This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 annet ledd - borettslag og eierseksjonssameier

  • Published:
  • Avgitt 1/30/2018

Fra 1. januar 2017 er borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonsloven på nærmere bestemte vilkår omfattet av lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner med videre (merverdiavgiftskompensasjonsloven).

1  Innledning

Fra 1. januar 2017 er borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonsloven på nærmere bestemte vilkår omfattet av lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner med videre (merverdiavgiftskompensasjonsloven). Se lovens § 2 annet ledd. Finansdepartementet har 8. september 2017 fastsatt ny § 7a i forskriften som regulerer nærmere vilkårene for kompensasjon. Samtidig har departementet fastsatt nytt tredje punktum i forskriftens  § 7 annet ledd, hvor det fremgår at det ytes kompensasjon for utleie av personalbase når den er til bruk i kommunes heldøgns helse- og omsorgstjenester. Se nærmere pkt. 5. Forskriftsbestemmelsene er gitt virkning fra samme dato.

2  Nærmere om subjektkretsen

Det er borettslag etter borettslagsloven 6. juni 2003 nr. 39 og boligsameier etter eierseksjonsloven 23. mai 1997 nr. 31 som omfattes av loven.

Borettslaget er en selvstendig juridisk person, og det er anskaffelser til borettslaget som er omfattet av loven. Det vil si kostnader som skal fordeles på andelshaverne. Anskaffelser som den enkelte andelshaver gjør til seg selv er således ikke ment å omfattes av loven. Det er altså kun fakturaer stilet til borettslaget som gir legitimasjon for borettslagets krav på kompensasjon. For rene utlegg på vegne av borettslaget, kan det stille seg annerledes, jf. nedenfor.

I et boligsameie etter eierseksjonsloven, er ikke sameiet som sådan en egen juridisk person.

Skattedirektoratet legger imidlertid til grunn at i et eierseksjonssameie er det tilsvarende som for borettslag kostnader som skal fordeles på sameierne som er ment å gi grunnlag for kompensasjon. Det antar vi også er tilfelle ved oppføring/rehabilitering av boligmassen, hvor det inngås en entreprise for hele fellesskapet. Hvorvidt entreprenør krever sameiet som sådan eller den enkelte sameier direkte for sin andel av kostnadene, spiller i den forbindelse ingen rolle.

Det er styret som er forutsatt å kreve kompensasjon på vegne av sameierne. Utbetalingen skal skje til styret, som skal besørge videre fordeling av kompensasjon til den enkelte sameier. Se Finansdepartementets høringsnotat 8. desember 2016 pkt. 3.2.1 side 11. Beboere i eierseksjonssameier og borettslag blir da likebehandlet i forhold til at det er fellesskapets kostnader som skal kompenseres. Beløpsgrensen i kompensasjonsloven § 6 første ledd, hvor det fremgår at det ikke kan fremsettes krav om kompensasjon før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår utgjør minst kr 20 000, vil da i praksis slå likt ut for borettslag og eierseksjonssameier. Skattedirektoratet legger til grunn at et sameie som sådan, slik som for virksomheter, må ha et eget organisasjonsnummer for å kunne kreve kompensasjon, jf. kompensasjonsloven § 2 tredje ledd. Bilag stilet til sameiets organisasjonsnummer vil her legitimere rett til kompensasjon.

Eventuelle utlegg på vegne av fellesskapet/sameiet fra en sameier vil på vanlig måte måtte dokumenteres med avtale mellom sameierne som viser at kostnaden skal fordeles på fellesskapet. På tilsvarende vilkår kan utlegg fra andelshaver på vegne av borettslaget gi rett til kompensasjon.  

Verken loven eller forskriften gir noen begrensning på hvem som kan være andelseier i borettslaget eller sameier i eierseksjonssameiet. Eksempelvis kan foreldrene til en person som mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester således være andelshaver i borettslaget eller sameier i eierseksjonssameiet. Uavhengig av hvem som eier, er det et vilkår for kompensasjon at boligen benyttes til det kompensasjonsberettigede formål.   

3  Omfanget av helse- og omsorgstjenester overfor beboerne

Forskriften § 7a første og annet ledd lyder slik:

      "Det ytes kompensasjon til borettslag og eierseksjonssameier dersom mer enn 80 pst. av beboerne har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester fra kommunen. De øvrige beboerne må ha fått innvilget helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Med heldøgns helse- og omsorgstjenester menes i denne forskriften tjenester som ytes jevnlig av hjemmetjeneste og som må ytes i tilknytning til en bolig som nevnt i tredje ledd.

      For borettslag og eierseksjonssameier som ikke oppfyller vilkårene i første ledd, ytes det forholdsmessig kompensasjon for beboerne som har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester."

Bestemmelsen angir et tosporet system ved at den skiller mellom boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester og pleie, og boliger med lavere tjenestenivå. Det kan innebære enten kompensasjon for alle boligene eller bare for de boligene hvor det ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester. Uttrykket forholdsmessig kompensasjon i andre ledd betyr at det blir gitt kompensasjon for noen boliger, men at det ikke blir gitt kompensasjon for andre boliger.

Boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester Et borettslag eller eierseksjonssameie vil alltid ha rett til kompensasjon for boenheter der hvor beboeren har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskriftens § 7a annet ledd. Dette gjelder uavhengig av prosentandelen av beboere som mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Heldøgns helse- og omsorgstjenester er i forskriftens § 7a første ledd tredje punktum definert som tjenester som ytes jevnlig av hjemmetjeneste, og som må ytes i tilknytning til en bolig som nevnt i forskriftens tredje ledd. Forskriften oppstiller ikke noe krav om bestemt antall timer, men veiledende for tolkningen må være at reglene skal innebære en likestilling mellom institusjonstilbud (som per definisjon er et heldøgns tilbud) og heldøgns helse- og omsorgstilbud i borettslag og eierseksjonssameier fra egen personalbase. Skattedirektoratet legger til grunn at en kombinasjon av tilknytning til egen personalbase 24 timer i døgnet, samtidig som beboer minst flere dager i uken mottar hjemmesykepleie og/eller tilsyn vil anses som heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Boliger med lavere tjenestenivå

Forskriften bestemmer også at lavere nivå enn heldøgns helse- og omsorgstjenester på visse vilkår kan gi rett til kompensasjon. Forskriftens § 7a første ledd første og annet punktum skal forstås slik at hvis mer enn 80 prosent av beboerne har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester fra kommunen, kan det ytes kompensasjon også for de øvrige beboernes bruk forutsatt at disse har fått innvilget helse- og omsorgstjenester. "De øvrige beboerne" betyr alle de øvrige beboerne. Personalbolig for vaktmester skal ikke medregnes i forhold til de nevnte vilkår. (Det er likevel ikke rett til kompensasjon for personalbolig, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 2). Det innvilges altså ikke kompensasjon for de øvrige beboernes bruk dersom bare noen av disse er innvilget helse- og omsorgstjenester. For hele denne gruppen som ikke er innvilget heldøgns omsorg og pleie vil dermed enten alle eller ingen av boligene være til kompensasjonsberettiget bruk.

En nedre grense for hva som utgjør helse- og omsorgstjenester er her ikke angitt. Imidlertid gjelder også for disse beboerne at boligene er særskilt tilrettelagt, jf. forskriftens § 7a tredje ledd og at hjemmetjenestene er gitt pga. alder og funksjonsnedsettelse. Se pkt. 4.      

4  Kravet til tilrettelegging

Det fremgår av forskriftens § 7a tredje ledd at boligene må være særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Med særskilt tilrettelegging menes etter bestemmelsen at boligene må være tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem ved borettslaget eller eierseksjonssameiet. I prinsippet gjelder kravet for alle boenhetene, også for de hvor beboer ikke mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester. Beboer skal i disse tilfeller også være tilknyttet 24 timers alarmsystem fra egen personalbase med mulighet for hjelp selv om vedkommende ikke har behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Imidlertid kreves det også her at det ytes helse- og omsorgstjenester fra basen.

Skattedirektoratet legger til grunn at tjenester som f.eks. oppfølgingstiltak overfor flyktninger eller andre vanskeligstilte beboere, er en bruk som faller utenfor kompensasjonsloven. Rådgivning, støttekontakt- eller miljøoppfølgningstjenester er tjenester som i alminnelighet ikke er naturlig å likestille med tjenester i institusjon pga. alder og funksjonsnedsettelser. Det er utleie til beboere som trenger en særskilt tilrettelegging pga. alder og funksjonsnedsettelse som omfattes av forskriftens    § 7 for kommunale utleieboliger, og vi antar at dette blir tilsvarende for private løsninger iht. forskriftens § 7a.

5  Kompensasjonsberettigede kostnader 

Det ytes kompensasjon for både oppføring og drift av boligene med tilhørende fellesanlegg, jf. forskriftens § 7a fjerde ledd første punktum. Som nevnt under pkt. 2 er det borettslaget eller sameiets kostnader som er kompensasjonsberettiget. Anskaffelser hos andelshaver i borettslaget eller sameier i eierseksjonssameiet omfattes derfor ikke av ordningen med mindre de vedrører bofellesskapet som sådan.

Det kan uansett ikke kreves kompensasjon for innkjøp av løsøre og næringsmidler, jf. § 7a fjerde ledd annet punktum. I Finansdepartementets høringsnotat 8. desember 2016 pkt. 3.2.2 side 11 er det bemerket at løsøre i boligene, slik som møbler, tekstiler og annet husholdningsutstyr ikke er ment å omfattes av ordningen. Det samme gjelder mat og drikkevarer som konsumeres av beboerne. Skattedirektoratet legger til grunn at felles driftsløsøre for bofellesskapet, f.eks. verktøy for vedlikehold og reparasjoner, hageredskaper, stige, utstyr for snømåking etc. derimot vil være kompensasjonsberettiget.

Det fremgår av § 7 annet ledd tredje punktum, jf. også § 7a fjerde ledd siste punktum at retten til  kompensasjon også omfatter utleie av personalbase når den er til bruk i kommunens heldøgns helse- og omsorgstjenester. Borettslaget eller eierseksjonssameiet trenger altså ingen frivillig registrering av utleieforholdet etter merverdiavgiftsloven § 2-3 først ledd for å få løftet av merverdiavgift på kostnader til personalbasen. Det er ikke et vilkår etter forskriftens § 7 annet ledd tredje punktum at personalbasen leies ut til kommunen. Utleie av personalbasen til en privat tjenesteleverandør er omfattet såfremt basen benyttes for oppfyllelse av kommunens innvilgede heldøgns helse- og omsorgstjenester. Dersom det ikke tas leievederlag fra kommunen eller den private tjenesteleverandøren av heldøgns helse- og omsorgstjenester, vil lokalene være kompensasjonsberettiget med hjemmel i § 7a fjerde ledd første punktum for oppføring og drift av boligene med tilhørende fellesanlegg. 

6  Justering

Subjekter omfattet av kompensasjonsloven vil ha plikt eller rett til å justere merverdiavgift ved endringer i bruken eller ved overdragelse av bygg eller anlegg (kapitalvarer) hvor kompensert merverdiavgift utgjør minst 100 000 kroner, jf. kompensasjonsloven § 16 og tilhørende forskrift     § 6.

Beløpsgrensen vil her gjelde i forhold til hver kapitalvare. I et borettslag eller eierseksjonssameie antar vi at byggearbeider i praksis utføres som én entreprise. Byggteknisk og funksjonelt vil dette være arbeider som normalt anses som én kapitalvare i forhold til beløpsgrensen. Her vil de totale kostnader for bygget i et borettslag eller eierseksjonssameie som sådan, og ikke kostnadene fordelt på hver enkelt boenhet, være avgjørende for om det er etablert en kapitalvare som er omfattet av justeringsreglene. En annen sak er at når bruken for en boenhet endres, vil det i prinsippet alltid medføre justeringsplikt eller rett for den bestemte boligen. Se prinsippet i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 16. november 2007 pkt. 3 side 6 siste avsnitt ved innføring av generelle justeringsregler i merverdiavgiftsloven. Dette legger vi til grunn at vil gjelde uavhengig av om andelen merverdiavgift for boligen isolert sett utgjør mindre enn kr 100 000.

Dersom arbeidene derimot utføres i flere etapper, med ulik tidspunkt for ferdigstillelse og innflytting for beboerne, kan vurderingen av om det foreligger én eller flere kapitalvarer bli annerledes. Siden justeringsreglene løper fra utførelsen, jf. forskriftens § 6 annet ledd, vil det i slike tilfeller kunne være praktisk og mest hensiktsmessig å se på utbyggingen som flere kapitalvarer.

I et borettslag, som er en egen juridisk person, vil justeringsplikten påhvile borettslaget som sådan dersom det skjer endringer i bruken av en bolig. Skifte av andelshaver i borettslag anses ikke som overdragelse for borettslaget siden det er andelshaver og ikke borettslaget som juridisk person som overdrar. Borettslaget vil kun ha justeringsplikt- eller rett ved endring i bruk av andelen.

I et eierseksjonssameie er det den enkelte sameier som er juridisk person. Ved endringer i bruken  eller ved overdragelse av andel vil sameier være det subjekt som justeringsplikt- eller rett påhviler. Ved overdragelse av seksjonsnummer må sameier betale tilbake forholdsmessig kompensert merverdiavgift for den tiden av justeringsperioden som gjenstår, med mindre ny sameier overtar plikten til å justere. Overtakelse av justeringsplikt forutsettes at boenheten er til kompensasjonsberettiget bruk av ny beboer etter overdragelsen. Den nye eieren må justere dersom det skjer endringer i vedkommendes eiertid. Merverdiavgiftslovens alminnelige regler for overføring av justeringsplikt- eller rett, herunder krav til dokumentasjon gjelder så langt de passer. Se forskriftens § 6 tredje ledd siste punktum.

Retten til å justere opp merverdiavgift dersom bruken hos et borettslag eller eierseksjonssameie går fra ikke-kompensasjonsberettiget formål til kompensasjonsberettiget formål vil gjelde for borettslag eller eierseksjonssameier som er fullført etter lovens ikrafttredelse, dvs. fra 1. januar 2017.

I tråd med de alminnelige regler for justering, anser vi at omdisponering fra privat boform, f.eks. ordinært sameie til kompensasjonsberettiget boform ikke gir grunnlag for overføring av justeringsrett. Det er forutsatt i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) side 49 nærmere om hvilke anskaffelser som skal omfattes av justeringsbestemmelsene at overgang fra privat bruk til avgiftspliktig bruk ikke omfattes av justeringsbestemmelsene. Dette er forstått slik at også overgang fra privat til kompensasjonsberettiget bruk ikke omfattes. Det er således ikke adgang for kommuner eller private virksomheter som er omfattet av kompensasjonsloven, jf. § 2 første ledd å overta en justeringsrett ved kjøp av bygg eller anlegg som har vært anskaffet til privat bruk. Vi antar at resultatet må bli likt ved overdragelse til kompensasjonsberettigede subjekt iht. lovens § 2 annet ledd - borettslag og eierseksjonssameier.

7  Dokumentasjon

Det følger av kompensasjonsloven § 12 at den som fremmer krav om kompensasjon skal innrette bokføringen slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter reglene i loven. Felles for de materielle vilkår for kompensasjon er at beboerne har fått innvilget helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Videre er det avgjørende hvor stor andel av bomassen som mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester. Borettslaget eller sameiet må derfor innrette bokføringen slik at beboernes vedtak inntas i regnskapet for at avgiftsmyndighetene ved kontroll skal kunne ta stilling til om vilkårene for kompensasjon er til stede. Vedtakene kan selvsagt sladdes for sensitiv informasjon, men det må stikkordsmessig fremgå hjemmelsgrunnlaget for tjenesten(e) samt hvilken type hjelp og omfang som er innvilget. 

Overføring av justeringsplikt- eller rett må dokumenteres i tråd med merverdiavgiftsforskriften § 9-3-3 og § 9-3-5, jf. kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd siste punktum.  

Spørsmål og svar - borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonssameieloven - merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 annet ledd og tilhørende forskrift § 7a

Hvordan innsendes et krav på merverdiavgiftskompensasjon?

Svar:

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er basert på egenfastsettelse. Det betyr at den kompensasjonsberettigede selv fastsetter grunnlaget for og beregner kompensasjonsbeløpet som kreves i skattemeldingen for merverdiavgiftskompensasjon. Se skatteforvaltningsloven § 9-1 første ledd og § 9-2 første ledd. Bestemmelser om innsending av skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon er gitt i skatteforvaltningsloven § 8-7 og tilhørende forskrift. Skattemeldingen leveres elektronisk i Altinn periodevis. Hver skattemeldingsperiode omfatter to kalendermåneder. Første periode er januar-februar, annen periode er mars-april osv. Totalt seks perioder i året. Borettslag og eierseksjonssameier kan likevel fremsette krav som omfatter er helt kalenderår i skattemelding for sjette periode (november-desember). Skattemelding for merverdiavgift pådratt på anskaffelser i løpet av en periode kan tidligst fremsettes ved periodens utløp.   Leveringsfristen for skattemelding er en måned og ti dager etter utløpet av hver skattleggingsperiode. Fristen for tredje periode (mai-juni) er likevel 31. august. Krav for en periode som ikke er fremmet innenfor periodens leveringsfrist kan tas med på neste periode forutsatt at kravet ikke er foreldet. Foreldelsesfristen er sammenfallende med fristen for å sende inn skattemelding for sjette periode påfølgende år. Skattemelding for kompensasjon skal i Altinn signeres av innsenderen og attesteres av registrert revisor eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor. Signeringsreglene for skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon følger det generelle Altinn-oppsettet, som er bygget på signeringsreglene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven med tilhørende forskrifter. Det er forhåndstildelt generell signeringsrettighet i Altinn til styreleder og forretningsfører. De som har forhåndstildelt rolle kan i Altinn-portalen velge å delegere denne videre.  

Vil reglene ha tilbakevirkende kraft?

Svar:

Borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonsloven som er integrert i kommunes lovpålagte heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud er fra 1. januar 2017 gitt rett til merverdiavgiftskompensasjon. Det er kjøp av varer og tjenester som leveres fra og med 1. januar som er omfattet av lovendringene, uavhengig av når fakturering skjer. Leveringstidspunktet etter de alminnelige kjøps- og kontraktsrettslige regler skal legges til grunn. Ved spørsmål om kompensasjon for merverdiavgift på bygge- og anleggstjenester som startet i 2016 og som ferdigstilles i 2017 må det derfor tas stilling til om det anses å skje en løpende levering av bygge- og anleggstjenester eller om bygget er levert etter lovens ikrafttredelse 1. januar 2017.

Kan de som bygde for fire år siden ha rett til kompensasjon?

Svar:

Også de som bygde for fire år siden vil kunne kreve kompensasjon forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt, men da bare for merverdiavgift på anskaffelser levert fra 1. januar 2017. Se spørsmål "Vil  reglene ha tilbakevirkende kraft". 

Vi har kjøpt fast eiendom og skal etablere et borettslag. Kan vi få kompensasjon?

Svar:

Det er rett til kompensasjon kun for egne kjøp hvor det er påløpt merverdiavgift. Kjøp av fast eiendom er ikke belagt med merverdiavgift. Derimot vil kjøp av bygge- og anleggstjenester med merverdiavgift gi grunnlag for kompensasjon. Etter kompensasjonsforskriften § 7a gjelder nærmere vilkår for rett til kompensasjon for borettslaget, herunder det sentrale vilkåret om at beboerne må ha fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester. Det innebærer at borettslaget ikke kan få kompensasjon for merverdiavgiften på oppføringskostnadene som faktureres fra entreprenør før beboerne rent faktisk har fått tildelingsvedtakene på heldøgns helse- og omsorgstjenester fra egen personalbase.  Ved salg av bygg uten merverdiavgift fra næringsdrivende til et borettslag, kan selgers merverdiavgiftskostnader på bygget avlastes gjennom de såkalte justeringsreglene. Justeringsreglene innebærer at avgiftsbelastningen på et bygg eller anlegg måles over en ti-års periode fra ferdigstillelse av bygget med årlig justering av en tidel av pådratt merverdiavgift dersom bruken endres i forhold til opprinnelig formål. Dersom bruk endres fra kompensasjonsberettiget formål til ikke- kompensasjonsberettiget formål inntrer en justeringsplikt (nedjustering). Omvendt foreligger en justeringsrett (oppjustering) dersom bruk endres fra ikke kompensasjonsberettiget formål til kompensasjonsberettiget formål. Ved kjøp av et nytt bygg fra næringsdrivende uten merverdiavgift til kompensasjonsberettiget formål, vil justeringsreglene innebære en rett til årlig oppjustering av en tidel av selgers merverdiavgiftskostnader til bygget så lenge det foreligger kompensasjonsberettiget bruk av boligene fordi selger ikke har hatt rett til fradrag eller kompensasjon for salg av bygg. En rett til oppjustering må dokumenters med skriftlig oppstilling fra selgeren med bl.a. krav til spesifikasjon av merverdiavgiften. Se bestemmelsene om registrerings- og dokumentasjonsplikt ved overføring av justeringsretten i forskrift til merverdiavgiftsloven § 9-3-5, jf. § 9-3-3 første ledd og kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd siste punktum. Det må fremgå av oppstillingen hvordan merverdiavgiften fordeler seg på de forskjellige boligene og fellesanleggene. De forskjellige boligene kan ha forskjellig bruk (kompensasjonsberettiget vs. ikke kompensasjonsberettiget) i løpet av justeringsperioden og justeringsbeløpene kan være forskjellig i hver bolig gjennom justeringsperioden.  Uten tilstrekkelig spesifikasjon kan man ikke justere riktig for hver enkelt bolig slik regelverket forutsetter.  

Har det betydning for retten til kompensasjon hvem som er stifter av borettslaget?

Svar:

Nei, det har ikke betydning hvem som stifter et borettslag. Det har i prinsippet heller ingen betydning hvem som eier borettslagsandelen. Det er imidlertid en forutsetning for borettslagets rett til kompensasjon at det foreligger en kompensasjonsberettiget bruk av boenhetene.  Dvs. at det i regnskapet må foreligge dokumentasjon av beboernes tildelingsvedtak som viser at dette er oppfylt før kompensasjon kan kreves. Se nærmere under spørsmål "Hvilke krav stilles til dokumentasjon av kompensasjonskrav".

Er det et krav til avtaleforhold mellom borettslaget eller eierseksjonssameiet og kommunen?

Svar:

Borettslag og eierseksjonssameier skal fremstå som integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud. I merverdiavgiftskompensasjonsforskriften § 7a tredje ledd kreves det at boligene er tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem ved borettslaget eller eierseksjonssameiet. Det ytes ikke kompensasjon for boenheter hvor det ikke mottas helse- og omsorgstjenester fra personalbasen.  Det kreves ikke en særskilt skriftlig avtale med kommunen, men vilkårene i forskriften må være oppfylt. Dvs. at for beboer må det fra kommunen foreligge tildelingsvedtak på helse- og omsorgstjenester som angitt i forskriften fra pleiebasen. Disse tildelingsvedtakene må dokumenteres av borettslaget eller eierseksjonssameiet.  Kommunen på sin side kan benytte private helse- og omsorgsfirmaer til å yte den hjelpen fra pleiebasen som beboerne er tildelt. 

Når kan borettslaget få kompensasjon – ved opprettelsen eller når kjøperne av andelene overtar leilighetene?

Svar:

Se nærmere under spørsmål "Vi har kjøpt fast eiendom og skal etablere et borettslag. Kan vi få kompensasjon". Kompensasjon til borettslaget kan ikke ytes før det kan dokumenteres at beboerne fra kommunen er tildelt helse- og omsorgstjenester som skal ytes fra borettslagets personalbase. I praksis antar vi at dette tidligst kan dokumenteres når beboer har kjøpt andelen eller inngått avtale om leie av boenheten. 

Tilfaller merverdiavgiftskompensasjon borettslaget som helhet eller kommer det andelshaverne i de boenhetene hvor det forekommer en kompensasjonsberettiget bruk til gode?

Svar:

Borettslag er en egen juridisk person. Dvs. at borettslaget som sådan er det kompensasjonsberettigede subjektet, og som skatteetaten utbetaler kompensasjon til. Borettslag er imidlertid en indirekte eiermodell hvor kostnader fordeles på andelshaverne. Kompensasjonen vil derfor komme andelshaverne til gode ved at andelen kostnader som skal betales inn til borettslaget blir mindre. Den nærmere kostnadsfordeling innad i borettslaget er utenfor skatteetatens myndighet å regulere. I boligsameier etter eierseksjonsloven er det forutsatt at styret sender skattemelding på vegne av sameiet, og at skattemyndighetene derfor forholder seg til denne meldingen ved utbetaling. På tilsvarende måte som for borettslag, forutsettes utbetalt kompensasjon å redusere sameiernes kostnader.

Vi skal rehabilitere boliger fra 1970-tallet. Kan vi få kompensasjon for rehabiliteringskostnadene?

Svar:

Ja, det kan også ytes kompensasjon for kostnader til rehabilitering av boliger forutsatt at de øvrige vilkårene for kompensasjon ellers er oppfylt. 

Hvilke krav stilles til dokumentasjon av kompensasjonskrav?

Svar:

Borettslag eller eierseksjonssameier som fremmer krav om kompensasjon må etter kompensasjonsloven § 12 innrette et regnskap slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon ytes etter reglene i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 annet ledd og tilhørende forskrift § 7a. Det ytes kompensasjon for boenheter hvor beboer har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester av kommunen fra egen pleiebase. For de boenheter hvor det ikke ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester fra pleiebasen, er det avgjørende hvor stor andel av de totale boliger som benyttes av personer som mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester samt at det i alle de øvrige boenhetene bor personer som mottar helse- og omsorgstjenester fra pleiebasen. Borettslaget eller eierseksjonssameiet må derfor innta beboernes tildelingsvedtak fra kommunen i regnskapet for at skatteetaten ved kontroll skal kunne ta stilling til om vilkårene for kompensasjon er til stede. Vedtakene kan sladdes for sensitiv informasjon, men det må stikkordsmessig fremgå hjemmelsgrunnlaget for tjenesten(e) samt hvilken type hjelp og omfang som er innvilget. Overføring av justeringsplikt- eller rett må dokumenteres i tråd med merverdiavgiftsforskriften          § 9-3-3 og 9-3-5. Se kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd siste punktum.  Nærmere forklaring til justeringsreglene er gitt under spørsmålet "Vi har kjøpt fast eiendom og skal etablere et borettslag. Kan vi få kompensasjon".

Hvor finner vi informasjon om regelverket?

Svar:

Omtale av regelverket er gitt i Skattedirektoratets fellesskriv 30. januar 2018 til skattekontorene og Merverdiavgiftshåndboken 2018 kap. 23. Både fellesskrivet og Merverdiavgiftshåndboken finnes på skatteetatens hjemmeside. Håndboken forventes publisert i månedsskiftet februar/mars. Det er videre adgang til å be skattekontoret om nærmere veiledning eller å anmode skatteetaten om bindende forhåndsuttalelse. Reglene om bindende forhåndsuttalelse fremgår av skatteforvaltningsloven kap. 6 med tilhørende forskrift.