Lovhenvisninger: Lov 26.03.1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-32

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A SA (heretter også «foretaket») ble stiftet [...] 2009 og registrert i Enhetsregisteret [...] desember samme år under næringskode 79.901 (Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper). Foretaket er hjemmehørende i [sted] kommune. Styreleder er B.

A SA leverte skattemelding for formues- og inntektsskatt for inntektsåret 2017 i henhold til utsatt leveringsfrist. Skattekontoret varslet om endring av egenfastsettingen i brev av 13. september 2018. Endringen gjaldt tidfesting av inntekt.

A SA innga tilsvar til skattekontorets endringsvarsel i brev 26. september, hvor det ble anført at foretaket ikke har erverv til formål og derfor er fritatt for skatteplikt. Den materielle endringen (tidfestingen) ble ikke påklaget.

Skattekontoret fattet vedtak i tråd med sitt endringsvarsel i vedtak av 3. oktober 2018.

Skattekontoret vurderte tilsvaret for å være en klage på fastsettingen og ga derfor foretaket anledning til å redegjøre ytterligere for sitt syn. Foretaket kom med sine anførsler i brev av 12. januar 2019.

Skattekontoret har ikke funnet grunnlag for å omgjøre fastsettingen, og klagen oversendes derfor til nemndsbehandling."

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt i sekretariatet den 14. februar 2019.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 12. desember 2019.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor det ble dissens fra ett nemndsmedlem, og saken skal således behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Nedenstående er en oppsummering av de anførsler foretaket har fremsatt i henholdsvis «Søknad om skattefritak A SA» ([..]) og tilsvaret i forbindelse med klagebehandlingen ([...]).

Foretaket skal arbeide for utvikling, drift og forvaltning av reiselivsmessig infrastruktur som er nødvendig for å utvikle og drifte [sted] som et attraktivt reiselivsområde. Foretaket skal jobbe for fellesskapsløsninger og bidra til fordelingsordninger som gjør det mulig å gjennomføre fellesløsninger.

Det fremgår av vedtektene § 2 at foretakets formål er av «ikke-økonomisk karakter». Videre følger det av vedtektene § 7 at et eventuelt årsoverskudd skal godskrives foretakets egenkapital, mens en eventuell nettoformue ved oppløsning skal forvaltes av [sted] kommune og brukes til næringsutvikling i kommunen.

At aktiviteten ikke er egnet til å gi økonomiske fordeler for foretaket, fremgår også konkret av foretakets markeds-, strategi- og handlingsplan, hvor det ikke er budsjettert med overskudd i særlig grad.

Virksomheten finansieres av anleggsbidrag fra medlemmer, samt tilskudd fra stiftelser og lignende. Fra og med inntektsåret 2018 får foretaket overført midler innbetalt til [sted] kommune fra utbyggere/grunneiere som ikke er medlem av A SA. Bakgrunnen for dette er at kommunen har innført utbyggingsavtaler som forplikter utbyggere i hele kommunen til å avsette midler til investeringer i grønn/reiselivsmessig infrastruktur i forbindelse med behandling av alle nye reguleringsplaner med fritidsbebyggelse.

Foretaket har ingen ansatte, men drives av et arbeidende styre som legger ned betydelig dugnadsinnsats."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontoret legger til grunn at A SA som utgangspunkt er underlagt alminnelig skatteplikt, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav d, jf. §§ 5-1 og 5-30. Spørsmålet er om foretaket likevel er fritatt for skatteplikt, jf. skatteloven § 2-32 første ledd.

Særregelen i skatteloven § 2-32 første ledd lyder som følger:

«Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning​ som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.»

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som kan omfattes av denne bestemmelsen. Vilkåret for skattefritak er at foretaket «ikke har erverv til formål». Hvorvidt et foretak omfattes, beror på en konkret helhetsvurdering. I henhold til høyesterettspraksis, skal det ved ervervsvurderingen legges særlig vekt på det vedtektsbestemte formål, den faktiske drift og foretakets oppbygning, jf. bl.a. Rt. 2003 s. 999. I tillegg kan det legges vekt på en rekke støttemomenter. For det tilfelle foretaket driver aktivitet med flere formål, vil hovedformålet være avgjørende.

Det vedtektsbestemte formål

Det avgjørende ved vurderingen av det vedtektsbestemte formål, er hva vedtektene samlet sett gir uttrykk for.

A SAs formålsbestemmelse lyder som følger, jf. vedtektene § 2:

«Foretaket skal arbeide for en positiv og bærekraftig utvikling av [sted] som reisemål med en høy miljøprofil. Med [sted] menes i denne sammenheng aksen fra [...] til [...].

Foretaket skal arbeide for utvikling, drift og forvaltning av reiselivsmessig infrastruktur som er nødvendig for å utvikle og drifte [sted] som attraktivt reiselivsområde. Foretaket skal jobbe for fellesskapsløsninger og bidra til fordelingsordninger som gjør det mulig å gjennomføre fellesskapsløsninger.

Foretaket kan også drive annen virksomhet relatert til hovedformålet, herunder deltakelse/eierskap i andre selskap.»

Foretakets oppgaver nærmere spesifisert i vedtektene § 3:

«Selskapets oppgaver er å investere og sikre drift av en generell høy kvalitet på den reiselivsmessige infrastrukturen, herunder stier, løyper, [...] og [...].»

Medlemskap/eierskap i foretaket er forbeholdt følgende fysiske og juridiske personer, jf. vedtektene § 4:

«De som har utbyggingsinteresser i [sted] er velkomne til å tegne medlemskap i foretaket. Med utbyggingsinteresser menes her grunneiere og utbyggere som selger tomter/hytter/leiligheter i næringsvirksomhet.»

Når det gjelder økonomiske disposisjoner av eventuelle overskudd, herunder både løpende (årlig etterbetaling/utbytte) og ved opphør (likvidasjonsutbytte), følger det av vedtektene §§ 7 og 12 at medlemmene ikke kan motta slike utdelinger. Eventuelt årsoverskudd skal godskrives egenkapitalen, mens nettoformuen ved oppløsning skal forvaltes av [sted] kommune og benyttes til næringsutvikling.

Skattekontoret mener at det ut fra vedtektene kan utledes et delt formål. På den ene siden bidrar foretaket til tilrettelegging av infrastruktur som allmennheten sannsynligvis kan nyte godt av. På den andre siden er det ikke tvilsomt at dette gjøres for å tjene næringsinteressene til foretakets medlemmer. Ved god tilrettelegging og utbygging av infrastruktur, vil medlemmenes tomter mv. bli mer attraktive og dermed gi høyere gevinst ved salg.

Når det gjelder vedtektsbestemte utdelingsskranker, er det slik at et fravær av slike taler mot skattefritak. Det er imidlertid ikke et vektig moment for skattefritak at vedtektene ikke åpner for utdelinger. A SA har som nevnt vedtektsbestemt at det ikke kan deles ut midler fra foretaket til medlemmene. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at foretaket heller ikke har til hensikt å generere overskudd. Foretakets oppgave er å forestå utvikling og utbygging av infrastruktur mv., noe som gir høyere gevinster i det enkelte medlems næringsvirksomhet. Skattekontoret mener derfor at utdelingsskrankene ikke kan tillegges vekt av betydning ved vurderingen av om foretaket har erverv til formål.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at foretakets vedtekter samlet sett gir uttrykk for et ervervsmessig formål.

Den faktiske drift

Ut fra det opplyste, mener skattekontoret at den faktiske aktiviteten samsvarer med det vedtektsbestemte formål.

Skattekontoret legger derfor til grunn at den faktiske aktiviteten som utøves, i hovedsak er ervervsmessig.

Foretakets oppbygning

Det som må vurderes etter dette momentet, er om det er særlige forhold ved foretakets oppbygning som har betydning for ervervsvurderingen. Også eventuelle datterselskaper og deres virksomhet vil inngå i vurderingen av om konsernspissen har erverv til formål.

A SA er organisert som et samvirkeforetak med vedtektsfestede utdelingsbegrensninger. Som skattekontoret delvis har drøftet ovenfor, må disse utdelingsbegrensningene ses i sammenheng med formålet som ligger bak samvirkeorganiseringen. Etter tradisjonell samvirketankegang, er det ikke et mål i seg selv å oppnå overskudd. Målet er primært å tilby medlemmene fordeler gjennom samhandling. I foreliggende sak er det slik at A SA ivaretar medlemmenes økonomiske interesser ved at samhandlingen muliggjør og effektiviserer utbygging av infrastruktur som det ville vært vanskeligere for hvert enkelt medlem å forestå på egen hånd. Skattekontoret kan derfor ikke se at organisasjonsformen som sådan, og måten foretaket har innrettet seg på, er momenter som taler for skattefritak.

A SA eier 100 % av aksjene i selskapet C AS (org.nr. [...]). Dette aksjeselskapet har som formål å selge fast eiendom og drive markedsføring i forbindelse med dette, jf. vedtektene §§ 3 og 4. C AS har et ervervsmessig formål, noe som underbygger at også A SA har et ervervsmessig formål.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at foretakets oppbygning taler for at aktiviteten har et ervervsmessig formål.

Øvrige momenter

Når det gjelder finansieringen av driften i A SA, skjer dette i all hovedsak ved innbetalinger fra medlemmene. Foretaket har opplyst at fra og med inntektsåret 2018, vil foretaket også motta innbetalinger fra kommunen. Dette er innbetalinger som kommunen har mottatt fra øvrige utbyggere som ikke er medlemmer av A SA, men som også er pålagt å bidra til utbygging av infrastruktur mv. i forbindelse med sine utbyggingsprosjekter. Det er imidlertid ikke slik at A SA utfører lovpålagte kommunale oppgaver på vegne av kommunen. Skattekontoret kan ikke se at disse innbetalingene fra kommunen er av en slik karakter at det trekker i retning av skattefritak.

Skattekontoret viser videre til Skatte-ABC 2018/19 pkt. 3.3.6 under kapittelet «Skattefrie institusjoner mv.», hvor det er lagt til grunn at «foretak som har til hovedformål å gi medlemmene direkte økonomiske fordeler ved at de tar seg av oppgaver som naturlig hører til enkeltmedlemmets virksomhet, men som bedre kan løses av fellesskapet, [vil] være skattepliktige.»

Oppsummering

Skattekontoret mener at A SA har erverv til formål. Det er ved denne vurderingen lagt særlig vekt på at hovedformålet er å tjene medlemmenes privatøkonomiske interesser."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet bemerker at skattepliktige i foreliggende sak opplyser å ha anmodet om en skattepliktsvurdering før utløp av utsatt frist for levering av skattemelding. Skattekontoret fremholder at denne anmodningen aldri ble mottatt på skattekontoret, og dermed ikke besvart.

Skattepliktige leverte således (uten å ha mottatt svar på forespørsel om skattepliktsvurdering) ordinær og fullstendig skattemelding som om foretaket var skattepliktig, og det ble av skattekontoret beregnet skatt ut fra skattepliktiges egenfastsetting. Sekretariatet tilføyer at det i vedlegg til skattemeldingen ble opplyst at det var "søkt om skattefritak etter skatteloven § 2-32 da samvirkelaget ikke har erverv til formål", men at "Søknaden" ikke er besvart. I tillegg ble det knyttet kommentarer til skattemeldingens post 53, der det opplyses at anleggsbidragene som ikke er benyttet for inntektsåret 2017 føres i skattemeldingen som uopptjent inntekt, da inntekten først føres når kostnadene påløper.  

På bakgrunn av inngitt skattemelding ble det i tråd med varsel datert 13. september 2018 foretatt en myndighetsfastsetting på skattekontoret der skattekontoret anså at foretaket har "erverv til formål" og ikke faller inn under skattefritaket i skattelovens § 2-32. I tillegg ble tilbakeført beløp i skattemeldingens post 53 strøket, og alminnelig inntekt økt til kr 1 294 313 ettersom anleggsbidragene ble tidfestet til inntektsåret 2017. Skattepliktige innga tilsvar til skattekontorets varsel i brev datert 26. september 2018. Tilsvaret omhandlet kun forhold- og dokumentasjon knyttet til spørsmålet vedrørende skatteplikt for foretaket / om foretaket har erverv til formål etter skattelovens § 2-32 eller ikke.

Sekretariatet finner at selve saksgangen på skattekontoret er noe uklar, men forstår det slik at skattekontoret legger til grunn at skattepliktiges påstand ved egenfastsettingen var at foretaket var fritatt for skatteplikt. Videre ser det ut som om skattekontoret legger skatteberegningen til grunn som skattekontorets myndighetsfastsetting, og betrakter den forutgående korrespondansen (tilsvar til varsel datert 26. september 2018) som en klage på denne myndighetsfastsettingen.

Sekretariatet bemerker at til tross for at skattepliktige i utgangspunktet leverte en skattemelding som om foretaket var skattepliktige viser vedlegg til skattemeldingen at skattepliktige reelt sett mener de ikke er skattepliktige. Slik sekretariatet ser det er det ingen tvil om at det er uenighet mellom skattepliktige og skattekontoret om hvorvidt det foreligger skatteplikt for foretaket. Dette støttes ytterligere av at skattepliktige i brev datert 12. januar 2019 (svar på skattekontorets epost av 10. desember 2018) inngir "Utfyllende informasjon vedrørende skatteplikt" for foretaket. Den egenfastsettingen fra skattepliktige som fant sted ved levering av skattemelding er altså slik sekretariatet ser det et utslag av at foretaket ikke mottok svar på anmodningen om skattepliktsvurdering som ble rettet til skattekontoret forut for levering av skattemelding.

Siden foretaket anså seg selv som en skattefri institusjon, skulle foretaket ideelt sett endret sin egenfastsetting til kr 0, og så skulle skattekontoret endret denne fastsettingen tilbake igjen som om foretaket var skattepliktig. Sistnevnte myndighetsfastsetting kunne deretter ha blitt påklaget.

Sekretariatet finner at det er uenighet mellom partene om hvorvidt foretaket har erverv til formål, jf. skatteloven § 2-32 første ledd og Skatteklagenemnda har kompetanse til å vurdere spørsmålet. Det tilføyes for ordens skyld at spørsmål vedrørende tidfesting av anleggsbidrag ikke anses som en del av klagesaken.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i all hovedsak til skattekontorets syn på saken, inkludert konklusjonen. Sekretariatet ønsker imidlertid å utdype noe mer inngående for det rettslige utgangspunktet, i tillegg til å knytte noen kommentarer til selve helhetsvurderingen.

Spørsmålet i saken er om A SA er en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32 første ledd.

Det er de alminnelige ulovfestede bevisreglene som gjelder i skattesaker. Skattemyndighetene skal foreta en fri bevisvurdering av alle opplysninger i saken, og det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. Det vises i denne forbindelse til forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015-2016) s. 170 punkt 18.6.3.1.

Presiseringer til skattekontorets fremstilling

Selskapsformen "samvirkeforetak" er definert i samvirkeloven § 1 andre ledd. Samvirkeforetak har eiere og er således ikke selveiende foretak. For at det skal foreligge et samvirkeforetak må hovedformålet være å fremme de økonomiske interessene til medlemmene (dvs. eierne/deltakerne/medlemmene). De økonomiske interessene til medlemmene skal fremmes gjennom deres deltakelse i selskapet "som avtakarar, leverandørar eller på annen liknande måte..".

Videre er det et krav om at avkastningen, utenom en normalforrenting av innskudd kapital, enten blir stående i selskapet eller blir fordelt mellom medlemmene (eierne/deltakerne/medlemmene) "på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga", jf. samvirkeloven § 1 andre ledd nr. 1. Vedtektene kan fastsette at medlemmene kan få utbetalt hele eller deler av årsoverskuddet på grunnlag av deres omsetning med foretaket, jf. samvirkeloven § 27, jf. § 26. En eventuell utdeling fra samvirkeforetaket skal således bygge på omfanget av handel mellom foretaket og deltakerne, og ikke eierandelen.

Utgangspunktet og hovedregelen for skatteplikt for samvirkeforetak fremgår av skatteloven § 2-2 (1) bokstav d.

Skatteloven § 2-32 fritar fra skatteplikt "selskap eller innretning som ikke har erverv til formål". I dette ligger det at en ellers skattepliktig virksomhet kan bli fritatt for formues- og inntektsskatt dersom bestemmelsens vilkår ikke er oppfylt.

Selv om et samvirkeforetak etter samvirkeloven har et økonomisk formål, kan likevel vedtekter og faktisk drift være slik at aktiviteten etter en konkret vurdering oppfyller vilkårene for å være ikke-ervervsmessig. 

Sekretariatet bemerker at bestemmelsen i skatteloven § 2-32 første ledd først og fremst er en «vernebestemmelse» for å sikre at allmennyttig virksomhet ikke skal ilegges skatt. Imidlertid er det på det rene at bestemmelsen ikke er begrenset til å gjelde slike. Det følger av Zimmer, Frederik, Lærebok i Skatterett, 8. utg., side 448 at begrunnelsen for skattefriheten først og fremst må søkes i det forhold at de aktuelle institusjonene ivaretar samfunnsfunksjoner som det offentlige ellers (kanskje) hadde måtte ta seg av (selv om dette ikke er noe vilkår for at regelen skal komme til anvendelse). Ved avgrensningen av området for skattefrihet må man således ha for øye at disse institusjonene ikke bør få et konkurransefortrinn fremfor skattepliktige subjekter.

Ordlyden "erverv til formål" sikter både til den aktiviteten institusjonen utøver, og det resultatet den ønsker å oppnå, jf. Zimmer, Frederik, Lærebok i Skatterett, 8. utg., side 449.

Gjennomgående viser praksis at skatteloven § 2-32 er en "unntaksregel som fortolkes strengt" og at "dens øyemed er å frita for skatteplikt humanitære, allmennyttige og selskapelige institusjoner hvor samfunnsnyttige, sosiale eller kulturelle formål er de fremherskende", jf. Veritas I inntatt i Rt-1955-175.

Innholdet i begrepet "erverv til formål" har vært oppe til vurdering i flere Høyesterettsdommer.

En definisjon av begrepet er inntatt i Ernst G. Mortensen I-dommen (Rt-1985-917, inntatt i Utv-1985-527):

"Spørsmålet er følgelig om den økonomiske virksomhet Ernst G. Mortensens Stiftelse driver, har erverv til formål, det vil si om den tar sikte på å skape økonomiske verdier i skattelovens forstand." (Sekretariatets uthevinger.)

Sekretariatet ønsker særskilt å presisere at i foreliggende tilfelle genererer samvirkeforetakets drift (investere og sikre drift av en generell høy kvalitet på den reiselivsmessige infrastrukturen, herunder stier, løyper, [...] og […]) verdier for medlemmene. Tilrettelegging av infrastruktur som allmennheten sannsynligvis kan nyte godt av tjener/fremmer utvilsomt næringsinteressene til foretakets medlemmer. Som skattekontoret skriver vil "god tilrettelegging og utbygging av infrastruktur, [medføre at] medlemmenes tomter mv. bli[r] mer attraktive og dermed gi[r] høyere gevinst ved salg". Dette er åpenbart forhold som trekker i retning av at det foreligger "erverv til formål".

På bakgrunn av forholdene beskrevet i skattekontorets redegjørelse, samt presiseringene over, finner ikke sekretariatet grunn til å fravike skattekontorets endringsvedtak for inntektsåret 2017 og innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Tveit har avgitt følgende votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

A SA er organisert etter samvirkelagsprinsippet med vekslende medlemmer og vekslende kapital. Det er vedtektsfestet at medlemmene ikke får utbytte; ei heller likvidasjonsutbytte ved selskapets oppløsning. Selskapet driver ikke omsetning i ordinær forstand; det selger ikke produkter eller tjenester så langt jeg kan se, men investerer i forskjellige tiltak til beste for publikum og næringsliv.

I innstillingen synes det være lagt vesentlig vekt på at noen av deltakerne kan ha fordel i sin næringsvirksomhet av de investeringer selskapet har foretatt. Slik jeg oppfatter foretakets virksomhet går den ut på bl.a. investeringer i infrastruktur som i andre kommuner ofte blir oppfattet som en offentlig oppgave. Med andre ord er nedslagsfeltet for de goder selskapet produserer langt bredere enn hva deltakernes næringsinteresser skulle tilsi.

Kort oppsummert: Dersom foretaket kun hadde eksistert for å serve deltakerne ville jeg antagelig vært enig i innstillingen ut fra den tanke at man ikke kan løfte deler av sin næringsvirksomhet over i et selskap som ikke har erverv til formål og dermed oppnå skattefrihet. Men slik det er her er «fordelen» for medlemmene en mer avledet funksjon i forhold til hovedintensjonen om å serve hele samfunnet. Selskapet ut fra formål og vedtekter tilfredsstiller vilkårene for skattefritak og den eksterne nytte i forskjellige næringsforetak er ikke tilstrekkelig til å instituere skatteplikt."

Nemndas medlemmer Folkvord og Haugland sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

I lys av dissensen fra nemndsmedlem Tveit finner sekretariatet det hensiktsmessig å presisere at medlemskap/eierskap i foretaket er forbeholdt «De som har utbyggingsinteresser i [sted] [...]. Med utbyggingsinteresser menes her grunneiere og utbyggere som selger tomter/hytter/leiligheter i næringsvirksomhet.» jf. vedtektenes § 4.

Tradisjonelt sett er det for samvirkeforetak ikke er et mål i seg selv å oppnå overskudd, men hovedsakelig å tilby medlemmer fordeler gjennom samhandling. I denne saken ivaretar foretaket medlemmenes økonomiske interesser ved at samhandlingen muliggjør og effektiviserer utbygging av en infrastruktur som det ellers ville vært vanskeligere for hvert enkelt medlem å forestå på egen hånd.

Finansieringen av driften i A SA, skjer i all hovedsak ved innbetalinger fra medlemmene. Sekretariatet er kjent med at foretaket fra og med inntektsåret 2018 mottar innbetalinger fra kommunen. Dette er innbetalinger som kommunen har mottatt fra øvrige utbyggere som ikke er medlemmer av A SA, men som også er pålagt å bidra til utbygging av infrastruktur mv. i forbindelse med sine utbyggingsprosjekter. Slik sekretariatet forstår det utfører ikke A SA lovpålagte kommunale oppgaver på vegne av kommunen.

Sekretariatet finner at A SA har "erverv til formål", jf. skatteloven § 2-32 første ledd. Ved vurderingen er det lagt særlig vekt på at hovedformålet er å tjene medlemmenes privatøkonomiske interesser.

Sekretariatet forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 12.03.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Tom Peder Jakobsen, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.