Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Dispensasjon fra enkelte bestemmelser i regnskapsloven

  • Published:
  • Updated: 2/16/2018

Skattedirektoratet er delegert myndighet til å gi dispensasjoner fra kravet til å benytte norsk språk og plikt til å utarbeide konsernregnskap. Med virkning fra 1. juni 2019 er Skattedirektoratets myndighet til å gjøre unntak ved enkeltvedtak etter regnskapsloven delegert til skattekontoret.

Oppdatert 18. november 2019.

Dispensasjonene gjelder tillatelse til å benytte annet språk enn norsk i årsregnskapet, fritak for konsernregnskapsplikt for underkonsern og tillatelse til å benytte avvikende regnskapsår.

Søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk

Årsregnskapet og årsberetningen skal som hovedregel utarbeides på norsk, jf. regnskapsloven § 3-4 første ledd. Etter § 3-4 tredje ledd kan det ved enkeltvedtak gjøre unntak fra språkkravet.

Dispensasjonspraksis

Et av hovedformålene med regnskapsloven er å bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere, som investorer, långivere, kunder, leverandører, ansatte og lokalsamfunnet. Ved søknader om dispensasjon vurderes særlig hensynet til brukerne av regnskapsinformasjon. Det er avgjørende at mulige brukere av regnskapsinformasjon ikke blir vesentlig negativt berørt dersom selskapet får dispensasjon. Vedtak fattes etter en konkret helhetsvurdering hvor blant annet følgende momenter vurderes:

Eiere

  • Nasjonalitet: Det legges vekt på om selskapet som søker om dispensasjon er datterselskap eller filial av et utenlandsk foretak. Hvis selskapet må bruke engelsk for at eierne skal forstå regnskapet og ut fra et konsolideringshensyn, er dette noe som taler for at dispensasjon bør gis. Har selskapet både norske og utenlandske eiere, kan størrelsen på andelen av utenlandske eiere ha betydning. Selskaper vil ofte ha utenlandske styremedlemmer. Nasjonaliteten til styrets medlemmer er ikke alene avgjørende. Styrets sammensetning ses i sammenheng med hvem som eier selskapet.
  • Eierkrets: Det legges vekt på om selskapet har en begrenset eierkrets.
  • Type eiere: Det legges vekt på om eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer. Har selskapet bare eller hovedsakelig profesjonelle/institusjonelle eiere, er dette et moment som taler for dispensasjon.

AS eller ASA

Selskapsformen har i utgangspunktet ingen selvstendig betydning. Er selskapet børsnotert kreves det at selskapet som søker har fått tillatelse fra Oslo Børs til å bruke annet språk på pliktig informasjon til børsen. Det er imidlertid ingen automatikk i at et selskap som har fått tillatelse fra Oslo Børs også får tillatelse til å bruke engelsk språk i årsregnskapet. Det er ikke gitt dispensasjon dersom søknaden gjelder store selskap med en sentral posisjon i det norske samfunnet og som derfor har en stor samfunnsmessig betydning.

Kunder

Det legges vekt på om virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet, og om markedet er i Norge eller utlandet. I større konsern er ofte hele omsetningen konsernintern, dvs. at selskapet som søker leverer varer og tjenester til andre selskaper i konsernet. Dette er noe som taler for at dispensasjon bør gis. Hvor den faktiske virksomheten finner sted har betydning. Om søkere er et norsk morselskap der den operative virksomheten i det vesentlige forgår i datterselskaper eller filialer i utlandet, taler det for at dispensasjon bør gis. Dersom kundene i all hovedsak er privatpersoner på det norske markedet, taler det mot at dispensasjon gis.

Bransjer

Det legges vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje. I internasjonale bransjer foregår ofte all kommunikasjon på engelsk og arbeidsspråket i selskapet og konsernet er engelsk, som for eksempel i offshore og shipping.

Hjørnesteinsbedrifter

Det legges vekt på om selskapet er en hjørnesteinsbedrift. Det legges til grunn at regnskapet til slike virksomheten har interesse for hele lokalsamfunnet. Dette taler mot at det gis dispensasjon.

Andre brukere av regnskapet

Deltar selskapet i et internasjonalt forpliktende samarbeid med andre selskaper der det er et krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk, kan det vektlegges i vurderingen om det skal gis dispensasjon fra kravet til språk.

En søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk må inneholde opplysninger om;

  • Selskapet som søker, navn og organisasjonsnummer.
  • Begrunnelse om hvorfor et annet språk enn norsk skal benyttes, jf. punktene ovenfor.

Fritak for plikten til å utarbeide konsernregnskap

Etter regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 3-7 fjerde ledd kan det gjøres unntak for konsernregnskapsplikten for norsk morselskap i underkonsern når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

Regnskapspliktige som selv er datterselskap plikter ikke å utarbeide konsernregnskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat, jf. regnskapsloven § 3-7 første ledd. Det er en forutsetning at det utarbeides konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og at dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Fritaket er gjelder også for underkonsern.

Når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat, må det søkes om fritak fra å utarbeide konsernregnskap for det norske morselskapet. For å få en slik tillatelse kreves det at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap. Dette konsernregnskapet må være utarbeidet i et regnskapsspråk som er er tilnærmet likt regnskapsspråkene som benyttes i Norge, for eksempel i samsvar med US GAAP eller IFRS. Når en norsk underkonsernspiss etter søknad får fritak fra å utarbeide konsernregnskap, gjelder fritaket også for underkonsern. Kravene i regnskapsloven § 3-7 med forskrifter må for øvrig følges.

Morselskapet kan utarbeide konsernregnskapet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, jf. forskrift av 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven, § 3-7-1. Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 8 gjelder også tilsvarende for dette konsernregnskapet. Det medfører blant annet at konsernregnskapet må sendes Regnskapsregisteret innen de frister som fremkommer i kapittel 8.

En søknad om fritak for konsernregnskapsplikt må inneholde opplysninger om;

  • Selskapet som søker, navn og organisasjonsnummer
  • Morselskapet i utlandet
  • Bekreftelse på at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap
  • Angivelse av hvilket regnskapsspråk som benyttes

Avvikende regnskapsår

Etter regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 1-7 første ledd skal regnskapsåret i utgangspunktet være kalenderåret. Dispensasjonspraksis vedrørende tillatelse til å benytte avvikende regnskapsår er nærmere omtalt i vår prinsipputtalelse Avvikende regnskapsår – Når må det sendes søknad til skattekontoret? av 4. mai 2015.

Søknad sendes til:

Skattekontoret
Divisjon Brukerdialog
Postboks 9200, Grønland
0134 Oslo.

Søknaden kan også sendes elektronisk via Altinn.

Det er ikke utarbeidet eget skjema for søknad.

  • Husk å inkludere kontaktinformasjon i søknaden, slik at skattekontoret kan ta kontakt ved spørsmål.