Important information

This page is not available in English.

Store vannkraftverk

Det er egne skatteregler for inntekter fra store vannkraftverk, det vil si kraftverk med generatorer som har en samlet merkeytelse på minst 10 000 kVA. Under finner dere informasjon om grunnrenteskatt, naturressursskatt, formuesverdi og rapporteringskrav for eiere av slike kraftverk.

Hvem gjelder det?

Eiere av store vannkraftverk skal betale grunnrenteskatt og naturressursskatt, i tillegg til alminnelig inntektsskatt. Et kraftverk regnes som stort dersom det har generatorer som har en samlet merkeytelse på minst 10 000 kVA.

Eier av kraftverk i denne sammenheng er den som har de vesentligste eierbeføyelsene, for eksempel:

  • rett til å selge eller hindre salg av kraftanlegget
  • rett til å pantsette
  • rett til å delta i videre utbygging
  • rett til å bestemme produksjonsvolum og produksjonstid
  • plikt til å dekke investerings- og driftskostnader

Informasjon om småkraftverk under 10 000 kVA

Dette må virksomhetene gjøre

Eiere av store vannkraftverk må fastsette grunnrenteinntekt, naturressursskatt og formuesverdi i skattemeldingen og næringsspesifikasjonen.

Kraftverkets løpenummer skal oppgis i skattemeldingen. Løpenummeret identifiserer kraftverket, og følger av NVEs vannkraftdatabase over utbygde kraftverk.

Kraftverk skal tildeles et løpenummer allerede fra byggestart. Virksomhetene får tildelt løpenummer ved å melde inn byggestart av kraftverk til NVE.

Naturressursskatten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt av kraftverkets samlede produksjon de siste syv årene. Grunnlaget skal reduseres med eventuell pumpekraft.

Satsen er 1,34 øre/KWh.

Naturressursskatten gir fradrag i skatt på alminnelig inntekt. Hvis naturressursskatten er høyere enn skatten på alminnelig inntekt, så skal det overskytende beløpet fremføres til senere år med renter. 

Grunnlaget for grunnrenteskatt beregnes ut fra inntekter fra kraftproduksjonen fratrukket driftskostnader og andre kostnader som knytter seg til kraftproduksjonen.

Grunnrenteinntekten fastsettes særskilt for hvert kraftverk. Hvis virksomheten eier flere kraftverk, må hvert kraftverk vurderes separat ved beregning av grunnrenteskatt.

Som ett og samme kraftverk regnes generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes.

Grunnlaget for grunnrenteskatt beregnes på følgende måte:

Beregnet brutto salgsinntekt
+ Gevinst ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen
+ Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft
+ Inntekt fra utstedte elsertifikater
+ Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier
= Brutto grunnrenteinntekt
- Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen
- Eiendomsskatt for kraftverket
- Konsesjonsavgift
- Skattemessig avskrivninger av driftsmidler tilknyttet kraftproduksjonen (investeringer før 2021)
- Tap ved realisasjon av driftsmidler
- Beregnet friinntekt (kompensasjon for at investeringer før 2021 må fradragsføres over tid)
- Tilsvarende kostnader pådratt i byggetiden
- Investeringskostnader fra og med 2021 som ellers er aktiveringspliktige
- Særlig beregnet selskapsskatt
= Årets grunnrenteinntekt (før fradrag for tidligere års negative grunnrenteinntekt)

Brutto grunnrenteinntekt

Brutto grunnrenteinntekt settes til summen av årets spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt. Produksjonen skal oppgis i kWh.

Kraften skal i visse tilfeller verdsettes til en annen pris enn spotmarkedsprisen. Dette gjelder:

  • Salg av konsesjonskraft
  • Langsiktige avtaler om levering av kraft eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 mellom uavhengige parter
  • Langsiktige avtaler inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer
  • Langsiktige avtaler inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper med varighet på minst syv år, forutsatt at den har en samlet leveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet.
  • Langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, som har varighet på tre år til syv år
  • Kraft som brukes i egen produksjonsvirksomhet
  • Kraft som leveres til strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet (standardiserte fastprisavtaler)

Hvis skattepliktig eier flere vannkraftverk, i tillegg eier vindkraftanlegg eller inngår i et skattekonsern med selskap som eier vannkraftverk og/eller vindkraftanlegg, må leveransene fordeles på de ulike vannkraftverkene og vindkraftanleggene etter nærmere regler.

Andre inntekter som inngår i grunnrenteinntekten

  • gevinst ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen
  • driftsstøtte til produksjon av ny vindkraft
  • inntekt fra utstedte elsertifikater
  • inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier

Fradrag i grunnrenteinntekten

Det gis fradrag i brutto grunnrenteinntekt for driftskostnader som knytter seg til kraftproduksjonen. Fradragsretten i grunnrenteinntekten er snevrere enn ved beregning av alminnelig inntekt.

  • arbeidslønn og andre personalkostnader for personer som er knyttet til kraftproduksjonen
  • vedlikeholdskostnader
  • forsikringskostnader
  • administrasjonskostnader
  • erstatninger til grunneiere
  • tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen (og som ikke er omfattet av kontantstrømskatten)
  • kostnader ved innmating av kraft til nettet

  • salgs-, overførings- og finanskostnader
  • kostnader til leie av fallrettighet

Kostnader som er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk, eller som er til nytte både i kraftproduksjonen og annen virksomhet, må fordeles etter nærmere regler.

Investeringskostnader

Fra og med inntektsåret 2021 fradragsføres investeringskostnader direkte i grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt). Investeringskostnaden fradras direkte i grunnrenteinntekten det inntektsåret kostnaden blir aktiveringspliktig i alminnelig inntekt.

Investeringskostnader før 1. januar 2021 kommer til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt. Friinntekten beregnes ut fra gjennomsnittlig verdi på driftsmidler pr. 1. desember og 31. desember i inntektsåret, multiplisert med en normrente.

Beregnet selskapsskatt

Det gis fradrag i grunnrenteinntekten for en særlig beregnet selskapsskatt, knyttet til den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig.

I grunnlaget for beregnet selskapsskatt inngår de samme inntekter og kostnader som brukes ved fastsettelsen av grunnrenteskatten. Investeringskostnader som fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt) skal likevel ikke fradragsføres direkte ved beregningen av selskapsskatten, men fradragsføres gjennom avskrivninger etter skattelovens alminnelige regler.

Negativ grunnrenteinntekt

Hvis fradragene i grunnrenteinntekten er høyere enn brutto grunnrenteinntekt, blir grunnrenteinntekten negativ.

Den negative grunnrenteinntekten trekkes fra i eventuell positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattepliktig eier. Dersom grunnrenteinntekten etter slik samordning fortsatt er negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten.

Satser for grunnrenteskatt

Grunnrenteskattesatsen fastsettes årlig av Stortinget.

For 2025 er grunnrenteskattesatsen fastsatt til 57,7 prosent. Etter fradrag for beregnet selskapsskatt i grunnrenteinntekten, utgjør den effektive skattesatsen 45 prosent.

Formuesverdien for kraftanlegg med generatorer som har en påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA fastsettes ved å beregne nåverdien av forventede fremtidige inntekter og kostnader fra driften, neddiskontert over ubegrenset tid. Fra denne nåverdien trekkes nåverdien av fremtidige utskiftningskostnader.

Med kraftanlegget menes selve kraftstasjonen og tilhørende reguleringsanlegg, eller andel i slike.

Forenklet oversikt over hvordan formuesverdien beregnes:

            Gjennomsnittlige salgsinntekter
-           Gjennomsnittlige driftskostnader
-           Gjennomsnittlig grunnrenteskatt
=          Kontantstrøm fra driften
÷          Kapitaliseringsrente
=          Nåverdi av kontantstrøm over uendelig tid
-           Nåverdien av fremtidige utskiftningskostnader
=          Formuesverdi

Kontantstrømmen fra driften beregnes ut fra gjennomsnittet av de siste fem årenes salgsinntekter, driftskostnader og grunnrenteskatt.

Formuesverdien skal benyttes som eiendomsskattegrunnlag dersom den ligger mellom en beregnet minimumsverdi og maksimumsverdi. Minimumsverdien utgjør kr 0,95 pr. kWh av gjennomsnittlig samlet produksjon de siste syv årene. Maksimumsverdien utgjør kr 2,74 pr. kWh av gjennomsnittlig samlet produksjon de siste syv årene. Eiendomsskattegrunnlaget skal derfor ikke settes lavere enn minimumsverdien eller høyere enn maksimumsverdien.

Satser og nøkkeltall

Skattesats:

For 2025 er skattesatsen fastsatt til 57,7 prosent. 

Rentesatser

For 2025 er rentesatsene beregnet til:

Normert risikofri rente  4,0 prosent
Normrente ved kapitalisering 4,5 prosent
Rente for fremføring av ubenyttet fradrag for naturressursskatt 3,5 prosent
Normrente for friinntekt 3,1 prosent
Rente for fremføring av negativ grunnrente fra før 2007 4,7 prosent
Rente for tilbakeføring av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av vannkraftanlegg 3,1 prosent

  • Stortinget fastsetter skattesatsen for grunnrenteinntekten hvert år.
  • Norges bank publiserer årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. Eksempel for inntekståret 2025.
  • Finansdepartementet fastsetter normrente ved kapitalisering i forskrift (FSFIN §18-8-4)
  • Skattedirektoratet beregner årlig de øvrige rentesatsene for grunnrenteinntekten.
  • Måten renten skal beregnes på er fastsatt i forskrift (FSFIN §§18-8-2 og 18-8-3).
  • Rentene avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng (FSFIN §18-8-5).

Spesielt for virksomheter som

For selskap med deltakerfastsetting fastsettes inntekt og formue først på selskapets hånd, som om selskapet var skattepliktig, og fordeles deretter på deltakerne etter eierandel. Deltakerens andel av inntekt og formue oppgis i deltakerens skattemelding.

Unntak gjelder for selskaper som driver kraftproduksjon, der deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis (såkalte produksjonsfellesskap). I slike tilfeller skjer det ikke noe oppgjør på selskapsnivå. I stedet fordeles selskapets eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader direkte på den enkelte deltaker ut fra eierandel, og inntekt og formue fastsettes på deltakernes hånd.

Når et kraftanlegg ligger i flere kommuner, skal eiendomsskattegrunnlaget fordeles forholdsmessig mellom kommunene. Fordelingen skal bygge på plasseringen av de ulike delene av anlegget i hver kommune og i samme forhold som kostprisen for de ulike driftsmidlene. Virksomhetene må innrapportere disse opplysningene til Skatteetaten. Eventuelle påkostninger i kraftanlegget kan medføre korrigeringer av kommunefordelingen, og skal også innrapporteres.

Rettskilder