I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift er det gjort følgende endringer:

§ 5 b tredje ledd lyder:

Unntakene i første ledd gjelder ikke når tjenestene omsettes eller formidles av tilbyder av elektronisk kommunikasjon ved bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste og vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten.

I forskrift 14. oktober 1969 nr. 1 om innhold i salgsdokumenter m.v. (nr. 2) er det gjort følgende endringer:

§ 2 nytt fjerde ledd lyder:

Den som formidler tjenester, kan utferdige salgsdokument for flere leverandører i ett salgsdokument. Det kan benyttes en felles nummerserie for slike salgsdokument.

§ 2 fjerde ledd er blitt nytt femte ledd.

I forskrift 26. mai 1970 nr. 3 om avgiftsfri transport direkte til eller fra utlandet (nr. 31) er det gjort følgende endringer:

§ 1 lyder:

Det skal ikke svares merverdiavgift (utgående avgift) av transporttjenester her i landet når transporten skjer direkte til eller fra utlandet.

Direkte transport som nevnt i første ledd foreligger når det er sluttet en avtale om sammenhengende transport fra et sted her i landet til et sted i utlandet eller omvendt.

Når det gjelder tilknytningstransport (transport av transitt- og transferpassasjerer) til eller fra utlandet, gjelder avgiftsfritaket bare hvis

a. det på forhånd er inngått avtale om gjennomgående transport,

b. billett er utstedt fra første avreisested her i landet til endelig bestemmelsessted i utlandet, eller omvendt,

c. påfølgende transport skjer med samme type transportmiddel,

d. påfølgende transport påbegynnes innen 24 timer og står i direkte forbindelse med den første, og

e. eventuell innsjekket bagasje er sjekket inn fra start. Bestemmelsen i tredje ledd gjelder uten hensyn til om transporten skjer med transportmiddel som går i rute og/eller er chartret, og uten hensyn til om påfølgende transport innebærer skifte av stasjon, lufthavn, båthavn mv. så fremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Avgiftsfritaket gjelder ikke for noen del av rundreiser her i landet utover 24 timer.

§ 3 lyder:

Tjenester som nevnt i §§ 1 og 2 og som gjelder varetransport, kan bare faktureres avgiftsfritt i henhold til transportdokument og bare til varemottaker/varesender eller utenlandsk transportør, speditør o.l. Næringsdrivende som utfører varetransport direkte mellom sted i Norge og sted i utlandet, kan fakturere avgiftsfritt også til norsk speditør.

Regler 28. juli 1970 om direkte transport til og fra utlandet og om legitimasjon for avgiftsfrihetetter Fd’s forskrift av 26. mai 1970 (nr. 34) lyder nå:

1. Avtale om varetransport etter forskriftens § 1 annet ledd må være skriftlig, enten i form av et skriftlig oppdrag, fraktbrev, konnossement eller bordereau for hele strekningen. Som legitimasjon for den avgiftsfrie omsetning kan også nyttes manifest, dersom dette angir avsender, avsendersted, mottaker, mottakersted og dessuten frakt og andre vederlag som oppkreves for den enkelte forsendelse.

Avtale om persontransport etter forskriftens § 1 annet ledd kan foruten gjennom skriftlig avtale, dokumenteres ved salgsdokument eller billett. Dokumentasjonen skal videre inneholde en reisebeskrivelse, hvor også tidspunktene for eventuell tilknytningstransport, jf. forskriftens § 1 tredje ledd, fremgår.

Ved samtrafikk til eller fra utlandet kan likevel flere enn ett transportdokument nyttes som legitimasjon for den avgiftsfrie omsetning for hele strekningen, forutsatt at dokumentene av transportør er påført krysshenvisninger. Tilsvarende gjelder ved tilknytningstransport.

2. Den som fakturerer avgiftsfritt i henhold til forskriftens § 1 skal oppbevare gjenpart av dokument som nevnt under punkt 1 som bilag til regnskapet.

3. Salgsdokument for tjenester som nevnt i forskriftens §§ 1 og 2, skal inneholde henvisning til dokument som nevnt under punkt 1 ovenfor.

Både gjenpart av salgsdokument og dokument som nevnt under punkt 1 skal oppbevares som bilag til regnskapet.

4. Avgiftsfritaket for varetransport i forskriftens §§ 1 og 2 omfatter bare tjenester som ytes før varen stilles til mottakers eller hans representants disposisjon på det destinasjonssted som er angitt i dokument som nevnt under punkt 1.

I forskrift 18. august 1970 nr. 9795 til MAL § 16, første ledd, nr. 10 om transporttjenester som består i ferging av kjøretøyer (nr. 36) er det gjort følgende endringer:

Forskriftens hjemmel er Stortingets vedtak om merverdiavgift § 4.

Forskriftens tittel lyder:

Forskrift om redusert merverdiavgiftssats for transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband (nr. 36).

§ 1 lyder:

Forskriften gjelder transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband som det etter Stortingets vedtak om merverdiavgift § 3 nr. 2 bokstav c skal beregnes redusert merverdiavgiftssats av.

Området for redusert sats omfatter også last (varer) under transport på kjøretøyet.

Ferging i innenlands veisamband foreligger når vedkommende fergeforbindelse er etablert for å tjene som bindeledd mellom deler av det innenlandske veinett. Den reduserte sats får således ikke anvendelse når kjøretøyer for eksempel fraktes med vanlig ruteskip selv om anløpsstedene har veiforbindelse og kjøretøyene selv kjører til og fra skipssiden.

Likestilt med fartøyer som etter sin art framtrer som ferger er andre fartøyer som faktisk nyttes til ferging av kjøretøyer i veisamband.

Den reduserte satsen vil også gjelde for ferging av kjøretøyer i innenlands veisamband selv om kjøretøyet tas om bord eller settes i land på et mellomanløpssted uten fergeleie.

§ 2 lyder:

Med kjøretøy forstås etter denne forskrift kjøretøyer av enhver art som er i bruk som kjøretøyer når de tas om bord og settes i land fra fartøy som nevnt i § 1. Tilhengere til kjøretøyer samt trekkdyr som ferges sammen med tilhørende kjøretøy anses også som kjøretøy.

Den reduserte satsen er betinget av at vedkommende kjøretøy er i bruk som kjøretøy på de tidspunkter det tas om bord og settes i land fra fergen.

Som kjøretøyer anses blant annet: 

• Person-, vare- og lastebiler 
• Traktorer 
• Motorsykler, scootere, mopeder, sykler o.l. 
• Beltedrevne kjøretøyer som snøscootere, beltebiler, tanks o.l. 
• Motorvognchassis som bærer registreringsnummer (eventuelt prøvenummer) og som kjøres til og fra fergeleie ved egen maskin. 
• Selvdrevne arbeidsmaskiner som veivalser, bulldozere o.l. 
• Sleder, kjelker, pulker, vogner o.l. når ferging av trekkdyr til disse foretas samtidig. Frakting av emballerte kjøretøyer eller kjøretøyer som er under transport, men ikke i bruk som kjøretøyer, og som således håndteres som varer, er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven med ordinær sats. Når slike kjøretøyer som ikke er i bruk, fraktes som annen last på for eksempel lastebil eller tilhenger til lastebil, og sistnevnte kjøretøyer er i bruk som kjøretøyer når fergingen foretas, er dette avgiftspliktig med redusert sats.

Forskrift 14. september 1971 nr. 1 om frivillig registrering av skipsrederier og flyselskaper (nr. 48) er opphevet. I forskrift 25. oktober 1971 om avgrensning av uttrykket «personkjøretøyer» (nr. 49) er det gjort følgende endringer:

§ 1 lyder:

Som personkjøretøy etter merverdiavgiftsloven § 14 tredje ledd anses:

1. Personkjøretøy som ikke har motor til framdrift. 
2. Motorvogn registrert som moped, lett motorsykkel, tung motorsykkel eller beltemotorsykkel. Dersom slik motorvogn hovedsakelig er innrettet for transport av gods, anses den ikke som personkjøretøy. 
3. Motorvogn registrert som personbil, herunder bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt. Som personbil anses også a. Motorvogn som det er utstedt bevilling for drosje, selskapsvogn eller hotellvogn. b. Motorvogn som er godkjent som ambulanse.
4. Beltebil som er registrert for mer enn 2 personer inklusive fører.
5. Motorvogn registrert som buss under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
6. Registrert campingtilhenger
7. Campingbiler

I forskrift 10. juni 1976 nr. 1 om avgiftsplikt for bilforhandlere som registrerer kjøretøyer på egne navn i motorvognregisteret (nr. 69) er det gjort følgende endringer:

§ 2 første ledd lyder:

Ved registrering av personkjøretøy i motorvognregisteret skal det ikke svares merverdiavgift når kjøretøyet tas ut til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet. Det skal heller ikke svares merverdiavgift dersom annet kjøretøy enn personkjøretøy tas ut som driftsmiddel i virksomheten.

I forskrift 24. januar 1989 nr. 58 om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer som er anskaffet eller uttatt til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet (nr. 90) er det gjort følgende endringer:

Overskriften er endret slik:

Forskrift 24. januar 1989 nr. 58 om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer som er anskaffet eller uttatt til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet.

§ 1 første ledd lyder:

Registrert næringsdrivende har rett til fradrag for merverdiavgift på anskaffelse av personkjøretøyer til bruk yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing, eller persontransportvirksomhet. Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved uttak av personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet eller i persontransportvirksomhet.

§ 2 første ledd lyder:

Registrert næringsdrivende skal når ikke annet følger av §§ 3 og 4, tilbakeføre fradragsført merverdiavgift dersom kjøretøyet selges, tas ut av virksomheten eller på annen måte omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett, før det har gått 36 måneder etter kjøretøyet ble registret. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt for merverdiavgiftsplikt.

I forskrift 15. juni 2001 nr. 683 om redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler (nr. 120) er det gjort følgende endringer i hjemmelsfeltet:

Fastsatt av Finansdepartementet 15. juni 2001 med hjemmel i Stortingets vedtak om merverdiavgift § 4.

Forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.

(Fastsatt av Finansdepartementet den 12. desember 2003 med hjemmel i lov 12.desember 2003 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.)

§ 1 Kompensasjonsoppgave

Skattedirektoratet fastsetter skjema for kompensasjonsoppgave.

§ 2 Innsendelse av oppgave

Elektronisk oppgave anses kommet frem når den er godkjent i mottakssentralen. For at oppgaven skal godkjennes må den være signert av innsender og attestert av revisor. At oppgaven er godkjent bekreftes ved elektronisk kvittering.

Papiroppgave der avsender, attesterer, kompensasjonsberettiget eller beløp ikke er lesbart eller utfylt, skal avvises og anses ikke kommet frem.

Elektronisk oppgave skal sendes til den mottakssentral som Skattedirektoratet bestemmer.

§ 3 Signatur

Elektronisk innsendt oppgave anses signert ved angivelse av organisasjonsnummer, fødselsnummer og PIN-kode tildelt person som er gitt fullmakt til å sende inn oppgave. Papiroppgave skal være undertegnet av person som kan forplikte enheten. Tildeling av PIN-kode skjer på den måte som Skattedirektoratet bestemmer.

§ 4 Attestering av revisor

Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor.

Som underlagsdokumentasjon i regnskapet skal det ved innsending av elektronisk oppgave være underskrevet attest fra revisor som inneholder erklæring om at:

1. Enheten er omfattet av kompensasjonsordningen
2. Oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget
3. Opplysninger er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. Den norske Revisorforenings revisjonsstandard RS 800 ”Revisor uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål”.

Elektronisk innsendt oppgave anses kontrollert og attestert ved angivelse av organisasjonsnummer, fødselsnummer og PIN-kode tildelt revisor.

Papiroppgave skal være underskrevet av revisor og inneholde erklæring som nevnt i annet ledd.

Tildeling av PIN-kode skjer på den måte Skattedirektoratet bestemmer.

§ 5 Tilbakebetaling

Er det utbetalt kompensasjon i strid med bestemmelsene i lov 12. desember 2004 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. eller denne forskrift, skal tilbakebetaling skje ved ny oppgave for perioden.

Kravet til revisorattest etter § 4 gjelder ikke for oppgave som nevnt i første ledd.

§ 6 Justering av kompensert merverdiavgift

Ved endringer i bruken eller ved overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom, skal det justeres for kompensert merverdiavgift som ytes ved anskaffelsen, fremstillingen, eller utførelsen, herunder om- eller påbygninger. Det samme gjelder reparasjon og vedlikehold av fast eiendom når utgiftene i løpet av et regnskapsår overstiger 200 000 kroner, merverdiavgift ikke medberegnet.

Justeringsperioden er 10 år regnet fra utløpet av året anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen ble foretatt.

Gjenstand for justering det enkelte regnskapsår er en tidel av kompensasjonsbeløpet. Justering foretas på grunnlag av endringer i bruken som finner sted innenfor det enkelte år i forhold til bruken ved anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen. Det skal ikke foretas justering i de år hvor endringene i bruken er mindre enn 10 prosent. Ved justering som følge av overdragelse, skal justering foretas samlet for den resterende del av justeringsperioden.

Samlet justering av kompensert merverdiavgift som omfatter et helt kalenderår, tas med på oppgaven for sjette periode.

§ 7 Boliger med helseformål og sosiale formål

Som bolig med helseformål eller sosialt formål etter lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. 12 desember 2004 nr. 108 § 4 tredje ledd anses boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder omsorgsboliger, sykehjem og boliger med heldøgns omsorg etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester i kommunene § 1-3, institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester § 4-2 d, trygdeboliger og serviceboliger.

Boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til slike boliger.

§ 8 Forholdsmessig kompensasjon

Når anskaffelse foretas under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon, skal merverdiavgift på anskaffelsen fordeles. Fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den del av virksomheten som er kompensasjonsberettiget. Det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften på anskaffelsesprisen som forholdsmessige svarer til den antatte bruk.

§ 9 Ubetydelig bruk

Dersom bruken av en merverdiavgiftspliktig anskaffelse utenfor kompensasjonsberettiget virksomhet er ubetydelig i forhold til bruken innenfor kompensasjonsberettiget virksomhet, ytes full kompensasjon for merverdiavgift uten fordeling av inngående merverdiavgift på anskaffelsen. Som ubetydelig anses bruken når den ikke overstiger 5 prosent av den totale bruk.

§ 10 Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004.

Fra samme tidspunkt oppheves Finansdepartementets forskrift 19. april 1995 nr. 370 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. (forskrift nr. 105) med senere endringer.