Finansskatt
Finansskatt er en skatt som skal betales av selskaper som driver virksomhet innenfor finansierings- og forsikringsområdet.
Finansskatten består av to elementer:
- Arbeidsgivere i finanssektoren ilegges en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent.
- Skattesatsen for selskap og innretninger som er finansskattepliktig er 25 prosent. Finansskatten skal fastsettes og beregnes på nivået for den enkelte juridiske enhet. Ikke på nivået for underenheter eller avdelinger som ikke er egne rettsenheter.
Hvem skal betale finansskatt?
Finansskatten gjelder i utgangspunktet alle arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K - Finansiering- og forsikringsvirksomhet - i SSBs Standard for Næringsgruppering (SN2007).
Næringshovedområde K omfatter følgende næringskoder:
- 64 Finansieringsvirksomhet
- 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
- 66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet
En nærmere beskrivelse av næringskodene under næringshovedområde K finner du på ssb.no.
Virksomheter uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn eller overskuddsgrunnlag.
Selskap som driver investeringsvirksomhet, herunder passiv kapitalplassering i aksjer o.l. med minst en ansatt, vil kunne omfattes av finansskatten (se bl.a. næringskode 64.308), forutsatt at lønn knyttet til K-aktiviteten overstiger 30 pst. av selskapets totale lønnskostnader.
Ved avtaler om arbeidsutleie kan det oppstå spørsmål om hvem som skal anses som arbeidsgiver. Ved arbeidsutleie vil det være den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse som anses som arbeidsgiver.
Unntak og begrensninger i finansskatten
Det er to unntak og en begrensning i finansskatten.
- Unntak 1:
Det er unntak fra finansskatteplikten for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader. - Unntak 2:
Det er unntak fra skatteplikten for virksomheter hvor lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter. Hva som er merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet må vurderes ut fra tjenestenes art. Det er eksempelvis uten betydning at aktivitet er fritatt for merverdiavgift fordi det er eksport av tjenester. Dette anses fortsatt som merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet. - Begrensning:
Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen av lønnskostnadene som knytter seg til økonomisk aktivitet.
Det er den faktiske aktiviteten som er avgjørende for om en virksomhet er omfattet av finansskatt
Selskapet må selv vurdere hver enkelt aktivitet som utføres i virksomheten, og ta stilling til om en eller flere av disse faller inn under næringshovedområde K. Det avgjørende vil være om aktiviteten isolert sett faller inn under beskrivelsen i en av de aktuelle næringskodene, eller om aktiviteten mer naturlig faller inn under en annen næringskode. Det presiseres at det ikke er avgjørende for finansskatteplikten hvilken næringskode selskapet er registrert under i Enhetsregisteret.
Ved vurderingen av om virksomhetens lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter overstiger 30 prosent av dens totale lønnskostnader, skal i utgangspunktet arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for foregående år legges til grunn.
For inneværende inntektsår kan virksomhetene alternativt legge lønn m.v. som inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for januar måned til grunn for vurderingen av finansskatteplikten. For virksomheter som er etablert etter januar i inneværende år skal lønnsgrunnlaget for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for vurderingen av finansskatteplikten.
Ved fordelingen av lønnskostnadene mellom virksomhetens finansielle aktiviteter og den ikke-finansielle aktiviteten, må både direkte og indirekte lønnskostnader fordeles, slik som for eksempel lønnskostnader knyttet til administrative fellestjenester.
Tilsvarende prinsipper skal legges til grunn ved vurderingen av om lønnskostnadene knyttet til virksomhetens finansielle, merverdiavgiftspliktig virksomhet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter.
Finansskatt på lønn
For virksomheter som er finansskattepliktige etter kriteriene over, fastsettes finansskatten på grunnlag av virksomhetens samlede arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader mv.
I dette ligger det at lønnskostnadene til samtlige ansatte inngår i grunnlaget, selv om virksomheten også har ansatte som ikke er knyttet til den finansielle aktiviteten i virksomhet.
Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen som knytter seg til økonomisk aktivitet. Det er et vilkår for slik begrensning at arbeidsgiveren oppretter et regnskapsmessig skille mellom opplysningspliktige lønnskostnader som er knyttet til hhv. økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.
Skillet mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat knyttet til forbudet mot statsstøtte. Med økonomisk aktivitet i denne sammenheng menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked.
I kravet til regnskapsmessig skille ligger at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av arbeidsgivers opplysningspliktige lønnsytelser som knytter seg til de ulike aktivitetene. Dette innebærer at det må etableres en kostnadsenhet for lønnsopplysningspliktige ytelser for hver aktivitet. Ved fordelingen av lønnskostnadene mellom virksomhetens økonomiske aktivitet og den ikke-økonomiske aktiviteten, må også lønnskostnader knyttet til sentrale, administrative fellestjenester fordeles.
Finansskatt på overskudd
Finansskatten på overskuddet inngår som en del av den alminnelige inntektsbeskatningen av selskap. Det vil si at virksomheter som omfattes av finansskatten beskattes med 25 prosent.
Hvordan finansskatt på lønn rapporteres
De alminnelige reglene og prosedyrene for egenfastsetting, saksbehandling og innkreving av arbeidsgiveravgift gjelder også for finansskatten på lønn. Dette betyr at virksomhetene skal rapportere finansskatt på lønn som en ny opplysning i a-meldingen.
Dokumentasjonskrav
Det er ikke stilt spesifikke krav til hvordan virksomhetene skal dokumentere om de faller innenfor eller utenfor finansskatten. Kravet til dokumentasjon følger derfor av de alminnelige reglene i skatteforvaltningsloven og bokføringsloven.
Konsernbidrag
Når et selskap som plikter å svare finansskatt på lønn yter konsernbidrag til et selskap som ikke er finansskattepliktig, gis det bare fradrag for den del av konsernbidraget som fremkommer etter nedjustering med en faktor som tilsvarer skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for finansskattepliktige selskaper. Faktoren er således 22/25-deler for inntektsårene fra 2019 og fremover. Tilsvarende vil et selskap som plikter å svare finansskatt på lønn og som mottar konsernbidrag fra et selskap som ikke er finansskattepliktig, bare være skattepliktig for den delen av konsernbidraget som fremkommer etter nedjustering med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for finansskattepliktige selskaper. Faktoren er dermed 22/25-deler for inntektsårene fra 2019 og fremover.
Forskuddsskatt for upersonlige skattepliktige som betaler finansskatt
Se informasjon om forskuddsskatt for upersonlige skattepliktige som betaler finansskatt på lønn.