NS 69/2017

Stor avdeling 01

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige [Person A] leverte selvangivelsen via Altinn innen fristen. Ifølge Folkeregisteret var hun skilt og hadde ikke forsørgeransvar for barn under 18 år.

Hun fikk skatteoppgjøret sitt den 22.06.2016. Hun ble lignet med følgende grunnlag:

 

Brutto kapitalinntekt kr 107 254

Alminnelig inntekt kr 98 221

Utlignet skatt kr 12 995

Gjeld i Lånekasse per 31.12.2014 kr 444 619

Gjeld i Lånekasse per 31.12.2015 kr 457 972

 

Skattepliktige klaget til skattekontoret den 23.06.2016. Hun ønsket nytt skatteoppgjør på grunn av restskatt. Skattepliktige viste til at hun var arbeidsledig, men gikk på skole uten å få støtte av Lånekassen. Hun levde av forbrukslån i B [bank] på grunn av lav månedsinntekt ved utleie av leilighet, ca. kr 7 750 inkludert felleskostnad. Hun hadde høye totale kostnader til husleie til hybel på Y med kr 3 500 per måned uten strøm, internett og månedlige betalinger til B på ca. kr 1 650. I tillegg måtte hun øke sin kredittgjeld samt ta opp lån fra familien på grunn av uventede høye kostnader til bøker, skoleutstyr og tannhelse.

Skattekontoret fattet vedtak den 05.07.2016. Skattepliktige ble ikke innrømmet skattebegrensning. Skattepliktige hadde kun inntekter i 2015 fra utleie av eiendom med kr 106 950. Alminnelig inntekt utgjorde kr 98 221 som var lavere enn inntektsgrensen for 2015 som var kr 135 700. Skattekontoret viste til at det ikke var unormalt at personer som var under utdanning hadde lav inntekt. Det ble anført at studielån også var disponibelt for daglig underhold. Skattekontoret viste til skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav b om at skattebegrensning ikke skal gis når skattepliktige har rett til lån i Statens Lånekasse for utdanning for en større del av året. Skattekontoret la til grunn at hun hadde vært student deler av 2015, og at hun dermed ikke var berettiget til skattebegrensning. I tillegg la skattekontoret til grunn at skattepliktige ville komme i arbeid etter fullførte studier. Det forelå ingen opplysninger om at hun hadde fått varig redusert arbeidsevne, og det ble dermed ansett som sannsynlig at hun på lengre sikt ville komme seg i arbeid og øke sin inntekt. Etter skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c skal det ikke gis skattebegrensning når inntektsnedgangen er forbigående.

Skattepliktige klaget til skatteklagenemnda den 06.08.2016."

Sekretariatets innstilling i saken ble sendt til skattepliktige på innsyn 13. juni 2017. Frist for å fremme merknader til innstillingen ble satt til 27. juni 2017. Det er ikke registrert merknader til innstillingen pr. 10. juli 2017.

Sekretariatets innstilling i saken ble behandlet av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Ett medlem av Skatteklagenemnda dissenterte. Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Hun viser til at husleieinntekten hennes på ca. kr 7 750 i Z dekker hennes husleiekostnad på ca. kr 3 500 på Y hvor hun studerer. Hennes inntekt for 2015 skulle dermed vært: kr 7 750 fratrukket husleie kr 3 500 x 12 måneder som utgjør kr 51 000 i 2015.

Skattepliktige viser til at hun hadde kr 4 250 til overs etter å ha betalt sin husleie på Y. Etter fratrekk av kr 1 650 per måned til nedbetaling til B hadde hun kr 2 600 å leve for per måned. Dette medførte at hennes inntekt skulle ha vært kr 2 600 x 12 måneder som utgjorde kr 31 200 i løpet av 2015.

Hun opplyser at hun ikke fikk lån eller stipend fra Lånekassen. I tillegg fikk hun ikke støtte fra NAV som arbeidsledig i hele 2015.

Når det gjelder 2016 opplyser hun at hun vil være enig i å betale restskatt dersom hun får fullt lån og stipend fra Lånekassen for vår og høst 2016."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Fra 01.01.2017 ble ligningsloven opphevet, og ny skatteforvaltningslov trådte i kraft. Dermed er det skatteforvaltningsloven som gjelder fordi behandling av klagen til skatteklagenemnda skjer etter 01.01.2017.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd at skatteklagenemnda er korrekt behandlingsorgan. Klagen har den form og det innhold som kreves etter § 13-5 andre og tredje ledd. Klagen er kommet innen fristen etter § 13-4 første ledd.

Skattekontoret skal redegjøre for sitt syn om den skattepliktige skal innrømmes skattebegrensning. På visse vilkår kan skattekontoret gi skattebegrensning til skattepliktige. Dette gjelder skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, se skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som har liten skatteevne etter en totalvurdering etter skatteloven § 17-4.

Det følger av skatteloven § 17-1 at dersom alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd ikke overstiger kr 135 700 for enslige, skal det i 2015 ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattepliktige som blant annet mottar overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6 eller mottar pensjon etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6.

Skattepliktige hadde i 2015 en kapitalinntekt fra utleie av bolig. Hun faller derfor utenfor regelen om skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd. Det må derfor vurderes om skattekontoret skal gi skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 som lyder:

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.

(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.

Skattekontoret kan bare gi skattebegrensning når skattepliktige sin økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger et virkelig behov for skattebegrensning. Vilkårene for skattebegrensning er strenge og skattekontoret foretar en omfattende behovsprøving.

Det er i Ot.prp. nr. 16 for 1982-1983 uttalt at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av § 17-1 gis til de som er virkelig avhengig av å leve på lave inntekter. Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og andre hun har plikt til å forsørge.

Det kan synes naturlig å gi inntektsgrensene i § 17-1 en viss veiledende betydning også for saker etter § 17-4, se Sivilombudsmannens uttalelse i utvalg 1997 side 276. Hvis situasjonen er at skattepliktige over lengre tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av § 17-1, er det større grunn for at skattepliktige gis skattebegrensning. Skattekontoret viser til forarbeidene og ligningspraksis.

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 gis derfor etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Skattekontoret legger til grunn at det er et veiledende utgangspunkt at skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 bare skal gis skattepliktige som er virkelig avhengige av å leve på lave inntekter.

Skattepliktige er enslig og hadde ikke forsørgeransvar for noen i 2015. Hun hadde en brutto inntekt på kr 107 254 og en alminnelig inntekt på kr 98 221. Inntektsgrensen for en enslig person etter skatteloven § 17-1 var i 2015 kr 135 700, men brukes som veiledende beløp på saker etter skatteloven § 17-4. Skattepliktige sin alminnelige inntekt isolert sett tyder på at hun bør innrømmes skattebegrensning.

I tillegg viser skattekontoret til skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c. Denne bestemmelse viser til at en skattepliktig ikke har krav på skattebegrensning om den lave inntekten er forbigående.

Skattepliktige er student og skattekontoret legger til grunn at hun sannsynligvis kommer i arbeid etter endte studier. I tillegg foreligger det ingen opplysninger om at hun har fått varig redusert arbeidsevne. Skattekontoret mener dermed at skattepliktige sin inntektsnedgang er midlertidig og hun kommer inn under skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c og har ikke krav på skattebegrensning,

Skattekontoret vil kort komme med bemerkninger til skattepliktige sine anførsler til skatteklagenemnda. Hun har vist til at hun reelt sett hadde kr 31 200 å leve for i løpet av inntektsåret. Skattekontoret beregner inntekten ut fra hennes brutto inntekter. Livsoppholdsutgifter kan ikke fratrekkes ved inntektsberegningen. At hennes inntekt er veldig lav er tydelig basert på hennes brutto og alminnelige inntekt. Siden saken ikke avgjøres av en vurdering om hun hadde tilstrekkelig med midler til et nødvendig, nøkternt underhold går ikke skattekontoret nærmere inn på hennes inntekt.

Når det gjelder hennes henvisning til hun ikke fikk lån og stipend fra Lånekassen eller NAV som arbeidsledig, så kommenterer ikke skattekontoret disse anførslene fordi de ikke har betydning for resultatet i saken.

Når det gjelder skattepliktige sin anførsel om inntektsåret 2016 så har ikke dette innvirkning på saken om skattebegrensning for 2015.

Skattekontoret anbefaler dermed at tidligere avgjørelse fastholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Det som er omtvistet i saken er om vilkårene for skattebegrensning er oppfylt for den skattepliktige i inntektsåret 2015.

Skattebegrensning er hjemlet i skatteloven § 17-4. I henhold til første ledd kan det gis skattebegrensning ved liten skatteevne dersom den skattepliktige har et "påtakelig behov for skattenedsettelse". Ordlyden tilsier at terskelen ligger høyt etter denne bestemmelsen. Dette følger også av forarbeidene hvor det fremgår at skattebegrensning kun gis til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6."

Skattepliktige er enslig og hadde ikke forsørgeransvar for noen i 2015. Hun hadde en brutto inntekt på kr 107 254 og en alminnelig inntekt på kr 98 221. Inntektsgrensen for en enslig person etter skatteloven § 17-1 var i 2015 kr 135 700, men brukes som veiledende beløp på saker etter skatteloven § 17-4. Skattepliktige sin alminnelige inntekt isolert sett tyder på at hun bør innrømmes skattebegrensning.

Sekretariatet bemerker imidlertid at skattepliktige eier en leilighet på 28 kvadratmeter i [adresse] i Z. Årlig bruttoinntekt på utleie av boligen er oppgitt til kr 106 950. Skattepliktige står således i en noe annen situasjon enn målgruppen bestemmelsen om skattebegrensning synes å ta sikte på, jf. formuleringen "påtakelig behov" i § 17-4 (1) og "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6.

Sekretariatet viser også til skatteloven § 17-4 (3). I henhold til denne bestemmelsen skal det "i alminnelighet" ikke gis skattebegrensning dersom skattepliktige omfattes av ett eller flere av alternativene i skatteloven § 17-4 (3). I slike tilfeller synes terskelen for skattebegrensning hevet ytterligere sammenlignet med § 17-4 (1).

I klagen til Skatteklagenemnda oppgir skattepliktige at hun er under utdanning og er arbeidssøkende. Det er naturlig med en midlertidig inntektsadgang i en slik situasjon, og det gir grunnlag for å anta at nedgangen er forbigående. Sett i sammenheng med at det ikke foreligger opplysninger om redusert arbeidsevne hos skattepliktige, anser sekretariatet det mest sannsynlig at skattepliktige vil komme i arbeid og at skattepliktige har utsikter til større inntjening i fremtiden. Dette underbygger at inntektsnedgangen er forbigående.

På bakgrunn av en konkret vurdering, sett i lys av terskelen skatteloven § 17-4 (3) setter, finner sekretariatet at skattepliktige ikke har rett til skattebegrensning. Sekretariatet legger særlig vekt på at det ikke synes å foreligge et påtakelig behov for skattenedsettelsen og at inntektsnedgangen synes å være forbigående.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Ved Skatteklagenemndas behandling av klagen i alminnelig avdeling dissenterte medlem Tveit. Nemndas medlem Tveit har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Skattyter er student og har hatt en brutto omsetning ved utleie på kr 124.059 og skattepliktig inntekt stor kr 113.578 etter fradrag for, så langt jeg forstår, felleskostnader tilknyttet den utleide leilighet. Kr 113.578 er lavere enn vanlig antatt beløp for livsopphold. Skattyter opplyser at hun ikke er innvilget lån/stipend fra Statens lånekasse. Denne opplysningen er ikke kommentert i saksfremlegget; det burde klart vært opplyst årsak til at vedkommende ikke har oppnådd disse goder. Gjeld til lånekassen er økt fra 444.619 året før inntektsåret til kr 457.972 ved utgangen av inntektsåret. Differansen utgjør kr 13.353 og tyder mere på misligholdt lån; alternativt omgjøring av vedtak f.eks. fra stipend til lån, enn direkte utbetaling og dermed tilførsel til skattyters økonomi. Det legges til grunn i saksfremstillingen at skattyter er student og dermed forutsettes å komme i arbeid og at den dårlige økonomi er forbigående. Jeg kan ikke se annet enn at dette er en generell kommentar uten direkte forankring til skattyters situasjon. Vedrørende momentet om forbigående dårlig økonomi er det ikke gitt opplysninger om tidligere år eller om skattyter senere kom i arbeid. Jeg legger vesentlig vekt på at skattyter har dårlig økonomi, ikke har hatt støtte fra Statens lånekasse og at det i tillegg ikke er opplysninger som sannsynliggjør at dårlig økonomi kun er temporær. Jeg er etter dette kommet til at skattyter innvilges skattebegrensning i medhold av skattel. § 17-4."

Sekretariatet viser til innstillingen til Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Etter sekretariatets oppfatning er skattepliktige i en annen situasjon enn målgruppen for bestemmelsen i skatteloven § 17-4. Skattepliktige eier egen leilighet [på adresse] i Z som leies ut og hadde i henhold til skatteoppgjøret for 2015 kr 1 133 666 i nettoformue. Skattepliktige er også under utdanning og det er ingen opplysninger om nedsatt arbeidsevne, noe som etter sekretariatets oppfatning tilsier at skattepliktige mest sannsynlig vil komme i arbeid og at skattepliktige har utsikter til større inntjening i fremtiden. Sekretariatet slutter seg også i det vesentlige til skattekontorets redegjørelse.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 24.08.2017

 

Til stede:

Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder

Benn Folkvord, nestleder

Tom Peder Jakobsen, medlem

Jan Syversen, medlem

Ingfrid Oddveig Tveit, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemndas medlem Tveit opprettholdt sin dissens fra behandlingen i Alminnelig avdeling som er referert i innstillingen.

 

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Jakobsen og Syversen var enig i sekretariatets innstilling.

 

Nemnda traff deretter slikt

v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.