Oppdateringer

18. november 2019.

14. desember 2022 - Endringene gjelder omtalen under overskriften "Søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk"

 

Dispensasjonene gjelder tillatelse til å benytte annet språk enn norsk i årsregnskapet, fritak for konsernregnskapsplikt for underkonsern og tillatelse til å benytte avvikende regnskapsår.

Søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk

Årsregnskapet og årsberetningen skal som hovedregel utarbeides på norsk, jf. regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Det kan gjøres unntak fra kravet til norsk språk i årsregnskap og/eller årsberetning ved forskrift eller enkeltvedtak. 

Dispensasjonspraksis

Et av hovedformålene med regnskapsloven er å bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere, som investorer, långivere, kunder, leverandører, ansatte og lokalsamfunnet. Ved søknader om dispensasjon vurderes særlig hensynet til brukerne av regnskapsinformasjon. Det er avgjørende at mulige brukere av informasjon i årsregnskap og/eller årsberetning ikke blir vesentlig negativt berørt dersom den regnskapspliktige får dispensasjon. Det legges til grunn at brukergruppene for årsregnskap og årsberetning i de fleste tilfeller vil være sammenfallende. I de tifeller hvor det innvilges dispensasjon fra kravet til språk, innvilges dette som hovedregel både for årsregnskap og årsberetning når det søkes om det.

I enkelte tilfeller kan det likevel være aktuelt å gi dispensasjon fra språkkravet kun for årsregnskapet, selv om søknaden omfatter begge deler. Et eksempel på det kan være et foretak som driver type virksomhet av stor interesse for lokalsamfunnet og andre interessenter ut fra et miljømessig perspektiv. Opplysningene i årsberetningen eller annen tilgjengelig informasjon om påvirkning av ytre miljø, tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger mv. vil da kunne være av stor interesse.

De aller fleste søknader gjelder tillatelse om å bruke engelsk språk. I en konkret sak (2015) ble det gitt avslag på søknad om å benytte tysk språk. Skattedirektoratet la til grunn at det for et foretak som driver virksomhet i Norge skal mye til for at det gis tillatelse til å benytte mer "fremmede" språk enn engelsk.

Vedtak fattes etter en konkret helhetsvurdering hvor blant annet følgende momenter vurderes:

Eiere

• Nasjonalitet: Det legges vekt på om selskapet som søker om dispensasjon er datterselskap eller filial av et utenlandsk foretak. Hvis selskapet må bruke engelsk for at eierne skal forstå regnskapet og ut fra et konsolideringshensyn, er dette noe som taler for at dispensasjon bør gis. Har selskapet både norske og utenlandske eiere, kan størrelsen på andelen av utenlandske eiere ha betydning. Selskaper vil ofte ha utenlandske styremedlemmer. Nasjonaliteten til styrets medlemmer er ikke alene avgjørende. Styrets sammensetning ses i sammenheng med hvem som eier selskapet.
• Eierkrets: Det legges vekt på om selskapet har en begrenset eierkrets.
• Type eiere: Det legges vekt på om eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer. Har selskapet bare eller hovedsakelig profesjonelle/institusjonelle eiere, er dette et moment som taler for dispensasjon.

AS eller ASA

Selskapsformen har i utgangspunktet ingen selvstendig betydning. Er selskapet børsnotert kreves det at selskapet som søker har fått tillatelse fra Oslo Børs til å bruke annet språk på pliktig informasjon til børsen. Det er imidlertid ingen automatikk i at et selskap som har fått tillatelse fra Oslo Børs også får tillatelse til å bruke engelsk språk i årsregnskapet. Det gis som hovedregel ikke dispensasjon dersom søknaden gjelder store selskap med en sentral posisjon i det norske samfunnet og som derfor har en stor samfunnsmessig betydning.

Kunder

Det legges vekt på om virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet, og om markedet er i Norge eller utlandet. I større konsern er ofte hele omsetningen konsernintern, dvs. at selskapet som søker leverer varer og tjenester til andre selskaper i konsernet. Dette er noe som taler for at dispensasjon bør gis. Hvor den faktiske virksomheten finner sted har betydning. Om søkere er et norsk morselskap der den operative virksomheten i det vesentlige forgår i datterselskaper eller filialer i utlandet, taler det for at dispensasjon bør gis. Dersom kundene i all hovedsak er privatpersoner på det norske markedet, taler det mot at dispensasjon gis.

Bransjer

Det legges vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje. I internasjonale bransjer foregår ofte all kommunikasjon på engelsk og arbeidsspråket i selskapet og konsernet er engelsk, som for eksempel i offshore og shipping.

Lokalsamfunnet

Det legges vekt på om selskapet er en hjørnesteinsbedrift. Det legges til grunn at regnskapet til slike virksomheten har interesse for hele lokalsamfunnet. Dette taler mot at det gis dispensasjon.

Det samme gjelder dersom selskapet driver virksomhet hvor selskapets rapportering, bl.a. knyttet til påvirkning på miljø eller andre forhold, vil kunne være av stor interesse for innbyggerne, organisasjoner og lokalt næringsliv mv. 

Andre brukere av regnskapet

Deltar selskapet i et internasjonalt forpliktende samarbeid med andre selskaper der det er et krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk, kan det vektlegges i vurderingen om det skal gis dispensasjon fra kravet til språk.

En søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk må inneholde opplysninger om;

• Selskapet som søker, navn og organisasjonsnummer.
• Begrunnelse om hvorfor et annet språk enn norsk skal benyttes, jf. punktene ovenfor.

Fritak for plikten til å utarbeide konsernregnskap

Etter regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 3-7 fjerde ledd kan det gjøres unntak for konsernregnskapsplikten for norsk morselskap i underkonsern når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

Regnskapspliktige som selv er datterselskap plikter ikke å utarbeide konsernregnskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat, jf. regnskapsloven § 3-7 første ledd. Det er en forutsetning at det utarbeides konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og at dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Fritaket er gjelder også for underkonsern.

Når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat, må det søkes om fritak fra å utarbeide konsernregnskap for det norske morselskapet. For å få en slik tillatelse kreves det at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap. Dette konsernregnskapet må være utarbeidet i et regnskapsspråk som er er tilnærmet likt regnskapsspråkene som benyttes i Norge, for eksempel i samsvar med US GAAP eller IFRS. Når en norsk underkonsernspiss etter søknad får fritak fra å utarbeide konsernregnskap, gjelder fritaket også for underkonsern. Kravene i regnskapsloven § 3-7 med forskrifter må for øvrig følges.

Morselskapet kan utarbeide konsernregnskapet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, jf. forskrift av 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven, § 3-7-1. Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 8 gjelder også tilsvarende for dette konsernregnskapet. Det medfører blant annet at konsernregnskapet må sendes Regnskapsregisteret innen de frister som fremkommer i kapittel 8.

En søknad om fritak for konsernregnskapsplikt må inneholde opplysninger om;

• Selskapet som søker, navn og organisasjonsnummer
• Morselskapet i utlandet
• Bekreftelse på at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap
• Angivelse av hvilket regnskapsspråk som benyttes

Avvikende regnskapsår

Etter regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 1-7 første ledd skal regnskapsåret i utgangspunktet være kalenderåret. Dispensasjonspraksis vedrørende tillatelse til å benytte avvikende regnskapsår er nærmere omtalt i vår prinsipputtalelse Avvikende regnskapsår – Når må det sendes søknad til skattekontoret? av 4. mai 2015.

Søknad sendes til:

Skattekontoret
Divisjon Brukerdialog
Postboks 9200, Grønland
0134 Oslo.

Søknaden kan også sendes elektronisk via Altinn.

Det er ikke utarbeidet eget skjema for søknad.

• Husk å inkludere kontaktinformasjon i søknaden, slik at skattekontoret kan ta kontakt ved spørsmål.