Utbytteutdeling og gjennomgående-RISK (skatteloven § 10-34 og FSFIN §§ 10-34-20 flg.)

Saksforholdet:

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at generalforsamlingen i Y AS (datterdatterselskapet) ønsker å vedta utdeling av utbytte på MNOK 250 til eneaksjonæren Y Holding AS (datterselskapet), som igjen ønsker å dele ut utbytte på MNOK 235 til eneaksjonæren X ASA (morselskapet), som igjen ønsker å utdele utbytte til sine aksjonærer.

Det tas sikte på å foreslå nevnte utbytteutdelinger på selskapenes ordinære generalforsamlinger som forventes avholdt primo mai 2002. Utbytteutdelingene er opplyst å ligge innenfor andel av fri egenkapital som kan utdeles som utbytte etter aksjeloven § 8-1, og det kan følgelig forutsettes at det dreier seg om lovlig utdelt utbytte. Det er reist spørsmål om hvordan utbytteutdelingene vil påvirke RISK-verdiene på aksjene i de mottakende selskaper i det året utbyttet mottas, nærmere bestemt hvilken effekt dette får for RISK-reguleringen av aksjene i X ASA per 1. januar 2002.

Etter skatteloven § 10-34 første ledd skal aksjenes inngangsverdi reguleres med endring av selskapets skattlagte kapital i det tidsrom aksjonæren har eid aksjen. Reguleringen skjer med virkning per 1. januar i selskapets ligningsår. Av bestemmelsen annet ledd følger det videre at endringen i skattlagt kapital settes til årets skattepliktige inntekt fratrukket avsatt utbytte mv. Differansen mellom avsatt utbytte og utdelt utbytte skal det korrigeres for i utdelingsåret. Konsekvensen av dette er at avsatt utbytte vil komme til fradrag ved fastsettelse av RISK-beløpet per 1. januar i det påfølgende ligningsår, slik at avsatt utbytte i inntektsåret 2001, vil påvirke de utdelende selskapers RISK-verdier per 1. januar 2002.

Etter innsenderens oppfatning er det ikke åpenbart hva som vil være en korrekt skatterettslig behandling, og man kan heller ikke se at problemstillingen er avklart. Ordlyden i skatteloven § 10-34 taler for at RISK-verdien skal nedjusteres. Det vises til at den inntekt som mottas i form av utbytte ikke vil inngå i de mottakende selskapers alminnelige inntekt før for inntektsåret 2002. Etter hovedregelen er det kun utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt som skal hensyntas ved RISK-beregningen. Følgelig vil det oppstå en tilsvarende forsinkelse i beregningen av faktisk RISK-beløp hos de mottakende selskaper. Samtidig synes innsenderen at en slik fortolkning er lite forenlig med formålet bak reglene for RISK-konsern, jf. det forhold at skattlegging av virksomhet organisert som konsern skal være nøytral i forhold til virksomhet organisert som aksjeselskap.

Det er derfor bedt om en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt det avsatte utbytte som mottas skal hensyntas allerede ved RISK-reguleringen per 1. januar i det året utbytte mottas som følge av at det utdelende og mottakende selskap inngår i RISK-konsern.

Skattedirektoratets vurderinger:

Gjennomstrømming av utbytte reiser selskaps-, regnskaps-, og skatterettslige spørsmål. Skattedirektoratet skal bemerke at det i anmodningen er opplyst at utbytteutdelingene utdeles lovlig etter aksjeloven § 8-1, og vi forstår henvendelsen slik at innsender mener at godtgjørelsesmetoden vil komme til anvendelse. Vi er ikke anmodet om å gå nærmere inn på denne vurderingen eller andre måter å gjennomføre overføringen av egenkapitalen mellom selskapene på, og vil i det følgende bare ta stilling til den reiste RISK- problematikk. Det følger av aksjeloven § 8-1 første ledd at som utbytte kan det bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd mv.

Finansdepartementet har i en uttalelse av 29. mars 1996 blant annet tatt stilling til når utbytte fra datterselskap skal skattlegges i morselskapet, og vi mener at uttalelsen er av betydning for saken. Problemstillingen knytter seg til den situasjon hvor morselskapet resultatfører utbytte i årsoppgjøret samtidig med at datterselskapet balansefører utbyttet som gjeld. Det er sagt at når det gjelder den regnskapsmessige periodiseringen av utbytte, kan det i konsernforhold være i samsvar med god regnskapsskikk dersom morselskapet resultatfører utbytte i årsoppgjøret i samme regnskapsperiode som datterselskapet oppfører utbytte som gjeld i sitt årsoppgjør.

Finansdepartementet tar imidlertid bare konkret stilling til tidspunktet for beskatning av utbytte på morselskapets hånd. Videre tas det stilling til om dette sammenfaller med godtgjørelsesmetoden dersom denne kommer til anvendelse. Det konkluderes med at den fremskutte inntektsføringen på morselskapets hånd ikke bygger på at kravet på utbytte er rettslig fundert, og det antas at utbytteinntekten ikke kan regnes som innvunnet i skattelovens forstand på dette tidspunktet. Godtgjørelsen skal etter departementets oppfatning henføres til det år da den formelle utdelingen finner sted. Det konkluderes med at beskatningen av utbytte faller tidsmessig sammen med mottakerens rett til godtgjørelse.

Vi nevner også at det i brevet er eksplisitt tatt forbehold for så vidt gjelder det rent selskapsrettslige. Det fremgår at man ser en selskapsrettslig problemstilling knyttet til hvilket år videre utdeling tidligst kan skje lovlig til aksjonærene i morselskapet (gjennomstrømming). Det vises til at spørsmål av regnskapsmessig og selskapsrettslig karakter hører inn under Finansdepartementets Finansmarkedsavdeling og Justisdepartementet, som begge har fått kopi av brevet. Vi er ikke kjent med at oversendelsene har foranlediget konkrete uttalelser.

I henhold til skatteloven § 10-34 første og tredje ledd skal selskapets skattepliktige inntekt danne grunnlaget for fastsettelse av RISK-beløp den 1. januar i selskapets ligningsår. Det følger av skatteloven § 10-34 annet ledd at avsatt utbytte kommer til fradrag i skattepliktig inntekt ved RISK-fastsettelsen den 1. januar i selskapets ligningsår. Når det gjelder fastsettelsen av gjennomgående -RISK følger det av FSFIN § 10-34-21 første ledd at morselskap i et RISK-konsern kan kreve at det ved regulering av inngangsverdien på aksjene i morselskapet etter skatteloven § 10-34 i tillegg til endring i skattlagt kapital i morselskapet, også tas hensyn til endring i skattlagt kapital i datterselskaper som inngår i RISK-konsernet.

Konsekvensen av gjennomgående-RISK ved gjennomstrømming kan illustreres med et forenklet eksempel. Utbytte som et selskap innvinner skatterettslig i år 2002, danner grunnlag for RISK - beløp for dette selskapets aksjer den 1. januar 2003. Videre vil det ”samme” utbyttet som et selskap har avsatt for årsoppgjøret 2001 med utdeling i 2002, få virkning for RISK-beløpet som fastsettes for aksjene i dette selskapet den 1. januar 2002.

Følgelig vil ikke selskapenes avsatte og mottatte utbytte inngå i det samme grunnlaget ved fastsettelsen av gjennomgående-RISK, jf. FSFIN § 10-34-20 flg. Aksjonærene som realiserer aksjer i 2002, vil derfor bare få tilordnet et nedregulert gjennomgående RISK-beløp per 1. januar 2002, uten at RISK-beløpet er oppregulert med det mottatte utbytte. Det er derfor bedt om at mottatt utbytte skal få virkning fra 1. januar i det år det mottas ved den gjennomgående RISK-beregningen.

Slik det fremgår av Finansdepartementets uttalelse er mottatt utbytte (i tilfelle hvor mottaker resultatfører utbytte i årsoppgjøret samtidig som utdeleren balansefører utbytte som gjeld) først skattemodent i det året utbytteutdelingen vedtas. Utbyttet vil således inngå i selskapets skattepliktige inntekt for dette året. Det tilsier at mottatt utbytte skal ha samme virkning i forhold til RISK-fastsettelsen som selskapets øvrige skattepliktige inntekter. For øvrig foreligger det etter Skattedirektoratets oppfatning ikke kilder av slik vekt at mottatt utbytte ved den gjennomgående RISK-fastsetteslen kan gis en annen virkning enn det reglene gir anvisning på.

Konklusjon:

Mottatt utbytte på X sin hånd får virkning fra 1. januar i ligningsåret ved fastsettelsen av den gjennomgående - RISK i konsernet.