Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2016 for næring "Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler", og med formål: Bilverksted.

Klagers navn og adresse er, A1 AS, [adresse 1].

Omsetningsoppgave for 1. termin 2016 ble innlevert 30.03.2016. I omsetningsoppgaven ble det bl.a. krevd fradrag for inngående merverdiavgift med kr 342 928.

Skattekontoret varslet kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven i brev av 01.04.2016.

Regnskapsdokumentasjon og fakturakopier ble innsendt til skattekontoret 14.04.2016.

Kontrollen avdekket at to fakturaer stilet til henholdsvis A og A2 AS, begge med [adresse 2], var benyttet som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Som følge av at de to bilagene ikke var utstedt til klager ble det i brev av 26.04.2016 varslet etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 29 552 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 5 910 (20 % ).

I tilsvar av 06.05.2016 opplyser virksomheten v/styreleder B at det er syv bilverksteder i Y som benytter navnet A (+ etterfølgende stedsnavn og AS, vår anmerkning). B er styreleder i alle selskapene. Han opplyser at noen av leverandørene har hatt problemer med å skille de ulike selskapene. Dette er virksomheten klar over og de prøver hele tiden å være oppmerksomme på å få navn og adresse riktig på fakturaene som de mottar på de ulike verkstedene.

Verkstedet [A1 AS] på [adresse 1], var planlagt åpnet høsten 2015, men på grunn av diverse omstendigheter måtte åpningen utsettes til januar 2016. Styreleder opplyser at åpningen av nytt verksted samtidig med årsavslutning hos de øvrige selskapene medførte at de ikke klarte å fange opp de to fakturaene med feil navn/adresse. Det opplyses at virksomheten nå har fått kreditnotaer og nye fakturaer slik at det kan kreves refusjon ved neste merverdiavgiftsoppgjør. De nye fakturaene er utstedt til A1 AS, [adresse 1].

Vedrørende varselet om tilleggsavgift bemerkes det at vilkåret er at feilen må "kunne ha påført staten tap". Det hevdes at selskapet som fakturaene opprinnelig var stilet til uansett ville kunne ha krevd fradrag for merverdiavgift dersom ikke A1 AS hadde fremsatt kravet. Det anføres på dette grunnlag at feilen ikke kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret fattet 22.06.2016 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 29 552 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 5 910 (20 %). Vedrørende ileggelse av tilleggsavgift ble det bl.a. bemerket at virksomheten hadde fradragsført inngående merverdiavgift fra to bilag som var stilet til et annet selskap, og at merverdiavgiftsloven som følge av dette var overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført tap."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn til skattepliktige i brev datert 3. februar 2017. Skattepliktige, v/ styreleder B, tok kontakt med sekretariatet pr. telefon den 13. februar 2017. B ba om en forklaring på hvordan tapsvilkåret kunne anses oppfylt. Etter saksbehandlers gjennomgang av regelverket og de vurderinger som er lagt til grunn i saken, opplyste skattepliktige at virksomheten ikke ønsket å komme med merknader til innstillingen.

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om skattepliktiges anførsler:

"A1 AS v/styreleder B påklager ileggelsen av tilleggsavgift i brev av 12.07.2016. Han viser til at det fremgår av mval § 21-3 at den som skal ilegges tilleggsavgift må ha, eller kunne ha, påført staten tap. Det hevdes at skattekontoret ikke har hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift."

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om skattekontorets merknader:

"Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med 20 % er til stede.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.02.2012 (sist revidert 01.04.2016), gjelder det et beviskrav om klar sannsynlighetsovervekt for ileggelse av tilleggsavgift. Beviskravet gjelder både de objektive og subjektive vilkårene.

De objektive vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er at lov eller forskrift er overtrådt og at en ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Vedrørende spørsmålet om lov eller forskrift er overtrådt viser skattekontoret til mval 15-10 første ledd. Her fremgår det at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Videre vises det til at de nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften av 01.12.2004 kapittel 5. I henhold til § 5-1-2 første ledd, skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer.

Klager har benyttet to bilag utstedt til henholdsvis A og A2 AS, begge med [adresse 2] som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Klager sitt navn og adresse er A1 AS, [adresse 1]. Bilagene som er benyttet som grunnlag for fradragsføring er således ikke stilet til klager. Ved å benytte de to bilagene som grunnlag for fradragsføring har klager overtrådt merverdiavgiftsloven. Det skal bemerkes at klager er enig i at de nevnte bilagene har feil navn og adresse, og at det nå er utstedt kreditnotaer og nye fakturaer til A1 AS.

Det omtvistede forhold i saken er om den uriktige fradragsføringen "kunne ha påført staten tap".

Det følger av opplysningene som styreleder B gav i tilsvaret til varselet at han er av den oppfatning at det alternativt ville ha foreligget fradragsrett hos A2 AS dersom A1 AS ikke hadde krevd fradrag. Han synes således å mene at siden det kun er krevd fradrag for inngående merverdiavgift en gang, og siden det alternativt ville ha foreligget fradragsrett hos A2 AS, så har ikke staten lidt noe avgiftstap.

Skattekontoret vil til ovennevnte bemerke at det er tilstrekkelig for å konstatere fare for tap for staten at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at to bilag utstedt til et annet avgiftssubjekt er brukt som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Skattekontoret vil i anledning styreleder B sin uttalelse om at det alternativt ville ha foreligget fradragsrett hos A2 AS, bemerke at uttalelsen bl.a. synliggjør den fare for dobbel fradragsføring som vil kunne foreligge dersom et ikke legitimert avgiftssubjekt benytter bilag utstedt til andre som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Det vises til at samme dokumentasjon vil kunne benyttes for å legitimere fradragsrett hos det avgiftssubjektet som bilaget er stillet til, i dette tilfellet til det registrerte avgiftssubjektet A2 AS. Skattekontoret legger til grunn at det er klart sannsynlig at den uriktige fradragsføringen kunne ha påført staten tap.

Selv om det ikke har betydning for klagesaken vil skattekontoret kort bemerke at påstanden fra styreleder B om at A2 AS ville hatt fradragsrett dersom A1 AS ikke hadde fremsatt refusjonskravet, ikke medfører riktighet. Det vises til at anskaffelsene ikke har vært til bruk i A2 AS sin avgiftspliktige virksomhet. De materielle vilkårene for fradragsrett har således ikke vært til stede hos A2 AS, jf. mval § 8-1. Selv om de materielle vilkårene for fradragsrett ikke har vært til stede hos A2 AS oppstår det likevel fare for uriktig fradragsføring ved at A2 AS fremstår som legitimert kjøper av varene og tjenestene.

De objektive vilkår for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet og sørge for at disse blir fulgt.

Klager v/styreleder B har opplyst i tilsvar til varselet at virksomheten er klar over at navn og adresse skal være riktig på fakturaene som benyttes som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Aktsomhetsvurderingen må dermed knyttes til hvorvidt klager har gjort tilstrekkelig for å hindre regelbruddet.

Det gjelder i praksis strenge krav til det formelle innholdet i fakturaer som skal begrunne fradrag for inngående merverdiavgift. Det stilles videre strenge krav til kjøpers kontroll av at fakturaene har et innhold som legitimerer fradragsrett, herunder at kjøpers navn er korrekt angitt. Når virksomheters navn lett kan sammenblandes – som i nærværende sak, skal man være særlig aktpågivende. Skattekontoret mener på bakgrunn av ovennevnte at klager ikke har hatt tilstrekkelig kontroll ved bokføringen og innsendelsen av omsetningsoppgaven for 1. termin 2016, og at klager dermed ikke har opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet.

På bakgrunn av at klager har basert fradragsføringen av inngående merverdiavgift på bilag som er utstedt til et annet avgiftssubjekt, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer pkt. 4.1 at merverdiavgiftsloven § 21- 3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Skattekontoret vil bemerke at den uriktige fradragsføringen har skjedd i selskapets første registreringstermin. Til tross for at feilen har skjedd hos et nyregistrert avgiftssubjekt vil skattekontoret bemerke at feilen ikke kan anses som bagatellmessig. Det vises til at bilag utstedt i navnet til et annet avgiftssubjekt er brukt som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Det må også legges vekt på at styreleder B er styreleder for 7 andre selskaper og at han har opplyst at virksomheten er kjent med at navn og adresse skal være korrekt ved fradragsføring av inngående merverdiavgift. Skattekontoret legger til grunn at overtredelsen av merverdiavgiftsloven ikke kan anses for å være unnskyldelig og tilleggsavgift derfor skal fastsettes.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis."

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Skatteforvaltningsloven §§ 14-3 – 14-6 inneholder regler om tilleggsskatt. For spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt (tidligere "tilleggsavgift") framgår det av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16‑2 annet ledd annet punktum at tidligere regler gjelder for saker om tilleggsskatt som er varslet før lovens ikrafttredelse. Det er derfor reglene i merverdiavgiftsloven § 21-3 som gjelder for ileggelse av tilleggsavgift i foreliggende sak.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet mener at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og at det var riktig å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i vedtaket og i redegjørelsen gjengitt over.

I tillegg viser sekretariatet til Klagenemnda for merverdiavgift sine avgjørelser i KMVA-2015-8752 og KMVA-2013-7824 som eksempel på saker hvor det er ilagt 20 % tilleggsavgift ved fradragsføring på grunnlag av bilag som var stilet til andre selskap.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01      

Medlemmene Folkvord, Hines og Holst Ringen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 7. mars 2017 fattet slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.