Vi viser til Deres brev av 2. april 2011 med anmodning om omgjøring av Skattedirektoratets vedtak av 28. januar 2011.

Skattedirektoratets vedtak av 28. januar 2011 innebar en stadfestelse i klageomgangen av Skatt X nektingsvedtak av 12. oktober 2010. Nektingsvedtaket gjaldt innsendte kompensasjonsoppgaver for 6. termin 2006, kr 117 582 og 6. termin 2008, kr 3 019 200 fra Klager.

Saken dreier seg om hvorvidt klager omfattes av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c fordi de produserer helsetjenester og/eller sosiale tjenester som kommunen er pålagt å utføre ved lov.

Klager består av 8 boenheter med tilrettelagte boliger som leies ut samt fellesareal for beboerne. Under klagebehandlingen la Skattedirektoratet til grunn at det var dokumentert både at det dreide seg om særskilt tilrettelagte boliger og at disse ble tildelt fra kommunen. Imidlertid var det ikke fremlagt vedtak om de konkrete helse- eller sosialtjenestene som ble ytet fra kommunen til de enkelte beboerne, hvilket var grunnlaget for fortsatt avslag fra Skattedirektoratet.

I brevet av 28. januar 2011 redegjorde vi for hvorfor slike vedtak må fremlegges. Det er bare vedtakene som dokumenterer objektivt den faktiske bruken av leilighetene, dvs hvilke type tjenester som beboerne konkret mottar og omfanget av tjenestene, begge deler nødvendig for å fastslå om vilkårene for å få kompensasjon er til stede for utleier av leilighetene:

Utleie av bolig er ikke i seg selv en lovpålagt helse- eller sosialtjeneste. Høyesteretts dom av 19. februar 2010 (Stiftelsen Utleieboliger i Alta) innebærer imidlertid at utleie av særskilt tilrettelagte boliger for heldøgns omsorg og pleie vil omfattes av kompensasjonsordningen når utleien skjer i et samvirke med kommunen, dvs at kommunen har tildelingsrett til boligene. I Alta-saken ble det lagt til grunn at det dreide seg om psykisk utviklingshemmede og sterkt funksjonshemmede med behov for et tilrettelagt botilbud med heldøgns omsorgstjenester. Det var truffet vedtak fra kommunen på selve omsorgstjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a mv, jf avsnittene (38) og (39) i dommen, og brukerne var tildelt bolig av kommunen.

Fra Skattedirektoratets fellesskriv av 7. juni som følge av dommen heter det om dette under punktet ”[f]orståelsen av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c etter Høyesteretts avgjørelse:

”Ut fra at innvilgelse av bolig er et alternativ til lovpålagt institusjonsbasert omsorg, legger Skattedirektoratet til grunn at det er produksjon av boelement for beboere som har behov for heldøgns omsorg og pleie som kan gi grunnlag for kompensasjon. Det var for slike tilfeller Høyesterett la til grunn at tilrettelagte boliger var en integrert del av det tilbudet kommunen ga for å etterleve sine plikter. Hvorvidt de aktuelle brukere har behov for heldøgns omsorg og pleie vil fremgå av de aktuelle vedtak fra kommunen. Botilbud som ikke er noen integrert del av lovpålagt heldøgns omsorgstilbud, eksempelvis utleie til vanskeligstilte personer som ikke har inntekter til å skaffe egen bolig, faller utenfor kompensasjonsloven.”

Derfor definerte Skattedirektoratet i vedtaksbrevet av 28. januar 2008 at spørsmålet for klager var om kommunen i henhold til vedtakene ytet tjenester som etter sin art og omfang tilsa at man var i en situasjon med heldøgns omsorg og pleie som i Alta-saken. Det var det vedtakene skulle dokumentert. Det måtte vært vedtak som var lovpålagte og inngikk som en integrert del av det totale tilbudet med heldøgns omsorg og pleie for den enkelte.

De har nå fremlagt vedtak på tjenester for, så vidt vi forstår, beboerne i hver av de 8 leilighetene. Samtlige vedtak er gitt med hjemmel i sosialtjenesteloven § 4-3, jf § 4-2 bokstav a og/eller kommunehelsetjenesteloven § 2-1, jf § 3-1 punkt 4, lovpålagte tjenester for kommunen.

Spørsmålet er dernest om vedtakene inngår som en integrert del av det totale tilbudet med heldøgns omsorg og pleie for den enkelte, hvilket nødvendigvis stiller visse krav til omfanget av de lovpålagte tjenestene. Det er ikke slik at private stiftelser mv sin utleie av omsorgsboliger til personer som mottar enkelte (lovpålagte) tjenester, eksempelvis en time hjemmehjelp i form av vask hver tredje uke med hjemmel i sosialtjenesteloven § 4-2 første ledd bokstav a, automatisk  vil omfattes av kompensasjonsordningen. For private utleiere er ikke omsorgsbolig et rettslig begrep som kvalifiserer til kompensasjon, og det gjelder selv om kommunen (eller private) i tillegg yter lovpålagte helse- eller sosialtjenester. Det var derfor Høyesterett som nevnt i Alta-saken måtte begrunne retten til kompensasjon med at tilrettelagte boliger utgjorde en ”integrert del av det tilbudet kommunen ga for å etterleve sine plikter, der botilbud, og hjelpe- og omsorgstiltak var et nødvendig hele”, dvs integrert i tjenester med heldøgns omsorg og pleie slik vi tolker det. Omsorgsboliger kombinert med hjemmebaserte tjenester vil naturligvis bidra til å holde nede behovet for institusjonsplass etter sosialtjenesteloven § 4-2 første ledd bokstav d eller kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd nr 6 nede, men er ikke derved i seg selv heldøgns omsorg og pleie. Prinsipielt er det ingen forskjell her på omsorgsboliger og de som mottar hjemmehjelpstjenester i vanlige private hjem som gjør at de ikke får behov for institusjonsplass. Gir ikke omsorgsboligen sammen med de hjemmebaserte tjenestene samlet sett heldøgns omsorg og pleie, foreligger det like fullt ingen rett til kompensasjon.

I kompensasjonssammenheng er det ikke definert hva som er heldøgns omsorg og pleie, slik at vi ikke anser at det nødvendigvis må skje på helt den samme måten/omfang som på institusjon etter sosialtjenesteloven § 4-2 første ledd bokstav d eller kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd nr 6 for å omfattes av kompensasjonsordningen. Det mener vi følger allerede av at Alta-saken åpnet for at også virksomheter som i samvirke med kommunen leier ut bolig hvor det utføres hjemmebaserte tjenester, kan omfattes av kompensasjonsordningen. På den annen side kan det ikke være tilstrekkelig med bare direkte hjelp i omsorgsboligen som eksempelvis vask av bolig en time hver uke. Det må foreligge vedtak om andre (lovpålagte) jevnlige omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven fordi, som nevnt, er det bare produksjon av boelementet for beboere som har behov for heldøgns omsorg og pleie som kan gi grunnlag for kompensasjon. Vi legger til grunn at når det innvilges jevnlig hjemmesykepleie og man samtidig er tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem ved det boligkomplekset man tilhører, så foreligger det heldøgns omsorg og pleie i kompensasjonlovens forstand.

Med dette som utgangspunkt, så kan vi ikke se at vedtakene som gjelder beboerne BB og HJ, gir grunnlag for rett til kompensasjon. For BB er det kun fremlagt vedtak om rett til 1 time hjemmehjelp hver tredje uke i form av rengjøring, og for HJ det samme pluss 15 minutter såkalt sykepleieprosedyre (så vidt vi forstår utlevering av medisiner/hjelp til medisinering). Selv om Tildelingskontoret i N kommune i oversendelsesbrevet av 30. mars 2011 med vedtakene sier at beboerne kan få tilsyn, hjelp og bistand også på natten, om nødvendig kan nattevakt tilkalles via trygghetsalarm (vaktrommet er lokalisert til ”hovedbygget” på A som så vidt vi forstår ligger ”vegg i vegg” med Klager sine boenheter), gjør ikke det slik vi ser det at disse er i en situasjon med heldøgns omsorg og pleie. Vi vil imidlertid presisere at generelt så mener vi at trygghetsalarm og lignende har en viss betydning ved vurderingen av om det ytes tjenester med heldøgns omsorg og pleie.

For de andre seks tilfellene anser vi at vedtakene gir grunnlag for rett til kompensasjon. Men både for BH, JS, EK, KU og HI anser vi at det er flere vedtak til sammen som treffes etter hverandre i tid, eller et vedtak senere enn det først som er innrømmet, som gir grunnlag for rett til kompensasjon.

For BH ser det ut til at det er kommet en rekke vedtak etter hverandre i tid og at hjemmesykepleie først ble innrømmet fra  22. juni 2010 (jf Profil-utskiften og påtegning på et annet vedtak hvor tjenestetype og timetall fremkommer) og at det før dette bare var vedtak med tilbud om fellesservering på stedet (vedtak 21. januar 2010) og hjelp til rengjøring hver tredje uke (vedtak 24. februar 2010). Før hjemmesykepleie ble innrømmet fra 22. juni 2010 anser vi ikke at det forelå rett til kompensasjon for BH.

For JS anser vi at vedtaket av 12. april 2010 oppfyller kravet til heldøgns omsorg og pleie. Før det forelå det bare tjenester på sykepleieprosedyrer, fra 2. september 2009 og ”Middag-normal porsjon” fra 1. desember 2009 i følge Profil-utskriften (ikke skriftlige vedtak). Følgelig anser vi at det her foreligger rett til kompensasjon først fra 12. april 2010.

For EK ser det også ut til at det er kommet en rekke vedtak etter hverandre i tid og at hjemmesykepleie først ble innrømmet fra 24. mars 2010 (jf Profil-utskriften og påtegning på et annet vedtak hvor tjenestetype og timeantall fremkommer) og at det før dette bare forelå såkalt direkte hjelp i huset (fra 13. februar 2009, jf Profil-utskriften, oppgitt til 30 minutter pr uke i følge påtegning på et annet vedtak, men ikke dokumentert med eget vedtak) som vi antar må gjelde rengjøring, og vedtak om såkalt sykepleieprosedyre i form av hjelp til medisinering hver kveld, jf vedtak av 11. mars 2009. Det er også oppgitt i Profil-ustskriften at det  ble iverksatt sykepleieprosedyrer fra 2. september 2009, men det fremgår ikke hvilket omfang det hadde i forhold til vedtaket av 11. mars 2009. Imidlertid mener vi det er uten betydningen for vurderingen siden hjemmesykepleie ble innvilget fra 24. mars 2010. Det er også oppgitt i Profil-utskriften ”Nattevakt i omsorgsbolig” fra 1. januar 2009,”Trygghetsalarm” fra 19. september 2008 og ”Middag-normal porsjon” fra 3. januar 2008 uten at vi tillegger det stor vekt. Før hjemmesykepleien ble innrømmet fra 24. mars 2010 anser vi ikke at det forelå rett til kompensasjon for EK.

For KU må det nødvendigvis også ha vært truffet en rekke vedtak etter hverandre, jf Profil-utskriften, selv om kun ett skriftlig vedtak er vedlagt. Det vedtaket som er fremlagt er fra 17. april 2009 og sier at ”Hjemmehjelpstjenesten vil daglig følge deg til og fra middagsserveringen på stedet og hente avisen til deg samtidig dersom det er behov. Du vil motta 1 time hjemmehjelp hver 3 uke i omsorgsboligen”. Det er også oppgitt i Profil-utskriften ”Nattevakt i omsorgsbolig” fra 24. februar 2009, ”Middag- normal porsjon” fra 1. februar 2009 og ”Trygghetsalarm” fra 1. desember 2000 uten at vi tillegger det stor vekt. Før hjemmesykepleie i følge Profil-utskriften ble innrømmet fra 20. april 2009 anser vi ikke at det forelå rett til kompensasjon for KU.

For HI foreligger det også en rekke vedtak. Tre skriftlige er vedlagt, men det må nødvendigvis være ytterligere vedtak ut fra oppregningen i Profil-utskriften. Den 8. januar 2010 foreligger det et vedtak på hjemmesykepleie. Men før dette foreligger er det, i følge et fremlagt skriftlig vedtak av 7. mars 2008 og Profil-utskriften, kun tjenester med såkalte sykepleieprosedyrer (utlevering av/hjelp til medisinering), bortsett fra  ”Middag-normal porsjon” fra 1. februar 2009 som vi ikke tillegger vesentlig vekt. Derfor anser vi ikke at det foreligger rett til kompensasjon for perioden før 8. januar 2010.

For HD vurderer vi det slik at allerede første vedtak på tjenester, som er datert 15. september 2009, alene oppfyller kravet til heldøgns omsorg og pleie.   Det denne saken gjelder, er kompensasjonsoppgavene for 6. termin 2006 (kr 117 582) og 6. termin 2008 (kr 3 019 200), og vi har derved forstått det slik at det dreier seg om oppføringskostnadene til Klager sine 8 boenheter med fellesareal. I og med at de fremlagte vedtakene gjelder for tilsvarende 8 forskjellige beboere, antar vi at de også gjenspeiler den første bruken av boligene.

I vårt brev av 28. januar 2011 til Klager uttalte vi blant annet følgende i forhold til opprinnelig og endret bruk av boliger:

”Her som ellers i avgiftsretten anvender man reglene om forholdsmessig rett til kompensasjon og justering etter den til enhver tid faktiske bruken av hele eller de enkelte deler av en anskaffelse. Dvs at dersom den første bruken av en av boligene prinsipielt faller utenfor kompensasjonsordningen, f eks fordi leietaker ikke mottar heldøgns omsorg og pleie i henhold til vedtak fra kommunen, vil utleier heller ikke ha rett til kompensasjon for den delen av oppføringen og driften, jf kompensasjonsloven § 4 første ledd. Og likeledes vil det måtte justeres for kompensert merverdiavgift ved eventuelle endringer i bruken av boliger fra opprinnelig kompensasjonsberettiget til ikke kompensasjonsberettiget bruk, jf kompensasjonsloven § 16 og kompensasjonsforskriften § 6. Justeringsreglene innebærer at man må justere kompensert beløp år for år de første 10 årene i samsvar med en eventuell økning eller minking av den kompensasjonsberettigede bruken av bygget.”

Etter gjennomgangen ovenfor vedrørende de 8 beboerne, vil kompensasjonsoppgavene for 6. termin 2006 og 6. termin 2008 bare kunne innrømmes vedrørende kostnadene til oppføringen av utleieboligen til HD, jf kompensasjonsloven § 4, samt 1/8 av fellesarealet av de 8 boligene, jf  kompensasjonsforskriftens § 8 hvor det heter at når anskaffelse foretas under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon, skal merverdiavgift på anskaffelsen fordeles og at fordelingen skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den delen av virksomheten som er kompensasjonsberettiget.

Vi ber derfor om at kompensasjonskravene for 6. termin 2006 og 6. termin 2008 reduseres i tråd med dette og fremlegges på grunnlag av et nytt regnskap som presenters revisor for uttalelse.

Når det gjelder de øvrige boligene, vil kompensasjonsbeløpene altså måtte kreves via justeringsreglene slik som skissert ovenfor. For leilighetene BH, JS, EK og HI vil endringen til kompensasjonsberettiget bruk i 2010 gi grunnlag for å justere for leilighetene (og fellesarealet) for 2010. Beløpene må tas med senest på kompensasjonsoppgaven til skattekontoret for 6. termin 2011, dvs innen 10. februar 2012, jf kompensasjonsloven § 10 første ledd. For KU skjedde endringen til kompensasjonsberettiget bruk i 2009, og fristen for å justere på grunnlag av bruken i 2009 utløp 10. februar 2011, jf kompensasjonsloven § 10 første ledd, jf  § 7 første ledd, men det er fremdeles ikke for sent å justere for bruken i 2010 slik som for de andre leilighetene. Kompensasjonsoppgaver som sendes inn uten at man har rett til kompensasjon, i dette tilfellet 6. termin 2006 og 6. termin 2008 for 7 av leilighetene, har ikke fristavbrytende virkning for krav som eventuelt senere oppstår gjennom justeringsretten.

På samme måte som for de reduserte kompensasjonskravene for 6. termin 2006 og 6. termin 2008, må regnskapet innrettes slik at kravene etter justeringsreglene kan dokumenteres, jf igjen kompensasjonsloven § 12 om at bokføringen skal innrettes slik at kompensasjonskravet kan dokumenteres. Der det foreligger skriftlige vedtak fra kommunen, må disse i alle tilfeller foreligge i regnskapet og ikke bare i Profil-utskriften. For BH og EK figurerer hjemmesykepleien som ble innrømmet hhv 22. juni og 24. mars 2010, og som vi har lagt avgjørende vekt på i forhold til kompensasjonsretten, kun i Profil-utskriften uten nærmere spesifikasjon. Vi antar at skriftlige vedtak finnes her ut fra det betydelige omfanget av tjenesten som er innrømmet fra kommunen i følge de håndskrevne opplysningene og det at andre adskillig mindre omfangsrike tjenester er underbygget med skriftlige vedtak.