Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Skattemessig behandling av fri bolig i utlandet

  • Published:

Det er fastsatt retningslinjer for den skattemessige behandlingen av fri bolig fra arbeidsgiver ved tjenesteopphold i utlandet.

Presisering:

Vilkåret om at det må foretas et visst antall hjemreiser for at en utenlandsstasjonert ansatt skal kunne anses som pendler, gjelder først fra og med 1. januar 2009.

Retningslinjer vedrørende den skattemessige behandlingen av fri bolig i utlandet

Generelt

Fra og med inntektsåret 2008 er fordel ved fri bolig på tjenestestedet i utlandet skattepliktig inntekt. Det skal dermed i utgangspunktet foretas forskuddstrekk av verdien av den frie boligen, og den vil inngå i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Ansatte som har tiltrådt tjeneste og fått fri eller subsidiert bolig før 1. januar 2008, vil etter en overgangsregel først være skattepliktige for denne fordelen fra og med inntektsåret 2011. Overgangsregelen gjelder ikke for ansatte som sendes ut til eller tildeles nytt tjenestested i utlandet etter 31. desember 2007.

De nye reglene gjelder både for offentlig og privat ansatte.

I det følgende gis informasjon om hvordan arbeidsgiver skal forholde seg til reglene om skatteplikt, trekkplikt, innberetningsplikt (oppgaveplikt) og plikt til å svare arbeidsgiveravgift.

Skatteplikt

I henhold til skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-12, er fri bolig (naturalytelse) som arbeidsgiver stiller til disposisjon for sine ansatte, i utgangspunktet en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.

Har arbeidstakeren utgifter til en bolig som anses som fast bolig i Norge under arbeidsoppholdet i utlandet, skal fri bolig på tjenestestedet ikke være gjenstand for beskatning. Det har i denne sammenheng ingen betydning om husstanden flytter sammen med arbeidstaker til boligen i utlandet. Unntaket fra skatteplikten skyldes at den ansatte ville hatt fradragsrett for utgifter til tjenestebolig i utlandet dersom slik bolig ikke hadde blitt stilt til disposisjon av arbeidsgiver, jf. skatteloven § 6-1 første ledd og § 6-13.

For at utgifter til boligen i utlandet skal anses som merutgifter må den faste boligen i Norge være disponibel for arbeidstaker, dvs. at den ikke må leies ut. Videre må boligen i Norge være en fullverdig bolig.  Med fullverdig bolig menes hus eller leilighet som har minst 30 kvadratmeter boareal og innlagt vann og avløp.

Det er også et vilkår at boligen i utlandet har status som pendlerbolig. I dette ligger at det er et krav til at arbeidstakeren foretar et visst antall hjemreiser til boligen i Norge i løpet av året.

Kravet til reisehyppighet må vurderes bl.a. i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Utgangspunktet er at arbeidstakeren må ha minimum to hjemreiser i løpet av året i tilfeller hvor tjenestestedet befinner seg utenfor Europas grenser. Dersom tjenestestedet er i Europa, vil utgangspunktet være at det kreves minimum fire hjemreiser i året for at tjenesteboligen skal ha status som pendlerbolig. Når tjenestestedet ligger i Sverige, Danmark eller Finland kreves det i utgangspunktet minimum åtte hjemreiser i året.

Det er ikke krav til reisehyppighet når arbeidstakerens familie blir boende i det felles hjem i Norge. Med familie menes i denne sammenheng:

  • ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller med mindre de har etablert felles hjem igjen, og meldepliktige samboere),
  • barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikke et krav at barnet forsørges, og
  • egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst et av dem.

Hvis arbeidstaker i løpet av inntektsåret ikke lenger befinner seg i en merutgiftssituasjon på grunn av at boligen i Norge leies ut eller realiseres, vil skatteplikten for fri bolig i utlandet inntre fra det tidspunkt utleien starter eller boligen blir realisert.

For de tilfeller hvor arbeidstaker disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet og vedkommende ikke er i en merutgiftssituasjon, har Finansdepartementet 16. april 2008 fastsatt ny § 5-12 D i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) som gir anvisning på hvordan fordelen ved fri bolig i utlandet skal verdsettes. Denne forskriften er etter sitt innhold forholdsvis detaljert, og Skattedirektoratet henviser til denne hva gjelder verdsettelsen av bofordelen.

Skattedirektoratet gjør oppmerksom på at det etter FSFIN § 5-12-35 ikke skal fastsettes noen skattepliktig fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet når boligen ikke anses som en selvstendig bolig etter FSFIN § 3-1-4. Dette innebærer at det bare skal fastsettes skattepliktig fordel når boligen i utlandet er hus eller leilighet som

  • har minst 30 kvadratmeter boareal, og
  • har innlagt vann og avløp, og
  • skattyter disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
  • skattyter har tilgang til alle ukens dager.

I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til boareal til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.

Trekkplikt

Det skal foretas forskuddstrekk i skattepliktig arbeidsinntekt, herunder skattepliktig naturalytelse i form av fri bolig, jf. skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav a. I henhold til skattebetalingsloven § 6 nr. 2 skal naturalytelser medregnes i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk i den utstrekning og med de beløp som fremgår av departementets forskrifter.

Det fremgår av forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket § 1-1 at skattepliktig naturalytelse som er godtgjørelse for arbeid, oppdrag, verv mv., skal være med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk. Bolig i utlandet skal verdsettes etter reglene i FSFIN § 5-12 D, enten ved en individuell verdsettelse etter § 5-12-31 eller sjablongmessig etter § 5-12-32.

Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig som arbeidsgiver leier, kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet. Når arbeidsgiver eier boligen skal verdien fastsettes av skattekontoret. Det er 9/10 av verdien (leiekostnaden eller den verdi som er fastsatt av skattekontoret) som skal inngå i trekkgrunnlaget.

Når verdien av den skattepliktige fordelen fastsettes sjablonmessig etter reglene i FSFIN § 5-12-32, er det den sjablonmessig fastsatte verdien som skal inngå i trekkgrunnlaget.

Er naturalytelsen ikke skattepliktig, skal det ikke foretas forskuddstrekk i ytelsen.

Innberetningsplikt

I henhold til ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav a skal den som selv eller gjennom fullmektig har utbetalt lønn og annen godtgjørelse for arbeid, ukrevet levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker. Når den frie boligen i utlandet er skattepliktig for den ansatte, skal ytelsen innberettes under kode 121-A/121.

Det er gitt unntak i forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 § 3 hvor det fremgår at naturalytelser som i sin helhet er skattefrie, ikke kreves lønnsinnberettet.

Har arbeidstaker pendlerstatus, dvs. at vedkommende både har bolig på tjenestestedet og et tilstrekkelig antall besøksreiser til sin bolig i Norge, skal ytelsen fri bolig lønnsinnberettes selv om arbeidstakeren ikke skal beskattes for pendlerboligen, jf. nevnte forskrift § 3 annet punktum. Naturalytelsen skal da innberettes under kode 522.

For nærmere informasjon om bruken av de aktuelle koder ved lønnsinnberetningen, vises det til ”Kodeoversikten” (9.utgave med senere tillegg og endringer).

Arbeidsgiveravgift

Det følger av folketrygdloven § 23-2 tredje ledd at det skal svares arbeidsgiveravgift av naturalytelser, herunder fri bolig, i den utstrekning naturalytelsen skal tas med ved beregning av forskuddstrekket. Trekkplikten reguleres av om naturalytelsen er skattepliktig, jf. det som er uttalt ovenfor under punktene om henholdsvis skatteplikt og trekkplikt.