Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 regulerer hvordan endringer i skattesats og endringer i omfattede skatter etter rapportering skal behandles. Endringer i omfattede skatter kan være at konsernet selv oppdager feil i skattemeldingen eller at landets skattemyndigheter har gjennomført kontroll som medfører endring i omfattede skatter. Det kan også skyldes at jurisdiksjonen tilbakebetaler omfattet skatt på grunnlag av regler som tillater at skattemessig underskudd kan justeres mot tidligere år. Slike endringer vil typisk knytte seg til endringer i skattlegging etter ordinære nasjonale skatteregler, for skatter som inngår i omfattet skatt. Bestemmelsen omfatter ikke tilfeller der konsernet oppdater feil i tidligere melding for suppleringsskatt.

Endringer i omfattede skatter for et tidligere år som medfører at skatten for det tidligere året øker, skal behandles som en justering av omfattede skatter i det året endringen foretas, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 første ledd. Tilsvarende kan konsernenheten årlig velge at uvesentlige reduksjoner, det vil si reduksjon i justert skatt på mindre enn en million euro for et år for en jurisdiksjon, justeres i det året endringen foretas.

Dersom det ikke blir tatt et slikt valg, eller endringen innebærer en vesentlig reduksjon av skatten, må det gjøres nye beregninger for hvert relevante tidligere år i samsvar med suppleringsskatteloven § 5‑4, se pkt. S-22-8.6. Ved de nye beregningene skal reduksjon i omfattede skatter, og ev. i justert resultat, hensyntas.

Dersom endringen i omfattede skatter skyldes refusjon av omfattede skatter på grunn av en justering av skattemessig underskudd mot tidligere år, skal justeringen gjennomføres ved at det simuleres en utsatt skattefordel for underskuddsåret tilsvarende det beløp som ville vært ført i regnskapet dersom det ble fremført til senere år, beregnet med skattesats på 15 %. Denne utsatte skattefordelen skal anses å ha reversert, og derfor økt, omfattet skatt for de årene underskuddet tilbakeføres til. Selve refusjonen tilordnes de årene underskuddet tilbakeføres til. Eventuell netto økning i omfattet skatt inkluderes i årets skattekostnad. Merk at bestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4‑1 femte ledd gjelder for underskuddsåret, se pkt. S-22-6.6.

Dersom nasjonal skattesats senkes til under 15 %, må utsatt skatt som har vært inkludert i omfattet skatt for et tidligere år, bli korrigert til det beløp som faktisk vil bli betalt. Det vil si, dersom utsatt skattekostnad reduseres som følge av at nasjonal skattesats senkes til under 15 %, skal dette justeres i omfattede skatter for et tidligere regnskapsår, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 andre ledd. Justeringen må gjøres som beskrevet i suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 første ledd, se pkt. S-22-7.

Dersom den nasjonale skattesatsen økes til 15 % eller mer, skal det ikke gjøres noen endringer i omfattede skatter på grunn av utsatte skatteforpliktelser før den utsatte skatten, som var innregnet til en lavere sats enn 15 %, betales, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 tredje ledd.

Dersom mer enn en million euro av betalbar skatt (ikke utsatt skatt) som er påløpt hos en konsernenhet og inkludert i justert skatt ikke er betalt innen tre år, skal skatten tilbakeføres, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑4 fjerde ledd. Effektiv skattesats og suppleringsskatt for det regnskapsåret den ble medregnet må beregnes på nytt etter reglene i suppleringsskatteloven § 5‑4 første ledd uten det ubetalte beløpet.