Merverdiavgiftskompensasjon og folkehøgskoler

Vi viser til Finansdepartementets brev av 9. april 2008 hvor Skattedirektoratet blir bedt om å vurdere om folkehøgskoler omfattes av den nye begrensningen i kompensasjonsloven § 4 første ledd nr. 4.

Etter kompensasjonsloven § 4 første ledd nr. 4 ytes det ikke kompensasjon til virksomheter som nevnt i lovens § 2 første ledd bokstav a og b når disse driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.

Etter hva som er opplyst i saken finnes det 9 fylkeseide og 67 andre folkehøgskoler i Norge.  Merverdiavgift på varer og tjenester som kjøpes inn eller innføres til bruk for de fylkeseide skolene vil være kompensasjonsberettiget, jf. lovens § 2 første ledd bokstav a og § 3.  Etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringslova) §§ 13-1 og 13-3 har henholdsvis kommunen og fylkeskommunen plikt til å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter lovens kapittel 2 og 3.  Plikten omfatter ikke opprettelse og drift av folkehøgskoler regulert i lov av 6. desember 2002 nr. 72 (folkehøyskoleloven).  Private eller ideelle virksomheter som produserer undervisningstjenester gjennom drift av folkehøgskoler vil således ikke være kompensasjonsberettigede etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. 

Det avgjørende for spørsmålet om folkehøgskolene omfattes av kompensasjonsloven § 4 første ledd nr. 4, vil da være om de fylkeseide skolene kan sies å drive en økonomisk aktivitet som er i konkurranse med de private eller ideelt drevne skolene.
Ifølge omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 32.1.2 vil begrensningen i kompensasjonsloven § 4 første ledd nr. 4 med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat gjelde for de som må anses som foretak i EØS-avtalens forstand.  Dette vil gjelde enheter som driver økonomisk aktivitet.  Med økonomisk aktivitet menes virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked.

Etter proposisjonen og i henhold til EF-domstolens praksis kan det blant annet legges vekt på formålet med en tjeneste og hvordan tjenesten finansieres ved avgjørelsen av om yting av tjenesten innebærer økonomisk aktivitet eller ikke.

Et utdannelsesmessig formål vil tale mot at det dreier seg om økonomisk aktivitet.  Det følger av folkehøyskoleloven § 1 annet ledd at folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.

Hva gjelder finansieringen uttales at hvis brukeren av tjenesten kun betaler en begrenset del av kostnadene relatert til tjenesten, vil dette bidra til å understreke karakteren av ikke-økonomisk aktivitet.  Etter folkehøyskoleloven § 4 første ledd ytes tilskudd til folkehøgskolene som består av basistilskudd, tilskudd pr. elev og tilskudd til husleie.  Tilskuddene er nærmere regulert i § 9 i forskrift til lov om folkehøyskoler av 13. oktober 2006.  Etter § 9 ytes et basistilskudd med samme beløp til alle skoler.  Tilskuddet pr. elev fastsettes etter et tilskuddsgrunnlag som fremkommer ved en omregning av skolens årselevtall.  Tilskuddet til husleie fastsettes av Kunnskapsdepartementet på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet.  Disse tilskuddene tilkommer både de private og de fylkeseide folkehøgskolene.  I følge opplysninger gitt av Folkehøgskolerådet innebærer tilskuddene at all undervisning ved folkehøgskolene blir betalt av staten.  Den enkelte elev betaler kun for kost og losji.

Skattedirektoratet antar etter dette at folkehøgskolene ikke kan sies å drive økonomisk aktivitet ved å tilby undervisningstjenester i et marked.  Direktoratet antar således at folkehøgskolene ikke omfattes av begrensningen i kompensasjonsloven § 4 første ledd nr. 4.