This page is not available in English.
Bindende forhåndsuttalelse
Anleggsbidrag - spørsmål om fradragsrett i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekten
Anmodningen gjelder spørsmål om anleggsbidrag som A er pålagt å betale for at B skal foreta nødvendig utbygging av […]nettet kan fradragsføres i alminnelig inntekt og i grunnrenteinntekten. Skattekontoret kom til at A i motytelse for anleggsbidraget erverver en tids-ubegrenset rett til kapasitet for innmating av kraft i […]nettet. Betaling av anleggsbidraget innebærer følgelig ingen oppofrelse av en kostnad og er dermed aktiveringspliktig. Rettigheten forringes ikke i verdi ved slit og elde, og det er ikke holdepunkter for at rettigheten har begrenset økonomisk levetid eller er gjenstand for verditap. Det er dermed ikke grunnlag for fradrag i alminnelig inntekt jf. sktl. §§ 6-1 og 6-10 tredje ledd. Skattekontoret kom videre til at motytelsen har tilstrekkelig tilknytning til kraftproduksjonen jf. sktl. § 18-3 (3) a nr. 3 og at vilkårene for fradrag i grunnrenteinntekten gjennom kontantstrømordningen jf. sktl. § 18-3 (3) a nr. 5 var oppfylt.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
3.2 Sakens faktum
Innsender har fremstilt faktum som følger:
«[…] Selskapets formål er å bygge C kraftverk og tilhørende nettanlegg.
Prosjektet er per i dag under planlegging og prosjektering, der alle sider ved prosjektet vurderes med hensyn til mulige løsninger, kostnader og erverv av rettigheter. Det er per i dag medgått utgifter til utredning […] . Planlagt tidspunkt for investeringsbeslutning er […], med byggestart like etter investeringsbeslutning er tatt.
[…]
En av utfordringene med utbyggingsprosjektet er kraftproduksjonens plassering i forhold til kraftnettet. Nettilknytning skal skje via en […] linje fra kraftverket til en ny trafostasjon […]. A må derfor etablere en produksjonslinje fra kraftverket frem til ny trafostasjon D. Linjen skal eies av A, mens det er avtale om delt eierskap til D trafostasjon med B, hvor B skal eie et […] koblingsanlegg, mens A skal eie trafostasjonen og bryteranlegg […].
B har rett til å kreve at A skal betale et anleggsbidrag som skal dekke kostnader til nødvendig nettutbygging på B’s hånd som følge av utbyggingen, i medhold av energiloven§ 3-4 a og kontrollforskriften § 16-1. Anleggsbidraget skal dekke kostnadene som vil oppstå ved bygging av B’s del av den nye trafostasjonen […]»
I brev […] har innsender bekreftet at det foreløpig ikke er inngått noen bindende avtale med B om utbygging av […] trafostasjon. Vedlagt brevet følger også kartskisse som viser planlagt innmatingspunkt på B’s […]linje og illustrasjon som viser eiergrensesnittet i trafostasjonen og innmatingspunktet for kraften.
3.3 Innsenders fremstilling av jus og skattemessige vurderinger
3.3.1 Skattemessig behandling i alminnelig inntekt
Innsenders fremstilling av jus og vurdering av den skattemessige behandlingen i alminnelig inntekt er som følger:
«Det er et grunnleggende prinsipp ved fastsettelse av alminnelig inntekt at det kun skal gis fradrag for 'pådratte' kostnader, jf. skatteloven§ 6-1. I forutsetningen om at kostnaden skal være 'pådratt' ligger et krav om såkalt 'oppofrelse'; også omtalt som en reduksjon i skattyters formuesstilling, ettersom det ikke gis fradrag for utgifter som kun representerer en ombytting av verdier. Investeringer i driftsmidler skal således aktiveres dersom driftsmidlet er betydelig (kostpris over NOK 30 000) og varig (brukstid over 3 år) og eventuelt avskrives over tid dersom driftsmidlet er gjenstand for verdiforringelse over tid.»
Når en skattyter, som i dette tilfellet for A, pålegges å dekke en annens investering må skattyters utgiftsdekning klassifiseres for skattemessige formål på skattyters hånd, med utgangspunkt i skattyterens og ikke mottagerens forhold. A vil ikke bli eier av B’s del av trafostasjonen, og skattemessig behandling av anleggsbidraget må bedømmes ut fra hva A oppnår som en følge av utgiftsdekningen.
Spørsmål som derfor må avgjøres ved vurderingen av skattemessig behandling av anleggsbidrag etter energiloven er:
- om skattyters betaling av anleggsbidrag er vederlag for noe som er til nytte for skattyters virksomhet (i motsatt fall foreligger ikke tilstrekkelig tilknytning mellom utgiftsdekningen og virksomheten til at det foreligger fradragsrett),
- dersom svaret på spørsmål 1) er ja, er neste spørsmål om det skattyter mottar har en varig verdi utover 3 år, og dersom svaret på dette også er ja, foreligger i utgangspunktet et aktiveringspliktig drifts middel (i motsatt fall kan utgiften fradragsføres direkte) og
- dersom svaret på spørsmål 2 også er ja, er siste spørsmål om det som mottas er gjenstand for verdiforringelse over tid - i så fall kan det avskrives enten lineært over levetiden eller etter en saldometode, basert på skattelovens regler for ulike typer driftsmidler.
Betalingsplikten for anleggsbidrag har som nevnt sitt grunnlag i energiloven § 3-4 a) som fastsetter at netteier har tilknytningsplikt for kraftprodusenter og kontrollforskriften § 16-1 som fastsetter hvilke forhold som utløser anleggsbidragsplikt for nettselskapets kunder. For A er det selve tilkoblingen til nettet som utløser anleggsbidragsplikten.
Det foreligger to rettsavgjørelser som er av interesse ved den skattemessige klassifiseringen av anleggsbidraget. Den ene er en lagmannsrettsdom som gjelder klassifisering av en uttakskundes anleggsbidrag til et nettselskap (Borgarting lagmannsrett - dom 2019-02-08. LB-2018-043515. Utv 2019 s 219. (Molde Storsenter)), mens den andre er en Høyesterettsdom som gjaldt utbygging av fast eiendom der utbygger ble pålagt å dekke kommunens infrastrukturkostnader (Norges Høyesterett-dom 2015-02-26. Rt 2015 242. Utv 2015 s 589 (Bjorvika).)
I avgjørelsen om Molde Storsenter ble det lagt til grunn at kjøpesenterets anleggsbidrag ikke var 'oppofret' fordi skattyter ble ansett å ha fått en varig verdi utover betalingsåret. Den verdien som ble ansett mottatt av skattyter var «rett til økt strømkapasitet». Dermed var det ikke grunnlag for direkte utgiftsføring for anleggsbidraget etter skatteloven§ 6-1 og anleggsbidraget kunne heller ikke aktiveres for senere saldoavskrivninger ettersom den mottatte 'retten til økt strømkapasitet' ikke var gjenstand for verdiforringelse. Lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse slik:
«Avgjørende er hvilken verdi motytelsen har for Molde Storsenter som skattesubjekt. Motytelsen, rett til en strømkapasitet som eiendommen ikke hadde tidligere, er ikke tidsbegrenset. Økt strømkapasitet bidrar til en verdiøkning på Molde Storsenters eiendom ved at det er egnet til å øke tomtens bruksmuligheter og har varig verdi. Dette innebærer at det ikke foreligger noen reduksjon i den skattepliktiges formuesstilling, men bare en endring i formuessammensetningen. Det foreligger da ikke noen oppofrelse og dermed heller ikke fradragsrett etter skatteloven § 6-1.»
Molde Storsenter oppnådde altså generell adgang til kraftkonsum på et bestemt sted, uavhengig av anvendelse til noen bestemt type virksomhet. Disse egenskapene ved motytelsen førte til at anleggsbidraget ble aktivert på tomten.
I avgjørelsen om Bjørvika ble det lagt til grunn at et selskap som hadde kjøpt et forretningsbygg under oppføring, ikke hadde direkte fradragsrett for infrastrukturbidrag, da plikten til å betale infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten. Høyesterett la til grunn følgende betraktning om infrastrukturbidragets klassifisering på skattyterens hånd:
«... Infrastrukturkostnadene er [i stedet] knyttet til tiltak som tar sikte på, og som etter sin art er egnet til varig å øke, tomtens attraktivitet. Dette må etter mitt syn være avgjørende for den skattemessige behandling, og det følger at skatteklagenemnden riktig har lagt til grunn at infrastrukturkostnadene må aktiveres på tomten.»
I boken Bedrift, selskap og skatt. Frederik Zimmer (red.) om Skattlegging av næringsdrivende, selskaper og eiere, Universitetsforlaget, 2023 s. 87, heter det følgende om Bjørvika-avgjørelsen:
«Det er ikke uvanlig at det settes som vilkår for en byggetillatelse at skattyteren må bidra til såkalte infrastrukturtiltak i nærheten, for eksempel utbygging av et veikryss. Karakteristisk er at det dreier seg om tiltak på annen eiendom enn skattyters egen (typisk det offentliges) og at verdien tilfaller det offentlige. Slike kostnader anses som aktiveringspliktige, jf Rt. 2015 s. 242 (Bjørvika). Høyesterett så kostnadene til infrastrukturtiltak som en del av anskaffelseskostnadene for eiendommen. Synspunktet kan forsvares med at betaling av bidraget var nødvendig for rett til å bygge på eiendommen.»
Også Skatteklagenemdas avgjørelse i stor avdeling 8. mai 2019 (NS/462019) omhandler temaet. I en sak som gjaldt infrastrukturbidrag til etablering av gang- og sykkelvei for en skattyter som oppførte en omfattende bygningsmasse på grunn som skattyter hadde festet på en avtale med varighet på under 99 år, kom nemnda til at infrastrukturkostnadene på denne skattyters hånd hadde nærmest tilknytning til bygget og dermed kunne aktiveres og avskrives som del av dette.
Slik det fremgår av begrunnelsene for disse tre avgjørelsene må det ved betaling av anleggsbidrag foretas en konkret vurdering av hvilken type verdi som mottas av skattyter som motytelse for et anleggsbidrag og hvordan denne er knyttet til skattyters virksomhet, som grunnlag for å klassifisere den aktuelle verdien på skattyters hånd.
Anleggsbidrag for kraftforbrukere bygger på samme rettslige grunnlag som anleggsbidrag for kraftprodusenter, og sett fra nettselskapets side vil formålet med anleggsbidraget være det samme i begge situasjoner, svarende til slik NVE er sitert av lagmannsretten i Molde Storsenter-saken:
«Ett formål med anleggsbidraget er å synliggjøre kostnadene ved en ny tilknytning eller forsterkning [...] Et annet formål med anleggsbidraget er å fordele kostnadene mellom kunden som utløser investeringen og nettselskapets øvrige kunder. Hovedprinsippet er at investeringer i nettet som utløses av en kunde, betales av kunden som utløser investeringen. De deler av anleggsbidraget som kunden ikke dekker selv, men som dekkes av nettselskapet, blir dekket gjennom høyere nettleie fra nettselskapets kunder.»
Det er imidlertid kraftprodusentens situasjon som må analyseres i foreliggende tilfelle, og kraftprodusentens gjenytelser for å betale et anleggsbidrag er en fysisk forbindelse som er avgjørende for at skattyter vil kunne produsere kraft i det tilknyttede kraftproduksjonsanlegget (kraft som produseres må vårt kraftsystem må som kjent distribueres og konsumeres simultant). Den rettigheten som oppnås er varig og betydelig, ettersom den varer mer enn 3 år og koster mer enn NOK 30 000, og er dermed aktiveringspliktig. Anleggsbidraget er imidlertid på en helt annen måte enn ved anlegg for strømuttak virksomhetsspesifikk for kraftproduksjonen. Anleggsbidraget for kraftprodusenten utløses av typen og omfanget av det anlegg som bygges samt plasseringen av den tilhørende produksjonslinjen. I motsetning til anleggsbidrag utløst av en uttakstilknytning for et kjøpesenter, eller infrastrukturkostnader til et veikryss utløst av bygningsoppføring, som anses å gi motytelse av generell anvendelighet uavhengig av bygningen som utløste tiltaket, vil kraftprodusentens tilknytning til nettet ikke ha noen egenverdi uten sammen med det aktuelle produksjonsanlegget og den tilhørende produksjonslinjen. De fysiske egenskapene ved de konkrete anleggene er avgjørende for hvilket trafoanlegg som må bygges av netteier for at denne skal kunne etterleve sin tilknytningsplikt, og den fysiske og funksjonelle tilknytningen til kraftproduksjonsanlegget og produksjonslinjen tilsier at anleggsbidrag for nettilknytning for kraftprodusenter i likhet med disse driftsmidlene er gjenstand for verdireduksjon over tid.
Ved tilpasning til de relevante skattemessige avskrivningsreglene antar vi det er mest nærliggende å legge anleggsbidrag for nettilknytning i saldogruppe g) sammen med produksjonslinjen som del av et «anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak», som har en avskrivningssats på 5 %. I regelen skal alle komponenter, så som linjer, kabler, bryterfelt, koblingsanlegg og transformatorer med tilhørende bygningsmessige konstruksjoner og som til sammen utgjør de enkelte nett og er forutsetninger for dets funksjon, anses for ett driftsmiddel. I vårt tilfelle vil anleggsbidraget henge tettest sammen, både teknisk sett og funksjonelt, med produksjonslinjen og bør derfor kunne avskrives sammen med denne.
Det bes om at det i den bindende forhåndsuttalelse bekreftes at anleggsbidraget er en aktiveringspliktig kostnad for A, og at anleggsbidraget skal allokeres til saldogruppe g for fremtidige avskrivninger i alminnelig inntekt.»
3.3.2 Skattemessig behandling grunnrenteinntekt
Innsenders fremstilling av jus og vurdering av den skattemessige behandlingen i grunnrenteinntekten er som følger:
«Grunnrenteskatten på vannkraftverk er utformet som en «kontantstrømskatt», noe som innebærer at kostnader til erverv av driftsmidler ved investeringer i kraftverk fradragsføres direkte i stedet for å avskrives over tid. Negativ grunnrenteskatt, som typisk oppstår i en bygge- og oppstartsfase, kommer videre løpende til utbetaling ved skatteoppgjøret.
Vilkåret for direkte fradragsrett for investeringskostnader i grunnrenteskattegrunnlaget er at det er tilstrekkelig tilknytning mellom kraftproduksjonen og det aktuelle driftsmidlet. Ordlyden i bestemmelsen omtaler kostnader som «ellers er aktiveringspliktige». Ordlyden «er aktiveringspliktige» kunne tilsi at det er en forutsetning for fradragsrett at det aktuelle driftsmiddelet i henhold til alminnelige prinsipper er avskrivbart. I forbindelse med innføring av grunnrenteskatt på vindkraft har imidlertid Finansdepartementet presisert at avskrivbarhet ikke er et vilkår for umiddelbar fradragsføring. Hvorvidt driftsmidlet er gjenstand for slit og elde, og dermed avskrivbart, er dermed ikke av betydning for fradragsretten i grunnrenteskatten; det sentrale er kun tilknytningen til kraftproduksjonen.
Det er ikke en forutsetning for fradragsrett at kostnaden er knyttet til kraftstasjon/kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg; det er tilstrekkelig at den er knyttet til kraftproduksjonen. Tilknytningskravets innhold er til dels omtvistet ettersom skattemyndighetene i flere vedtak og uttalelser har tatt til orde for at en utgift for å være fradragsberettiget i grunnrenteinntekt må knytte seg til en snever form for teknisk/fysisk aktivitet med tilknytning til kraftproduksjon. Høyesterett har i en avgjørelse som gjaldt produksjonsavgift fastslått at bestemmelsen om fradragsrett står på egne ben' og det finnes underrettspraksis som har formulert tilknytningskravet slik at det må ha sammenheng med 'selve produksjonsprosessen'. Problemstillingen er vurdert av Kraftskatteutvalget i NOU 2019:16, som la til grunn at gjeldende rett gir en noe videre fradragsrett enn den som har vært argumentert for av skattemyndighetene. Utvalget har blant annet fremholdt at hensynet til en nøytral beskatning tilsier at fradragsretten omfatter både direkte produksjonskostnader og indirekte produksjonskostnader med nytte for produksjonen og anleggene, og kun er avgrenset mot kostnader til andre forretningsområder samt kostnader til alminnelig selskapsdrift, så som finansiell revisjon, bedriftsprofilering, styrehonorar, IT-systemer som ikke er produksjonsrelaterte og juridisk rådgivning, men altså ikke oppstiller krav om til tilknytning til den teknisk/fysiske aktiviteten som betingelse for fradrag. Dette underbygges av lovens ordlyd, som omfatter eksemplene forsikring og administrasjon.
En investering som gir rett til tilknytning til kraftnettet, en tilknytning som er fysisk avgjørende for at man i det hele tatt kan produsere kraft, vil for produsenten kun ha som formål å muliggjøre kraftproduksjon. Når det legges til grunn at fradragsrett kun skal avgrenses mot annen virksomhet, og man som det er lagt til grunn i avsnitt 3.2 for skattemessige formål skal karakterisere anleggsbidrag til netteier basert på bidragets betydning for produsentens virksomhet, uavhengig av dens karakter på netteierens hånd, må konklusjonen være at tilknytningskravet til produsentens kraftproduksjonsvirksomhet er oppfylt.
I denne sammenhengen er også avgjørelsen i Rt 2015 s. 1054 (SKS), der Høyesterett kom frem til at produksjonslinjer for eiendomsskatteformål ikke var å regne som en del av kraftanlegget, eller egentlig den etterfølgende endringen i skatteloven 18-1 som redefinerer begrepet «kraftanlegget» for skatteformål, av interesse. Det ble ved lovendring i 2017 fastsatt at produksjonslinjer som eies av kraftverket selv skal anses som en del av «kraftanlegget», ved at man endret definisjonen av 'kraftanlegg' i sktl. § 18-1 andre ledd bokstav a andre punktum til å omfatte produksjonslinjer i den utstrekning produksjonslinjen anvendes til innmating av kraft til nettet. Direkte fikk regelendringen betydning for regler om verdsettelse for formues- og eiendomsskatteformål (endringen endret dels hvilket objekt som verdsettes etter § 18-5, dels hvordan sjablongfradrag for fremtidige utskiftningskostnader fastsettes ved verdsettelsen) men denne formuleringen i forarbeidene til regelendringen tilsier at den oppdaterte definisjonen av «kraftanlegg» også må få betydning ved anvendelse av andre bestemmelser i skatteloven kapittel 18, se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.2 side 119:
«Det er også ønskelig at fradragsretten for driftsmidler i eiendomsskattegrunnlaget og i grunnrentebeskatningen blir sammenfallende med hensyn til hvilke driftsmidler som omfattes».
Den funksjonelle sammenheng mellom anleggsbidraget, produksjonslinjen og kraftproduksjonen, ønsket om enhetlige regler for kraftverksbeskatning og de økonomiske premissene som ligger til grunn for utformingen av grunnrenteskatten, tilsier at A’s investering i anleggsbidrag for tilknytning av en produksjonslinje til nettet vil være direkte fradragsberettiget i grunnrenteinntekt for den tilhørende kraftproduksjonen, så fremt det er tale om anleggsbidrag oppkrevet for tilknytning til en ren produksjonslinje som ikke skal benyttes til andre formål.
Det bes om at det i den bindende forhåndsuttalelse bekreftes at anleggsbidraget er direkte fradragsberettiget i grunnrenteinntekten for C kraftverk.»
Skattekontorets vurderinger
4.1 Innledning
Skattekontoret skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om anleggsbidraget som skattepliktige skal betale for å dekke B’s nødvendige kostnader for nettutbygging, kan fradragsføres i alminnelig inntekt og i grunnrenteinntekten.
Avgjørende for spørsmålet om den skattemessige behandlingen av anleggsbidraget i alminnelig inntekt, er om motytelsen for å betale anleggsbidrag har tilknytning til fremtidige inntekter og om betalingen innebærer en oppofrelse av formuesverdi, jf. skatteloven §§ 6-1 og 6-10. For spørsmålet om fradrag i grunnrenteinntekten, vil det avgjørende være om motytelsen er knyttet til kraftproduksjon, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3 og § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5.
[…]
4.2 Spørsmål om anleggsbidraget kan fradragsføres i alminnelig inntekt enten direkte eller gjennom avskrivninger over tid jf. sktl. §§ 6-1 og 6-10
4.2.1 Rettslig utgangspunkt
Det gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1, 1.pkt. Det følger av bestemmelsen at to vilkår må være oppfylt. Kostnaden må være «pådratt» og den må ha tilknytning til skattepliktig inntekt. Ordlyden “pådratt” innebærer et krav om en redusert formuesstilling, ofte omtalt som et krav om oppofrelse, jf. Rt-2015-367 «Orkla/Lilleborg» avsnitt (32).
Motstykket til «oppofrelse», er at det skjer et ombytte av verdier. Ombytte av verdier kjennetegnes ved at vederlaget vil påvirke skattepliktiges inntektsforhold i senere år enn betalingsåret. Skattepliktige mottar noe av «varig verdi», se Frederik Zimmer Lærebok i skatterett 9. utgave 2021, avsnitt 7.3.2 på side 209:
«Ikke sjelden oppstår det tvil om det foreligger ombytting av formuesverdier eller oppofrelse. Dette formuleres (som nevnt under pkt. 7.1) ofte som et spørsmål om det foreligger (direkte) fradragsrett for kostnadene eller tvert imot aktiveringsplikt. Spørsmålet er om vederlaget med tilstrekkelig grad av sikkerhet vil påvirke skattyters inntektsforhold i senere år enn betalingsåret – eller, kortere og mer upresist uttrykt, om det har varig verdi for skattyteren (men «varig verdi» er ikke lovens uttrykk, og det kan derfor ikke trekkes rettslige slutninger fra det).»
For betydelige driftsmidler vil kostnaden oppofres over tid forutsatt at eiendelen verdiforringes ved slit eller elde, jf. skatteloven § 6-10 første ledd. For slike tilfeller vil fradraget gis gjennom avskrivninger jf. skatteloven § 14-40 flg. Ikke tidsbegrensede immaterielle driftsmidler verdiforringes i utgangspunktet ikke ved slit eller elde, men vil kunne fradragsføres dersom verdifallet er åpenbart, jf. skatteloven § 6-10 tredje ledd.
Kostnader til eiendeler som ikke er gjenstand for verdiforringelse inngår i eiendelens kostpris, og vil komme til fradrag ved et gevinst- / tapsoppgjør når eiendelen realiseres.
I tillegg må tilknytningsvilkåret til skattepliktig inntekt være oppfylt.
4.2.2 Drøftelse
Innsender har opplyst at anleggsbidraget som selskapet vil bli pålagt å betale til B, går til dekning av B’s kostnader for å utvide kraftnettet i forbindelse med skattyters oppføring av nytt kraftverk. Det er opplyst at selskapet skal eie trafostasjonen og produksjonslinjen inn til […]nettet, inklusive bryteranlegg […]. B skal eie […] koblingsanlegg. Etter bygging vil koblingsanlegget ha tilstrekkelig kapasitet for at flere kraftverk kan koble seg på i fremtiden. Anleggsbidraget skal dekke kostnadene B har for å bygge sitt koblingsanlegg.
Uten videre drøfting synes innsender å legge til grunn at anleggsbidraget har tilknytning til selskapets fremtidige inntekter. Skattekontoret legger også dette til grunn. Skattekontoret viser til Høyesteretts formulering av tilknytningsvilkåret i Rt. 2015 side 1068 «Kverva»:
"Fradragsrett forutsetter at det foreligger en tilstrekkelig nær og umiddelbar sammenheng mellom kostnadene og de fremtidige inntektene. Ved bedømmelsen vil skattyters formål med kostnaden være et sentralt moment. Formålet må vurderes med utgangspunkt i skattyters utsagn om hva som er hovedsiktemålet med investeringen."
Innsender viser til at betalingsplikten for anleggsbidrag har sitt grunnlag i energiloven § 3-4 bokstav a som fastsetter at netteier har tilknytningsplikt for kraftprodusenter. Videre viser selskapet til Energidepartementet sin forskrift for omsetningskonsesjonærer FOR-1999-03-11-302 § 16-1 som fastsetter hvilke forhold som utløser anleggsbidragsplikt for nettselskapets kunder. For selskapet er det selve tilkoblingen til nettet som utløser anleggsbidragsplikten.
Skattekontoret bemerker at selskapets fremtidige inntekter vil komme fra produksjon og salg av strøm. Basert på innsenders opplysninger legger skattekontoret til grunn at formålet med å betale anleggsbidraget er at kraftverket sikres tilkobling og kapasitet, slik at den produserte strømmen kan mates inn i […]nettet. Slik tilkobling og kapasitet er nødvendig for at selskapet i fremtiden skal erverve inntekter fra kraftproduksjonen. Anleggsbidraget har da en tilstrekkelig nær og umiddelbar sammenheng med selskapets fremtidige inntekter.
Innsender viser til rettsavgjørelsen fra lagmannsretten som gjaldt anleggsbidrag for å øke kapasiteten for strømnettet, jf. LB-2018-43515 Molde Storsenter. Lagmannsretten la til grunn at kjøpesenterets anleggsbidrag ikke var «oppofret» fordi skattepliktige ble ansett for å ha fått en varig verdi utover betalingsåret. Den verdien som ble ansett mottatt av skattepliktige, var «rett til økt strømkapasitet». Dermed var det ikke grunnlag for direkte utgiftsføring for anleggsbidraget etter skatteloven § 6-1. Anleggsbidraget kunne heller ikke aktiveres for senere saldoavskrivninger ettersom den mottatte «retten til økt strømkapasitet» ikke var gjenstand for verdiforringelser.
Til forskjell fra «Molde Storsenter» hvor anleggsbidraget dekket investeringskostnader som ga en generell økning i strømkapasiteten uavhengig av en bestemt virksomhet, argumenterer innsender for at anleggsbidraget i herværende sak er virksomhetsspesifikt for kraftproduksjonen. Innsender mener at anleggsbidragsplikten utløses av omfanget av det anlegg som bygges, samt plasseringen av den tilhørende produksjonslinjen. Egenskapene til trafoanlegget er tilpasset egenskapene til kraftverket. Ettersom driftsmidlene i kraftverket er gjenstand for verdiforringelse gjennom slit og elde, så taler dette ifølge innsender for at rettigheten til kapasitet for innmating av produsert strøm i […]nettet også er gjenstand for verdiforringelse. Særlig gjelder dette for forholdet mellom den fysiske koblingen og rettigheten om å være tilkoblet nettanlegget.
Skattekontoret er ikke enig med innsender i at det for spørsmålet om avskrivbarhet er noen avgjørende forskjell om motytelsen for anleggsbidraget er en rettighet for generell anvendelse eller en rettighet som er spesifikt rettet mot en type virksomhet. Motytelsen fra B er at kraftverket får koble seg til […]nettet, og får en rett til kapasitet for innmating av produsert strøm i […]nettet. Denne rettigheten er knyttet til […]nettet, og vil vare så lenge tilknytningsplikten foreligger uavhengig av hvilken aktør som drifter nettet. Betalingen av anleggsbidraget innebærer ingen oppofrelse av noen fordel for selskapet fordi selskapet mottar en tids-ubegrenset rettighet som har varig verdi. Rettigheten identifiseres som utgangspunkt gjennom anleggsbidragskontrakten, og i skattemessig sammenheng behandles rettigheten som en immateriell eiendel. Anleggsbidraget er dermed en utgift som skal aktiveres på denne eiendelen. Når rettigheten er tids-ubegrenset følger det av skatteloven § 6-10 tredje ledd første punktum at rettigheten bare kan avskrives dersom den er gjenstand for åpenbart verdifall.
I forarbeider til den tidligere skatteloven Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) punkt 6.4 fremgår det tydelig at tids-ubegrensede immaterielle eiendeler som hovedregel ikke kan avskrives:
«Tilsvarende foreslås det at tidsubegrensede rettigheter som hovedregel ikke skal kunne avskrives. Avskrivninger kan likevel kreves dersom det åpenbart foreligger et verdifall, jf. ovenfor.»
Videre går det fram av merknadene til daværende skattelov § 44 første ledd bokstav c at mindre avvik ikke skal kunne avskrives, men departementet åpner likevel for at mindre avvik over flere år kan kreves avskrevet dersom det akkumulerte avviket fremstår som åpenbart:
«Avskrivning av ikke tidsbegrensede immaterielle driftsmidler kan etter utkastet bare kreves hvor verdifallet er åpenbart. Det er således ikke nok å påvise at eiendelen er utsatt for et verdifall. Mindre avvik det enkelte år kan først kreves avskrevet når det akkumulerte avviket fremstår som åpenbart. Skattyter må overfor ligningsmyndighetene sannsynliggjøre at et slikt verdifall foreligger.»
Videre uttrykker Finansdepartementet i en uttalelse publisert i Utv. 2005 s. 833 at:
«Det fremgår også at utgangspunktet er at de skattemessige avskrivningene bør avspeile det faktiske verdifallet på driftsmidlet. Departementet antar på denne bakgrunn at en skattyter som kan godtgjøre at et immaterielt driftsmiddel har en begrenset økonomisk levetid, vil kunne kreve lineære avskrivninger over driftsmidlets levetid i henhold til skatteloven § 6-10 tredje ledd første punktum.»
At rettigheten har nær tilknytning til avskrivbare driftsmidler i kraftanlegget vil i seg selv ikke medføre at rettigheten reduseres i verdi.
Riktignok vil rettigheten for kapasitet til innmating av strøm i […]nettet ikke ha en funksjon uten at det foreligger en fysisk tilkobling. Selve tilkoblingen er et fysisk driftsmiddel som er gjenstand for verdiforringelse og avskrives på B’s hånd. Den fysiske tilkoblingen er imidlertid slik skattekontoret ser det, en konsekvens av B’s tilknytningsplikt etter energiloven § 3-4a. Anleggsbidraget knytter seg til investeringsutgifter B har for å etterleve en lovbestemt tilknytningsplikt, og motytelsen er rettigheten for kraftprodusenten til å mate kraft inn på nettet. Verken tilknytningsplikten til B eller rettigheten til kraftprodusenten er av tidsbegrenset karakter. Selv om den fysiske tilkoblingen som oppfyller tilknytningsplikten verdiforringes gjennom slit eller elde, følger det av tilknytningsplikten at B har plikt til å holde tilkoblingen vedlike. B står ikke fritt til å unnlate vedlikehold eller bryte tilkoblingen. Det er heller ingen holdepunkter for at dette vil skje. Gjennom anleggsbidraget er selskapet sikret kapasitet for innmating av strøm og denne påvirkes ikke av at den fysiske tilkoblingen er gjenstand for avskrivninger for slit eller elde.
Tilsvarende gjelder for de fysiske driftsmidlene som inngår i kraftanlegget. Selv om disse kan avskrives for verdiforringelse ved slit eller elde, medfører ikke dette at rettigheten til kapasitet for innmating av strøm i […]nettet forringes i verdi. Variasjoner i faktisk produsert og innmatet strøm i […]nettet påvirker ikke den kapasiteten som er reservert gjennom betalingen av anleggsbidraget. Retten til kapasitet for innmating av strøm i […]nettet er ikke tidsbegrenset. Så lenge kapasiteten som er reservert opprettholdes og selskapet ikke frasier seg retten til innmating av strømmen, vil verdien av rettigheten etter skattekontorets syn ikke reduseres.
Skattekontoret legger etter dette til grunn at rettigheten som selskapet mottar ved betaling av anleggsbidraget ikke verdiforringes ved slit eller elde. Det er heller ikke holdepunkter for at rettigheten er gjenstand for åpenbart verdifall.
4.2.3 Konklusjon
Skattekontoret har kommet til at motytelsen selskapet får ved å betale anleggsbidrag til dekning av B’s investeringsutgifter er en tidsubegrenset rett til kapasitet for innmating av strøm i […]nettet. Betaling av anleggsbidraget innebærer følgelig ingen oppofrelse av en kostnad og er dermed aktiveringspliktig. Rettigheten forringes ikke i verdi ved slit eller elde, og det er ikke holdepunkter for at rettigheten har begrenset økonomisk levetid eller er gjenstand for åpenbart verditap. Det er dermed ikke grunnlag for fradrag i alminnelig inntekt jf. §§ 6-1 og 6-10 tredje ledd. Skattekontoret kan følgelig ikke bekrefte at anleggsbidraget kan allokeres til saldogruppe g og avskrives ved fastsettelse av alminnelig inntekt.
4.3 Spørsmål om anleggsbidraget kan fradragsføres i grunnrenteinntekten, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5
4.3.1 Rettslig utgangspunkt
Skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 gir fra og med 1. januar 2021 adgang til direkte fradrag i grunnrenteinntekten for investeringer som "ellers er aktiveringspliktige". Fradragsretten gjelder for investeringskostnader som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt, og knyttet til kraftproduksjonen. Dette fremkommer av forarbeidene til bestemmelsen Prop.1 LS (2020-2021) pkt. 7.5.4 hvor det heter følgende:
«Det foreslås at alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten, kan utgiftsføres umiddelbart. Det innebærer at inntektsårets skattemessige avskrivninger for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3, og som ellers utgiftsføres over driftsmidlenes levetid, kan utgiftsføres umiddelbart. Det er et vilkår for fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatt at driftsmidlene er knyttet til kraftproduksjonen, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3»
Det er ikke et vilkår at driftsmidlet må være avskrivbart for fradrag i kontantstrømordningen. Dette er presisert i forarbeidene til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, Prop. 2 LS (2023-2024) punkt 5.7.2:
“avskrivbarhet ikke er et vilkår for umiddelbar fradragsføring, verken for vannkraft eller landbasert vindkraft”
Hvorvidt et driftsmiddel er gjenstand for verdiforringelse, har dermed ingen betydning for spørsmålet om fradrag i grunnrenteinntekten. Det avgjørende er om driftsmidlet er knyttet til kraftproduksjonen.
Et driftsmiddel kan være knyttet til kraftproduksjon både direkte og indirekte. Dette fremgår av forarbeidene til grunnrenteskatt på vannkraft Ot.prp.nr. 23 (1995-1996) punkt 16.1.2 under merknadene til § 19A-2 nr. 4 bokstav c om fradrag for skattemessige avskrivninger av driftsmidler:
«Etter nr. 4 bokstav c er det fradragsrett for inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler og ervervet goodwill som er knyttet til kraftproduksjonen. Med årets skattemessige avskrivninger siktes til avskrivninger etter skatteloven § 44 A ved beregning av alminnelig inntekt. Se merknader til § 44 A-11 vedrørende avskrivning av særskilte driftsmidler i kraftforetak. Foruten driftsmidler som benyttes direkte i kraftproduksjonen, omfatter dette driftsmidler som inngår mer indirekte i denne virksomheten, f.eks. bygninger til administrasjon av kraftproduksjonen. Dersom et driftsmiddel er til nytte ved flere kraftverk eller også andre virksomheter enn kraftproduksjon, må det skje en fordeling av avskrivningene etter de samme linjer som for fordeling av fellesomkostninger, jf. merknader til nr. 4 bokstav a.»
Det sentrale i vurderingen av tilknytningsvilkåret er hvilken nytte driftsmiddelet har for kraftproduksjonen.
I forarbeidene om produksjonslinjer og eiendomsskatt på kraftanlegg, Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.2.5, foretok departementet en konkret vurdering av om produksjonslinjer, linjer som brukes til å mate kraft fra kraftstasjonsvegg til sentralnettet, er knyttet til kraftproduksjon. Selv om drøftelsen gjaldt spørsmålet om produksjonslinjene var en del av et kraftanlegg for eiendomsskatteformål, vil dette ha en overføringsverdi til spørsmålet om fradrag for driftsmidler i grunnrenteinntekten da tilknytningsvilkåret er det samme. Departementet uttalte følgende:
«Etter departementets vurdering bør alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjonen, inkluderes i markedsverdien av anlegget, jf. omtale i Prop. LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Uten nødvendige driftsmidler, for eksempel turbiner, generatorer, dammer, men også produksjonslinjer, vil ikke verdien av vannfallet kunne realiseres»
Hvilke driftsmidler som er nødvendige for å realisere kraftproduksjonen, gir et uttrykk for nytteverdien det enkelte driftsmiddelet har ved vurderingen av om tilknytningsvilkåret er oppfylt. Dette inkluderer driftsmidler som brukes til å mate kraft inn på nettet. Men dersom samme driftsmiddel også brukes til et annet formål, vil en tilsvarende andel av kostnaden ikke oppfylle tilknytningsvilkåret.
For eksempel skiller departementet mellom produksjonslinjer som brukes for å transportere produsert strøm fra kraftverket frem til punktet for innmating i […] nettet som er referansepunktet for spotpris, og overføringslinjer som benyttes for å bringe kraften ut til strømbrukere, se Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 7.2.2. Produksjonslinjer omfattes av definisjonen av kraftanlegg og har dermed tilknytning til kraftproduksjonen, mens det er lagt til grunn at overføringslinjer ikke har tilknytning til kraftproduksjonen.
4.3.2 Drøftelse
Skattekontoret har lagt til grunn at motytelsen som selskapet får ved å betale anleggsbidraget til B er en varig rett til kapasitet for innmating av produsert strøm i […]nettet. Videre har kontoret lagt til grunn at betaling av anleggsbidraget ikke innebærer en «oppofrelse» og dermed er aktiveringspliktig. Rettigheten er videre ikke avskrivbar fordi den ikke forringes i verdi. Selskapet kan likevel få fradrag for anleggsbidraget i grunnrenteinntekten med kontantstrømordningen da det ikke er et vilkår at den immaterielle eiendelen er avskrivbar. Fradrag forutsetter imidlertid at rettigheten har tilknytning til kraftproduksjonen.
Det sentrale i vurderingen av om rettigheten til kapasitet for innmating av produsert strøm i […]nettet oppfyller kravet til tilknytning til kraftproduksjonen, er hvilken nytte rettigheten som et immaterielt driftsmiddel har for kraftproduksjonen. I denne sammenheng har det ingen betydning at anleggsbidraget faktisk skal dekke B’s kostnader til bygging av koblingsanlegg for deres […] linje og at dette inngår som et fysisk driftsmiddel for B. Det er motytelsen som selskapet får ved å betale anleggsbidraget, som er gjenstand for vurdering. Det vil si om den varige retten til kapasitet for innmating av strøm i […]nettet har en slik tilstrekkelig nær og umiddelbar sammenheng med produksjonen at den anses å være til nytte for kraftproduksjonen.
Retten til kapasitet for innmating av produsert strøm i […]nettet har ingen fysisk sammenheng med driftsmidlene som inngår i kraftanlegget. I vurderingen av om rettigheten er til nytte for kraftproduksjonen, er det likevel naturlig å se hen til tilknytningsvurderingen for driftsmidler som inngår i kraftanlegget og som er til nytte for kraftproduksjonen.
Som tidligere nevnt er produksjonslinjer en del av kraftanlegget, og er avgrenset til den fysiske linjen som transporterer produsert strøm fra kraftstasjonen og frem til innmatingspunktet til B’s overføringslinje. Ved slik bruk vil produksjonslinjen være til nytte for kraftproduksjonen. Grensesnittet for hvilke driftsmidler som er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten går ved punktet for innmating av kraften i B’s […]nett.
Tilsvarende gjelder for innmatingskostnader som er fradragsberettiget som driftskostnader jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd. Begrunnelsen er at kostnaden er nødvendig for å få symmetri mellom inntekter og utgifter, som fastsettes ut fra innmatingspunktet som referansepunkt for spotprisen. Det vises til forarbeidene til daværende bestemmelse i skatteloven § 19A-2 hvor departementet i merknader til bestemmelsen uttrykte:
«Tilsvarende er det fradragsrett for kostnader som påløper ved transport og innmating av kraft til nettet. Dette er nødvendig for å få symmetri mellom inntekter og utgifter, som fastsettes ut fra dette referansepunktet»
Riktignok omhandler foreliggende tilfelle fradragsrett for driftsmidler, og ikke driftskostnader. Likevel har departementet i Innst. 4. L (2017-2018) punkt 7.2 gitt uttrykk for at det er ønskelig med lik fradragsregel for innmatingskostnader for de som eier og leier driftsmidler som benyttes til innmating av kraft på nettet. Referansepunktet for fradragsberettigede driftsmidler og driftskostnader er dermed det samme, nemlig referansepunktet for spotpris, som er punktet for innmating av strøm i […]nettet.
Innsender opplyser at anleggsbidragets eneste formål er å muliggjøre kraftproduksjon og anfører at anleggsbidragets betydning for kraftproduksjonen tilsier at tilknytningsvilkåret er oppfylt. B’s nettutbygging vil ifølge innsender være avgjørende for om det kan produseres kraft.
Skattekontoret legger til grunn at selskapet ved å betale anleggsbidraget sikres tilkobling og kapasitet for innmating av strøm i […]nettet. Basert på det faktum som er presentert i saken, er skattekontoret enig med innsender i at det i herværende sak er nødvendig med en slik tilkobling og kapasitet for innmating av strøm i […]nettet, for at selskapet skal realisere verdien av planlagt kraftproduksjon. Uten betaling av anleggsbidraget vil koblingsanlegget ikke bli bygget og strøm vil ikke kunne mates inn i […]nettet. Rettigheten har dermed etter skattekontorets syn en klar sammenheng med og er til nytte for kraftproduksjonen.
Skattekontoret legger etter dette til grunn at tilknytningsvilkåret er oppfylt slik at et eventuelt anleggsbidrag kan fradragsføres jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5.
4.3.3 Konklusjon
Skattekontoret har kommet til at motytelsen selskapet får ved å betale anleggsbidrag til dekning av B’s investeringsutgifter er knyttet til kraftproduksjonen, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3. Videre foreligger det ingen oppofrelse, og bidraget er derfor aktiveringspliktig på rettigheten som er et immaterielt driftsmiddel. Vilkårene for fradrag i grunnrenteinntekten gjennom kontantstrømordningen jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 er dermed oppfylt.
Konklusjon
- Skattekontoret har kommet til at motytelsen selskapet får ved å betale anleggsbidrag til dekning av B sine investeringsutgifter er en tidsubegrenset rett til kapasitet for innmating av strøm i […]nettet. Betaling av anleggsbidraget innebærer følgelig ingen oppofrelse av en kostnad og er dermed aktiveringspliktig. Rettigheten forringes ikke i verdi ved slit eller elde, og det er ikke holdepunkter for at rettigheten har begrenset økonomisk levetid eller er gjenstand for åpenbart verditap. Det er dermed ikke grunnlag for fradrag i alminnelig inntekt jf. §§ 6-1 og 6-10 tredje ledd. Skattekontoret kan følgelig ikke bekrefte at anleggsbidraget kan allokeres til saldogruppe g og avskrives ved fastsettelse av alminnelig inntekt.
- Skattekontoret har kommet til at motytelsen selskapet får ved å betale anleggsbidrag til dekning av B sine investeringsutgifter er knyttet til kraftproduksjon, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3. Videre foreligger det ingen oppofrelse, og bidraget er derfor aktiveringspliktig på rettigheten som er et immaterielt driftsmiddel. Vilkårene for fradrag i grunnrenteinntekten gjennom kontantstrømordningen jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 er dermed oppfylt.