Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Rentebegrensningsreglen – spørsmål om innenlandske konsern og konsernregnskap

  • Published:
  • Avgitt 04 June 2020

Skattedirektoratet har fått spørsmål om anvendelsen av den balansebaserte unntaksregelen i skatteloven § 6-41 (8). Problemstillingen gjelder et innenlandsk konsern som ikke har utarbeidet konsernregnskap etter NGAAP som følge av unntaket for små foretak, men hvor selskapene i konsernet ville ha vært konsolidert hvis IFRS hadde vært anvendt.

For selskap mv. i konsern er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold, og etter bestemmelsen kan rentebegrensning unngås hvis selskapet eller den norske delen av konsernet oppfyller nærmere bestemte vilkår. Vilkårene fremgår av skatteloven § 6-41 (8) og er omhandlet nærmere i en tolkningsuttalelse fra Finansdepartement av 6. desember 2019. Unntaksregelen gjelder ikke for renter til nærstående utenfor konsern.

Det følger av skatteloven § 6-41 (5) at "selskap i konsern" er selskap som i regnskapsåret før inntektsåret er konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter regnskapsstandardene NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP. Det samme gjelder hvis selskapet i regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap hvis IFRS hadde vært anvendt.

Etter skatteloven § 6-41 (8) bokstav b nr. 1 er det et krav at selskap mv. som påberoper seg unntaksregelen, må være konsolidert inn i et faktisk avlagt konsernregnskap. Dette tilsier at det må foreligge et faktisk avlagt konsernregnskap for at unntaksregelen skal kunne påberopes.

Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 6. desember 2019 omtaler selskaper som ikke inngår i konsernregnskap som følge av at det er midlertidig eid eller uvesentlig. Det fremgår av punkt 2.4 i uttalelsen at disse selskapene kan omfattes av de forenklede kravene til dokumentasjon som gjelder for innenlandsk konsern, da den norske delen av konsernet vil bestå av de samme enhetene som danner grunnlag for beregning av egenkapitalandelen på konsernnivå. Etter Skattedirektoratets oppfatning taler samme hensyn for at tilsvarende må kunne legges til grunn når et innenlandsk konsern ikke har utarbeidet konsernregnskap etter NGAAP som følge av unntaket for små foretak. Slik vi ser det, vil det i disse tilfellene ikke være et vilkår at det faktisk avlegges et konsernregnskap etter IFRS.

Den ovennevnte løsningen forutsetter at det i RF-1509 post 160 opplyses om alle enhetene i konsernet. Videre er det en forutsetning at selskapet på forespørsel kan dokumentere at det oppfyller de øvrige vilkårene for å påberope seg unntaksregelen i skatteloven § 6-41 (8). Dette innebærer blant annet at selskapet må godtgjøre at det inngår i et innenlandsk konsern og at det kunne vært konsolidert linje for linje hvis IFRS hadde vært anvendt.

Selskapet kan likevel få avskjæring av renter til nærstående part utenfor samme konsern som den skattepliktige, jf. skatteloven § 6‑41 (9).