Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Utleie og reparasjon/vedlikehold av kjøretøy mv. - Krav til angivelse av ytelsens art i salgsdokumentet

  • Published:
  • Avgitt 21 October 2016

Skattedirektoratet har besvart spørsmålet om tjenester som gjelder leie (leasing) og reparasjon-/vedlikeholdstjenester på et kjøretøy kan angis i ett beløp i salgsdokumentet, jf bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 3.

Utdrag av Skattedirektoratets svarbrev til et advokatkontor:

Fra deres brev gjengis:

"[A AS] driver med utleie (leasing) av kjøretøy og maskiner til næringsdrivende.

 

Selskapet ønsker å få bekreftet at de oppfyller kravene til fakturaspesifikasjon ved utstedelse av fakturaer til sine næringsdrivende kunder. Fakturaene gjelder hovedsakelig leasing av lastebiler og arbeidsmaskiner.

 

Spørsmålet om spesifikasjon oppstår som følge av at de aktuelle fakturaene ofte dekker flere tjenesteelementer, som kunden blir fakturert et samlet månedlig beløp for. De mest typiske elementene er selve leien av kjøretøyet + en service- og reparasjonsavtale knyttet til det samme kjøretøyet. Avtalene med kundene beskriver de to elementene i mer detalj, men i den månedlige fakturaen vil det altså være bare én post.

 

Hvor stor del av det samlede beløpet som knytter seg til leien og service-/reparasjonsavtalen i hvert enkelt tilfelle, vil kunne variere ut fra både kjørelengde og hva som dekkes av kundeavtalene.

 

Som et eksempel kan en utleid [bil] ha en bilpris på kr. 500 000, mens den samlede

servicekostnaden i løpet av leieperioden utgjør kr. 65 000. Dette vil gi en månedlig leiekostnad på kr. 9 100 og en månedlig kostnad knyttet til service/ reparasjon på kr. 1 200. Samlet fakturert beløp til kunden per måned vil da være kr 10 300.

 

Under enkelte avtaler kan servicekostnaden også utgjøre en større andel av det månedlige beløpet enn i dette eksempelet (opp til 30-40%).

 

[A AS] ønsker en bekreftelse på at man i de månedlige fakturaene kan bruke et samlet beløp, og at man ikke trenger å splitte fakturaen mellom det kunden betaler for leien av kjøretøyet og det kunden betaler for service/reparasjonstjenesten tilknyttet det samme kjøretøyet.

 

Vi nevner for ordens skyld at noen fakturaer også vil inkludere forsikring, som blir formidlet av [A AS] gjennom en avtale selskapet har inngått med et eksternt forsikringsselskap. De kundene som velger dette får imidlertid forsikringsbeløpet spesifisert særskilt på fakturaen fra [A AS] (uten MVA, jf. mval. § 3-6 bokstav a)."

 

Regelverket

Bokføringsloven § 10 første ledd lyder:

 

"Bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse. Dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal det være referanse fra primærdokumentet til øvrige dokumenter."

 

Bokføringsforskriften delkapittel 5-1 inneholder nærmere bestemmelser som dokumentasjon av salg. Generelle krav til salgsdokumentets innhold følger av § 5-1-1. Salgsdokument skal bl.a. inneholde ytelsens art og mengde, jf. § 5-1-1 nr. 3. Krav til å spesifisere avgiftspliktig, avgiftsfritt salg mv. hver for seg og summere det særskilt følger av § 5-1-5.

 

Skattedirektoratets vurdering

Spørsmålet som er reist er hvor detaljert beskrivelsen av art må være for tilfeller hvor flere typer tjenester, her: leasing av kjøretøy og service/reparasjonsavtaler knyttet til kjøretøyet, faktureres i samme dokument. Vi forstår det slik at det ikke er ønskelig å dele vederlaget på de ulike tjenesteelementene men presentere et totalbeløp i fakturaen.

 

Skattedirektoratet vil generelt bemerke at en presis angivelse av art med tilhørende beløp er viktig i flere sammenhenger. I kontrollmessig sammenheng er det av betydning å kunne se arbeidsintensive virksomhetsområder, som verkstedsinntekter, opp mot lønnsutbetalinger. På kjøpersiden skal dokumentasjonen danne grunnlag for vurdering av om kostnadene er fradragsberettiget, det skal kunne foretas korrekt avgiftsbehandling og korrekt klassifisering i regnskapet. Klassifisering i regnskapet vil igjen danne grunnlag for pliktig regnskapsrapportering (årsregnskap, næringsoppgave mv.) og gjøre det mulig å bruke opplysningene i statistisk og kontrollmessig sammenheng. I denne forbindelse vises det også til at leie av transportmidler, vedlikehold av transportmidler og forsikring av transportmidler skal inn på forskjellige poster i næringsoppgaven. 

 

Skattedirektoratet legger til grunn at bokføringsreglene som utgangspunkt krever en detaljert artsangivelse, uavhengig av om ytelsene skal faktureres med samme sats for merverdiavgift og uavhengig av om servicetjeneste er en konsekvens av leasingavtalen. Kravet til detaljert artsbeskrivelse kom da også klart til uttrykk da det ved forskrift 19. desember 2013 nr. 1614 ble innført et unntak for detaljert artsbeskrivelse knyttet til kontantsalg, jf. bokføringsforskriften § 5-3-2a siste ledd:

 

"Ved kontantsalg fra detaljist kan enkeltinnslag angis per varegruppe dersom detaljert beskrivelse av art, jf. § 5-1-1 nr. 3, vanskelig lar seg gjennomføre. Selger plikter i slike tilfeller å utstede ytterligere spesifikasjon dersom kjøper ber om dette."

 

Skattedirektoratet mener etter dette at leasing og service/reparasjonsarbeid er to ulike typer ytelser som i utgangspunktet må angis hver for seg i salgsdokumentet. Dersom det er slik at grunnlaget for fakturering er spesifisert i avtalen, f.eks. ved at det er angitt et fast beløp for leasing og et fast beløp for service/vedlikehold, kan salgsdokumentet utstedes med ett beløp for begge ytelsene, men da med en klar henvisning til avtalen i salgsdokumentet, jf. bokføringsloven § 10 første ledd. Avtalen blir da en del av salgs-/kjøps-dokumentasjonen om må oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, jf. bokføringsloven § 13 annet ledd, jf. første ledd nr. 3. Hvis salgsdokumentet innrettes med nødvendig spesifikasjon av ytelsenes art, vil slike avtaler være oppbevaringspliktig i tre år og seks måneder etter utløpet av det regnskapsåret hvor siste transaksjon som omfattes av avtalen inngår, jf. bokføringsloven § 13 siste ledd, jf. første ledd nr. 5.