Innledning og oppsummering

Utenlandsk private equity-fond (PE-fond) kan selskapsrettslig etableres og struktureres på forskjellige måter. En vanlig struktureringsform er at PE-fondet etableres som et limited partnership med en eller flere limited partner(s) (LP) og en general partner (GP). 

Skattedirektoratet har i en uttalelse 9. april 2015 uttalt at dersom GP i et limited partnership har foretatt innskudd som gir rett til overskuddsfordeling og plikt til å dekke underskudd på lik linje med andre deltakere i selskapet vil dette tale for at GP er deltaker for "felles regning og risiko" i selskapet. Dette gjelder i utgangspunktet også selv om innskuddet er lite.

Skattedirektoratet har i denne uttalelsen vurdert om det kan legges til grunn en kvantifisert nedre grense for GPs innskudd/eierandel for å kvalifisere som deltaker for "felles regning og risiko" ved klassifisering av PE-fond for norske skatteformål.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at det i utgangspunktet må gjøres en konkret vurdering av det enkelte PE-fond, herunder deltakernes forpliktelser og innskudd. Av hensyn til forutberegnelighet og praktisk gjennomførbarhet legger Skattedirektoratet likevel til grunn at GP normalt kan anses som deltaker for "felles regning og risiko" i utenlandsk limited partnership etter norske skatteformål, der GP har en eierandel/innskudd på mer enn 0,1% av total eierandel/innskudd i selskapet. Dette er i samsvar med en bindende forhåndsuttalelse fra Sentralskattekontoret for storbedrifter inntatt i Utv. 2018 side 398 (på side 435). I slike tilfeller vil et PE-fond dermed anses som et utenlandsk selskap med deltakerfastsetting for norske skatteformål.

For de tilfeller hvor norsk deltaker/eier i skattemeldingen påstår at PE-fondet skal deltakerfastsettes når GP har under 0,1 prosent eierandel, og GP ikke har del i overskuddet utover sin eierandel, vil Sentralskattekontoret for storbedrifter gjøre en konkret vurdering av om det foreligger et selskap som skal deltakerfastsettes i samsvar med de kriterier som Høyesterett har stilt opp i Statoil holding-dommen (Rt. 2012
s. 1380.)

Skattedirektoratets vurdering

Når to eller flere rettssubjekter driver inntektsgivende aktivitet og/eller eier formuesobjekter sammen, må det avgjøres hvilket subjekt beskatningen skal skje hos. For PE-fond selskapsrettslig etablert i utlandet som limited partnerships, blir spørsmålet nærmere bestemt om et slikt selskap (fond) ved beskatningen av de norske eiere skal anses som et eget skattesubjekt eller om det skal anses som et utenlandsk selskap med deltakerfastsetting, jf. bestemmelsene i henholdsvis skatteloven § 2-2 første ledd (selskapsfastsetting) og § 2-2 annet og tredje ledd (deltakerfastsetting). Spørsmålet er tidligere omtalt i Skattedirektoratets uttalelse 9. april 2015.

Vurderingen er aktuell hvor en av deltakerne/eierne av PE-fondet hefter for fondets forpliktelser personlig og ubegrenset, mens de øvrige har et begrenset ansvar. Deltakeren som hefter ubegrenset er ofte en general partner (GP) etter utenlandsk selskapsrett, og kan ha liten eller ingen eierandel og tilsvarende liten eller ingen andel av overskuddet fra PE-fondet. Klassifiseringen av et utenlandsk selskap må baseres på norsk rett, jf. Statoil Holding, Rt. 2012 s. 1380, og en slik måte å organisere et selskap vil som et utgangspunkt kunne falle inn under definisjonen av kommandittselskap i selskapsloven § 1-2 (1) bokstav e.

Når bare GP har ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens samlede forpliktelser, jf. selskapsloven § 1-2 (1) bokstav f, blir det avgjørende om GP for norske formål kan anses som deltaker i PE-fondet i den forstand at GP deltar i virksomheten for "felles regning og risiko", jf. selskapsloven § 1-1 (1) første punktum.

I Statoil Holding, Rt. 2012 s. 1380, var spørsmålet om et tysk kommandittselskap kunne anses tilsvarende et norsk aksjeselskap etter fritaksmetoden (skatteloven § 2-38). I samsvar med Statoil Holding-dommen (avsnitt 63) legger Skattedirektoratet til grunn at det ved vurderingen av om et selskap skal deltakerfastsettes må tas utgangspunkt i den prinsipielle avklaringen av grensen mellom ansvarlige selskaper og aksjeselskaper. Utgangspunktet for sammenligningen er som nevnt over, norsk rett. I avsnitt 60 i dommen peker retten på at det var av særlig interesse for klassifiseringen som enten kommandittselskap eller aksjeselskap at komplementaren har slike "... inntekter på sin deltakelse i kommandittselskapet at det kan akkumuleres midler som blant annet kan tjene til dekning av kommandittselskapets forpliktelser."

Slik Skattedirektoratet forstår det kan en slik akkumulering av midler hos komplementar/GP skje via utdelinger fra fondet eller indirekte ved økning av GPs andelsverdier. I tillegg til andre verdier i GP vil dette kunne bidra til å dekke kommandittselskapets forpliktelser dersom det skulle bli aktuelt for GP.

Størrelsen på GPs eierandel i fondet påvirker kapitaliseringen av GP, samt fremtidige mulige kontantstrømmer fra fondet. Jo høyere eierandel, desto mer midler vil kunne akkumuleres hos GP. Når det gjelder PE-fond som investerer i aksjer, kan risikoen for GP ofte være liten som følge av at fondet er fullfinansiert ved innskudd fra kommandittister og komplementar og fordi investeringsobjektene (porteføljeaksjene) medfører liten risiko ut over investert beløp. Dette kan bety at risikoen for GP i forhold til fondets forpliktelser normalt er relativt lav. Med dette utgangspunktet legges det til grunn at kravet til størrelsen på GPs eierandel vil kunne bli relativt lavt.

I Skattedirektoratets uttalelse 9. april 2015 legges det til grunn at GP kan være deltaker for "felles regning og risiko" i selskapet selv om innskuddet er lite. Basert på gjeldende rettskildebilde kan det ikke kvantifiseres en eksakt nedre grense for størrelsen på GPs eierandel og/eller rett til overskudd før man kan kan si at komplementaren gjennom sin deltakelse i PE-fondet har eller ikke har mulighet til å bygge opp tilstrekkelig kapital for å møte sitt ubegrensede ansvar for fondets forpliktelser. Etter Skattedirektoratets syn følger det av Statoil Holding avsnitt 60 at andre forhold som styrker GPs evne til å dekke forpliktelser må vurderes i den enkelte sak.

Hensyn til forutberegnelighet og praktisk gjennomførbarhet taler for at det gis nærmere veiledning som angir en nedre grense for GPs eierandel i klassifiseringssakene hvor GP ikke har del i overskuddet utover eierandelen. I en del tilfeller hvor norsk deltaker/andelseier i et PE-fond i sin skattemelding har lagt til grunn at fondet skal deltakerfastsettes, har Sentralskattekontoret for storbedrifter fra 2017 lagt denne påstanden til grunn ved skattefastsettingen såfremt det er dokumentert at GP har eierandel på mer enn 0,1 prosent av total eierandel/innskudd. Det vises i den forbindelse også til bindende forhåndsuttalelse fra sentralskattekontoret av 16. mars 2017, jf. Utv. 2018 side 398 (på side 435).

For de tilfeller hvor norsk deltaker/andelseier i skattemeldingen påstår at PE-fondet skal deltakerfastsettes når GP har under 0,1 prosent eierandel, vil Sentralskattekontoret for storbedrifter gjøre en konkret vurdering av om det foreligger et selskap som skal deltakerfastsettes i samsvar med de kriterier som Høyesterett har stilt opp i Statoil Holding-dommen.