Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken til sekretariatet etter skatteforvaltningsloven § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"A er et deltakerlignet selskap som eies av brødrene B og C med 50 % hver. Selskapet ble registrert i Enhetsregisteret dd. november 2002 og i Merverdiavgiftsregisteret den dd. februar 2003. De har som formål å drive med kjøp og salg av båter, kjøp og salg av varmepumper samt utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Selskapet er ikke frivillig registrert for utleie av fast eiendom og har i terminen hatt ikke-avgiftspliktige leieinntekter.

Skattekontoret avholdt en kontroll av omsetningsoppgaven for første termin 2016 for A. I forbindelse med kontrollen ble alle bilag som dokumenterer fradragsført inngående merverdiavgift sendt inn samtidig som det ble opplyst om fra regnskapsfører at disse kostnadene skulle viderefaktureres til D AS. Kostnadene er bokført på konto 4000 Varekjøp vedrørende varmepumper.

D AS er et aksjeselskap som ble stiftet dd. oktober 2015. Selskapet er ikke registrert i merverdiavgiftsregisteret og har som formål å drive med utvikling og salg av fast eiendom. Daglig leder er C og styreformann er B.

Det er inngående avgift på bilag 154-199 som er fradragsført. Disse vedrører diverse kostnader som gjelder fast eiendom, bla. innkjøp av parkett, taklister, karmlister, panel, maling, dører, dusjhjørner, servantbatteri etc. Vedlegg. nr. 5 viser fullstendig oversikt over fradragsført merverdiavgift. Det ble funnet at selskapet har fradragsført inngående avgift til tross for at virksomheten ikke er frivillig registrert for utleie av fast eiendom og således ikke har rett til fradrag for anskaffelser til bruk i utleievirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 2-3. Det ble derfor varslet om etterberegning av avgift med 64 172 kroner samt ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

I epost den 10. mai 2016 opplyste B at de ovennevnte bilag ble fakturert på A fordi A sitter med veldig gode rabatter fra leverandører som de fikk benyttet seg av. Kostnadene skulle bli viderefakturert til D AS i 2. termin 2016. Ifølge B/C drøyde de viderefaktureringen litt fordi de ventet på penger som skulle komme inn på D AS.

I tilsvaret av 19. mai 2016 fra selskapet ved B, imøtegås bla. korrigering av inngående avgift for fem bilag som var bokført på feil konto, men som er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Dette gjelder bilag 171, 196, 198 og 199. Skattekontoret la forklaringen til grunn og ga fradrag for inngående avgift med kr 4 929 i forbindelse med nevnte bilag. Videre imøtegikk selskapet korrigering av inngående avgift for fakturaer som skal viderefaktureres til D AS. De anmodet også om å slippe tilleggsavgift.

Omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. For at det skal foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift må anskaffelsen være til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Kostnadene i bilag 154-199 (med unntak fra bilag 171, 196, 198 og 199) gjelder ikke A's avgiftspliktige virksomhet og det foreligger således ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift for disse kostnadene hos A i 1. termin 2016.

I vedtaket av 4. juli 2016 la skattekontoret derfor til grunn at A uberettiget har fradragsført inngående avgift for anskaffelser som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten og det ble fastsatt merverdiavgift med kr 59 243. Skattekontoret la også til grunn at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift var tilstede. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 % på etterberegnet avgift, noe som utgjorde kr 11 848."

Sekretariatets innstilling er sendt skattepliktige for merknader. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har i redegjørelsen gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klage av 15. august 2016 påklages ilagt tilleggsavgift. Som grunnlag for sin anførsel viser man til at de har fulgt retningslinjer, at varene er bokført som lager (bare ikke på egen konto) og at varene ble fakturert til D AS."

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har i redegjørelsen vurdert klagen slik:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan bli ilagt tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

For å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 må både de objektive og de subjektive vilkårene være oppfylt. Det objektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift er at avgiftspliktige må ha overtrådt merverdiavgiftsloven og denne overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Det subjektive vilkåret referer seg kun til overtredelsen av loven eller forskrift og ikke til følgen "har eller kunne ha påført staten tap". Avgiftspliktige burde ha forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innkreve avgift. Staten er dermed avhengig av at den avgiftspliktige kjenner reglene for beregning av avgift og at han følger disse. Skattekontoret vil bemerke at simpel uaktsomhet er nok for å ilegge tilleggsavgift og at det av kontrollmessige hensyn stilles strenge krav til aktsomheten. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Manglende kunnskap om reglene anses i seg selv som uaktsomt. Det samme gjelder der feilen skyldes at den avgiftspliktige ikke har sikret gode nok rutiner for å hindre at det oppstår mangler ved avgiftsberegningen. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven.

Beviskravene for både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt, er klar sannsynlighetsovervekt. Der det legges til grunn at avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil. Beviskravene gjelder både for de objektive og de subjektive vilkårene dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Generelt vil vi påpeke at den enkelte avgiftspliktige er gitt et stort ansvar i avgiftssystemet. Det stilles derfor strenge krav til den avgiftspliktiges kontrollrutiner. Kontrollrutinene har her ikke vært tilfredsstillende.

Det er ikke tvilsomt at virksomheten i strid med merverdiavgiftsloven § 8-1 har fradragsført for mye inngående merverdiavgift med totalt kr 59 243. Kostnadene i bilag 154-199 (med unntak av bilag 171,196, 198 og 199) gjelder ikke A's avgiftspliktige virksomhet og det foreligger således ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift for disse kostnadene hos A i 1. termin 2016. Dersom kostnadene i realiteten er hjemmehørende hos D AS, skulle faktura blitt stilet til D AS og belastet dette selskapet. D AS ville på sin side ikke ha fradragsrett for merverdiavgiften da dette gjelder ikke-avgiftspliktig virksomhet (fast eiendom). Begrunnelsen med at dette ble gjort for å nyttiggjøre seg rabatter kan her ikke tillegges vekt. Det er varen og tjenestens antatte bruk i avgiftsplikt virksomhet som avgjør fradragsretten hos det enkelte selskap. Ut fra selskapets forklaring er kostnadene fullt ut til bruk i et annet selskap og dermed er fradragsretten hos A avskåret, på samme måte som fradragsretten ville vært avskåret dersom kostnadene gjaldt A's ikke-avgiftspliktige utleievirksomhet. Om selskapet i ettertid har viderefakturert kostnadene har, slik skattekontoret ser det, ingen betydning for fradragsretten hos A i 1. termin 2006.

Den uriktige avgiftsbehandlingen har medført at staten har vært unndratt avgift. At selskapet nå i ettertid har endret på rutiner og fulgt våre retningslinjer endrer ikke på det forhold at staten ble unndratt avgift i 1. termin 2016. Hvordan varene er bokført er også irrelevant all den tid fradraget er tatt med på omsetningsoppgaven."

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider ved saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innen klagefristen.

I denne saken har skattekontoret ilagt tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Nye regler om tilleggsskatt (tidligere tilleggsavgift) er gitt i skatteforvaltningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2017.

Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2. Det følger nå av bestemmelsen at skattemyndighetene i tilleggsskattesaker som avgjøres etter 1. januar 2017, som utgangspunkt skal anvende reglene i merverdiavgiftsloven i saker hvor opplysningssvikten er begått før dette tidspunkt. Dette gjelder likevel kun dersom ikke de nye reglene i skatteforvaltningsloven innebærer et gunstigere resultat for den skattepliktige. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes. Skattepliktige er orientert om dette i brev fra sekretariatet av 29. juni 2017 og har fått anledning til å uttale seg i anledning spørsmålet, men det har ikke kommet merknader til brevet. Sekretariatet har foretatt en vurdering og har kommet til at skatteforvaltningsloven ikke vil gi et gunstigere resultat for den skattepliktige i denne saken.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt ovenfor. Saken gjelder ileggelse av tilleggsavgift pga. feil ved fradragsføring. Det er gjort fradrag for anskaffelser til bruk i ikke registrert utleievirksomhet av fast eiendom. Sekretariatet mener at ileggelse av tilleggsavgift med 20 % for dette tilfellet er i samsvar med ovennevnte regelverk og Klagenemndspraksis.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01       

 

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 31. oktober 2017 fattet slikt

v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.