I brev av 1. april 2014 fra Skattedirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet uttales det:

"Ordningen med fremtidsfullmakter og fremtidsfullmektiger ble innført 1. juli 2013, jf lov om vergemål av 26. mars 2010 nr 9, kapittel 10. Ny vergemåls lov gir mulighet til å opprette en såkalt fremtidsfullmakt, og eventuelt få fullmakten stadfestet av fylkesmannen. Ordningen med fremtidsfullmakt er en frivillig privatrettslig ordning. Definisjonen av fremtidsfullmakt fremgår av vergemålsloven § 78:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Videre fremgår det av vergemålsloven § 80 at en fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Fremtidsfullmakt er et alternativ til vergemål, for den som ønsker å ordne sine fremtidige forhold dersom en selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser. Ved å etablere en fremtidsfullmakt kan voksne personer, mens de fortsatt er friske, bestemme hvem som skal ivareta deres interesser dersom de på et senere tidspunkt blir ute av stand til selv å ivareta disse. Ordningen er ment som et privatrettslig alternativ til vergemål. Formålet er dels større selvråderett for den enkelte og dels reduserte kostnader for staten forut for en kommende eldrebølge. Den som i en fremtidsfullmakt utpekes som fremtidsfullmektig skal derved opptre som en selvvalgt verge for den som trenger bistand til å ivareta sine interesser. Fremtidsfullmektigen får betalt av fullmaktsgiver som er den hjelpetrengende.

Fullmaktsgiver kan gi et noe mer omfattende oppdrag til en fullmektig, enn det fylkesmannen kan gi til en verge. Dette kan innebære at godtgjøringen til fremtidsfullmektigen kan bli tilsvarende høyere. Det kan også avtales at det ikke skal være noen godtgjøring. I vergemålsloven § 88 fremgår det at fremtidsfullmektigen kan få dekket sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler, og når det er rimelig kan fullmektigen beregne seg et passende vederlag. Dersom godtgjøringen eller annet fremstår som urimelig høye eller det foreligger andre uheldige forhold, kan imidlertid fylkesmannen gripe inn og erstatte fullmektigen med en ordinær verge mv.   Skattedirektoratet vil bemerke: Merverdiavgiftsloven § 3-4 fastslår at omsetning og formidling av sosiale tjenester, herunder nærmere oppregnede sosiale tjenester, er unntatt fra avgiftsplikt. Det følger av formuleringen at oppregningen ikke er uttømmende. Henvisningene til helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven gir likevel klare føringer for hvilke tjenester som vil omfattes.

Det er forutsatt i forarbeidene (Ot.prp. nr 2 (2000-2001)) at  det er tale om et generelt avgiftsunntak for sosiale tjenester. Eksempler på slike tjenester er pass av barn i kommunale og private barnehager, omsorgs- og pleietjenester i aldershjem og i boliger for funksjonshemmede barn og unge under 18 år, samt ulike avlastnings- og støttetiltak i hjemmene. Det er dessuten uttrykkelig uttalt at unntaket for sosiale tjenester gjelder uavhengig av om den sosiale tjenesten utøves i offentlig eller privat regi, og uten hensyn til om det betales en egenandel eller om det betales full pris.

Tjenester utført av verge og hjelpeverge er omfattet av begrepet sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-4. Skattedirektoratet har i brev til Finansdepartementet av 6. juni 2011 gitt en uttalelse om oppnevnte vergers avgiftsstatus er endret etter vedtakelsen av ny merverdiavgiftsloven 19. juni 2009 nr 58, samt om den nye vergemålsloven av 26. mars 2010 nr 9 får avgiftsmessig betydning når den trer i kraft. Skattedirektoratet uttalte i den forbindelse at den nye vergemålsloven endrer ikke vergers avgiftsmessige status. Det ble vist til at grunnvilkåret for avgiftsunntaket for sosiale tjenester er at tjenesten gis på et sosialt grunnlag. Etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a (nå Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr 5 og 6) vil for eksempel behov for praktisk bistand i formuessaker kunne anses som en sosial tjeneste. Tjenesten fra vergen er da gitt på sosialt grunnlag.

Som det fremgår av ovennevnte er grunnvilkåret for avgiftsunntaket for sosiale tjenester at tjenesten gis på et sosialt grunnlag. Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser innen de områder som omfattes av fullmakten. Vilkåret om at tjenesten ytes på et sosialt grunnlag anses oppfylt. Skattedirektoratet finner å legge til grunn at tjenester som tilbys av fremtidsfullmektiger med bakgrunn i en fremtidsfullmakt etter sin art må anses som sosiale tjenester. I likhet med verge/hjelpeverge, vil tjenester i kraft av fremtidsfullmakt være en tjeneste unntatt avgiftsplikt i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-4."