(Merverdiavgiftsloven §§ 1, 10 og 13)

Et utenlandsk netthandelselskap planlegger å legge om sin hjemmeside slik at kundene etter pålogging loses inn på sider hvor språket som benyttes er nasjonalspråket i kundenes hjemland. De norske kundene fikk her bl.a. informasjon om norske toll- og avgiftsregler ved innførsel av varer. Innsender reiste spørsmål om selskapet ville bli avgiftspliktig for sitt salg til norske kunder.

Skattedirektoratet kom til at selskapet samlet sett ikke kunne anses å drive virksomhet som er innrettet mot det norske markedet på en slik måte at selskapet driver omsetning her i landet. Selskapet ble således ikke ansett avgiftspliktig for dette nettsalget.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På vegne av vår kunde, som er et selskap hjemmehørende i England anmodes det om bindende forhåndsuttalelse i forbindelse med en eventuell omlegging av deres eksisterende internettside.

Spørsmålet gjelder om selskapet er registreringspliktig for merverdiavgift i Norge. Vi vil nedenfor redegjøre for faktum, samt vår begrunnelse for hvorfor vi mener selskapet ikke er registreringspliktig for merverdiavgift i Norge.  

Faktum

Selskapet er engelsk og selger varer over internett. Selskapet har sin hjemmeside på en internettadresse under det internasjonale toppdomenet .com (Commersial). Selskapet selger produkter til privatpersoner over hele Europa, inklusiv Norge. Selskapet har ingen relasjon til Norge ut over at det selges produkter til norske kunder. Selskapet har ikke salgspersoner eller lokaler i Norge, og selskapet driver heller ikke markedsføring i norske medier.

Selskapets hjemmeside er ikke tilpasset det norske markedet. Kundene fra hele Europa går inn på hjemmesiden og velger de produkter de ønsker å bestille. Etter kundene har bestilt produktene må kunden oppgi faktura- og leveringsadresse og land. Dersom Norge oppgis, blir det på internettsiden opplyst følgende:

”NB: Alle som bestiller ordrer over 200 kr vil måtte betale toll av pakkens verdi.”

Selskapet omsetter produkter til Norge som både har verdi over og under 200 kroner. Forsendelsene med verdi under 200 kroner vil iht. merverdiavgiftslovens forskrift § 5 nr 2 ikke utløse plikt til å beregne innførselsmerverdiavgift. Til orientering har selskapet sendt en forespørsel til tollvesenet om forståelse av denne bestemmelsen.

Selskapet vurderer å gjøre en omlegging av internettsiden. Etter at kundene har logget seg på, vil de bli bedt om å oppgi hvilket land de henvender seg fra. Dette gjøres ved at kundene skal velge land fra en rullemeny. De fleste land i verden vil være opplistet i denne rullemenyen.

Dersom kundene oppgir Norge, vil de bli ført til en ”norsk” del av hjemmesiden. Denne siden vil også være på engelsk, men det er ikke bestemt om produktene skal prisen i engelske pund eller norske kroner. Utvalget og prisene på den norske del av hjemmesiden vil i all hovedsak være det samme som for de øvrige landene, men det kan forekomme små variasjoner i utvalget og prisene mellom de forskjellige landene.

Etter omleggingen av internettsiden vil selskapet fortsatt ikke ha salgspersonell i Norge, og selskapet vil heller ikke reklamere i norske medier. 

Selskapet er eid av utenlandske personer, og selskapet har ikke norske ansatte i administrasjonen eller i styret.

Spørsmål som ønskes vurdert av Skattedirektoratet

Vi anmoder vennligst om at Skattedirektoratet avgir en bindende forhåndsuttalelse på følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Vil Selskapet være registrerings- og avgiftspliktig for merverdiavgift i Norge dersom selskapet foretar en omlegging av internettsiden som beskrevet under punkt 1?

Spørsmål 2: Vil Selskapet være registrerings- og avgiftspliktig for merverdiavgift i Norge dersom selskapet ikke foretar en omlegging av internettsiden som beskrevet under punkt 1, men istedenfor beholder eksisterende innhold på internettsiden?

Vår vurdering

Rettslig utgangspunkt er merverdiavgiftsloven § 10 tredje ledd og merverdiavgiftslovens forskrift nr 71.

Det følger av merverdiavgiftslovens forskrift nr 71 § 1 at ”utenlandske næringsdrivende som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal registreres i avgiftsmanntallet ved representant når han her i landet har omsetning som nevnt i merverdiavgiftsloven kap. IV.”   Det avgjørende blir således å vurdere om selskapet har omsetning ”her i landet”. I så fall vil det foreligge registreringsplikt. Dersom selskapet kun har omsetning til Norge, vil det ikke foreligge registreringsplikt.

Vilkåret om omsetning ”her i landet” må tolkes på bakgrunn av alminnelig språkbruk, samt med de føringer som er gitt av Høyesterett i den såkalte Ifi OY dommen (Rt.2006-364).

Høyesterett vurderte i denne dommen om et utenlandsk postordreselskap var registreringspliktig i Norge for merverdiavgift. Høyesterett uttalte i dommen at spørsmålet om det foreligger omsetning i Norge beror på en konkret helhetsvurdering hvor en må vurdere om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge.

Høyesterett fant at det utenlandske selskapet var registreringspliktig for merverdiavgift i Norge, og Høyesterett uttalte følgende i dommen:

”Når jeg er kommet til at vilkåret om innenlandsk omsetning i Norge er oppfylt i vår sak, legger jeg betydelig vekt på at virksomheten fullt ut er basert på salg her i landet. Det eneste som ikke skjer i Norge, er selve fremkallingen, som foretas i Finland. Og for de norske kundene er det overhodet ikke synbart at det er tale om noe annet enn norsk virksomhet. Det drives markedsføring eksklusivt mot det norske markedet, og kundekontakten skjer fullt ut her. Dertil kommer at stedet for kjøpsrettslig levering er i Norge. På tiden for den aktuelle omsetning i 2001 fulgte det av kjøpsloven § 7 fjerde ledd at levering i forbrukerkjøp skjer når tingen mottas av kjøperen, en bestemmelse som i dag er avløst av forbrukerkjøpsloven § 7.” … ”Jeg er ellers enig med staten i at en dom som bygger på avgiftsplikt for Ifi OY, ikke innebærer at forskriften med unntak for innførselsavgift for postordreforsendelser med verdi under 200 kroner har mistet sin betydning. For det første vil det fortsatt være slik at ordinære postordresalg fra utenlandske næringsdrivende vil nyte godt av fritaket - der hvor det altså ikke foreligger en slik eksklusiv og fullstendig tilpasning til omsetning i det norske markedet som i vår sak. Tilsvarende må gjelde for internetthandel. Dertil kommer at man ved direkte salg vil slippe å betale behandlingsgebyr som ellers påløper ved tolldeklarering mv.” (vår understrekning)

Selskapets virksomhet er vesentlig forskjellig fra faktum i Ifi OY-dommen. Kundene til Selskapet logger seg på en utenlandsk internettadresse med engelsk tekst, og det er ikke tvilsomt for kundene at de handler fra et utenlandsk foretak. Ikke noen del av selskapets virksomhet finner sted i Norge, og det finner således ikke sted noen kundekontakt i Norge. Selskapet annonserer heller ikke i norske medier. Det følger av Ifi OY-dommen at ordinær internetthandel ikke utløser registreringsplikt i Norge. Registreringsplikt kan imidlertid foreligge dersom det skjer en eksklusiv og fullstendig tilpasning til omsetning i det norske markedet.

Etter vår oppfatning vil Selskapet ikke være registreringspliktig i Norge dersom selskapet beholder eksisterende innhold på internettsiden (spørsmål 2), siden dette må anses som ordinær internetthandel.

Vi mener også at selskapet heller ikke er registreringspliktig i Norge dersom det skjer en omlegging av internettsiden. At kundene ved pålogging på internettsiden må oppgi hvilket land de henvender seg fra, fremstår som en teknisk måte å tilpasse internettsiden. Utvalget og prisene på den norske del av hjemmesiden vil også i all hovedsak være den samme som for de øvrige landene. Etter vår oppfatning er derfor ikke selskapets omsetning tilpasset det norske markedet på en slik måte at det utløser registrerings- og avgiftsplikt i Norge. Det må etter vår oppfatning noe mer til for at et utenlandsk selskap med utenlandsk internettdomene skal blir registrerings- og avgiftspliktig i Norge.

Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse (BFU 54/06) funnet at et utenlandsk foretak som planla netthandel overfor norsk forbrukere via hjemmeside var registreringspliktig for merverdiavgift i Norge.  I denne uttalelsen la Skattedirektoratet avgjørende vekt på at det utenlandske foretaket skulle benytte norsk internettdomene, og at hensynet til like konkurransevilkår tilsa at det forelå registreringsplikt. Skattedirektoratet uttalte blant annet følgende på 3. siste avsnitt:

”Etter Skattedirektoratets vurdering vil det føre til urimelige konkurransevilkår dersom norske og utenlandske næringsdrivende som driver omsetning på samme norske domene, ikke skal likestilles avgiftsmessig. Konkurransenøytralitet kan bare oppnås ved at all omsetning fra næringsdrivende som driver omsetning via landkodetoppdomenet .no til norske kjøpere, anses som innenlandsk omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven. Dette medfører registrerings- og avgiftsplikt for utenlandske næringsdrivende på linje med norske næringsdrivende.”

Denne uttalelsen skiller seg således vesentlig fra foreliggende sak, siden Selskapet bruker utenlandsk internettdomene og i mye mindre grad har tilpasset handelen det norske markedet.

Det fremgår av Skattedirektoratets uttalelse at hensynet til konkurransenøytralitet ble tillagt stor vekt når det utenlandske foretaket med norsk landtoppdomene ble vurdert registreringspliktig til Norge.

Et utenlandsk foretak som driver med netthandel med forsendelser med verdi under kr 200, kan ha et konkurransefortrinn overfor norske næringsdrivende, siden det ikke skal beregnes innførselsmerverdiavgift på forsendelsen, jf. merverdiavgiftslovens forskrift nr 12 § 5 nr 2. Norsk næringsdrivende vil imidlertid ha en konkurransefordel for forsendelser med verdi som overstiger kr 200 i forhold til utenlandske foretak. Ved forsendelse med verdi over kr 200 fra utenlandske foretak må norske forbrukere selv innfortolle varene, og dette vil påføre de norske forbrukerne ekstraarbeid i forhold til om de hadde kjøpt varene fra norske næringsdrivene. 

At utenlandske næringsdrivene for forsendelser under 200 kr kan ha en konkurransefordel i forhold til norske næringsdrivende, er imidlertid ikke noe argument for å tolke vilkårene for registreringsplikt i Norge utvidende. 

Det er en politisk beslutning at det ikke skal beregnes innførselsmerverdiavgift for forsendelser med en verdi under kr 200. Lovgiver må ha vært klar over at dette kunne gi utenlandske næringsdrivende en konkurransefordel i forhold til norske næringsdrivende. Til tross for dette ble regelen innført. Skattedirektoratet kan ikke benytte den samme konkurransevridningen som argument for å tolke vilkårene for registreringsplikt i Norge utvidende. Denne konkurransevridningen er akseptert politisk. Dersom en ønsker å fjerne konkurransevridningen, så må en eventuelt fjerne fritaket for innførselsmerverdiavgift i merverdiavgiftslovens forskrift nr 12 § 5 nr 2.

Vi minner også om at innenfor skatte- og avgiftsretten står legalitetsprinsippet sterkt, og det skal mye til for å foreta en utvidende fortolkning til ugunst for skatteyter.

Etter vår oppfatning har ikke selskapet noen omsetning her i landet. Basert på ovennevnte mener vi derfor Selskapet ikke er registrerings- og avgiftspliktig i Norge.

Dersom Skattedirektoratet skulle finne at Selskapet er registreringspliktig for merverdiavgift i Norge, så vil dette medføre at de fleste internetthandelsselskap med omsetning til Norge vil bli registreringspliktig her i landet. Det vil etter vår oppfatning være umulig å praktisere en slik regel både for de næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene. Dette taler for at Selskapet ikke kan være registrerings- eller avgiftspliktig her i landet.

Skattedirektoratets vurderinger

Innsender har reist to spørsmål. Spørsmål 1 gjelder den fremtidige ordning for selskapets netthandel til kunder i Norge, mens spørsmål 2 gjelder den nåværende ordning. Bindende forhåndsuttalelse kan bare gis for fremtidige disposisjoner. Det vises til forskrift 14. juni 2004 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 5 femte ledd. Innsender har sagt seg innforstått med at spørsmål 2 ikke kan besvares og spørsmålet er trukket.

Spørsmålet i saken er om selskapets salg til kunder bosatt her i landet vil bli ansett som omsetning her i landet, noe som vil medføre registrerings- og avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven, jf. §§ 1, 10 og 13.

Saken gjelder et foretak som, etter det vi forstår, utelukkende driver omsetning av varer via Internett. Selskapets forretningsadresse er i England. Salget skjer fra selskapets hjemmeside registrert på det generelle toppdomenet .com (Commercial). Hjemmesiden er engelskspråklig. Selskapet har ingen ansatte eller lokaler her i landet, og det drives ingen form for markedsføring særskilt rettet mot et marked i Norge. Selskapet har ingen norske eierinteresser. Det er ingen norske i selskapets styre eller noen norske ansatte i administrasjonen.

Kunder bosatt i Norge, vil etter bestilling bli informert med følgende tekst:

”Alle som bestiller ordrer over 200 kr vil måtte betale toll av pakkens verdi.”

Selskapet er i dag ikke registrert i avgiftsmanntallet, og innsender legger til grunn at det heller ikke foreligger registrerings- og avgiftsplikt. Dette følger av at selskapet, etter innsenders vurdering, ikke kan anses å drive omsetning her i landet, men kun driver omsetning til Norge i form av eksportsalg fra et annet land til norske kunder, i det alt vesentlige private forbrukere.

Omleggingen av salget til norske kunder innebærer at de via en såkalt rullemeny, som etter det opplyste inneholder de fleste land i verden, vil bli ledet inn på det innsender betegner som en ”norsk” del av selskapets hjemmeside. Denne del av hjemmesiden vil også være engelskspråklig. Det vil kunne forekomme små variasjoner i utvalget og prisene som tilbys kunder fra ulike land. Det er ikke avgjort om man vil oppgi prisene i norske kroner eller engelske pund på den ”norske” del av hjemmesiden.

Innsender viser til Høyesteretts dom av 27. mars 2006 i Ifi OY-saken referert i Rt. 2006 side 364 og Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse nr. 54/06 hvor utenlandske selskapers salg til norske forbrukere ble ansett som omsetning i Norge. Dommen gjelder postordresalg fra selskap i utlandet, mens den bindende forhåndsuttalelse gjelder et utenlandsk selskaps netthandel via det norske landtoppdomenet .no. Det avgjørende i begge saker var at det etter en helhetsvurdering ble lagt til grunn at virksomhetene måtte anses eksklusivt og fullstendig tilpasset omsetning i det norske markedet.

Innsender fremhever at selskapets hjemmeside finnes på et ”utenlandsk internettdomene”. Skattedirektoratet antar at det ikke kan legges avgjørende vekt på at selskapet benytter et generelt toppdomene som .com. Dette domenet er åpent for kommersielle virksomheter i de fleste land og benyttes også av norske foretak. Det avgjørende må også i nærværende sak være hvordan virksomheten samlet sett er innrettet mot det norske markedet.

Det er her tale om et engelsk selskap som driver netthandel fra en engelskspråklig hjemmeside på et generelt toppdomene. Virksomheten må karakteriseres som ”verdensomspennende”. Hjemmesiden er innrettet slik at kunder i et stort antall land, vil bli sluset inn på deler av siden som er spesielt tilpasset handel med vedkommende land. Etter det vi forstår, er det likevel ikke vesentlige forskjeller i utvalg og salgsvilkår på disse ”nasjonale” delene av hjemmesiden. Det antas at de fleste av disse, som den ”norske”, også er engelskspråklige. Vi ser da bort fra at det etter forholdene kan forekomme noe informasjon på de respektive lands språk, i likhet med opplysningene om norske tollbestemmelser på den ”norske” delen. Slike opplysninger kan imidlertid ikke alene ha betydning for spørsmålet i saken. For ordens skyld vil vi påpeke at den omtalte verdigrensen på kr. 200 i Norge, antas å referere til reglene om beregning av merverdiavgift ved innførsel, jf. merverdiavgiftsloven § 62, jf. forskrift 12. desember 1975 nr. 2 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel av varer (Nr. 12) § 5 nr. 2. 

Når selskapet ikke på annen måte er representert eller driver markedsføring her i landet, finner vi etter en helhetsvurdering at selskapets netthandel ikke kan anses eksklusivt og fullstendig tilpasset omsetning i det norske marked. Virksomheten antas å måtte regnes som internasjonal netthandel av en art som Høyesterett i Ifi OY-saken forutsatte ikke ville utløse registrerings- og avgiftsplikt her i landet. Det vises til sitatet ovenfor i innsenders fremstilling.

Vi legger således til grunn at selskapets virksomhet med salg til norske kunder ikke kan anses som omsetning her i landet i relasjon til merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Konklusjon

Den omhandlede netthandel medfører ingen avgifts- eller registreringsplikt for Selskapet.