Et selskap skal etablere seg på Svalbard og omsette tjenester på telefon og Internett fra et callsenter der. Selskapets kunder kan ringe callsenteret via et innenlandsk telefonnummer. Selskapet reiste spørsmål om det ble registrerings- og avgiftspliktig for virksomheten etter merverdiavgiftsloven. Svalbard er likestilt med utlandet i merverdiavgiftsretten. Skattedirektoratet kom til at selskapet ikke kunne anses å drive avgiftspliktig omsetning i Norge. Avgiftsplikten påhviler eventuelt kjøperne, jf. merverdiavgiftsloven § 65a og forskrift 15. juni 2001 nr. 684 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen (Nr. 121).

Innsenders redegjørelse for faktum og jus

Saksforholdet
Selskapet planlegger å etablere seg på Svalbard for salg av underholdningstjenester som spåtjenester, kontaktformidling etc. over telefon (manuelt eller automatisk) eller via Internett.

Tradisjonelt har teletorgtjenester blitt omsatt eller formidlet via en teleoperatør. Denne måten å tilby tjenester over telefon på har to svakheter. Fordi den enkelte innholdsleverandør normalt er knyttet til et bestemt telefonnummer, er for det første innringer avhengig av at vedkommende tilbyder av tjenesten er til stede og er ledig når kunden ringer inn. For det andre kommer teleoperatøren inn som et fordyrende mellomledd ved at operatøren betinger seg en andel av innholdsleverandørens fortjeneste som betaling for bruk av telenettet, fakturering mv.

Selskapets forretningsidé er å knytte til seg en rekke selvstendige innholdsleverandører, eksempelvis spåoperatører. Dermed bedres tilgjengeligheten på tjenestene. Når kundene ringer et av Selskapets markedsførte numre for spåtjenester mv, vil kunden bli besvart av en kundebehandler ansatt i Selskapet på Svalbard. Call-senteret vil være bemannet 24 timer i døgnet. Etter at det er avklart hvilken tjeneste kunden ønsker, vil Selskapets kundebehandler på Svalbard viderekoble kunden fra Selskapets call-senter på Svalbard til en passende operatør som er innleid av Selskapet, og som er tilgjengelig for oppdrag på det aktuelle tidspunkt.

Selskapets tjenester vil bli markedsført overfor privatpersoner i Norge og i Sverige. Selskapet vil markedsføre lokale telefonnumre slik at prisen for sluttkunden ikke skal bli unødvendig høy. Når kunden ringer ett av disse numrene, vil samtalen bli koblet videre via en server hos leverandøren av nummerserien til Selskapets server. De fleste av Selskapets servere vil ligge på Svalbard, men av praktiske årsaker vil noen være plassert også i Danmark. Samtalen vil deretter bli besvart av en av Selskapets kundebehandlere på Svalbard.

Drift, markedsføring, styring og produktutvikling av samtlige tjenester vil bli utført av Selskapets ansatte på Svalbard.  Underholdningstjenester over telefon og nett er et marked som er i stadig endring, slik at det kreves fortløpende utvikling av innholdet av de ulike tjenestene.

Selskapet tar kun betalt for selve innholdstjenesten. Kunden vil i tillegg bli fakturert på vanlig måte fra sin teleoperatør for forbruket av tellerskritt mv. På denne måten unngås det at teleoperatøren kommer inn som et fordyrende mellomledd.

Innholdsleverandørene vil være selvstendig næringsdrivende, og det vil bli inngått egne kontrakter mellom Selskapet og hver enkelt leverandør. Innholdsleverandørene holder i hovedsak til rundt om i hele fastlands-Norge, men vil også bli hentet inn fra Sverige og Spania. Det åpnes også for at det kan benyttes operatører på Svalbard. Den enkelte operatør selger sin tjeneste til Selskapet. Forholdet kan enklest betegnes som et tradisjonelt leverandør/underleverandør tilfelle, der Selskapet overfor sluttkunden er leverandør av spåtjenester mv og operatørene er selvstendige underleverandører Selskapet benytter seg av for til enhver tid å kunne tilby et bredt utvalg av relativt rimelige innholdstjenester.

Selskapet måler hvor lenge hver samtale varer. Med basis i målingen vil Selskapet sende faktura for tjenesten til sluttkunden. Målingen av tidsbruken vil også være grunnlag for avregningen av innholdsleverandørenes fakturering til Selskapet. Dersom det skulle oppstå problemer i forhold til kundens betaling eller klager på den leverte tjenesten, vil det være Selskapet som følger opp dette.

Selskapet vil drive med et vidt spekter av underholdningstjenester, herunder formidling av ferdiginnspilte historier mv som avspilles automatisk når kunden ringer inn markedsførte numre for denne tjenesten (automatiske tjenester), pratelinjer hvor flere innringere kan snakke med hverandre samtidig, og ulike internettbaserte tjenester i form av chatting og web cam-chat på nett mv (nett-tjenester). Det er sannsynlig at Selskapet også vil utvikle og lansere flere nye tjenester i fremtiden

I tilknytning til de manuelle tjenestene vurderes det derfor om det som et alternativ, eventuelt som et supplement til de selvstendige underholdere mv, skal inngås avtale med en aktør i Norge som har ansatt eller tilknyttet egne underholdere. På den måten oppnår Selskapet større fleksibilitet i forhold til å kunne tilby nye stemmer og nytt innhold i de tjenestene selskapet leverer, samt at man reduserer antallet underleverandører og samtidig oppnår god styring og kontroll av tjenestene. I tillegg vil Selskapet, som nevnt, kjøpe tjenester fra underholdere i Sverige, Spania og sannsynligvis på Svalbard. Underholderne vil logge seg på tjenesten og få satt over samtaler fra Selskapets callsenter på Svalbard. Det presiseres også at Selskapet vil måtte betale for bruk av den tiden underholderne utfører sin tjeneste, uavhengig av om denne tiden kan viderefaktureres sluttkunde, eller om sluttkunden faktisk betaler.

Gjennom sin markedsføring av tjenestene, mottak og viderekobling av samtaler til ledig operatør som passer kundens ønsker, samt administrasjon av tjenesten i form av måling av samtalelengde, fakturering, kundeoppfølging ved betalingsproblemer mv tilfører Selskapet en merverdi til produktet. På denne bakgrunn vil det utfakturerte beløpet bli fordelt slik at Selskapet beholder ¾ av innkommet beløp, mens ¼ tilfaller innholdsleverandøren som betaling for dennes leveranse av spåtjenester mv. til Selskapet.

Svalbard har tradisjonelt vært et mannsdominert samfunn basert på gruvedrift, og det har vært en utfordring å finne arbeid på Svalbard for ektefellen. Selskapet ønsker å benytte seg av den muligheten det ligger i dette markedet av ubenyttet stabil arbeidskraft ved å tilby arbeid knyttet til call-senter, markedsføring og drift av spåtjenestene mv på Svalbard. Samtidig er det lavere driftskostnader på Svalbard enn på fastlands-Norge, og ved å legge driften til Svalbard, oppnår Selskapet en markedsmessig effekt gjennom å kunne fremheve det eksotiske ved Svalbard overfor sine kunder på fastlandet og i Sverige.

Det rettslige grunnlaget

Svalbard er en del av kongeriket Norge, men ligger utenfor norsk geografisk avgiftsområde. Det er følgelig vår vurdering at Selskapet som hjemmehørende på Svalbard vil kunne fakturere sluttkunden uten tillegg av merverdiavgift.

Ved salg av spåtjenester og lignende til privatpersoner på fastlandet kommer heller ikke reglene om omvendt avgiftsberegning til anvendelse, jf § 1 i forskrift nr 121 til mval. motsetningsvis. Tjenestene vil dermed kunne omsettes til sluttkunden uten av det påløper merverdiavgift.

Som beskrevet ovenfor er etableringen på Svalbard motivert av tilgangen på stabil arbeidskraft, gunstig markedsføringsposisjon og lavere driftskostnader enn på fastlandet, herunder en gunstig avgiftsmessig tilpasning. At Selskapet ut fra bedriftsøkonomiske vurderinger ønsker å drive fra Svalbard for på den måten å innrette seg etter det regelverket som foreligger, er et forhold som slik vi ser det, ikke kan være gjenstand for overprøving fra avgiftsmyndighetenes side. Lovlige tilpasninger til regelverket er ikke grunnlag for overprøving.

Selskapets virksomhet på Svalbard skaper en merverdi overfor sluttkunden, som denne ikke ville fått dersom salget hadde foregått direkte fra underleverandøren til sluttkunden. Vi viser i denne sammenheng til saksfremstillingen ovenfor. Slik vi ser det må det være sentralt ved vurderingen av avgiftsbehandlingen i denne saken.

Skattedirektoratets vurderinger

Det legges til grunn at Selskapet skal etableres med forretningssted på Svalbard. Selskapet vil markedsføre og omsette ulike underholdningstjenester som for eksempel spåtjenester, kontaktformidling etc. over telefonlinjer eller Internett.

Tjenestene vil ikke bli formidlet av noen teleoperatør. Kundene som ringer eller logger seg på, vil selv betale all linjeleie til sine respektive operatører. Selskapet vil selv fakturere kundene for de ulike underholdningstjenestene, og tar følgelig selv all risiko i forbindelse med betalingen fra kundene. Dette innebærer at de særskilte reglene om avgiftsplikt for tjenester som omsettes eller formidles av tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester ved bruk av elektronisk kommunikasjon i forskrift 15. juni 2001 nr. 684 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen § 1 tredje og fjerde ledd, ikke kommer til anvendelse

Svalbard er i merverdiavgiftsretten likestilt med utlandet. Virksomhet med forretningssted på Svalbard vil således bare være avgiftspliktig dersom den har avgiftspliktig omsetning i Norge.

Tjenester som leveres på telefonlinje eller online på Internett er såkalt fjernleverbare tjenester. Dette har imidlertid bare selvstendig avgiftsrettslig betydning dersom tjenestene omsettes til eller fra Norge. Det vises til merverdiavgiftsloven § 65 a og forskrift 15. juni 2001 nr. 684 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen (nr. 121) og merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 og forskrift 23. februar 1970 nr. 1 vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen (nr. 24). Spørsmålet i saken er således om Selskapet omsetter tjenestene til Norge eller i Norge.

Selskapet skal ha forretningssted på Svalbard. Her skal det også etableres et callsenter som er bemannet 24 timer i døgnet. For å komme i telefonisk kontakt med callsenteret skal kunder i Norge ringe et lokalt, innenriks telefonnummer. Inngående samtaler vil imidlertid bli automatisk satt over til callsenteret på Svalbard. Vi oppfatter det slik at kunden da bare vil bli belastet for lokaltakst av sin egen teleoperatør, og at Selskapet selv betaler for den øvrige linjebruk til sin teleoperatør. Dette vil gjelde linje fra Norge til Svalbard og linje fra Svalbard til de ulike underleverandørene av underholdningstjenestene, som for eksempel kan være en spåkone i Norge. Disse teletjenestene vil således inngå i Selskapets ordinære driftsutgifter som må dekkes inn av Selskapets driftsinntekter på vanlig måte.

Skattedirektoratet legger til grunn at Selskapet ikke kan anses å omsette sine tjenester i Norge dersom kundene er henvist til å ringe direkte til callsenteret på Svalbard. Spørsmålet er da om dette stiller seg annerledes som følge av at kundene skal ringe et lokalt, innenlandsk telefonnummer.

Vi oppfatter det slik at Selskapet vil disponere et innenlandsk telefonabonnement som tjenestene vil bli distribuert gjennom. For kunden vil det ikke være noen forskjell på å ringe Selskapet og å ringe tilsvarende, konkurrerende virksomheter etablert her i landet. At virksomheter etablert her i landet, vil være avgiftspliktige for tilsvarende tjenester er ikke tvilsomt. Siden utenlandske næringsdrivende, som nevnt, er avgiftspliktige på linje med norske når de omsetter varer eller tjenester i Norge, synes det systemteknisk rimelig at avgiftsbelastningen blir den samme på ellers like tjenester som norske kunder kan få levert ved å koble seg opp mot innenlandske telefonabonnementer. Dette trekker i retning av at Selskapet skal registreres for virksomheten. Når det gjelder tjenester som er av en art som kan fjernleveres, er det imidlertid svært vanskelig å bestemme noe leveringssted. Dersom ikke tjenesten åpenbart må anses utøvet i Norge, er det derfor lagt avgjørende vekt på hvor tjenesteyteren er hjemmehørende. Dersom tjenesteyter er hjemmehørende i utlandet, har man valgt å pålegge norske kjøpere å beregne avgift etter reglene om såkalt snudd avgiftsberegning, jf forskrift nr 121. 

Skattedirektoratet viser til Klagenemnda for merverdiavgifts avgjørelse av 20. februar 2006 i klagesak nr. 5547. En virksomhet som drev omsetning av spåtjenester og erotiske tjenester gjennom et callsenter hadde meldt adresseendring til Svalbard. Etter en konkret vurdering, ble virksomheten likevel i hovedsak fortsatt ansett drevet i Norge.

Det er følgelig av største viktighet for spørsmålet om avgiftsplikt for omsetning av omhandlede tjenester at Selskapet etablerer seg og utøver virksomheten slik at det anses hjemmehørende på Svalbard.

Konklusjon

Selskapet skal ikke beregne avgift av underholdningstjenester levert fra Svalbard på telefonlinjer eller på Internett til kunder i Norge.