Rettledning for opplysningsplikt om kryptoeiendeler (CARF)

1 Innledning 

1.1 Målgruppe 

Formålet med denne rettledningen er å gi tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester av kryptoeiendeler (Reporting Crypto-Asset Service Providers – RCASP-er) informasjon om hvem som er opplysningspliktige, hvilke opplysninger som skal rapporteres til Skatteetaten, samt hvordan rapporteringen skal gjennomføres i henhold til reglene om opplysningsplikt for kryptoeiendeler. Dokumentet kan også brukes av rådgivere m.m. som bistår opplysningspliktige. Alle opplysningspliktige skal etablere rutiner for å følge opp forpliktelsene som er beskrevet i denne rettledningen.  

Rettledningen vil bli løpende oppdatert basert på rettslige avklaringer og tolkninger. Har du tilbakemeldinger, ta kontakt med [email protected]. 

For spørsmål knyttet til skattelegging av virtuelle eiendeler, se https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/virtuell-valuta/. 

1.2 Bakgrunn 

Norge signerte i november 2024 avtale om å gjennomføre OECDs internasjonal standard for automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler, «Crypto-Asset Reporting Framework» (CARF). 

Den digitale økonomien har vokst betydelig de siste årene, særlig med økningen i bruken av kryptoeiendeler som benytter blokkjede- og registerteknologi. I motsetning til tradisjonelle finansielle instrumenter, tillater kryptoeiendeler overføringer og oppbevaring uten behov for tradisjonelle mellommenn som banker mv.  

CARF har som mål å gi skattemyndighetene økt informasjon om eierskap til kryptoeiendeler og lette skattemyndighetenes arbeid med kryptoeiendel-transaksjoner ved å etablere klare retningslinjer for rapportering og informasjonsutveksling mellom ulike jurisdiksjoner. 

Regelverket sørger for at norske skattemyndigheter mottar opplysninger om norske skattepliktiges transaksjoner med kryptoeiendeler hos utenlandske vekslingstjenester. Tilsvarende vil norske vekslingstjenester rapportere opplysninger til norske skattemyndigheter om personer, selskaper og andre enheter som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Disse opplysningene vil så utveksles med skattemyndigheten i landet der den skattepliktige er bosatt eller hjemmehørende. Rapportering og automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler vil gjelde fra og med 1. januar 2026, slik at første rapportering skjer 10. februar 2027. 

Avtalen bygger i stor grad på de samme reglene og prinsippene som OECDs Common Reporting Standard (CRS), og vil bidra til at CRS ikke undergraves ved at verdier flyttes fra tradisjonelle verdipapirer til kryptoeiendeler. Man kan anta at de fleste land som har innført CRS, også vil innføre CARF på sikt. Norge har hatt stort utbytte av å delta i samarbeidet for informasjonsutveksling for CRS-informasjon. Det er derfor viktig at Norge bidrar til å styrke dette samarbeidet ved å også innføre CARF. Ved å delta i informasjonsutvekslingssamarbeidet med andre land, vil norske skattemyndigheter få tilgang til opplysninger om norske brukere av utenlandske tilbydere. Tilgang til denne informasjonen vil styrke skattemyndighetenes arbeid med fastsetting og kontroll på dette området. 

Den nye standarden for automatisk informasjonsutveksling for kryptoeiendeler inkluderer regler om hvem som er opplysningspliktig, hvilke transaksjoner som må rapporteres, og prosedyrer for å identifisere brukere og reelle rettighetshavere. Gjennomgangskravene ligner de som finnes i CRS, med krav om innhenting av egenerklæringer og identifisering av fysiske brukere, enheter som er brukere, og reelle rettighetshavere. 

1.3 Regelverk 

Reglene som pålegger vekslings- og oppbevaringstjenester opplysningsplikt er inntatt i skatteforvaltningsloven § 7-12, med tilhørende forskriftsbestemmelser.  

Det norske regelverket må ses i lys av det internasjonale regelverket, herunder OECDs kommentarer til CARF og OECDs tolkningsveiledninger om CARF.  

Nyttige lenker: 

• International Standards for the Automatic Exchange of Information in Tax Matters  
• CARF-related FAQs  
• A Step-by-Step Guide to Understanding and Implementing the Crypto-Asset Reporting Framework  
• CARF XML Schema and User Guide (teknisk format for rapportering etter CARF) 

1.4 Opplysningsplikt 

Opplysningspliktige (dvs. tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester) skal følge reglene i skatteforvaltningsloven med tilhørende forskrift, som gjennomfører OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler «Crypto-Asset Reporting Framework» (CARF).  

Det nye regelverket pålegger tredjeparter opplysningsplikt om kryptoeiendeler og krever innhenting av informasjon om brukernes transaksjoner knyttet til disse eiendelene. Opplysningspliktige tilbydere med tilknytning til Norge, plikter å gi opplysninger om sine brukere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Disse opplysningene vil bli utvekslet med andre land Norge har utvekslingsavtale med og som har tiltrådt CARF. Utover forpliktelser etter CARF, skal opplysningspliktige tilbydere også gi opplysninger om norske skattepliktige brukere og deres transaksjoner i tillegg til innestående verdier knyttet til kryptoeiendeler.   

Opplysningsplikten kan overordnet fremstilles som vist under: 

Opplysningspliktige tilbydere skal gjennomføre brukergjennomgang, identifisere rapporteringspliktige brukere og eventuelle reelle rettighetshavere og innhente nødvendige egenerklæringer. Tilbyderen skal deretter rapportere opplysninger om brukernes transaksjoner og innestående verdier knyttet til kryptoeiendeler. 

Nærmere regler om hvilke opplysninger som skal rapporteres fremgår av kapittel 3. 

1.5 Frist og formater for innrapportering 

Fristen for rapportering er 10. februar året etter inntektsårets slutt. 

Opplysningene skal rapporteres til Skatteetaten på to separate standardiserte formater. Hvilket format som skal benyttes, avhenger av hvilke opplysninger som rapporteres: 

• Kryptoeiendeler (CARF) – transaksjonsopplysninger 

I det internasjonale CARF-formatet skal det rapporteres opplysninger om transaksjoner med kryptoeiendeler. Formatet benyttes for opplysninger som kan utveksles med skattemyndigheter i andre land. 

Se: Formater og tekniske spesifikasjoner – Skatteetaten. 

• Finansprodukter –innestående verdier/beholdning av kryptoeiendeler 

I det nasjonale formatet for finansprodukter skal det rapporteres opplysninger om brukerens beholdning/innestående verdier av kryptoeiendeler. Disse opplysningene brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen og inngår ikke i CARF-formatet. 

Se:  Finansprodukter (Aksjer i depot, obligasjoner, ETN'er, warrants, mm.) - Skatteetaten 

2 Sentrale begreper og definisjoner 

2.1 Opplysningspliktige  

Begrep	Forklaring
Opplysningspliktige	Tilbyder av vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptoeiendeler (Reporting Crypto-Asset Service Provider) (RCASP) er opplysningspliktige tilbydere. Dette er tilbydere som opptrer som mellomledd ved veksling og/eller oppbevaring mellom forskjellige typer kryptoeiendeler, eller mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta.    Opplysningsplikten gjelder for tilbydere som er:   • Tilbyder av vekslingstjenester  • Tilbyder av oppbevaringstjenester
Tilbyder av vekslingstjenester	Tilbyder av vekslingstjenester – enhver fysisk person eller enhet, som ledd i sin virksomhet utfører vekslingstransaksjoner for opplysningspliktige kryptoeiendeler for eller på vegne av andre, herunder ved å opptre som motpart eller som mellommann til slike transaksjoner, eller ved å gjøre en handelsplattform for veksling tilgjengelig.
Tilbyder av oppbevaringstjenester	Tilbyder av oppbevaringstjenester – enhver fysisk person eller enhet, som ledd i sin virksomhet tilbyr tjeneste for oppbevaring av eller kontroll med opplysningspliktige kryptoeiendeler eller metodene for tilgang til slike kryptoeiendeler, hvor det er relevant i form av private krypteringsnøkler.

2.2 Bruker 

Begrep	Forklaring
Bruker	Bruker av vekslings- og oppbevaringstjenester er person eller enhet som en opplysningspliktig tilbyder utfører vekslingstjenester eller oppbevaringstjenester på vegne av.
Bruker av tjenesten ved representasjon	Når en person eller enhet, som ikke er en finansiell institusjon eller opplysningspliktig tilbyder, opptrer som bruker av tjenesten på vegne av en annen, anses den det opptres på vegne av som bruker av tjenesten.
Næringsdrivende bruker	Ved overføring av kryptoeiendeler til en næringsdrivende som vederlag for varer eller tjenester for en verdi som overstiger USD 50 000, anses den næringsdrivende for å være bruker. Dersom den opplysningspliktige tilbyderen er forpliktet til å identifisere kjøperen etter hvitvaskingsloven, skal også kjøperen anses for å være bruker.
Enheter som bruker, investeringsforetak ved ledelse av finansiell institusjon	Enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering eller omsetning av finansielle produkter eller kryptoeiendeler og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en finansiell institusjon, anses som bruker av tjenesten.
Reelle rettighetshavere	Reelle rettighetshavere er fysiske personer som nevnt i hvitvaskingsloven § 2 bokstav e og § 14.
Enhet	Med enhet menes enhver juridisk person, stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning eller sammenslutning.
Nærstående enhet	En enhet er en nærstående enhet til en annen enhet dersom en av enhetene kontrollerer den andre enheten, eller enhetene er under felles kontroll. En enhet anses å være under kontroll når direkte eller indirekte eierskap overstiger 50 prosent av en enhets stemmer og verdi. Verdipapirfond og alternative investeringsfond anses å være nærstående enheter dersom de er under felles forvaltning.

2.3 Transaksjoner 

Begrep	Forklaring
Vekslingstransaksjoner	Vekslingstransaksjon er erverv og avhending av kryptoeiendel mot offisiell valuta eller erverv og avhending av kryptoeiendel mot kryptoeiendel.  Vekslingstransaksjon innebærer flytting av en opplysningspliktig kryptoeiendel fra en lommebokadresse til en annen mot oppgjør i en eller flere offisielle valutaer eller en eller flere typer opplysningspliktige kryptoeiendeler.
Overføring	Overføring er definert som flytting av kryptoeiendel til eller fra en brukers adresse eller konto hos opplysningspliktig tilbyder, som tilbyderen på transaksjonstidspunktet ikke kan fastslå er en vekslingstransaksjon. Overføring mellom brukerens egne adresser og konti hos tilbyderen, er ikke omfattet.   Vurdering av om noe er en overføring, er knyttet til opplysningspliktig tilbyders faktiske kunnskap, basert på tilgjengelig informasjon og deres erfaringer. Et eksempel er tilfeller hvor en bruker gjør en vekslingstransaksjon, men fordi tilbyderen bare overfører kryptoeiendel uten å vite hva som faktisk er betalt for kryptoeiendelen, så skal tilbyderen rapportere transaksjonen som en overføring og ikke en veksling til offisiell valuta.
Offisiell valuta/Fiat-valuta	Offisiell valuta/Fiat-valuta betyr i denne sammenheng den offisielle valutaen i en jurisdiksjon, utstedt av en jurisdiksjon eller av jurisdiksjonens sentralbank eller pengepolitiske myndighet, slik den kommer til uttrykk i form av fysiske sedler eller mynter. Det omfatter også penger i ulike digitale former, herunder bankpenger, bankreserver og digitale sentralbankpenger, samt elektroniske pengeprodukter (herunder spesifiserte elektroniske pengeprodukter).

2.4 Kryptoeiendeler 

Begrep	Forklaring
Kryptoeiendel	Med kryptoeiendel menes en digital representasjon av verdi som bygger på kryptografisk sikret distribuert registerteknologi eller en lignende teknologi for å validere og sikre transaksjoner. Definisjonen omfatter både kryptovalutaer og andre typer kryptografiske tokens.  En kryptoeiendel må representere en verdi eller en rett til verdi. Det innebærer at eierskapet til verdien eller rettigheten kan overføres eller omsettes digitalt mellom personer eller enheter.  Når vilkårene i definisjonen er oppfylt, kan begrepet blant annet omfatte:  kryptovalutaer som Bitcoin og lignende eiendeler  stablecoins  tokens som representerer aksjer, andeler eller andre medlemsrettigheter  tokens som representerer eiendomsrettigheter eller andre formuesrettigheter  derivater, opsjoner og lignende finansielle rettigheter når disse er utstedt eller representert ved et kryptografisk token  non-fungible tokens (NFT-er) som representerer verdi eller rettigheter og som kan omsettes eller overføres digitalt.  Et kryptografisk token kan være en kryptoeiendel også når det representerer et finansielt instrument, en kontraktsbasert rettighet eller en annen formuesrettighet. Den underliggende verdien trenger altså ikke å være en kryptovaluta. OECD nevner blant annet security tokens, derivater og rettigheter til å kjøpe eller selge en eiendel på forhåndsfastsatte vilkår som eksempler.  En kryptoeiendel må bygge på kryptografisk sikret distribuert registerteknologi eller tilsvarende teknologi. Distribuert registerteknologi er en desentralisert metode for registrering og validering av transaksjoner, der opplysningene lagres flere steder samtidig. Transaksjonene valideres ved hjelp av kryptografi, som også sikrer at samme kryptoeiendel ikke disponeres flere ganger.  Definisjonen er teknologinøytral og omfatter derfor også fremtidige teknologiske løsninger som fungerer på tilsvarende måte som distribuerte registre.  Ikke all bruk av kryptografi eller distribuert registerteknologi omfattes av definisjonen. Dersom teknologien bare brukes til å registrere eller verifisere informasjon, uten at det foreligger en digital representasjon av verdi eller rett til verdi, er løsningen ikke en kryptoeiendel. Dette kan eksempelvis være:  registre som dokumenterer aktiviteter eller hendelser i en produksjons- eller leveringskjede  registre som dokumenterer lagring eller transport av varer  eiendomsregistre eller andre registre som kun registrerer informasjon om eierskap uten at selve registeroppføringen representerer en omsettelig rettighet.
Opplysningspliktig kryptoeiendel	Opplysningspliktig kryptoeiendel er enhver kryptoeiendel med unntak av digitale sentralbankpenger, spesifiserte elektroniske pengeprodukter og kryptoeiendeler som den opplysningspliktige tilbyderen har fastslått ikke kan brukes til betalings- eller investeringsformål.    Vurderingen av om en kryptoeiendel kan brukes til betalings- eller investeringsformål, skal foretas konkret på grunnlag av eiendelens egenskaper og faktiske bruk. Det kan blant annet legges vekt på om kryptoeiendelen kan overføres eller omsettes, brukes som betalingsmiddel, markedsføres eller erverves som en investering, eller gir mulighet for økonomisk avkastning eller verdistigning. At en kryptoeiendel har et bestemt bruksformål, for eksempel i et spill eller et digitalt økosystem, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å anse den som unntatt dersom den også kan omsettes eller brukes til betalings- eller investeringsformål.  Ved vurderingen kan tilbyderen se hen til om kryptoeiendelen anses som en virtuell eiendel etter FATFs anbefalinger og retningslinjer. Dersom kryptoeiendelen omfattes av FATFs definisjon av virtuell eiendel, skal den som utgangspunkt anses som en opplysningspliktig kryptoeiendel.
Unntatte kryptoeiendeler	Unntatte kryptoeiendeler er kryptoeiendeler som er unntatt fra opplysningsplikten i henhold til CARF. Dette gjelder:   digitale sentralbankpenger  spesifiserte elektroniske pengeprodukter   kryptoeiendeler som opplysningspliktig tilbyder har fastslått ikke kan brukes for betalings- eller investeringsformål.
Finansielle produkter	Finansielle produkter er finansielle instrumenter som definert i verdipapirhandelloven13 § 2-2, omsettelige andeler i deltakerlignende selskap mv., forsikringsavtaler og livrenter mv., samt enhver rettighet i kryptoeiendeler eller forannevnte aktiva. Direkte eierinteresser i fast eiendom, herunder andeler i boligselskap og borettslag, og råvarer som er fysisk vare omfattes ikke.
Spesifisert elektronisk pengeprodukt	Spesifisert elektronisk pengeprodukt er en digital representasjon av en bestemt offisiell valuta utstedt for å utføre betalingstransaksjoner, som er representert ved en fordring på utstederen etter mottak av midler, anerkjent som betalingsmiddel av andre enn utstederen, og som kan innløses når som helst til samme pålydende verdi i den samme valutaen som den er utstedt i.
Digitale sentralbankpenger	Digitale sentralbankpenger er digital offisiell valuta utstedt av en sentralbank.
Digitale sentralbankpenger	Digitale sentralbankpenger er digital offisiell valuta utstedt av en sentralbank.

2.5 Skattemessig bosatt/hjemmehørende  

Begrep	Forklaring
Skattemessig bosatt/hjemmehørende	Begrepene «skattemessig bosatt» og «skattemessig hjemmehørende» gjelder for henholdsvis fysiske personer og enheter. Opplysningspliktig tilbyder plikter å undersøke hvor bruker, fysiske person eller enheter, er skattemessig bosatt/hjemmehørende.
Fysiske personer	Fysiske personer regnes som skattemessig bosatt i det landet hvor de er skattepliktig, på grunnlag av bosted eller lignende kriterier etter landets interne regler. En fysisk person kan være skattemessig bosatt i flere land.  Oversikt over de enkelte lands interne regler for skattemessig bosted finnes på OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".
Enhet	Enheter omfatter enhver juridisk person, stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning eller sammenslutning. Enkeltpersonforetak anses ikke som enheter selv om de har organisasjonsnummer.  Enheter regnes som skattemessig hjemmehørende i det landet hvor de er skattemessig hjemmehørende etter det relevante landets interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv. En enhet kan være skattemessig hjemmehørende i flere land.  Enheter som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger. Stater, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter regnes som hjemmehørende i det aktuelle landet.   Et utenlandsk foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge, kan registrere en filial/avdeling av det utenlandske foretaket i Norge som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Den norske avdelingen er ikke et eget rettssubjekt. Det er det utenlandske foretaket som er ansvarlig for virksomheten i den norske avdelingen. Avdelingen vil normalt være skatte- og avgiftspliktig til Norge, og må forholde seg til det norske regelverket. For opplysningsplikten er det avgjørende hvor bruker er (skattemessig) hjemmehørende.   Oversikt over de enkelte lands interne regler om skattemessig hjemsted finnes på OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".
Partnerjurisdiksjon	Partnerjurisdiksjon er definert som en jurisdiksjon som har satt i kraft regler om opplysningsplikt for kryptoeiendeler og som er oppført på liste publisert av Skatteetaten.  De jurisdiksjonene som tiltrer den multilaterale avtalen om utveksling av opplysninger, vil anses som partnerjurisdiksjoner så snart de har regler om opplysningsplikt for kryptoeiendeler som har trådt i kraft. Hvilke jurisdiksjoner som anses som partnerjurisdiksjoner, vil fremgå av listen som du kan finne på denne siden.

2.6 Utenlandsk identifikasjonsnummer  

Begrep	Forklaring
TIN «Tax Identification Number»	Utenlandske identifikasjonsnummer/skatteregistreringsnummer, også kjent som «Tax Identification Number» - TIN - benyttes av de fleste land for å identifisere fysiske personer og enheter. I Norge brukes fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer.
Global Legal Entity Identifier (LEI)	Global Legal Entity Identifier (LEI) utstedes for å identifisere juridiske enheter som deltar i finansielle transaksjoner. Den er basert på ISO 17442-standarden utviklet av International Organization for Standardization (ISO)
Fysiske personer	I Norge benyttes fødselsnummer for å identifisere personer. Utenlandske personer som ikke bor i Norge, tildeles i stedet et eget D-nummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land identifikasjonsnumre for å identifisere personer.   Identifikasjonsnumre kan enten bare benyttes av skattemyndighetene, eller også av andre etater og institusjoner i det aktuelle landet, slik det er i Norge. Identifikasjonsnummer vil typisk finnes på dokumenter bruker har fått tilsendt av skattemyndighetene i sitt bostedsland, men nummeret kan også stå i pass, nasjonale identitetskort, førerkort og på andre offisielle dokumenter.   For eksempel benytter skattemyndighetene i Sverige personnummer, Danmark CPR-nummer og Polen PESEL-nummer som identifikasjonsnummer.   Identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre.   Oversikt over myndigheter som utsteder TIN finnes i OECDs Automatic Exchange Portal.
Enheter	Myndighetene benytter ulike identifikasjonsnumre for å identifisere enheter. I Norge benyttes organisasjonsnummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land tilsvarende identifikasjonsnumre for å identifisere enheter. Bruker må oppgi enhetens utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der virksomheten er hjemmehørende kan knytte opplysningene til denne.  For eksempel benytter skattemyndighetene i Danmark CVR-nummer, i Canada Business Number (BN) og i Frankrike numéro SIREN som identifikasjonsnummer.   Slike identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN («Taxpayer Identification Number»). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre.   Oversikt over myndigheter som utsteder TIN finnes i OECDs Automatic Exchange Portal under «CRS Implementation and Assistance».

3 Opplysningspliktens omfang og innhold 

Figuren nedenfor illustrerer hovedstegene i rapporteringsprosessen for kryptoeiendeler (CARF). Den viser i hvilken rekkefølge de opplysningspliktige skal gå frem for å oppfylle kravene til rapportering av kryptoeiendeler til Skatteetaten. 

3.1 Hvem er opplysningspliktige 

3.1.1 Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester 

Opplysningsplikten gjelder for de som er:  

a. en fysisk person bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1 eller en enhet hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2,   

b. en enhet som er stiftet eller på annen måte etablert i Norge og enten er et eget, rettssubjekt eller er opplysningspliktig om inntekt etter skatteforvaltningsloven  
kapittel 8, 

c. enhet ledet eller forvaltet fra Norge, eller   

d. fysisk person eller enhet med forretningssted i Norge   

Tilknytningsformene er rangert hierarkisk, der bokstav a er den sterkeste tilknytningsformen. Opplysningsplikten omfatter fysiske personer som ledd i sin virksomhet driver med veksling eller oppbevaring av kryptoeiendeler. Dette i motsetning til CRS som primært gjelder finansielle institusjoner. Fysiske personer som tilbyr peer-to-peer-veksling av kryptoeiendeler, for eksempel via annonser på plattformer som tidligere LocalBitcoins, kan være opplysningspliktige etter CARF dersom aktiviteten anses som ledd i virksomhet. Vilkårene for at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, er at personen driver den systematisk og med økonomisk formål. En fysisk person som driver slik næringsvirksomhet, anses som en opplysningspliktig tilbyder (Reporting Crypto-Asset Service Provider – RCASP). Dette innebærer at vedkommende blir underlagt regelverket for rapportering av kryptoeiendeler og må identifisere brukere og deres skattemessige bosted, rapportere transaksjoner og beholdninger samt gjennomføre brukergjennomgang. 

Tilknytningsformen i bokstav b betyr at enheten er opprettet etter norsk selskapsrett. Enheten må enten være et eget rettssubjekt eller være forpliktet til å gi skattemessige opplysninger til skattemyndighetene. Dette kravet sikrer at skattemyndighetene kan håndheve opplysningsplikten. 

Den tredje tilknytningsformen i bokstav c gjelder spesielt for enheter opprettet i utlandet, men som styres fra Norge. Kriteriet "ledet eller forvaltet fra" er bredere enn "reell ledelse i Norge" i skatteloven § 2-2. Det inkluderer enheter med reell ledelse i Norge, men også de med svakere ledelsestilknytning til Norge. Det omfatter også enheter som forvaltes fra Norge, som for eksempel en trust eller fond, administrert av en forvalter som er skattemessig hjemmehørende i Norge. 

Tilknytningsformen i bokstav d er den svakeste tilknytningsformen. Forretningssted betyr vanligvis en fysisk plassering hvor et selskap driver sin virksomhet. Dette kriteriet omfatter hovedkontor så vel som andre forretningssteder som f.eks. filial, fabrikk, lager mv. For rapporteringsformål skal alle enheter, virksomheter og kontorer som den opplysningspliktige tilbyderen har i samme jurisdiksjon, behandles som én filial. Se nærmere kapittel 6.3. 

Eksempel: Kundegrunnlag og forretningssted   Det at en tilbyder har brukere i Norge, innebærer ikke i seg selv at tilbyderen har et regelmessig forretningssted i Norge. Det må foreligge en ytterligere faktisk tilknytning i form av et sted hvor tilbyderen utøver hele eller deler av virksomheten.

Tilbydere av oppbevaringstjenester er ikke opplysningspliktige etter CARF, men disse er opplysningspliktige for innestående verdier etter skatteforvaltningsloven § 7-12. Det er derfor et eget nasjonalt tilknytningsvilkår for disse tilbyderne. Opplysningsplikten for tilbydere av oppbevaringstjenester avgrenses til aktører «som er hjemmehørende i Norge etter skatteloven §§ 2-1 eller 2-2, eller har skatteplikt etter skatteloven § 2-3». 

Oppbevaringstjenester omfatter tjenester som tilbyr oppbevaring av kryptoeiendeler ved at tjenesten oppbevarer brukerens private nøkler og dermed kan disponere kryptoeiendelene på vegne av brukeren. Tjenesten kan bestå av lagring av kryptoeiendeler online i «hot wallet», eller offline i «cold wallet». Tilbydere av oppbevaringstjenester er omfattet av hvitvaskingsregelverket og kryptoeiendelsloven.  

3.1.2 Nærmere om opplysningspliktige tilbydere  

Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptoeiendeler (Reporting Crypto-Asset Service Providers – RCASP-er) er opplysningspliktige tilbydere. Dette er tilbydere som opptrer som mellomledd ved veksling og/eller oppbevaring mellom forskjellige typer kryptoeiendeler, eller mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta. 

 
Definisjonene utelukker personer eller enheter som yter en tjeneste sporadisk og av ikke-kommersielle grunner, ettersom tjenesten skal utføres «som ledd i næringsvirksomhet». For at aktiviteten skal anses som virksomhet, må den ha en viss varighet og et visst omfang, drives for egen regning og risiko og være egnet til å gi overskudd. 

En vekslingstransaksjon inkluderer enhver tjeneste der brukeren kan motta opplysningspliktige kryptoeiendeler i bytte mot fiatvaluta, eller omvendt, eller veksle kryptoeiendeler mot andre kryptoeiendeler. Aktiviteten til et investeringsfond som investerer i kryptoeiendeler er ikke å anses som en vekslingstjeneste på vegne av investorene. Dette fordi formålet til investorene i fondet ikke er å utføre vekslingstransaksjoner og de mottar heller ikke kryptoeiendeler. 

En fysisk person eller enhet som gjennomfører vekslingstransaksjoner vil kun være en opplysningspliktig tilbyder, dersom aktivitetene utføres for eller på vegne av kunder. Dette gjelder imidlertid ikke en person eller enhet som utelukkende driver med validering av transaksjoner, herunder mining eller staking. Disse er ikke å anses som opplysningspliktig tilbyder selv om validering medfører at de mottar opplysningspliktige kryptoeiendeler. 

En fysisk person eller enhet kan gjennomføre vekslingstransaksjoner for eller på vegne av kunder ved å opptre som motpart eller mellommann i slike transaksjoner. Eksempler på personer eller enheter som kan tilby tjenester som innebærer vekslingstransaksjoner som motpart eller mellommann inkluderer: 

• Forhandlere/tilbydere som handler for egen regning ved kjøp og salg av opplysningspliktige kryptoeiendeler til kunder 
• Operatører av minibanker for kryptoeiendeler, som muliggjør veksling mellom kryptoeiendeler og fiatvaluta eller andre kryptoeiendeler via slike minibanker 
• Kryptobørser/handelsplattformer som fungerer som markedspleier (market maker) og som tar en handelsspread/prisdifferanse (bid-ask spread) som transaksjonsgebyr for sine tjenester 
• Meglere som handler opplysningspliktige kryptoeiendeler på vegne av kunder og som gjennomfører kjøps- eller salgsordre 
• Personer eller enheter som mottar én eller flere opplysningspliktige kryptoeiendeler direkte fra utsteder. Selv om selve opprettelsen og utstedelsen av en kryptoeiendel ikke anses som en tjeneste som innebærer vekslingstransaksjoner som motpart eller mellommann, vil direkte kjøp av kryptoeiendeler fra en utsteder med formål om videresalg og distribusjon til kunder anses som gjennomføring av en vekslingstransaksjon. 

En fysisk person eller enhet kan også gjennomføre vekslingstransaksjoner for eller på vegne av kunder ved å gjøre en handelsplattform tilgjengelig som gir brukerne mulighet til å gjennomføre slike transaksjoner på plattformen. En «handelsplattform» inkluderer ethvert program eller applikasjon som lar brukere gjennomføre (helt eller delvis) vekslingstransaksjoner.  

En fysisk person eller enhet anses å gjøre en handelsplattform tilgjengelig dersom vedkommende utøver kontroll eller tilstrekkelig innflytelse over plattformen, slik at det er mulig å oppfylle kravene til kundekontroll og rapportering for transaksjoner som gjennomføres på plattformen. Hvorvidt en person eller enhet utøver slik kontroll eller innflytelse skal vurderes i tråd med Financial Action Task Forces (FATF) anbefalinger. 

Opplysningsplikten for vekslingstjenester gjelder uavhengig av om tilbyderen også tilbyr oppbevaringstjenester. En handelsplattform kan derfor være omfattet selv om kundene beholder kontrollen over sine kryptoeiendeler og private nøkler i egne lommebøker («non-custodial»). Det avgjørende er om personen eller enheten som ledd i sin virksomhet tilbyr tjenester som gjennomfører vekslingstransaksjoner for eller på vegne av kunder. Ved tilgjengeliggjøring av en handelsplattform må personen eller enheten utøve kontroll eller tilstrekkelig innflytelse over plattformen, slik at vedkommende kan oppfylle kravene til brukergjennomgang og rapportering for vekslingstransaksjonene som gjennomføres på plattformen.

En person eller enhet som kun gjør tilgjengelig en plattform med oppslagstavlefunksjon for å publisere kjøps-, salgs- eller vekslingspriser for kryptoeiendeler, vil ikke anses som en opplysningspliktig tilbyder, ettersom det ikke tilbys en tjeneste som lar brukere gjennomføre vekslingstransaksjoner. Av samme grunn vil en person eller enhet som kun utvikler eller selger programvare eller applikasjoner ikke anses som opplysningspliktig tilbyder, så lenge vedkommende ikke bruker programvaren eller applikasjonen til å tilby en tjeneste som innebærer vekslingstransaksjoner for eller på vegne av kunder. 

En fysisk person eller enhet kan være opplysningspliktig tilbyder også når de utfører andre typer aktiviteter enn å være motpart, mellommann eller tilby en handelsplattform. 
Det avgjørende er om personen eller enheten faktisk tilbyr en tjeneste som ledd i næringsvirksomhet, som innebærer veksling av kryptoeiendeler for eller på vegne av kunder. Hvilken teknologi som brukes for å tilby tjenesten, har i utgangspunktet ingen betydning for om vedkommende anses som opplysningspliktig. 

3.1.3 Opplysninger som skal gis om opplysningspliktig tilbyder 

Følgende opplysninger skal gis om opplysningspliktig tilbyder: 

• navn  
• adresse  
• identifikasjonsnummer 

Med identifikasjonsnummer menes norsk organisasjonsnummer, Tax Identification Number (TIN) eller Global Legal Entity Identifier (LEI). Opplysningene er nødvendige for oppfølging av feil eller ufullstendig rapportering. 

3.2 Hvem skal det gis opplysninger om 

3.2.1 Bruker 

Det skal rapporteres opplysninger om bruker av tjenesten. Med bruker av tjenesten menes person eller enhet som en opplysningspliktig tilbyder utfører vekslingstjenester eller oppbevaringstjenester på vegne av.  

Når en person eller enhet, som ikke er en finansiell institusjon eller opplysningspliktig tilbyder, opptrer som bruker av tjenesten på vegne av en annen, anses denne for å opptre på vegne av bruker av tjenesten. Opplysningspliktig tilbyder kan ta utgangspunkt i tilgjengelig informasjon, herunder opplysninger innhentet i forbindelse med hvitvaskingsregelverket, for å avgjøre om en person eller enhet opptrer på vegne av noen andre.  

Eksempel: På vegne av bruker A har en fullmakt fra B som gir A rett til å etablere et kundeforhold som bruker hos den rapporteringspliktige tilbyderen X, for å gjennomføre vekslingstransaksjoner på vegne av B. A har etablert et kundeforhold hos X som den personen som kan utføre vekslingstransaksjoner.  Siden A verken er en finansiell institusjon eller en opplysningspliktig tilbyder, og den opplysningspliktige tilbyderen har informasjon i sine AML/KYC-dokumenter som indikerer at A opptrer som agent til fordel for B, må den opplysningspliktige tilbyderen behandle B som den reelle brukeren.

Det er gjort unntak fra å identifisere reell bruker når mellommannen er en finansiell institusjon eller en annen opplysningspliktig tilbyder. Med finansielle institusjoner menes finansielle institusjoner definert i skatteforvaltningsforskriften § 7-3-6 med unntak av investeringsenhet i bokstav d nr. 2. Bakgrunnen for unntaket er at disse aktørene etter opplysningspliktreglene har en selvstendig forpliktelse til å gi opplysninger om sine brukere. Risikoen for at opplysninger om de reelle brukerne ikke blir innhentet, anses som liten i disse tilfellene. Ved vurdering av om en bruker er en finansiell institusjon eller opplysningspliktig tilbyder, kan opplysningspliktige basere seg på opplysninger som brukeren selv har oppgitt, f.eks. i forbindelse med oppfyllelse av hvitvaskingsregelverket eller i egenerklæring. Disse opplysningene kan så sammenholdes med en liste over kjente finansielle institusjoner eller opplysningspliktige tilbydere registrert eller er under tilsyn hos Finanstilsynet. 

Eksempel: Mellommann som er opplysningspliktig tilbyder mm.  Opplysningspliktig tilbyder A benytter tjenestene til opplysningspliktig tilbyder B, for å gjennomføre vekslingstransaksjoner på B sin handelsplattform. Derfor regnes A som bruker av tjenestene hos B, og B skal rapportere de vekslingstransaksjonene som A har gjennomført. Siden A selv er en opplysningspliktig tilbyder og forpliktet til å rapportere om sine brukere, er det for B uten betydning om A gjennomfører transaksjonene i eget navn eller som agent, forvalter, fullmektig, signaturberettiget, investeringsrådgiver eller mellommann.

Ved overføring av kryptoeiendeler som vederlag for varer eller tjenester for en verdi som overstiger USD 50 000, anses den næringsdrivende selgeren for å være bruker. Kjøperen kan også anses for å være bruker i disse tilfellene dersom den opplysningspliktige tilbyderen er forpliktet til å identifisere kjøperen etter hvitvaskingsloven. Forutsetningen om at det først er når opplysningspliktige er pålagt å identifisere kjøper at kjøperen skal anses som bruker, skyldes at opplysningspliktige og kjøper ikke nødvendigvis har et etablert kundeforhold eller at opplysningspliktige besitter nødvendig informasjon om kjøper. Er opplysningspliktige pålagt etter hvitvaskingsloven å innhente informasjon, skal slik informasjon om kjøper innhentes og rapporteres.

Eksempler: Rapportering av overføring for varer og tjenester (transaksjoner og 50 000 USD grense) Eksempel 1: Dersom opplysningspliktig tilbyder overfører kryptoeiendeler fra en kunde til en selger som kundens representant, og beløpet overstiger USD 50 000, skal transaksjonen rapporteres som en overføring for varer og tjenester etter forskriftens § 7-12-7 bokstav d. Er beløpet under USD 50 000, skal transaksjonen rapporteres som en overføring etter forskriftens § 7-12-7 bokstav e.   Eksempel 2:  Dersom en opplysningspliktig tilbyder handler på vegne av selgeren, skal en overføring av kryptoeiendeler som overstiger 50 000 USD regnes som en overføring etter forskriftens § 7-12-7 bokstav e, og rapporteres på selgeren.  Hvis den opplysningspliktige tilbyderen i tillegg er pålagt etter hvitvaskingsloven å identifisere selgerens kunde, skal også denne kunden regnes som en bruker. I så fall skal tilbyderen også rapportere overføringen fra kunden som en overføring for varer og tjenester etter § 7-12-7 bokstav d, rapportert på kunden.  Det innebærer at den opplysningspliktige tilbyderen må rapportere på både selger og kjøper for den samme transaksjonen.  Dersom overføring til selgeren er under beløpsgrensen skal transaksjonen rapporteres etter forskriftens § 7-12-7 bokstav e, og rapporteres på selgeren.

Enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering eller omsetning av finansielle produkter eller kryptoeiendeler og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en finansiell institusjon, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-3-6 første ledd bokstav d nr. 2, anses som bruker av tjenesten. 

3.2.2 Opplysninger som skal gis om bruker 

Følgende opplysninger skal rapporteres om hver enkelt bruker og eventuelle reelle rettighetshavere: 

• navn  
• adresse  
• hvor bruker er skattemessig bosatt eller hjemmehørende. Enhet som ikke er eget skattesubjekt og ikke er skattemessig hjemmehørende i noen jurisdiksjon, skal behandles som hjemmehørende i den jurisdiksjonen reell ledelse finner sted eller der enheten har hovedkontor  
• utenlandsk identifikasjonsnummer  
• fødselsnummer, D-nummer,organisasjonsnummer, eller unik id der norsk id ikke finnes  
• fødselsdato  
• hvilke roller reelle rettighetshavere har i enheten  

Det er ikke krav om å innhente TIN dersom jurisdiksjonen der brukeren er skattemessig bosatt eller hjemmehørende, ikke utsteder TIN til brukeren. 

3.3 Hvilke kryptoeiendeler omfattes 

3.3.1 Opplysninger som skal rapporteres om kryptoeiendeler 

For den enkelte bruker skal det rapporteres følgende opplysninger:  

a. fullstendig navn på kryptoeiendel  

b. for erverv og avhending mot offisiell valuta: det samlede beløpet som er henholdsvis betalt og mottatt fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner  

c. for erverv og avhending mot andre kryptoeiendeler: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner  

d. for overføring av kryptoeiendeler som vederlag for varer eller tjenester som overstiger USD 50 000: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall overføringer  

e. for andre overføringer til og fra bruker enn de som er omfattet av bokstav b til d: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall overføringer. Rapporteringen skal deles inn etter overføringstype der den er kjent av tilbyderen  

f. for overføringer av kryptoeiendeler til lommebokadresse der den opplysningspliktige ikke kjenner til om lommebokadressen er knyttet til en tilbyder av virtuelle eiendeler eller en finansiell institusjon: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, samt det samlede antall enheter.  

g. for innestående verdier i kryptoeiendeler: markedsverdi og antall enheter per kryptoeiendel 

h. for innestående verdier i offisiell valuta: saldo per 1. januar i skattefastsettingsåret  

For den enkelte bruker skal opplysningene rapporteres i to separate formater. Opplysningene i bokstav a til f skal rapporteres i Kryptoeiendel (CARF)-formatet, mens opplysningene i bokstav a, g og h om innestående verdier skal rapporteres i Finansprodukter-formatet. 

Opplysningspliktig tilbyder av oppbevaringstjenester skal ikke gi opplysninger om vekslingstransaksjoner som faller inn under bokstavene b og c ovenfor. 

3.3.1.1 Navn på kryptoeiendel  

Navnet på kryptoeiendelen skal rapporteres ved å bruke det navnet som er registrert hos Digital Token Identifier Foundation (dtif.org), eller den tildelte Digital Token Identifier (DTI) dersom en slik identifikator er utstedt for kryptoeiendelen. Dersom det ikke finnes noen Digital Token Identifier (DTI) for den aktuelle kryptoeiendelen, skal det fulle navnet på kryptoeiendelen rapporteres.

3.3.1.2 Veksling mot offisiell valuta  

Tilbyder plikter å rapportere veksling mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta, herunder erverv og avhending. Med erverv menes enhver transaksjon som opplysningspliktig tilbyder gjennomfører for bruker til å anskaffe en kryptoeiendel. Det har ingen betydning om kryptoeiendelen erverves fra tredjepart eller fra opplysningspliktig tilbyder. Med avhending menes enhver transaksjon som tilbyder av vekslingstjenester gjennomfører for bruker til å avhende en kryptoeiendel. Heller ikke her har det betydning om kryptoeiendelen overføres til tredjepart eller til tilbyder.

Tilbyder av vekslingstjenester må rapportere det samlede beløpet som er betalt eller mottatt med fratrekk for transaksjonsgebyr. Videre skal det opplyses om det samlede antall enheter for hver type kryptoeiendel og antall transaksjoner som er gjennomført med denne kryptoeiendelen.

I tilfeller der tilbyder ikke har kunnskap om beløpet som er betalt eller mottatt for kryptoeiendelen, skal transaksjonen ikke rapporteres etter bokstav b, men etter bokstav e, altså som en overføring. Dette innebærer at den opplysningspliktige i mangel av beløpet som faktisk er betalt eller mottatt i stedet skal oppgi antatt markedsverdi.  

3.3.1.3 Veksling mellom ulike typer kryptoeiendeler  

Erverv og avhending av kryptoeiendeler kan også gjennomføres ved veksling mellom ulike kryptoeiendeler, dvs. bytting av kryptoeiendel mot kryptoeiendel. I disse tilfellene har man ikke nøyaktig beløp på hva som er betalt eller mottatt for kryptoeiendelen. Her er det markedsverdi på transaksjonstidspunktet som skal legges til grunn ved rapporteringen. Tilbyder av vekslingstjeneste skal rapportere den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner.

Eksempel: Rapportering av veksling mellom kryptoeiendeler (A ↔ B)  Når kryptoeiendel A veksles mot kryptoeiendel B, skal den opplysningspliktige tilbyderen rapportere følgende:  For kryptoeiendel A (selges)  Samlet antall enheter av kryptoeiendel A som selges  Markedsverdi av disse enhetene, etter fradrag for transaksjonskostnader  For kryptoeiendel B (kjøpes)  Samlet antall enheter av kryptoeiendel B som kjøpes  Markedsverdi av disse enhetene, etter fradrag for transaksjonskostnader

Det finnes tilfeller der tilbyder av vekslingstjenester kun gjennomfører én side ved byttingen, f.eks. ved overføring av en Bitcoin til tredjepart på vegne av bruker, mens motytelsen i form av en annen kryptovaluta overføres direkte fra tredjepart til brukers non-custodial wallet. I slike tilfeller vil ikke tilbyderen ha kunnskap om motytelsen og derfor skal transaksjonen rapporteres etter bokstav e og ikke bokstav c.

Det vises også til at wrapping og staking er veksling mellom kryptoeiendeler som skal rapporteres.

Eksempel: Rapportering av wrapping og staking Visse relevante transaksjoner innebærer at en kryptoeiendel byttes mot en token som representerer den opprinnelige eiendelen. Dette inkluderer tilfeller der:  En kryptoeiendel på én blokkjede representerer en eiendel fra en annen blokkjede, eller  det opprettes en ny kryptoeiendel på samme blokkjede som kan brukes i automatiserte transaksjoner, der den opprinnelige eiendelen ikke kan benyttes.  Den nye eiendelen skal normalt ha samme verdi som den den representerer, og kan vanligvis innløses når som helst. På samme måte kan en bruker overføre kryptoeiendeler til en automatisert kontrakt for å delta i et proof-of-stake-system for validering av transaksjoner på blokkjede. I bytte mottar brukeren en tokenisert versjon av sine eiendeler, som har samme verdi og kan overføres eller handles. Siden transaksjonen innebærer bytte av én kryptoeiendel mot en annen, skal den klassifiseres som en veksling.

3.3.1.4 Overføring av kryptoeiendeler som vederlag for varer og tjenester 

Overføringer av kryptoeiendeler som vederlag for varer og tjenester faller i utgangspunktet inn under bokstav e. Når kryptoeiendeler brukes som vederlag for varer og tjenester medfører det skattepliktig realisasjon. For å gi skattemyndighetene informasjon om når kryptoeiendeler blir brukt til betaling for varer og tjenester over et visst beløp, skal det derfor gis opplysninger om overføringer av kryptoeiendeler som utgjør vederlag for varer eller tjenester som overstiger USD 50 000 som en egen kategori. Da anses både selger, dvs. den forretningsdrivende eller tilbyder av tjenester, og kjøper, for å være bruker av tjenesten, jf. kapittel 3.2.1. Opplysningspliktige skal rapportere den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner.  

I tilfeller tilbyderen, selger eller kjøper deler opp overføring i flere transaksjoner, skal transaksjonene sees i sammenheng ved vurdering av om terskelbeløpet er overskredet eller ikke. Rapportering for selger som mottar kryptoeiendeler som betaling for varer og tjenester som overstiger USD 50 000 skal rapporteres som andre typer overføringer etter bokstav e. 

Eksempel: Overføring av kryptoeiendeler for varer og tjenester For å gjøre det enklere for kunder å betale med krypto når de kjøper varer, har en forhandler inngått en avtale med en opplysningspliktig tilbyder. Denne tilbyderen håndterer betalingene som kundene gjør i krypto, og overfører dem til selgeren. Den opplysningspliktige tilbyderen har ikke et direkte forhold til kundene.  Dersom en kunde betaler for varer med kryptoeiendeler, og beløpet overstiger 50 000 USD, regnes dette som en opplysningspliktig transaksjon. Opplysningspliktig tilbyder må da:  Behandle kunden som en bruker av kryptoeiendel gitt at tilbyder er pålagt å identifisere kunden, og rapportere overføringen for varer og tjenester i henhold til regelverket  Behandle selgeren som mottaker av kryptoeiendel og rapportere transaksjonen som en overføring til selgeren.

3.3.1.5 Andre typer overføringer 

Omfatter alle overføringer til og fra bruker som ikke er omfattet av bokstav b til d. Overføring innebærer flytting av kryptoeiendel til eller fra en brukers adresse eller konto hos opplysningspliktig tilbyder, som tilbyderen på transaksjonstidspunktet ikke kan fastslå er en vekslingstransaksjon. Det er markedsverdi på transaksjonstidspunktet fratrukket transaksjonskostnader som skal rapporteres. Videre skal det samlede antall enheter for hver type kryptoeiendel og antall overføringer som er gjennomført oppgis. Rapporteringen skal i tillegg fordeles etter type overføringer, herunder om overføring gjelder airdrop23 som følge av hard-fork24, andre typer airdrop, inntekter fra staking25, utbetaling eller tilbakebetaling av lån, avkastning fra kryptoutlån eller betaling for varer og tjenester mv. Fordeling etter overføringstype gjelder bare dersom opplysningspliktig tilbyder er kjent med hva slags kategori den aktuelle overføringen hører inn under. Kategorien omfatter også overføringer som kan ha en motytelse, men hvor motytelsen ikke er kjent for tilbyderen. Det skal opplyses om antall enheter overført, antall transaksjoner og samlet markedsverdi av overføringene fordelt på type overføring.

Eksempel: Rapportering av transaksjoner ved bruk av kryptoeiendeler som sikkerhet og ved lån i fiat eller kryptoeiendeler Eksempel 1:   En kunde inngår en avtale med en opplysningspliktig tilbyder, hvor kunden stiller kryptoeiendeler som sikkerhet i bytte mot et lån – enten i fiatvaluta eller i andre kryptoeiendeler. Avtalen forutsetter at både sikkerheten og det lånte beløpet skal tilbakeføres ved lånets forfall. I dette tilfellet skal transaksjonen ikke rapporteres som en vekslingstransaksjon, med mindre det kan fastslås at transaksjonen innebærer erverv eller avhendelse av én eller flere kryptoeiendeler som vederlag for fiatvaluta eller andre kryptoeiendeler. I og med at kryptoeiendelen overføres som sikkerhet, og ikke som betaling for en annen eiendel, skal transaksjonen klassifiseres og rapporteres som en overføring etter bokstav e. Dette gjelder også dersom den opplysningspliktige tilbyderen ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere transaksjonens karakter – da skal den som hovedregel rapporteres som en overføring.  Eksempel 2:   Dersom en opplysningspliktig tilbyder har kunnskap om at en transaksjon består i overføring av kryptoeiendeler som sikkerhet i bytte mot et lån i kryptoeiendeler, skal overføringen knyttet til utlån og tilbakelevering av de lånte kryptoeiendeler rapporteres etter skatteforvaltningsforskriften 7-12-7 bokstav e) «annen type overføring». Dette gjelder også:  Overføringer knyttet til innskudd og tilbakelevering av sikkerhet  Kryptoeiendeler som overføres til långiver som kompensasjon for et lån  Følgende skal rapporteres:   Samlet markedsverdi fratrukket transaksjonskostnader  Samlet antall enheter  Antall overføringer  Disse opplysningene skal deles inn etter overføringstype, dersom denne er kjent av tilbyderen.  Kunde A låner 5 ETH fra en opplysningspliktig tilbyder og stiller 10 LTC som sikkerhet. Ved tilbakebetaling mottar A sine 10 LTC tilbake, og overfører 0.1 ETH som kompensasjon for lånet. Tilbyder må rapportere følgende:   Overføring av 10 LTC som sikkerhet:  Dersom tilbyderen har kunnskap om at dette er en sikkerhetsstillelse i forbindelse med lån, skal denne rapporteres som «annen type overføring».  Det samme gjelder tilbakeleveringen av sikkerheten (10 LTC).  Utlån og tilbakelevering av 5 ETH:  Disse transaksjonene skal også rapporteres som «annen type overføring», gitt at det er en lånetransaksjon og ikke en vanlig veksling.  Kompensasjon på 0.1 ETH:  Overføringen av 0.1 ETH som kompensasjon for lånet skal rapporteres som en «annen type overføring», dersom tilbyderen har kunnskap om formålet.

Transaksjon	Type	Rapportering
10 LTC til tilbyder	Sikkerhet	Annen type overføring
5 ETH til kunde	Utlån	Annen type overføring
5 ETH tilbake til tilbyder	Tilbakelevering	Annen type overføring
10 LTC tilbake til kunde	Tilbakelevering av sikkerhet	Annen type overføring
0.1 ETH fra kunde til tilbyder	Kompensasjon	Annen type overføring

3.3.1.6 Overføring når lommebokadressen er ukjent for tilbyder  

Tilbydere skal rapportere om overføringer av kryptoeiendeler til lommebokadresser som, så langt den opplysningspliktige er kjent med, ikke er knyttet til andre tilbydere av virtuelle eiendeler eller finansielle institusjoner.

I kommentarene til CARF fremgår det hvem som omfattes av begrepet "andre tilbydere av virtuelle eiendeler" og "finansielle institusjoner". Disse definisjonene skal forstås i lys av anbefalingene fra FATF, som gir internasjonale retningslinjer for identifisering og klassifisering av slike aktører. Definisjonen i FATFs anbefalinger av tilbyder av virtuelle eiendeler er vid og omfatter blant annet tilbydere av oppbevaring og administrasjon av virtuelle eiendeler, samt de som på vegne av andre deltar i og leverer finansielle tjenester knyttet til utstedelse og/eller salg av en virtuell eiendel. Tilsvarende forståelse av tilbydere av virtuelle eiendeler legges til grunn ved anvendelsen av bokstav f. 

Etter bokstav f skal det rapporteres den totale markedsverdien og det samlede antallet enheter. Selve lommebokadressen skal ikke oppgis. Bakgrunnen for rapporteringen, er at skattemyndighetene via rapportert markedsverdi og antall enheter vil kunne få en indikasjon på om brukeren kan ha betydelige midler, f.eks. i en non-custodial wallet, som ikke er rapportert av brukeren selv. Skattemyndighetene kan da be om slike opplysninger direkte fra en opplysningspliktig tilbyder eller sende en forespørsel til partnerjurisdiksjonen for å innhente ytterligere opplysninger fra tilbyderen. Det gjøres oppmerksom på at oppbevaringsplikten for opplysninger er minst fem år.    

3.3.1.7 Rapportering av innestående verdier  

For hver bruker skal tilbyderen rapportere opplysninger om innestående verdier i Finansprodukter-formatet. For kryptoeiendeler skal det rapporteres markedsverdi og antall enheter per kryptoeiendel. For offisiell valuta skal det rapporteres saldo per 1. januar i skattefastsettingsåret. Opplysningene skal blant annet brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen. 

Regelverket gir nærmere føringer for hvilke opplysninger som skal gis om innestående verdier. Det skal rapporteres både markedsverdi og antall enheter for innestående kryptoeiendeler. Markedsverdien skal fastsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret, og rapporteringen skal skje i en bestemt offisiell valuta. For innestående verdier i offisiell valuta, skal det gis opplysninger om saldo per 1. januar i skattefastsettingsåret. 

3.3.1.8 Opplysninger om valuta og verdsetting  

Reglene i forskriften presiserer hvordan rapporteringspliktige beløp skal oppgis, blant annet hvilken valuta som skal brukes, hvilket tidspunkt som gjelder for omregning, og hvordan kryptoeiendeler skal verdsettes. Ved erverv og realisasjon av kryptoeiendeler mot offisiell valuta, skal i utgangspunktet det beløpet som faktisk er betalt eller mottatt i den aktuelle valutaen rapporteres. Dersom det er brukt flere ulike valutaer, må tilbyderen velge én bestemt offisiell valuta som hele beløpet omregnes til. Valgt metode for omregning skal benyttes konsekvent. Omregningen skal baseres på valutakursen på tidspunktet for transaksjonen, for eksempel ved å bruke spot-kursen for å fastsette beløpet i den valgte valutaen. 

Markedsverdien av transaksjoner fastsettes i én bestemt offisiell valuta. Verdien beregnes på tidspunktet for transaksjonen, basert på en verdsettelsesmetode som tilbyderen benytter konsekvent.  

For transaksjoner mellom ulike typer kryptoeiendeler, innebærer dette at det er markedsverdien av kryptoeiendelene som man gir fra seg og markedsverdien på det man mottar som skal rapporteres.  

Eksempel: Beregning av markedsverdi  En bruker bytter kryptoeiendel A mot kryptoeiendel B. På tidspunktet for transaksjonen skal markedsverdien av kryptoeiendel A fastsettes ved å omregne verdien til en offisiell valuta, og denne verdien rapporteres som en avhending. Tilsvarende skal markedsverdien av kryptoeiendel B fastsettes ved å omregne verdien til samme offisielle valuta, og rapporteres som et erverv.  Begge kryptoeiendeler skal omregnes til samme offisielle valuta, og det skal benyttes samme valutakurs ved beregningen.

I de tilfeller man veksler fra en kryptoeiendel som har en kjent markedsverdi til en kryptoeiendel som ikke har en kjent markedsverdi, kan man legge til grunn markedsverdien på den kryptoeiendelen med kjent verdi også ved rapporteringen for den kryptoeiendelen som har ukjent verdi.

Eksempel: Veksling av kryptoeiendel med kjent markedsverdi til kryptoeiendel med ukjent markedsverdi  En bruker bytter en stablecoin mot kryptoeiendel A, som er nyopprettet og kjøpt gjennom et forhåndssalg (pre-sale). Siden kryptoeiendel A ikke har en kjent markedsverdi på transaksjonstidspunktet, benyttes verdien av stablecoin som grunnlag for rapporteringen. Ved rapportering av erverv av kryptoeiendel A, skal markedsverdien av stablecoin omregnes til en offisiell valuta, for eksempel euro, og denne verdien brukes som ervervsverdi for kryptoeiendel A.

Markedsverdien skal for overføringer (omfattet av bokstav d til f) fastsettes i én bestemt offisiell valuta. Markedsverdien fastsettes på overføringstidspunktet etter en verdsettelsesmetode som den opplysningspliktige tilbyderen anvender konsekvent. Ved verdsettelsen kan den opplysningspliktige tilbyderen bruke kursen på transaksjonstidspunktet mellom den aktuelle kryptoeiendelen og offisiell valuta (f.eks. ETH/NOK eller BTC/USD) som tilbyderen ellers anvender ved verdsettelse av den aktuelle kryptoeiendelen.

Eksempel: Fastsettelse av markedsverdi for overføringer  En opplysningspliktig tilbyder har en handelsplattform og tilrettelegger samtidig for andre overføringer av kryptoeiendeler. Tilbyderen gjennomfører en overføring av kryptoeiendel A. Kryptoeiendel A omsettes også på plattformen mot en offisiell valuta. Tilbyderen kan da bygge på slike handelsdata for å bestemme markedsverdien på kryptoeiendel A på overføringstidspunktet.

Hvis den opplysningspliktige tilbyderen som utfører overføringen ikke har noen kurser mellom den aktuelle kryptoeiendelen og offisiell valuta som beskrevet over, skal følgende verdsettelsesmetoder anvendes:  

• Først skal interne regnskapsverdier legges til grunn, dersom disse finnes.  
• Hvis interne regnskapsverdier ikke finnes, må en verdi gitt av selskaper eller nettsteder som opplyser om aktuell markedspris for kryptoeiendelen brukes. Det forutsettes at verdsettelsesmetoden som den aktuelle tredjeparten anvender anses rimelig og gir en god indikasjon på markedsverdien.  
• Hvis hverken interne regnskapsverdier eller verdsettelser fra tredjepart finnes, skal man bruke den verdsettelsen nærmest i tid utført av tilbyder. Dersom slik verdi heller ikke er tilgjengelig, kan man bruke et rimelig estimat som siste utvei.  

Dersom den opplysningspliktige har brukt en av disse alternative verdsettelsesmetodene, skal dette angis i rapporteringen. Se beskrivelse av filformatet - Formater og tekniske spesifikasjoner - Skatteetaten. 

For hvert beløp som rapporteres i offisiell valuta, skal den opplysningspliktige oppgi valutakode med tre bokstaver tilknyttet beløpet.  

Opplysningspliktig tilbyder av oppbevaringstjenester skal bare gi opplysninger nevnt i § 7-12-7 første ledd bokstav a, d, e, f, g og h. 

4 Unntak fra opplysningsplikten 

4.1 Unntatte opplysningspliktige  

Det skal ikke gis opplysninger om   

a. aksjeselskap hvis aksjer regelmessig handles på en eller flere etablerte verdipapirmarkeder,   

b. nærstående enhet til enhet nevnt i bokstav a   

c. offentlig myndighet nevnt i § 7-3-7 første ledd bokstav a   

d. internasjonale organisasjoner nevnt i § 7-3-7 første ledd bokstav c   

e. sentralbanker   

f. finansielle institusjoner med unntak av enhet nevnt i § 7-12-3 fjerde ledd   

Definisjonene av de unntatte enhetene i bokstav c til e skal forstås på samme måte som i CRS-regelverket.  

Nærstående enhet skal forstås på samme måte som definert i skatteforvaltningsforskriften § 7-3-2 bokstav f, jf. § 7-12-1. Der fremgår det at enhetene er nærstående dersom en av enhetene kontrollerer den andre eller dersom enhetene er under felles kontroll. Med kontroll menes direkte eller indirekte eierskap som overstiger 50 prosent av en enhets stemmer og verdi.  

I henhold til bokstav f skal det ikke gis opplysninger om finansielle institusjoner. Med finansielle institusjoner menes enheter nevnt i skatteforvaltningsloven § 7-3. Det skal likevel gis opplysninger om enheter nevnt i § 7-12-3. Dette er:  

«Enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering eller omsetning av finansielle produkter eller kryptoeiendeler og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en finansiell institusjon".  

4.2 Unntatte kryptoeiendeler 

Unntatte kryptoeiendeler er kryptoeiendeler som er unntatt fra opplysningsplikten i henhold til CARF. Se skatteforvaltningsforskriften § 7-12-1. Dette gjelder:  

• digitale sentralbankpenger 
• spesifiserte elektroniske pengeprodukter  
• kryptoeiendeler som opplysningspliktig tilbyder har fastslått ikke kan brukes for betalings- eller investeringsformål.  

Digitale sentralbankpenger betyr enhver digital Fiat-valuta utstedt av en sentralbank. 

Spesifiserte elektroniske pengeprodukter og digitale sentralbankpenger er definert i § 7-3-2 ny bokstav j og ny bokstav k og skal rapporteres etter CRS. 

Eksempel: Elektronisk pengelommebok med flere valutaer En bruker har en elektronisk pengelommebok med separate saldoer i euro, amerikanske dollar og norske kroner. Hver saldo representerer et elektronisk pengeprodukt i én bestemt offisiell valuta. Kravet om at produktet skal representere én bestemt offisiell valuta, vurderes for hver saldo, ikke for lommeboken samlet. At saldoene holdes i samme lommebok, er derfor ikke til hinder for at hver av dem kan være et spesifisert elektronisk pengeprodukt, dersom de øvrige vilkårene i definisjonen er oppfylt. Om behandlingen ved CRS-rapportering, se punkt 10.1.

Eksempel: Innløsningsvilkåret for spesifiserte elektroniske pengeprodukter Et elektronisk pengeprodukt oppfyller bare innløsningsvilkåret dersom innehaveren har en reell rett til å innløse produktet når som helst til pålydende verdi i den offisielle valutaen produktet er utstedt i. Eksempelvis kan et produkt som i utgangspunktet gir en slik innløsningsrett, falle utenfor definisjonen av et spesifisert elektronisk pengeprodukt dersom det for deler av utstedelsen gjelder vilkår som i praksis hindrer eller vesentlig begrenser innløsning. Et rimelig innløsningsgebyr, kontrolltiltak etter hvitvaskingsregelverket, innløsning bare i ordinære åpningstider eller krav om bruk av en bestemt kundekanal vil derimot normalt ikke være til hinder for klassifiseringen, så lenge innehaveren fortsatt har en reell rett til innløsning til pålydende verdi. Ved vurderingen kan tilbyderen for eksempel se hen til offentlige tillatelser eller godkjenninger som gjelder for produktet.

Eksempel: Endring av status i rapporteringsperioden Dersom en opplysningspliktig kryptoeiendel i løpet av rapporteringsperioden begynner å oppfylle vilkårene for å være et spesifisert elektronisk pengeprodukt, skal produktet behandles som en opplysningspliktig kryptoeiendel frem til datoen da samtlige vilkår er oppfylt. Transaksjoner som er gjennomført før denne datoen, skal rapporteres etter CARF og skal ikke omklassifiseres med tilbakevirkende kraft.  Fra og med datoen da vilkårene er oppfylt, er produktet unntatt fra CARF. Erverv og avhending som involverer produktet, skal fra samme dato behandles som erverv og avhending mot offisiell valuta for CARF-formål. Produktet kan samtidig omfattes av rapporteringsplikten etter CRS.

Kryptoeiendeler som opplysningspliktig tilbyder har fastslått ikke kan brukes for betalings- eller investeringsformål, er et praktisk viktig unntak, som blant annet utelukker en rekke kryptoeiendeler som blir brukt i dataspill og flere såkalte «utility tokens». Vurderingen gjøres konkret og med utgangspunkt i FATFs retningslinjer for virtuelle verdier.  

Opplysningspliktige kryptoeiendeler omfatter både fungible og non-fungible tokens (NFT), dersom disse kan brukes til betalings- eller investeringsformål. Dette innebærer at NFTer som representerer samleobjekter, digital kunst eller til bruk i spill mv. er opplysningspliktige dersom tilbyderen etter en konkret vurdering kommer til at vilkåret om betalings- eller investeringsformål er oppfylt.

Ved vurdering av om en kryptoeiendel ikke kan brukes til betalings- eller investeringsformål kan man se hen til den klassifiseringen som skal gjøres i tråd med anbefalinger og retningslinjer fra FATF, for å fastslå om kryptoeiendelen er en virtuell eiendel for hvitvaskingsformål. Dersom en kryptoeiendel kan anses som en virtuell eiendel etter FATFs anbefalinger og retningslinjer, skal den også anses som en opplysningspliktig kryptoeiendel som skal rapporteres.

Eksempel: Vurdering av NFTer som ikke kan brukes til betalings- eller investeringsformål En opplysningspliktig tilbyder kan vurdere at en NFT ikke er egnet for betalings- eller investeringsformål dersom følgende kriterier er oppfylt:  NFTen representerer verken finansielle eiendeler eller omsettelige kryptoeiendeler.  Den markedsføres ikke som et investeringsprodukt, og er heller ikke underlagt finansiell regulering.  Den klassifiseres ikke som en virtuell eiendel i henhold til FATFs anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/KYC).  Basert på tilbyderens rimelige kunnskap på rapporteringstidspunktet, har NFT-en lav økonomisk verdi (for eksempel har den ikke vært omsatt for mer enn 200 USD), og det foreligger ingen vesentlig handelsaktivitet, verken i antall transaksjoner eller samlet verdi.

Videre kan det legges vekt på om en kryptoeiendel kun er til bruk for bytte av varer og tjenester i et begrenset og lukket økosystem. Gitt at disse kryptoeiendelene kun brukes i et begrenset og lukket nettverk uten mulighet for overføring ut av nettverket eller til et annenhåndsmarked for kjøp og salg, kan det legges til grunn at slike kryptoeiendeler ikke kan brukes til betalings- eller investeringsformål.

Eksempel: Digitalt utstedte eller tokeniserte finansielle eiendeler  En finansiell eiendel omfattes ikke nødvendigvis av CARF selv om den er digitalt utstedt eller tokenisert. Dersom eiendelen av regulatoriske eller andre rettslige grunner bare kan oppbevares og overføres gjennom kontoer hos tradisjonelle finansielle institusjoner, og ikke kan innehas eller overføres på en desentralisert måte, faller den utenfor definisjonen av kryptoeiendel etter CARF. Det samme gjelder eierinteresser i regulerte investeringsenheter som bare kan registreres og overføres gjennom investeringsenheten eller dens representant.  Dersom eiendelen derimot kan innehas og overføres uten medvirkning fra tradisjonelle finansielle mellomledd, kan den omfattes av definisjonen av kryptoeiendel selv om den også er et finansielt produkt. Det må foretas en konkret vurdering av produktets rettslige og tekniske egenskaper.

For nærmere omtale av grensedragningen mellom CARF og CRS for derivater og andre kryptorelaterte finansielle produkter, se punkt 10.1. 

5 Brukergjennomgang 

Opplysningspliktige tilbydere skal gjennomføre en brukergjennomgang for å fastslå hvilke brukere og eventuelle reelle rettighetshavere som skal rapporteres etter CARF-regelverket. 

Brukergjennomgangen skal fastslå: 

• hvor en fysisk person er skattemessig bosatt 
• hvor en enhet er skattemessig hjemmehørende 
• om enhetens reelle rettighetshavere skal identifiseres 
• hvor de reelle rettighetshaverne er skattemessig bosatt 

Ved etablering av et nytt kundeforhold skal den opplysningspliktige innhente en egenerklæring fra brukeren. Opplysningene i egenerklæringen skal vurderes opp mot annen tilgjengelig informasjon, herunder opplysninger innhentet etter hvitvaskingsregelverket. 

Eksisterende brukere skal gjennomgås innen 12 måneder etter at reglene trer i kraft 1. januar 2026. Den opplysningspliktige må derfor senest innen 1. januar 2027 ha gjennomført nødvendig identifisering og klassifisering av eksisterende brukere. 

Reglene om løpende oppfølging av endringer og nye opplysninger er samlet i punkt 5.5. 

5.1 Felles krav til brukergjennomgangen 

5.1.1 Krav om egenerklæring 

Et nytt kundeforhold kan bare opprettes hvis det foreligger en egenerklæring fra bruker eller reell rettighetshaver. Dersom brukeren ikke ønsker å levere egenerklæringen, eller det av andre grunner ikke er mulig å innhente den, skal kundeforholdet ikke opprettes. 

Når brukeren er en enhet, kan det i tillegg være nødvendig å innhente opplysninger om enhetens reelle rettighetshavere. 

5.1.2 Krav til innhold i egenerklæring 

Egenerklæringen skal være datert og signert eller på annen måte bekreftet av brukeren eller den reelle rettighetshaveren. 

Når brukeren er en enhet, skal egenerklæringen avgis eller bekreftes av en person som har fullmakt til å opptre på vegne av enheten. Den opplysningspliktige må kunne dokumentere hvem som har avgitt eller bekreftet egenerklæringen, og i hvilken egenskap vedkommende har opptrådt. Opplysninger om enhetens reelle rettighetshavere kan gis av enheten eller av den reelle rettighetshaveren selv. 

Egenerklæringen skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for at den opplysningspliktige kan fastslå: 

• navn 
• adresse  
• hvor en fysisk person er skattemessig bosatt 
• hvor en enhet er skattemessig hjemmehørende 
• norsk fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer 
• utenlandsk identifikasjonsnummer 
• fødselsdato 
• om bruker er omfattet av unntak etter §§ 7-12-4 eller 7-12-9 fjerde ledd 
• om enhetens reelle rettighetshavere skal identifiseres 
• hvor eventuelle reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt 

Egenerklæringen skal også forplikte brukeren til å gi beskjed om endringer i de opplysningene som er gitt. 

Det stilles ikke krav om at egenerklæringen skal innhentes på et bestemt skjema. Den opplysningspliktige må likevel sikre at egenerklæringen inneholder de opplysningene som kreves etter regelverket. 

5.1.3 Pålitelighetsvurdering 

Opplysningspliktige skal vurdere om opplysningene i egenerklæringen er pålitelige ut fra annen tilgjengelig informasjon, herunder opplysninger innhentet etter hvitvaskingsloven (AML/KYC). Tilgjengelige opplysninger i offentlige registre bør inngå i vurderingen. Det kan også være nødvendig å innhente regnskapsopplysninger eller annen dokumentasjon for å vurdere brukerens klassifisering.  

Dersom det er grunn til å tro at opplysningene i egenerklæringen er uriktige eller ikke lenger pålitelige, skal den opplysningspliktige innhente en ny egenerklæring eller be om en rimelig forklaring med dokumentasjon. Dette kan blant annet være aktuelt dersom: 

• det har skjedd endringer som påvirker skattemessig bosted eller hjemsted 
• den opprinnelige egenerklæringen fremstår som uriktig eller upålitelig 
• det fremkommer nye relevante opplysninger gjennom dokumentasjon eller kontakt med brukeren.  

En egenerklæring vil for eksempel kunne anses som upålitelig dersom brukerens adresse ligger i en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen brukeren oppgir å være skattemessig bosatt i, eller dersom adressen som er oppgitt ved etablering av kundeforholdet avviker fra adressen som er registrert for hvitvaskingsformål. 

5.1.4 Tidligere innhentet egenerklæring

Den opplysningspliktige kan benytte en egenerklæring som tidligere er innhentet for andre formål, dersom erklæringen inneholder de opplysningene som kreves etter CARF-regelverket og den opplysningspliktige ikke vet eller har grunn til å vite at opplysningene er uriktige eller upålitelige. 

En opplysningspliktig som også er rapporteringspliktig finansinstitusjon kan bygge på relevante opplysninger som tidligere er innhentet etter CRS-regelverket. 

Ved overtakelse av virksomheten til en annen opplysningspliktig tilbyder kan den overtakende tilbyderen legge til grunn tidligere gjennomført brukergjennomgang dersom: 

• brukergjennomgangen oppfyller kravene etter regelverket 
• nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig 
• den overtakende tilbyderen ikke vet eller har grunn til å vite at opplysningene er uriktige eller upålitelige 

Eksempel: Brukergjennomgang ved virksomhetsoverdragelse Ved overtakelse av virksomheten til en annen opplysningspliktig tilbyder, kan den overtakende tilbyderen som utgangspunkt legge til grunn overdragerens tidligere gjennomførte brukergjennomgang og klassifisering av enheter som er brukere, herunder deres reelle rettighetshavere. Dette forutsetter at overdrageren har gjennomført den påkrevde brukergjennomgangen. Den overtakende tilbyderen kan bygge på klassifiseringen frem til tilbyderen vet eller har grunn til å vite at den er uriktig eller upålitelig, eller det oppstår en endring i omstendighetene som har betydning for klassifiseringen. I slike tilfeller må opplysningene vurderes på nytt og om nødvendig

5.1.5 Eksisterende brukere

For brukere som har et etablert kundeforhold når reglene trer i kraft, skal den opplysningspliktige gjennomføre brukergjennomgangen senest innen 1. januar 2027. 

Den opplysningspliktige kan bygge på opplysninger og dokumentasjon som allerede er innhentet, dersom opplysningene er tilstrekkelige til å oppfylle kravene etter CARF-regelverket og den opplysningspliktige ikke vet eller har grunn til å vite at opplysningene er uriktige eller upålitelige. 

Dersom eksisterende opplysninger ikke er tilstrekkelige til å fastslå brukerens skattemessige bosted eller hjemsted, enhetens klassifisering eller identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, skal det innhentes en egenerklæring eller annen nødvendig dokumentasjon. 

Dersom brukergjennomgangen ikke kan fullføres fordi nødvendige opplysninger ikke innhentes, gjelder konsekvensene omtalt i punkt 5.5.2. 

5.2 Brukergjennomgang av fysiske personer 

5.2.1 Opplysninger som skal innhentes 

Når brukeren er en fysisk person, skal egenerklæringen inneholde: 

• navn 
• adresse 
• fødselsdato 
• norsk fødselsnummer eller D-nummer dersom dette finnes 
• jurisdiksjon(er) hvor brukeren er skattemessig bosatt 
• utenlandsk identifikasjonsnummer (TIN) med utstederland dersom slikt nummer utstedes 

Det er ikke nødvendig å innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom jurisdiksjonen ikke utsteder slike numre. 

5.2.2 Fastsettelse av skattemessig bosted

En fysisk person anses skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen hvor vedkommende er skattepliktig på grunnlag av bosted eller tilsvarende kriterier etter jurisdiksjonens interne regler. En fysisk person kan være skattemessig bosatt i flere jurisdiksjoner. Den opplysningspliktige skal bygge vurderingen på egenerklæringen og annen relevant informasjon.  

Dersom den fysiske personen er skattemessig bosatt i flere jurisdiksjoner, skal samtlige relevante jurisdiksjoner oppgis i egenerklæringen. Utenlandsk identifikasjonsnummer (TIN) med utstederland skal innhentes for hver jurisdiksjon som utsteder slikt nummer til personen. 

Oversikt over de enkelte jurisdiksjonenes regler om skattemessig bosted finnes på OECDs ressurssider om «Tax residency». 

5.2. 3 Fastsettelse av skattemessig bosted ved bruk av adressesøk 

Opplysningspliktige virksomheter kan benytte et forenklet adressesøk som grunnlag for å fastslå hvor en bruker er skattemessig bosatt. Virksomheter med tilgang til Folkeregisteret kan da legge til grunn at personer registrert med gjeldende bostedsadresse i Norge, anses som skattemessig bosatt i Norge. 

Dersom en opplysningspliktig har dokumentasjon eller bekreftelse fra en relevant offentlig myndighet i brukerens bostedsland, som viser at vedkommende har en gjeldende bostedsadresse der, kan det legges til grunn at brukeren er skattemessig bosatt i det aktuelle landet. Det forutsetter at bostedsadressen er dokumentert og ikke kun basert på opplysninger fra brukeren selv. Opplysningspliktige må derfor ha rutiner som sikrer at adresser som benyttes, er bekreftet gjennom gyldig dokumentasjon. Virksomheter med tilgang til Folkeregisteret vil kunne sammenstille brukerens bostedsadresse mot brukerens status som bosatt/utflyttet.  

En bruker kan anses som skattemessig bosatt i et annet land dersom følgende tre vilkår er oppfylt: 

1. Det foreligger en registrert bostedsadresse, 
2. Adressen er gyldig, og 
3. Adressen er dokumentert. 

Bostedsadressen må være den nåværende og faktiske adressen til brukeren. Som hovedregel anses den sist registrerte adressen som gyldig, med mindre posten returneres som «ikke-leverbar». I slike tilfeller regnes adressen ikke som gjeldende. 

Merk at en c/o-adresse eller postboksadresse i utgangspunktet ikke anses som bostedsadresse. Slike adresser kan likevel aksepteres dersom det foreligger dokumentasjon som klart viser at de reflekterer brukerens faktiske bosted. 

Det er imidlertid viktig å merke seg at en utenlandsk adresse registrert i Folkeregisteret ikke i seg selv anses som dokumentert. Dette skyldes at norske myndigheter ikke utsteder dokumentasjon på at en person er bosatt i et annet land. Folkeregisteret har kun sikre opplysninger om bosted i Norge. Øvrige adresser anses ikke som pålitelige til å kunne avgjøre skattemessig bosted. Det må innhentes tilleggsdokumentasjon i slike tilfeller. Det vil være status som bosatt/utflyttet som vil gi best indikasjon i disse tilfellene.

5.2.4 Endringer i skattemessig bosted 

Reglene om oppfølging av endringer i skattemessig bosted fremgår av punkt 5.5.

5.3 Brukergjennomgang av enheter

5.3.1 Opplysninger som skal innhentes om enheten 

Når brukeren er en enhet, skal den opplysningspliktige innhente følgende opplysninger: 

• navn 
• adresse 
• norsk organisasjonsnummer dersom dette finnes 
• jurisdiksjon eller jurisdiksjoner hvor enheten er skattemessig hjemmehørende 
• utenlandsk identifikasjonsnummer (TIN) med utstederland dersom slikt nummer utstedes 
• opplysninger som er nødvendige for å fastslå enhetens klassifisering 
• opplysninger om reelle rettighetshavere dersom disse skal identifiseres. 

Dersom enheten er skattemessig hjemmehørende i flere jurisdiksjoner, skal samtlige relevante jurisdiksjoner og tilhørende identifikasjonsnumre oppgis. 

Det er ikke nødvendig å innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom den aktuelle jurisdiksjonen ikke utsteder slikt nummer til enheten.

5.3.2 Fastsettelse av skattemessig tilhørighet 

En enhet anses skattemessig hjemmehørende i den jurisdiksjonen der den er skattemessig hjemmehørende etter jurisdiksjonens interne regler. 

Vurderingen kan blant annet bygge på: 

• etableringssted 
• registreringssted 
• stedet hvor ledelsen utøves 
• hovedkontorets adresse 
• andre relevante tilknytningskriterier 

En enhet kan være skattemessig hjemmehørende i flere jurisdiksjoner. 

Dersom enheten ikke er skattemessig hjemmehørende i noen jurisdiksjon, gjelder reglene i punkt 5.3.3.

5.3.3 Enheter uten skattemessig tilhørighet 

En enhet som ikke er skattemessig hjemmehørende i noen jurisdiksjon, skal behandles som hjemmehørende i jurisdiksjonen der: 

• den reelle ledelsen utøves, eller 
• enheten har sitt hovedkontor 

Dersom den opplysningspliktige ikke har dokumentasjon som viser hvor enheten faktisk ledes, kan adressen til hovedkontoret benyttes som utgangspunkt.

5.3.4 Vurdering av om enheten er unntatt fra identifisering av reelle rettighetshavere 

Opplysningspliktige skal først vurdere om enheten er unntatt fra rapportering etter § 7-12-4. Denne vurderingen må holdes atskilt fra vurderingen av om enhetens reelle rettighetshavere skal identifiseres etter § 7-12-9, fjerde ledd. 

Selv om en enhet ikke er unntatt fra rapportering, kan enhetens klassifisering innebære at det ikke er nødvendig å identifisere og rapportere enhetens reelle rettighetshavere. Dette gjelder dersom enheten oppfyller ett av vilkårene nedenfor: 

• Mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt i det foregående inntektsåret var passiv inntekt, og mindre enn 50 prosent av eiendelene var passive kapitalplasseringer. 
• Virksomheten yter i all hovedsak finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke er finansielle institusjoner, med mindre formålet er å investere i slike selskaper for å beholde eierinteressene som en investering. 
• Enheten er i oppstartsfasen og investerer kapital i aktiva i løpet av de første 24 månedene for å drive annen virksomhet enn som finansiell institusjon. 
• Enheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva, og har ikke drevet virksomhet som finansiell institusjon de siste fem årene, og har heller ikke planer om å gjøre det i fremtiden. 
• Hoveddelen av virksomheten består av finansierings- og sikringstransaksjoner som kun gjennomføres med eller for nærstående enheter, forutsatt at disse nærstående enhetene i hovedsak driver annen virksomhet enn som finansielle institusjoner. 
• Enheten er etablert som en ideell organisasjon i henhold til lovgivningen i jurisdiksjonen der den er hjemmehørende, og oppfyller vilkårene i § 7-3-22. 

Dersom enheten oppfyller ett av vilkårene, skal den opplysningspliktige dokumentere grunnlaget for klassifiseringen. Dersom enheten ikke oppfyller vilkårene, skal den opplysningspliktige identifisere enhetens reelle rettighetshavere etter punkt 5.4. 

Eksempel: Bruk av CRS-informasjon for CARF-formål Dersom en opplysningspliktig tilbyder også er en rapporteringspliktig finansinstitusjon, og har identifisert at en enhet er en finansinstitusjon etter CRS-regelverket, basert på offentlig tilgjengelig informasjon eller informasjon i egen besittelse, så kan denne informasjonen også benyttes til å fastslå at samme enhet er en unntatt person etter CARF. Dette forutsatt at informasjonen gir et klart grunnlag for å konkludere med at enheten er en finansinstitusjon som ikke er et investeringsforetak som beskrevet i seksjon IV(E)(5)(b) i CARF.

5.4 Identifisering av reelle rettighetshavere 

5.4.1 Når reelle rettighetshavere skal identifiseres 

Når brukeren er en enhet som ikke omfattes av et relevant unntak, skal den opplysningspliktige identifisere enhetens reelle rettighetshavere. 

Det kan bygges på opplysninger som er innhentet etter hvitvaskingsloven dersom disse er tilstrekkelige, oppdaterte og pålitelige. 

Den opplysningspliktige må likevel sikre at opplysninger om skattemessig bosted og utenlandsk identifikasjonsnummer innhentes dersom disse opplysningene ikke allerede foreligger. 

5.4.2 Opplysninger om reelle rettighetshavere 

Følgende opplysninger skal innhentes: 

• navn 
• adresse 
• fødselsdato 
• norsk fødselsnummer eller D-nummer dersom dette finnes 
• jurisdiksjon(er) hvor personen er skattemessig bosatt 
• utenlandsk identifikasjonsnummer med utstederland dersom slikt nummer utstedes 
• hvilken rolle personen har i enheten 

Opplysningene kan gis av enheten eller den reelle rettighetshaveren selv. 

5.4.3 Unntak fra plikten til å identifisere reelle rettighetshavere 

Reelle rettighetshavere skal ikke identifiseres når enheten omfattes av unntakene i punkt 5.3.4.

5.5 Oppfølging av endringer og ugyldig egenerklæring 

5.5.1 Løpende oppfølgning 

Opplysningspliktige skal ha rutiner for å identifisere endringer og fange opp nye relevante opplysninger. Det må også fremgå av egenerklæringen at brukeren skal informere om endringer i forhold som tidligere er opplyst.

Eksempel: Situasjoner som krever ny vurdering  Det kan oppstå situasjoner hvor opplysningspliktig tilbyder må gjennomføre en ny vurdering av brukerens opplysninger og eventuelt innhente oppdatert dokumentasjon. Dette gjelder for eksempel når:  Kunden/brukeren melder flytting til et annet land og oppgir ny adresse, men dokumentasjon innhentet som ledd i kundekontroll (KYC) viser et annet statsborgerskap eller skattemessig bosted enn det brukeren selv har oppgitt i egenerklæringen.  Det skjer endringer i eierstrukturen, slik at enheten får en ny reell rettighetshaver.  Det fremkommer informasjon om at brukeren har avsluttet virksomhet i landet der vedkommende tidligere var skattemessig hjemmehørende.  I slike tilfeller har opplysningspliktig tilbyder plikt til å:  Gjennomføre en ny vurdering av brukerens skattemessige tilknytning.  Innhente oppdatert egenerklæring eller annen relevant dokumentasjon.

5.5.2 Midlertidig behandling ved ugyldig egenerklæring 

Dersom en endring i brukerens forhold medfører at en egenerklæring ikke lenger kan anses gyldig eller pålitelig, skal den opplysningspliktige så snart som mulig innhente ny egenerklæring eller rimelig forklaring med tilhørende dokumentasjon. 

Inntil forholdet er avklart, kan den opplysningspliktige midlertidig legge til grunn den status brukeren hadde etter den opprinnelige egenerklæringen. Dette gjelder bare frem til det tidligste av: 

• 90 kalenderdager etter at egenerklæringen ble ugyldig, 
• tidspunktet den opprinnelige egenerklæringens gyldighet er bekreftet, eller 
• tidspunktet ny gyldig egenerklæring er innhentet. 

Dersom forholdet ikke er avklart innen fristen, skal den opplysningspliktige sperre eller avslutte kundeforholdet i samsvar med § 7-12-11. Ved nye kundeforhold skal kundeforholdet ikke etableres dersom egenerklæring ikke kan innhentes. Dersom det etter etableringen viser seg at opplysningene var feilaktige eller utilstrekkelige, løper fristen fra etableringen av kundeforholdet eller fra det tidspunktet forholdet ble oppdaget. 

6 Geografisk virkeområde for rapporteringsplikt 

6.1 Hovedregel 

Opplysningspliktig tilbyder skal rapportere relevante opplysninger til jurisdiksjonen tilbyderen har sterkest tilknytning til etter CARF-regelverket. 

Opplysningspliktig tilbyder som er skattemessig hjemmehørende i Norge, skal rapportere relevante opplysninger om kryptoeiendeler til norske skattemyndigheter. 

6.2 Unngåelse av dobbeltrapportering 

For å unngå dobbeltrapportering skal en opplysningspliktig tilbyder kun rapportere til landet den har sterkest tilknytning til. Dersom rapportering allerede gjøres til et annet land i tråd med CARF, bortfaller rapporteringsplikten til Norge, selv om det finnes en viss tilknytning hit. Likevel skal enkelte opplysninger, omtalt i kapittel 1.5, fortsatt rapporteres til Skatteetaten via tredjepartsordningen som går til forhåndsutfylling av skattemeldingen. 

6.3 Filialer 

Alle enheter, virksomheter og kontorer som en opplysningspliktig tilbyder har i én og samme jurisdiksjon, skal samlet anses som én filial.  

Filialen skal rapportere i jurisdiksjonen der den er lokalisert, for transaksjoner som gjennomføres gjennom filialen. Dersom en tilbyder har filial i Norge, skal transaksjoner som gjennomføres gjennom filialen, rapporteres i Norge. Tilsvarende gjelder for filialer av norske enheter som er lokalisert i en partnerjurisdiksjon, dersom rapporteringsplikten er oppfylt der. 

Eksempel: Filial i en jurisdiksjon som har innført CARF En tilbyder er skattemessig hjemmehørende, etablert og ledet i jurisdiksjon A, som ikke har innført CARF. Tilbyderen har en filial som utgjør et regelmessig forretningssted i jurisdiksjon B, som har innført CARF, og har ingen sterkere tilknytning til en annen jurisdiksjon som har innført CARF.  Etter hovedregelen i CARF skal tilbyderen oppfylle rapporterings- og brukergjennomgangskravene i jurisdiksjon B for hele enhetens relevante transaksjoner, ikke bare transaksjonene som gjennomføres gjennom filialen.

6.4 Tilbydere med tilknytning til flere jurisdiksjoner 

Dersom en opplysningspliktig tilbyder har likeverdig tilknytning til flere jurisdiksjoner, kan tilbyderen velge hvilken jurisdiksjon rapporteringsplikten skal oppfylles i.  

Dersom rapporteringsplikten oppfylles i en annen partnerjurisdiksjon, skal tilbyderen sende en elektronisk bekreftelse til Skatteetaten etter § 7-12-2 niende ledd. Bekreftelsen skal sendes til [email protected] og inneholde opplysninger om hvilken jurisdiksjon rapporteringsplikten er oppfylt i, samt identifikasjon av den opplysningspliktige tilbyderen.

Eksempel: Spørsmål om skattemessig tilknytning for enheter uten klart skattebosted Kan en opplysningspliktig tilbyder bruke adressen til hovedkontoret for å fastslå hvilket land en enhet er skattemessig hjemmehørende i for CARF-formål, dersom enheten er et partnerskap eller lignende uten klart skattebosted?  Ja, dersom den opplysningspliktige tilbyderen ikke har annen dokumentasjon som viser hvor enheten faktisk ledes og kontrolleres fra, kan adressen til hovedkontoret benyttes som grunnlag for å fastslå skattemessig tilknytning i henhold til CARF.

6.5 Tilbydere hjemmehørende i utlandet 

Utenlandske tilbydere uten tilstedeværelse i Norge omfattes ikke av de norske CARF-reglene. De skal rapportere til skattemyndighetene i sitt hjemland, forutsatt at landet har implementert CARF. Dersom opplysningspliktig tilbyder har norske brukere, vil opplysningene utveksles med norske skattemyndigheter gjennom internasjonalt samarbeid. 

7 Rapportering 

Dette kapittelet beskriver hvordan opplysningspliktige tilbydere skal rapportere opplysninger til Skatteetaten, herunder registrering, innsending av opplysninger, identifisering av oppgaver, håndtering av tilbakemeldinger og korrigering av feil. Nærmere krav til format og tekniske spesifikasjoner fremgår av: Formater og tekniske spesifikasjoner - Skatteetaten. 

Opplysningspliktig tilbyder må sørge for at all nødvendig data er nøyaktig, verifisert, og rapportert innen fristen. Opplysningene skal sendes på standardisert digitalt format til Skatteetaten.  

Rapporteringsfristen er 10. februar i året etter inntektsåret. 

Opplysninger skal rapporteres per skattleggingsperiode og skal også omfatte innestående verdi per 1. januar i den påfølgende skattleggingsperioden. 

Opplysninger om brukere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i andre land som Norge har avtale med, vil bli utvekslet av skattemyndighetene innen ni måneder etter utløpet av det kalenderåret opplysningene gjelder. Utveksling skjer dersom begge land har innført regelverk som gjennomfører CARF og pålegger rapportering for det aktuelle året. 

7.1 Registrering og kontaktopplysninger

For å rapportere tredjepartsopplysninger skal den opplysningspliktige være registrert i Skatteetatens oppgavegiverregister. Registrering skjer ved innsending av skjemaet Registrering av nye opplysninger til oppgavegiverregisteret (RF-1312). 

Kontaktopplysningene i oppgavegiverregisteret skal til enhver tid være oppdaterte. Skatteetaten bruker den registrerte kontaktinformasjonen blant annet til informasjonsskriv, dialog og varsling om tilbakemeldinger på innsendte opplysninger. 

Organisasjonsnavn og adresse hentes fra Enhetsregisteret. Endringer i disse opplysningene må meldes til Brønnøysundregistrene gjennom Samordnet registermelding. 

Endringer i kontaktperson, telefonnummer eller e-postadresse meldes gjennom skjemaet for registrering av opplysninger i oppgavegiverregisteret. 

Skatteetaten sender informasjon, tilbakemeldinger og vedtak elektronisk til virksomhetens innboks. Virksomheten bør derfor sørge for at varslingsadressene i Altinn er oppdaterte. 

7.2 Leveringsmåte og filformat 

Opplysninger kan leveres til Skatteetaten ved maskin-til-maskin-rapportering eller som filvedlegg. 

• Maskin-til-maskin-rapportering (M2M) 

CARF-opplysninger kan leveres direkte fra sluttbrukersystemet til Skatteetaten gjennom maskin-til-maskin-integrasjon. Filen som sendes inn skal følge gjeldende informasjonsmodell, formatbeskrivelse (XSD) og tekniske spesifikasjoner for ordningen.  

• Vedleggsskjema 

Opplysninger kan leveres som XML-filvedlegg via tredjepartsopplysninger som vedlegg (RF-1301). Den opplastede filen må følge Skatteetatens gjeldende spesifikasjoner.  

Formatbeskrivelsen angir hvordan XML-filen skal bygges opp, hvilke opplysninger som er obligatoriske, hvilke kodeverdier som kan benyttes, og hvilke tekniske valideringskrav som gjelder. Den samme formatbeskrivelsen gjelder både ved maskin-til-maskin-rapportering og ved innsending som filvedlegg. Se Formater og tekniske spesifikasjoner - Skatteetaten. 

Navn på personer skal rapporteres i separate felt for fornavn, mellomnavn og etternavn. 

For personer som bare har ett navn, kan verdien «NFN» benyttes i feltet for fornavn i samsvar med gjeldende formatbeskrivelse.

7.3 Oppgaveidentifikasjon og rapporteringsopplysninger 

Hver oppgave skal kunne identifiseres entydig. Oppgavens unike identifikator består av kombinasjonen av: 

• inntektsår  
• opplysningspliktig (RCASP)  
• bruker (Crypto User)  

Disse feltene utgjør oppgavens unike identifikator og må benyttes ved korrigeringer og slettinger av oppgaver.  

7.3.1 Opplysningspliktig tjenestetilbyder (RCASP) 

Den opplysningspliktige tilbyderen identifiseres med organisasjonsnummer.  

Dersom rapporteringen foretas av en tredjepart, skal opplysningene likevel rapporteres i den opplysningspliktige tilbyderens navn og med dennes organisasjonsnummer. 

7.3.2 Bruker og reelle rettighetshavere (Crypto User) 

Bruker og eventuelle reelle rettighetshavere identifiseres ved følgende opplysninger:  

• navn  
• adresse med landkode  
• fødselsdato  
• fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer når dette finnes  
• skattemessig bostedsland  
• utenlandsk identifikasjonsnummer (TIN) med landkode  
• alternativ identifikator dersom annen identifikator ikke finnes  

7.3.3 Uidentifisert bruker og reell rettighetshaver 

Dersom bruker eller reell rettighetshaver ikke har norsk fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, skal det rapporteres en alternativ identifikator. Den alternative identifikatoren skal være unik og benyttes konsekvent. Alternativ identifikator kan for eksempel være et kundenummer. Identifikatoren må brukes konsekvent, slik at opplysninger om samme bruker kan knyttes sammen og tidligere innsendte oppgaver kan korrigeres eller slettes. 

Ved rapportering skal det rapporteres at TIN utstedt av «NO» er ukjent «True» og alternativ ID rapporteres i stedet for norsk ID i feltet for TIN.  

7.3.4 Transaksjoner (Relevant transactions) 

Ved rapportering av beløpsopplysninger skal følgende regler legges til grunn: 

• Beløp skal oppgis i norske kroner med to desimaler. 
• Beløp skal avrundes etter vanlige avrundingsregler. 
• Beløp under 0,5 øre oppgis som kr 0,00. 

For nærmere feltbeskrivelser vises det til gjeldende oppgaveformat - Formater og tekniske spesifikasjoner - Skatteetaten 

• Vekslingstransaksjon (Kjøp/salg)  

Gyldige verdier:  

• CARF401 – Staking  
  • CARF402 – Crypto lån 
  • CARF403 – Wrapping   
  • CARF404 – Collateral   

• Overføring inn (Crypto Transfer In)  

Gyldige verdier:  

Transfertype, mulige verdier er:   

• CARF501 – Airdrop  
• CARF502 – Staking-inntekter  
• CARF503 – Mining-inntekter  
• CARF504 – Crypto lån  
• CARF505 – Overføring fra en annen RCASP  
• CARF506 – Salg av varer eller tjenester  
• CARF507 – Collateral  
• CARF508 – Annet  
• CARF509 – Ukjent (oppgis som standardverdi når oppgavegiver ikke har informasjon  

om overføringstypen)  

• Overføring ut (Crypto Transfer Out) 

Gyldige verdier:  

Transfertype, mulige verdier er:   
• CARF601 – Overføring til en annen RCASP   
• CARF602 – Crypto loan   
• CARF603 – Kjøp av varer eller tjenester (brukes om andre transaksjoner enn de som rapporteres som Reportable Retail Payment Transactions (RRPT))   
• CARF604 – Collateral   
• CARF605 – Annet   
• CARF606 – Ukjent (oppgis som standardverdi når oppgavegiver ikke har informasjon   
om overføringstypen)  

• Lommebokadresse (Transferwallet)  

• Vederlag for varer eller tjenester (RRPT)  

Alternativ verdsettelsesmetode 

Alternativ verdsettelsesmetode rapporteres på overføringer dersom en slik metode har blitt brukt av oppgavegiver for å verdsette den aktuelle typen kryptoeiendel.   

Mulige verdier er:   

• CARF1001 – Bokført verdi  
  • CARF1002 – Tredjepartsverdi  
  • CARF1003 – Nylig RCASP-verdsettelse   
  • CARF1004 – Rimelig anslag gitt av RCASP

7.4 Tilbakemelding, avvisning og omlevering 

Når opplysningene er behandlet, mottar opplysningspliktig en tilbakemelding i innboksen. Dersom mobilnummer eller e-postadresse er registrert, sendes det varsel når tilbakemeldingen er tilgjengelig.  

Det er viktig å kontrollere tilbakemeldingen og rette eventuelle feil så raskt som mulig.

Tilbakemeldingen viser om leveransen er mottatt og behandlet, og om enkelte oppgaver eller hele leveransen er avvist. 

En leveranse kan blant annet bli avvist på grunn av: 

• manglende eller ufullstendige opplysninger 
• ugyldige verdier eller identifikatorer 
• feil leveransetype 
• dubletter 
• feil i filformatet eller andre tekniske avvik 

Dersom bare enkelte oppgaver er avvist, skal det sendes inn nye eller korrigerte oppgaver for disse.

Oppgaver som er godkjent, skal som hovedregel ikke sendes inn på nytt. 

Omlevering 

Dersom alle oppgavene i en leveranse må leveres på nytt, skal den opplysningspliktige kontakte Skatteetaten før omlevering. 

En leveranse som senere slettes, anses som ikke levert. 

Spørsmål om tilbakemeldinger, avvisning og omlevering kan sendes til [email protected]. 

7.5 Korrigering og sletting av oppgaver  

Feil i tidligere rapporterte opplysninger skal rettes så snart som mulig. Fremgangsmåten avhenger av om feilen gjelder oppgavens identifikator eller andre opplysninger i oppgaven. 

Ved korrigering eller sletting må den nye oppgaven ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven.  

Dersom ett eller flere identifikatorfelt inneholder feil:  

• Den feilaktige oppgaven må slettes.  
• Det må sendes inn en ny og fullstendig oppgave med korrekt identifikator.  

Korrigering av opplysninger 

Dersom feilen gjelder beløp, antall, transaksjonsopplysninger eller andre opplysninger som ikke inngår i den unike identifikatoren, skal det sendes inn en ny og fullstendig oppgave med den samme identifikatoren som den opprinnelige oppgaven. 

Den nye oppgaven erstatter den tidligere innsendte oppgaven. Det skal bare sendes inn korrigerte oppgaver, ikke en ny leveranse med alle oppgavene for inntektsåret. 

Feil i identifikatoren 

Dersom feilen gjelder inntektsår, identifikasjonen av den opplysningspliktige eller identifikasjonen av brukeren, kan oppgaven ikke korrigeres ved å sende inn en ny oppgave med endret identifikator. 

I slike tilfeller skal: 

1. den opprinnelige oppgaven slettes med den identifikatoren som ble brukt ved første innsending 
2. en ny og fullstendig oppgave sendes inn med korrekt identifikator 

Sletting av oppgave  

Sletting utføres ved å sende inn en sletteoppgave med samme identifikator som den opprinnelige oppgaven.  

Sletteoppgaven skal inneholde de obligatoriske identifikasjonsopplysningene som følger av formatbeskrivelsen da:  

• Inntektsår  
• Opplysningspliktig (RCASP)  
• Oppgaveeier-ID

Sletteoppgaven skal merkes med den kodeverdien som gjelder for sletting i henholdsvis produksjons- og testmiljøet herunder:  

• OECD3 i produksjon  
• OECD13 i testmiljø

Eksempel: Feil beløp  Dersom 40 av 1 000 oppgaver inneholder feil beløp, sendes en ny leveranse med de 40 korrigerte oppgavene. De korrigerte oppgavene erstatter de opprinnelige oppgavene.

Eksempel: Feil bruker   Dersom en oppgave er rapportert med feil fødselsnummer, skal den opprinnelige oppgaven først slettes med det fødselsnummeret som ble brukt ved innsendingen. Deretter skal det sendes inn en ny og fullstendig oppgave med korrekt fødselsnummer.

Eksempel: Dubletter   Dersom flere oppgaver har samme identifikator, vil oppgavene bli avvist.  Det må sendes inn ny oppgave med korrekt identifikator og riktige verdier.

7.6 Kopi av innrapportert informasjon  

Den opplysningspliktige skal gi brukeren kopi av opplysningene som er rapportert om vedkommende. Kopien skal gis senest 15. februar året etter inntektsåret. 

8 Dokumentasjon og oppbevaringsplikt  

Opplysningspliktige tilbydere skal oppbevare opplysninger i minst fem år etter utløpet av det året rapporteringen gjelder. Dette omfatter dokumentasjon knyttet til rapporterte transaksjoner og beholdninger, inkludert lommebokadresser. I tillegg skal egenerklæringer og annen dokumentasjon som er innhentet i forbindelse med krav til gjennomgang og kontroll av brukere, også oppbevares i samme periode. 

8.1 Dokumentasjon for rapporterte opplysninger 

Den opplysningspliktige skal oppbevare dokumentasjon som viser grunnlaget for opplysninger som er rapportert etter §§ 7-12-5 til 7-12-7. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å kontrollere at de rapporterte opplysningene er korrekte og fullstendige. 

Dette omfatter blant annet dokumentasjon for: 

• opplysninger om den opplysningspliktige tilbyderen 
• opplysninger om brukere og eventuelle reelle rettighetshavere 
• rapporterte vekslingstransaksjoner og overføringer 
• rapporterte innestående verdier 
• antall enheter, antall transaksjoner og rapporterte beløp 
• benyttet valuta, valutakurs og verdsettelsesmetode 
• kategorisering av transaksjoner og overføringer 
• eventuelle alternative verdsettelsesmetoder 
• lommebokadresser som nevnt i § 7-12-7 første ledd bokstav f.

Lommebokadressene skal oppbevares selv om selve adressen ikke skal rapporteres. Dokumentasjonen må gjøre det mulig å knytte lommebokadressen til den aktuelle brukeren og overføringen den gjelder. 

Dersom rapporterte opplysninger senere korrigeres eller slettes, skal den opplysningspliktige oppbevare dokumentasjon som viser grunnlaget for korrigeringen eller slettingen. 

8.2 Dokumentasjon og brukergjennomgang

Den opplysningspliktige skal oppbevare egenerklæringer og annen dokumentasjon som er innhentet eller utarbeidet som ledd i brukergjennomgangen etter §§ 7-12-9 og 7-12-10. 

Dokumentasjonen skal blant annet vise grunnlaget for: 

• fastsettelsen av hvor en fysisk person er skattemessig bosatt 
• fastsettelsen av hvor en enhet er skattemessig hjemmehørende 
• innhenting og kontroll av utenlandske identifikasjonsnumre 
• enhetens klassifisering 
• vurderingen av om en bruker er omfattet av et unntak 
• vurderingen av om enhetens reelle rettighetshavere skal identifiseres 
• identifiseringen av reelle rettighetshavere og fastsettelsen av deres skattemessige bosted 
• vurderingen av om opplysningene i egenerklæringen er pålitelige 
• senere endringer i brukerens forhold og oppdateringer av opplysningene. 

Det skal også kunne dokumenteres når egenerklæringen eller annen dokumentasjon ble mottatt eller kontrollert, og hvilke opplysninger og dokumenter vurderingen bygget på. 

Dersom en tidligere egenerklæring eller annen dokumentasjon erstattes eller oppdateres, skal også den tidligere dokumentasjonen oppbevares når den har dannet grunnlag for brukergjennomgangen eller rapporteringen i et tidligere rapporteringsår. 

Eksempler på dokumentasjon som kan inngå i brukergjennomgangen, er: 

• dokumentasjon på bosted utstedt av relevant offentlig myndighet 
• gyldig pass, nasjonalt identitetskort eller annet offentlig utstedt identitetsdokument 
• offentlig dokumentasjon som viser en enhets navn og adresse 
• dokumentasjon på enhetens registreringssted, etableringssted, hovedkontor eller sted for ledelse 
• dokumentasjon på enhetens klassifisering eller reelle rettighetshavere. 

Hvilken dokumentasjon som er nødvendig, må vurderes ut fra hvilke opplysninger som skal bekreftes, og om den opplysningspliktige har grunn til å tro at opplysningene er uriktige eller upålitelige. Nærmere regler om vurdering og oppdatering av opplysningene følger av kapittel 5. 

8.3 Oppbevaringstid

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av rapporteringsåret. 

Dersom samme dokumentasjon har dannet grunnlag for brukergjennomgangen eller rapporteringen i flere rapporteringsår, løper oppbevaringsfristen fra utløpet av det siste rapporteringsåret dokumentasjonen var relevant for. 

Når tidligere dokumentasjon erstattes eller oppdateres, skal den tidligere dokumentasjonen oppbevares i minst fem år etter utløpet av det siste rapporteringsåret den ble lagt til grunn for. 

Oppbevaringsfristen gjelder også dokumentasjon for opplysninger som skulle ha vært rapportert, men som ikke ble rapportert innen fristen. 

Femårsfristen gjelder hvor lenge dokumentasjonen skal oppbevares. Fristen avgjør ikke hvor lenge en egenerklæring eller annen dokumentasjon kan anses som gyldig eller pålitelig. Dette må vurderes etter reglene om brukergjennomgang og løpende oppfølging i kapittel 5. 

8.4 Oppbevaringsmåte og tilgjengelighet 

Dokumentasjonen kan oppbevares i original, som kopi eller elektronisk. Den skal oppbevares på en måte som sikrer at den er lesbar og tilgjengelig i hele oppbevaringsperioden. 

Den opplysningspliktige skal kunne fremlegge dokumentasjonen på forespørsel. Elektronisk oppbevart dokumentasjon må kunne gjøres tilgjengelig i en form som gjør det mulig å kontrollere hvilke opplysninger og vurderinger rapporteringen bygger på. 

Dokumentasjonen bør oppbevares slik at den kan knyttes til den aktuelle brukeren, den reelle rettighetshaveren, transaksjonen eller det rapporteringsåret den gjelder.

8.5 Dokumentasjon som innhentes og oppbevares av tredjepart 

Den opplysningspliktige kan inngå avtale med en tredjepart om å gjennomføre verifiseringen av brukere. Bruk av tredjepart fritar ikke den opplysningspliktige fra ansvaret for å etterleve regelverket. 

I de tilfeller en tjenesteleverandør innhenter og oppbevarer dokumentasjon på vegne av den opplysningspliktige, må de opplysningspliktige forsikre seg om at de enkelt har tilgang på denne dokumentasjonen ved behov. De opplysningspliktige må ha muligheten til å vurdere når og hvordan dokumentasjonen ble innhentet, og til å kontrollere at tjenesteleverandøren har fulgt de prosedyrer som er omtalt i denne rettledningen.  

Tjenesteleverandøren må ha et system som fanger opp nye eller endrede opplysninger som har betydning for innhentet dokumentasjon eller brukerstatus, og videreformidler dette til de opplysningspliktige de bistår.

Eksempel: Bruk av tredjepart til rapportering Den opplysningspliktige kan benytte en tredjepart til å gjennomføre den praktiske rapporteringen. Rapporteringen skal i slike tilfeller skje i den opplysningspliktiges navn. Bruk av tredjepart medfører ikke at rapporteringsplikten eller ansvaret for at opplysningene er korrekte og fullstendige, overføres til tredjeparten. Den opplysningspliktige er fortsatt ansvarlig for at kravene etter regelverket er oppfylt

9 Myndighetsoppfølgning og personvern

9.1 Kontroll og sanksjoner 

Norske skattemyndigheter er forpliktet til å følge opp etterlevelsen av reglene som gjennomfører de internasjonale avtalene. Reglene om kontroll og sanksjoner er regulert i skatteforvaltningsloven kap.10 og 14. 

9.2 Taushetsplikt og utveksling av opplysninger

Opplysninger som er rapportert til norske skattemyndigheter er underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven § 3-1, offentleglova § 13 og skattebetalingsloven § 3-2.

Skatteetaten utveksler opplysninger om kryptoeiendeler med andre lands skattemyndigheter i henhold til internasjonale avtaler. Opplysningene som utveksles, er underlagt streng taushetsplikt i de internasjonale avtalene og det er begrenset hvilke formål opplysningene kan brukes til.

9.3 Personvern 

Opplysningsplikten vil innebære behandling av personopplysninger hos de opplysningspliktige og hos skattemyndighetene. Dette vil også innebære et inngrep i retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Kravene etter personvernforordningen, Grunnloven og EMK må dermed være oppfylt. 

Samlet sett har Finansdepartementet vurdert det slik at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. 

Opplysningspliktige tilbydere må sikre at opplysningene behandles, herunder blant annet lagres, sorteres og slettes, i henhold til GDPR-regelverket. 

10 Tilstøtende regelverk 

10.1 Forholdet til CRS 

CARF og CRS er beslektede regelverk for automatisk utveksling av opplysninger mellom skattemyndigheter. CARF gjelder opplysninger om kryptoeiendeler og transaksjoner med kryptoeiendeler, mens CRS gjelder opplysninger om finansielle kontoer og finansielle produkter. 

Enkelte digitale produkter omfattes ikke av CARF, men kan i stedet være rapporteringspliktige etter CRS. Dette gjelder blant annet digitale sentralbankpenger, spesifiserte elektroniske pengeprodukter og enkelte finansielle produkter med tilknytning til kryptoeiendeler. Ved vurderingen av hvilket regelverk som kommer til anvendelse, må produktets rettslige og tekniske egenskaper legges til grunn. 

Ved CRS-rapportering behandles alle spesifiserte elektroniske pengeprodukter som opprettholdes for samme kontohaver hos den rapporterende finansielle institusjonen, som én samlet, beregnet innskuddskonto. Samlet saldo og samlet renteinntekt rapporteres som én innskuddskonto. De alminnelige reglene i CRS om aggregering og valutaomregning gjelder, også ved vurderingen av om kontoen er en unntatt konto. 

Et derivat som selv er utstedt eller representert som en kryptoeiendel, kan omfattes av CARF dersom det kan brukes til betalings- eller investeringsformål. Et derivat som ikke selv er en kryptoeiendel, men som har en kryptoeiendel som underliggende objekt eller referanseverdi, kan i stedet omfattes av CRS når vilkårene der er oppfylt. 

10.2 DAC8 

CARF-reglene er i all hovedsak de samme reglene som EU innfører gjennom the eighth amendment Directive 2011/16/EU on administrative cooperation in the field of taxation (DAC8).

DAC8 representerer EUs gjennomføring av OECDs CARF-regelverk. Dette betyr at EU har integrert prinsippene og retningslinjene fra CARF i sitt eget regelverk. Begge rammeverkene har som mål å forbedre skattetransparens og etterlevelse ved å kreve rapportering av transaksjoner med kryptoeiendeler. Dette bidrar til å bekjempe skatteunndragelse og sikrer at skattemyndighetene har nødvendig informasjon for å følge opp kryptoeiendeler.

EU-medlemslandene er pålagt å innføre DAC8 i sine nasjonale lover innen 31. desember 2025, med ikrafttredelse 1. januar 2026. 

10.3 MiCA-forordningen 

Lov om kryptoeiendeler trådte i kraft 1. juli 2025. Loven etablerer et felleseuropeisk rammeverk for kryptoeiendeler og kryptoeiendelstjenester. Kryptoeiendelsloven gjennomfører forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 1095/2010 samt direktiv 2013/36/EU og (EU) 2019/1937 (omtalt som MiCA, MiCA-forordningen eller kryptoeiendelsforordningen) i norsk rett39.

MiCA-forordningen inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler, samt regler om å yte tjenester knyttet til kryptoeiendeler og om markedsmisbruk i kryptoeiendelsmarkedet. Reglene skal blant annet bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet, samt sikre finansiell stabilitet. For mer informasjon se Kryptoeiendelsloven (MiCA) - Finanstilsynet.no og Kryptoeiendelstjenesteytere (CASP) - Finanstilsynet.no.

En virksomhet som er kryptoeiendelstjenesteyter (CASP) etter MiCA vil ofte også være opplysningspliktig tilbyder etter CARF, men vurderingen må foretas selvstendig etter skatteforvaltningsforskriften. 

10.4 Overføringer av penger og visse kryptoeiendeler – TFR II 

TFR II (Transfer of Funds Regulation II) er betegnelsen på forordning (EU) 2023/1113, som ble vedtatt for å styrke innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Regelverket utvider tidligere krav for pengeoverføringer til også å omfatte overføringer av visse kryptoeiendeler, og skal gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i hvitvaskingsloven. Loven trådte i kraft 1. juli 2025.

TFR II bygger på anbefalinger fra FATF og har som mål å sikre sporbarhet og transparens i transaksjoner med kryptoeiendeler. 

Regelverket gjelder for tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler (CASP-er), og krever at de innhenter og tilgjengeliggjør informasjon om avsender og mottaker av overføringer av kryptoeiendeler. 

TFR II omtales ofte internasjonalt som “Travel Rule”, i tråd med terminologien benyttet av FATF. 

11 Oversikt over opplysninger som skal innrapporteres 

Oversikten under viser hvilke sentrale opplysninger som må samles inn og rapporteres: 

Opplysningspliktig tilbyder  

(jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-12-6 nr. 1 bokstav a og c) 

OPPLYSNINGER OM DEN OPPLYSNINGSPLIKTIGE TILBYDEREN

Navn

Adresse

Identifikasjonsnummer

Bruker av tjenesten  

(jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-12-5 nr. 1 bokstav c–g) 

OPPLYSNINGER OM BRUKER OG REELLE RETTIGHETSHAVER

Navn

Adresse

Hvor bruker er skattemessig bosatt eller hjemmehørende

Utenlandsk identifikasjonsnummer

Fødselsnummer/D-nummer eller organisasjonsnummer

Fødselsdato

Hvilke roller reelle rettighetshavere har i enheten

Opplysninger som rapporteres i kryptoeiendeler (CARF)-formatet 

(jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-12-7 nr. 1 bokstav a–f) 

OPPLYSNINGER OM TRANSAKSJONER MED KRYPTOEIENDELER

Fullstendig navn på kryptoeiendel

For erverv og avhending mot offisiell valuta: det samlede beløpet som er henholdsvis betalt og mottatt fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner

For erverv og avhending mot andre kryptoeiendeler: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall transaksjoner

For overføring av kryptoeiendeler som vederlag for varer eller tjenester som overstiger   USD 50 000: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall overføringer

For andre overføringer til og fra bruker enn de som er omfattet av bokstav b til d: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, det samlede antall enheter og antall overføringer. Rapporteringen skal deles inn etter overføringstype der den er kjent av tilbyderen

For overføringer av kryptoeiendeler til lommebokadresse der den opplysningspliktige ikke kjenner til om lommebokadressen er knyttet til en tilbyder av virtuelle eiendeler eller en finansiell institusjon: den samlede markedsverdien fratrukket transaksjonskostnader, samt det samlede antall enheter.

OPPLYSNINGER SOM RAPPORTERES I FINANSPRODUKTER-FORMATET 

(jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-12-7 nr. 1 bokstav a, g og h) 

Fullstendig navn på kryptoeiendel

Innestående verdier i kryptoeiendeler: markedsverdi og antall enheter per kryptoeiendel

Innestående verdier i offisiell valuta: saldo per 1. januar i skattefastsettingsåret