagen anføres at skattepliktig har vært av den oppfatning at han ikke trengte å innlevere selvangivelsen, samt har svært liten forståelse av norsk skriftlig. Skattepliktig har dermed ikke klart å gjøre seg kjent med gjeldende regelverk, sine rettigheter og forpliktelser.

Den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Begrunnelsen for dette er at skattepliktig har en plikt til å sette seg inn i gjeldende regelverk.

For personer som ikke tidligere har vært skattepliktige til Norge, anses det likevel normalt unnskyldelig det første året at skattepliktig ikke har vært klar over plikten til å kontrollere og korrigere opplysningene i selvangivelsen, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.2. Ifølge folkeregisteret innvandret skattepliktig til Norge i 2011. Ettersom denne sak gjelder inntektsåret 2015, anses dermed ikke uerfarenhet eller villfarelse som et unnskyldelig forhold.

Øvrig er det ingen opplysninger som tilsier at skattepliktig har vært ute av stand til å ivareta egne interesser eller har misforstått på en aktsom måte, eller at skattepliktiges livssituasjon har vært av en slik karakter at den faller inn under de tilfeller som bestemmelsen i § 14-3 er ment å omfatte.

I tilfeller hvor arbeidsgiver har vært sen med å innberette lønnsinntekt til skattemyndighetene, og lønnsinntekten av den grunn ikke står forhåndsutfylt i skattemeldingen, skal skattepliktig føre opp riktig beløp. Unnlater skattepliktig det, og skattemyndighetene mottar den fulle innberetningen fra arbeidsgiver før skatteoppgjøret er sendt til skattepliktig, så er det positivt bestemt at tilleggsskatten skal ilegges med 10 prosent av den skatt som faller på differansen, jf. lignl. § 10-4 første ledd andre punktum, jf. Prop. 112 L (2011-2012) pkt. 8.5.2. I dette tilfelle mottok skattekontoret innberetningen først 18.08.2016, dvs. etter at skatteoppgjøret for 2015 ble sendt til skattepliktig. Tilleggsskatt med 30 prosent er dermed i utgangspunktet ilagt korrekt.

I revidert statsbudsjett er det imidlertid foreslått en viktig endring i overgangsreglene til skatteforvaltningsloven. I alle saker om tilleggsskatt skal skatteetaten følge det regelsettet som gir gunstigst resultat for den skattepliktige - uavhengig av tidspunktet for varsel. Skattedirektoratet legger til grunn at de nye overgangsreglene følger direkte av EMK og at skattekontorene ikke behøver å avvente Stortingets vedtakelse av lovendringen for å fatte vedtak der de nye overgangsreglene legges til grunn. Skattedirektoratet har videre funnet at skatteetaten på eget initiativ skal korrigere vedtak fattet i 2017 der det er benyttet tilleggsskatt etter de gamle satsene.

Skattekontoret foreslår således at det fattes slikt vedtak:

Inntektsåret 2015: Ilagt tilleggsskatt justeres ned til 20 prosent."

Sekretariatets vurdering:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Saken reiser spørsmål om ikke oppgitt lønnsinntekt, og ileggelse av tilleggsskatt med 30 %, jf. lignl. §§ 10-2 til 10-4. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet bemerker for ordens skyld at skattekontoret skriver i sin redegjørelse til sekretariatet at de ønsker å gjøre oppmerksom på at ilagt tilleggsskatt ikke fremkommer i skatteoppgjøret, til tross for at denne er iverksatt i SL. Sekretariatet viser i denne forbindelse til skattekontorets vedtak datert 20. januar 2017.

Videre tilføyer sekretariatet at det i forarbeidene til skatteforvaltningsloven (Prop. 38 L fra 2015-2016) er lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd skal anvendes i noe større grad enn etter ligningsloven § 10-3. Sekretariatet presiserer at skatteforvaltningsloven på dette punktet ikke innebærer noen endring i denne saken.

Tilleggsskatt ble i vedtak datert 20. januar 2017 ilagt med 30 % etter ligningsloven § 10-2, jf. ligningsloven § 10-4. Satsen for ordinær tilleggsskatt er redusert i skatteforvaltningsloven, se skatteforvaltningsloven § 14-5. Anvendelse av skatteforvaltningsloven § 14-5 innebærer at satsen for tilleggsskatt skal være 20 %. Sekretariatet foreslår derfor i likhet med skattekontoret at sats for tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 %. 

Sekretariatets forslag til

v e d t a k:

Sats for tilleggsskatt endres fra 30 % til 20 %

Dissens i alminnelig avdeling.

Skatteklagenemndas medlem Elin Backer-Grøndahl har i alminnelig avdeling avgitt dissens. Fra dissensen siteres:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Saken gjelder tilleggsskatt som følge av at skattepliktige unnlot å korrigere forhåndsutfylt selvangivelse, og derfor misligholdt opplysningsplikten, jf. skatteforvaltningsloven § 14 – 3 (1). Selvangivelsen var basert på arbeidsgiverens uriktige/ufullstendige oppgaver innsendt før skatteoppgjøret/utlegg av ligningen. Feilen ble oppdaget som følge av at arbeidsgiverens sendte korrigert A–melding etter utlegg av ligningen.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt foreligger, men tilleggsskatt ilegges med 10 %.

Ordlyden i § 14 – 5 (1) angir en lavere sats enn den alminnelige på 20 % når de «uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7,…» I denne saken har arbeidsgiver gitt opplysninger før skatteoppgjøret forelå, men disse var ikke korrekte/ fullstendige. Arbeidsgiveren sendte korrigert A-melding og med grunnlag i denne er det foretatt endring av ligningen. Disse nye opplysningene er sendt inn uten krav fra ligningsmyndighetene.

Det fremgår i prop 112 L (2011-12) på side 71 at begrunnelsen for å ha en lavere sats i tilfeller der arbeidsgiver eller andre uten krav fra ligningsmyndighetene gir kontrollopplysninger kan tilleggsskatt med 30 % (nå 20 %) bli en for streng sanksjon og at muligheten for skatteunndragelse er liten når arbeidsgiver eller andre uoppfordret gir kontrollopplysninger til skatteetaten, også når disse gis uoppfordret etter at skatteoppgjøret er lagt ut. Det kan ikke innfortolkes et krav om at oppgaven fra arbeidsgiver som forelå før skatteoppgjøret må være korrekt/fullstendig for at skattepliktige kan nyte godt av den lavere satsen på 10 %."

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

I denne saken mottok skattekontoret A-melding for inntektsåret 2015 som viste at skattepliktige hadde en lønnsinntekt fra D AS på kr 124 985, hvorav kr 37 495 var trukket i skatt. Det er på det rene at dette beløpet ikke var oppført i skattepliktiges selvangivelse.

Selvangivelsen var altså basert på arbeidsgivers uriktige/ufullstendige oppgaver innsendt før skatteoppgjøret, og feilen ble oppdaget av skattekontoret ved at arbeidsgiveren sendte korrigert A-melding etter utlegg av ligningen.

Sekretariatet er ikke enig i tilleggsskatt for dette forholdet skal ilegges med 10 %.

Sekretariatet viser til Prop.1 LS (2014-2015) pkt. 4.11, om endringer i ligningsloven § 10-4 nr. 1, nå skatteforvaltningen § 14-5 første ledd, som utfyller og presiserer rettstilstanden. Her anvises det uttrykkelig at en forutsetning for bruk av redusert sats ved skattepliktiges brudd på opplysningsplikten, er at forholdet som tilleggsskatten gjelder er korrekt rapportert av tredjepart før skatteoppgjøret sendes skattepliktige. Dette standpunktet ble også vedtatt av Skatteklagenemnda i NS 138/2017.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 01.03.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Helene Haugland, medlem

                        Karsten Karlsen Sunde, medlem

                        Stig Talleraas, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Sats for tilleggsskatt endres fra 30 % til 20 %.