Skatteklagenemnda

Spørsmål om næringsvirksomhet og fradragsrett for underskudd

  • Publisert:
  • Avgitt: 16.11.2016
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 10/2016

Saken gjelder fradragsrett for underskudd, herunder spørsmål om skattepliktige driver næringsvirksomhet.

 

Saksforholdet

 

Skattepliktige etablerte et enkeltmannsforetak i 2011, med drift av WEB-portaler som formål. Foretaket endret navn i 2015, med produksjon av utstyrsvarer som formål.

 

For inntektsårene 2011 og 2012 har ikke skattepliktige oppgitt å ha drevet virksomhet. For 2013 har skattepliktige oppgitt underskudd ved næringsdrift med kr 11 121. Driftsinntekter ble ikke oppgitt.

 

I selvangivelsen for inntektsåret 2014 oppga skattepliktige driftsinntekter med kr 0 og kostnader med kr 57 903. Fradrag for underskudd i næringsvirksomhet ble krevd med kr 57 903. Ved ordinær ligning ble fradraget innvilget. Personinntekten ble fastsatt til kr 304 329 og alminnelig inntekt til kr 45 897.

 

Skattekontoret sendte en forespørsel 12. oktober 2015 om spesifikasjon av driftskostnadene tilknyttet oppgitt underskudd fra næringsvirksomhet med kr 57 903. I tillegg ba Skatt sør om en beskrivelse av aktiviteten og videre planer for driften. Skattekontoret mottok ikke svar fra skattepliktige.

 

I brev av 20. november 2015 varslet skattekontoret at det ikke forelå fradragsrett for underskuddet. Skattepliktige besvarte ikke varselet og ligningen ble endret ved forenklet vedtak med økning på kr 57 903 i alminnelig inntekt til kr 103 800.

 

For inntektsåret 2015 oppga skattepliktige driftsinntekt med kr 7 125 og kostnader med kr 56 700. Oppført underskudd for 2015 utgjorde kr 49 575.

 

Innstillingen har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda. På grunn av dissens blir innstillingen behandlet i stor avdeling. Begrunnelsen for dissensen er tatt inn i dokumentlisten under vedlegg 9.

 

Skattepliktige anfører

 

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak 27. januar 2016. I klagen fremlegges spesifikasjon av driftskostnader. Skattepliktige redegjør for aktiviteten med sitt gardinsømforetak og fremtidige planer for driften.

 

I 2014 kjøpte skattepliktige inventar, symaskiner og annet utstyr til et lokale som hun disponerte som systue kostnadsfritt. Lokalet er kaldt på vinterstid, noe som har begrenset syingen på vinterstid. Skattepliktige deltok på sykurs i april 2014 og brukte våren og sommeren på opplæring i faget. Sommeren 2015 markedsførte skattepliktige firmaet sitt i nærområdet. Samlet inntekt for to kunder var rundt kr 6 000. Resten av året gikk med til flytting og familien. Skattepliktige anfører at gardinsømforetaket kan gi selvstendig inntekt de neste årene. Skattepliktige har et ønske om å satse på dette selv om hun viser til begrenset tid og midler til en slik satsing. Skattepliktige mener at oppførte kostnader i 2014 var reelle kostnader tilknyttet foretakets utvikling.

 

Kommentar til innstillingen

 

Sekretariatet sendte innstillingen på innsyn til skattepliktige 30. august 2016. Skattepliktige sendte inn kommentarer 19. september 2016.

 

Skattepliktige viser til at uforutsette og etterfølgende omstendigheter ved at ektefellen mistet jobben. Det medførte at skattepliktige fikk problemer med å utvikle sømforetaket videre. Inntektsgrunnlaget for familien ble svekket og familiens hus ble solgt. Planene og ønske om å videreutvikle firmaet har derfor stagnert og midlertidig stoppet opp, men intensjonen er å satse videre når familiens økonomiske situasjon er bedret. Skattelovgivningen bør kunne gi rom for å prøve og feile selv om startfasen av foretaket har gitt et negativt resultat.

 

Skattekontorets redegjørelse

 

Til skattepliktiges anførsel i klagen har skattekontoret gjort gjeldende at det ikke foreligger fradragsrett for kostnadene til gardinsømforetaket fordi aktiviteten ikke kan anses som virksomhet etter skattelovens regler.

 

For at aktiviteten skal anses som virksomhet oppstilles det i følge teori krav til at aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, være egnet til å gi overskudd og drives for skattepliktiges regning og risiko.

 

Avgjørelsen tas etter en samlet helhetsvurdering hvor det er det reelle forholdet som er avgjørende. Skattekontoret anser ikke kravet til overskudd som oppfylt.

 

Skattekontoret ser at skattepliktige har et ønske om å drive med gardinsømvirksomhet, men har ikke lykkes med driften de tre første årene. Dersom etterspørselen etter gardinsøm var slik at det kunne gi skattepliktige oppdrag som kunne gjøre gardinsøm til en inntektskilde og levevei for skattepliktige, så burde det i løpet av tre år ha gitt større inntekt enn kr 7 125.

 

Ved å se på aktiviteten på tre til fem år, er det i prinsippet det reelle overskuddet i vurderingsperioden som skal danne grunnlag for en vurdering om skattepliktiges aktivitet kan anses som næringsvirksomhet. Når det samlet er et underskudd de tre første årene på kr 118 599, måtte det i tilfelle en betydelig inntektsøkning kommende år for at det for perioden sett under ett skulle vise overskudd.

 

Skattekontoret kan ikke se at det for kommende år er noe som tilsier at inntektene av gardinsøm vil bli av en slik størrelse at virksomheten kan anses å oppfylle kravet til overskudd.

 

Sekretariatets vurdering

 

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

 

Klagen er sendt innen klagefristen og skal realitetsbehandles, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 5.

 

Problemstillingen i saken er om skattepliktige har fradragsrett for kostnader tilknyttet sin aktivitet med gardinsøm.

 

Ifølge skattelovens hovedregel i § 6-1 om fradrag for kostnader, kreves det at kostnadene er pådratt i forbindelse med skattepliktig inntekt. Det følger av hovedregelen om inntekt i skatteloven § 5-1 at fordel vunnet ved "virksomhet" er skattepliktig inntekt. I den utstrekning skattepliktiges aktivitet i enkeltpersonforetaket er å anse som "virksomhet", gir skatteloven § 6-3 rett til fradrag for underskudd i andre inntektstyper.

 

Spørsmålet er da om skattepliktiges aktivitet med gardinsøm utgjør virksomhet etter skattelovens regler.

 

Skatteloven inneholder ingen legaldefinisjon av virksomhetsbegrepet. Det må avgjøres på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering om en aktivitet er virksomhet i skattelovens forstand, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-1998) punkt 7.5 side 48. Proposisjonen presenterer de sentrale skjønnsmomentene slik:

 

"- Det må være utøvet aktivitet av et visst omfang og en viss varighet. Også aktivitet av kortere varighet vil kunne regnes som virksomhet, eksempelvis når forholdene tilsier at aktiviteten er påbegynt med sikte på et mer varig inntektserverv, men skattyteren har måttet avslutte aktiviteten på grunn av uforutsette etterfølgende omstendigheter. Enkeltstående transaksjoner vil i alminnelighet ikke kunne anses som virksomhet. Men forretningsforetak som tilfredsstiller de øvrige kriteriene for virksomhet vil falle inn under begrepet selv om det dreier seg om en mer kortvarig og avgrenset aktivitet.

 

- Aktiviteten må være utøvet for skattyterens regning og risiko. Ansvarsforholdet for virksomheten må tas i betraktning ved avgjørelsen av om aktiviteten skal anses som virksomhet. Videre må aktiviteten være utøvet enten av skattyteren selv alene, av skattyteren sammen med andre eller av andre som må likestilles med skattyteren, for eksempel ektefelle eller andre nærstående til skattyteren.

 

- Aktiviteten må ha økonomisk karakter og må objektivt sett være egnet til å gi overskudd. Aktivitet som ikke gir rimelig mulighet for økonomisk overskudd, faller utenfor virksomhetsbegrepet. Det samme gjelder hobbyer, fritidssysler mv så lenge slike aktiviteter ikke har økonomisk siktemål."

 

I tillegg til at aktiviteten har økonomisk karakter, må det ifølge rettspraksis foreligge en rimelig mulighet for at driften kan gi overskudd på sikt, jf. Ringnesdommen, Rt-1985-319. At skattepliktige forsøker å skaffe seg en levevei med arbeidet, kan tale for at aktiviteten har økonomisk karakter, jf. Kiønig-dommen, Rt-1995-1422.

 

Sekretariatet finner det ikke tvilsomt at aktiviteten med gardinsøm har hatt tilstrekkelig omfang og varighet og er utøvd for skattepliktiges regning og risiko. Det er klart for sekretariatet at aktiviteten har hatt økonomisk siktemål med forsørgelse av familien som formål for driften, noe som taler for at aktiviteten har økonomisk karakter.

 

Spørsmålet er om det foreligger en rimelig mulighet for at skattepliktiges drift er egnet til å gi overskudd.

 

Sekretariatet er ikke enig med skattekontoret i at det må foreligge et overskudd for hele driften etter fem år. Tidshorisonten er bransjeavhengig og må vurderes konkret i den enkelte sak. I en etableringsfase med kostnader tilknyttet oppstart vil det være naturlig å vurdere lønnsomheten i et lengre perspektiv.

 

Fra 2013 til 2015 har skattepliktige utøvd aktivitet tilknyttet gardinsøm. Inntektene er oppgitt til kr 7 125 og kostnadene til kr 125 725. Sekretariatet forstår at driften av foretaket hovedsakelig har medgått til opplæring og innkjøp. Inntekten disse årene viser at omsetningen har vært svært lav med få oppdrag. I klagen er skattepliktige usikker på videre satsing på grunn av sin livssituasjon. Det er vanskelig å vurdere mulighetene for overskudd da produksjon, omsetning og etterspørsel hittil har vært svært lav.

 

For sekretariatet er det svært usikkert på dette tidspunkt om en tilstrekkelig satsning blir gjennomført, og om driften vil være egnet til å gi overskudd. Den foreløpige drift viser ikke tegn til å gå med overskudd. Det foreligger ikke konkrete planer eller budsjett for fremtidig drift.

 

Det foreligger ikke en rimelig mulighet for at skattepliktiges drift er egnet til å gi overskudd.

 

Sekretariatet innstiller på at vilkårene for å drive virksomhet i henhold til skatteloven ikke er oppfylt.

 

Skattepliktige har ikke fradragsrett for kostnader tilknyttet sin aktivitet med gardinsøm.

 

Sekretariatet foreslår at det fattes slikt

 

v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 16.11.2016 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda mener at for inntektsåret 2014 foreligger aktivitet som må anses som næringsvirksomhet.

 

Nemndas medlemmer Andvord, B. Folkvord, Ludvigsen, Tveit og B. E. Folkvord traff deretter følgende enstemmige

 

 

v e d t a k :

 

Klagen tas til følge.