Important information

This page is not available in English.

Kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3 - NAV-kontor, kommuner og kompensasjon for merverdiavgift

  • Published:

Vi viser til Skatt østs e-post av 18. juni 2010 vedrørende NAV-kontor, kommuner og kompensasjon for merverdiavgift.

Spørsmål knyttet til NAV-kontor og kompensasjon for merverdiavgift er tidligere behandlet i Skattedirektoratets brev av 10. juni 2010 til Skatt sør, Finansdepartementets brev av 11. februar 2008 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet samt i Skattedirektoratets brev av 9. januar 2008 til Finansdepartementet.
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ifølge NAV-loven § 13 ha felles lokale kontorer som dekker alle kommuner. Dette har medført at etaten inngår avtale med hver enkelt av landets kommuner om etablering av et felles lokalt kontor. Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunenes oppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Selv om et NAV-kontor utad i forhold til publikum fremstår som en enhet, består kontoret formelt av en kommunal og en statlig del. Kontoret er dermed ikke én juridisk enhet. Dette innebærer at enten kommunen eller arbeids- og velferdsetaten må stå som formell leietaker til kontorets lokaler. Utgifter til husleie fordeles mellom kommune og etat i henhold til en avtalt brøk for det enkelte lokale NAV-kontor (driftsavtale). Vedrørende opprettelse og organisering av de enkelte NAV-kontor fremgår følgende av NAV-loven § 14 første og annet ledd:
”Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal inngå i kontoret, og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud. Avtalen kan inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. Departementet kan gi forskrift om rammene for slike bestemmelser, herunder om at en kommunalt ansatt leder skal ha rett til å utøve samme myndighet som en statlig leder ville hatt i saker om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og ileggelse av ordensstraff.”
Det fremgår av standardavtalen som benyttes ved opprettelse og drift av de enkelte NAV-kontor, at dersom den ene parten (kommunen eller arbeids- og velferdsetaten) eier bygget hvor samlokaliseringen skal finne sted, inngås det leieavtale med parten som ikke eier bygget. Leietaker etter leieavtalen betaler da leiebeløpet fullt ut og får den annen parts andel av kostnadene refundert i samsvar med avtalen om opprettelse og drift av NAV-kontoret.
Hvor samlokalisering finner sted i et kommunalt eiet bygg (eksempelvis rådhuset), inngås det altså formelt også en leieavtale hvor arbeids- og velferdsetaten er leietaker og vedkommende kommune er utleier. Kommunens rett til å benytte lokalene reguleres i avtalen om opprettelse og drift av NAV-kontoret.

Skattedirektoratet skal bemerke:

Ifølge kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3 ytes kompensasjon bare i den utstrekning anskaffelsene skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Det fremgår av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3 at det ikke ytes kompensasjon for anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.
Et utleieforhold innebærerer at leietaker overtar den totale bruksrettigheten til leieobjektet, slik at eksklusiv rådighet midlertidig overføres fra eier til leietaker.
Skattedirektoratet antok i brev av 10. juni 2010 at en opprettelse av felles lokalt kontor ved avtale mellom en kommune og arbeids- og velferdsetaten i samsvar med NAV-loven §§ 13 og 14, ikke kan anses for også å etablere et leieforhold mellom kommunen og etaten.
Hvorvidt det foreligger et leieforhold mellom etaten og kommunen, beror etter vårt syn på en tolking av rettsforholdet mellom partene. Hvor det både foreligger en leieavtale og en avtale som innebærer at også eier skal bruke de samme arealene, må avtalene ses i sammenheng. Dersom også eier samtidig har rett til å benytte arealene, kan det neppe legges til grunn at det foreligger et utleieforhold. Hvor arealer eksklusivt skal benyttes av andre enn eier, vil det derimot kunne legges til grunn at det foreligger et utleieforhold. Hvorvidt det foreligger et utleieforhold som avskjærer kompensasjon etter kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3, må følgelig avgjøres ut fra forholdene i det konkrete tilfelle.