KMVA 8448

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av inngående merverdiavgift for påkostning av leide lokaler med kr 67 167  
Ilagt tilleggsavgift med kr 21 683  

Påklaget beløp er samlet kr 88 850

Stikkord:  
Tilbakeføring av inngående merverdiavgift    
Tilleggsavgift

Bransje:  68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Mval:   §§ 8-1 og 21-3

Skatteetaten.no: 
Fradrag    
Tilleggsavgift

 

          Innstillingsdato: 13. januar.2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8448 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2007. Klager er registrert med næringskode 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Under formålet er oppført:

"Eie og investere i fast eiendom, verdipapirer og utføre konsulentoppdrag, samt enhver virksomhet som står i forbindelse med dette."

02.10.2013 fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 66 020 vedrørende påkostning av leide lokaler og kr 10 000 på grunn av at kostnad ikke var legitimert med bilag. Videre ble det ilagt tilleggsavgift med 20 % for disse forhold og 20 % tilleggsavgift for uoppgitt omsetning på kr 165 000.

I brev av 03.04.2014 fra A v/B er vedtaket påklaget.

Under klagebehandlingen fremkom opplysninger som gjorde at det ble fattet et nytt vedtak 04.07.2014 med tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 45 925 i tillegg til vedtaket av 02.10.2013. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift.

I brev av 05.09.2014 fra A v/B er vedtaket påklaget. Det ble lagt fram dokumentasjon på tidligere ikke dokumentert inngående merverdiavgift på kr 10 000. Videre ble ilagt tilleggsavgift påklaget for alle forhold.

Det er gitt utsatt klagefrist, så klagen er rettidig.

Skattekontoret fattet endringsvedtak 06.11.2014, hvor tilbakeført inngående merverdiavgift i tidligere vedtak ble satt ned med kr 10 000 på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon og kr 44 778 på bakgrunn av ny vurdering av fradragsførte påkostninger på lokaler.

Påklaget samlet beløp utgjør etter dette:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. I e-post av 07.01.2015 er det innsendt merknader til denne. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 27.02.2013
2 E-post korrespondanse vedlagt fakturakopier 
3 Kopi av hovedbok t.o.m. 30.11.2012 
4 E-post vedlagt tilleggsavtale og tegning av lokalet 29.04.2013
5 E-post 07.08.2013
6 Varsel om etterberegning av merverdiavgift  09.08.2013
7 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift 02.10.2013
8 Klage på vedtak 03.04.2014
9 Varsel om etterberegning av merverdiavgift 10.06.2014
10 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift 04.07.2014
11 Klage på vedtak 05.09.2014
12 Endringsvedtak 06.11.2014
13 Merknader til innstillingen vedlagt avtale på fremleie 07.01.2015
 Dom av Borgarting lagmannsrett 16.04.2004 
 KMVA 7346 

Klagen gjelder

Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 67 167 som leietaker har fradragsført ved rehabilitering og ombygging av utleiers lokaler, jf mval § 8-1.

Ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, kr 21 683, jf mval § 21-3. Denne fordeler seg med kr 13 433 på den tilbakeførte inngående merverdiavgiften og kr 8 250 på uoppgitt omsetning (etterberegningen er ikke påklaget).

Påklaget etterberegnet avgift og ilagt tilleggsavgift utgjør samlet kr 88 850.

Sakens faktum

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift med kr 111 945 på kostnader ved å rehabilitere og bygge om redskapslåve til kontorer i Bveien 170 i C kommune. Klager er 100 % eid av D AS, org nr xxx, som er 100 % eid av E. Lokalene er leid av hans mor. Hun er ikke frivillig registrert for utleie av fast eiendom og har således ikke rett til å kreve opp eller fradragsføre merverdiavgift i forbindelse med sin utleievirksomhet.

Av tilleggsavtale av 01.09.2012 fremgår at det har vært leid lokaler fra 01.09.2008, men at deler av de leide lokalene ikke er tilfredsstillende innredet isolasjonsmessig for helårlig kontorbruk, mangler tilgang til vann, toaletter og oppholdsrom og mangler brannrømmingsveier som er i henhold til normkrav. Det var også behov for flere kontorplasser. I henhold til avtalen av 01.09.2012 omfatter utleien 108 kvm kontorlokale med kjøkken, dusj og wc, samt terrasse og inngangsparti + 70 kvm lagerrom. Av avtalens pkt. 5 fremgår at leiesummen er kr 3 500  pr. kvartal med tillegg for mva. Leiesummen er gjengitt med bokstaver til å være totusenfemhundre, men legges til grunn at dette er skrivefeil, da regnskapet viser at leien er kr 3 500. Klager har leierett i inntil 20 år med rett til fremleie, om alle opsjonsperioder benyttes. Dersom leietaker sier opp forholdet under opsjonsperioden, har utleier rett, men ikke plikt til å kjøpe ut leietakers kontorinvesteringer. Dersom utleier betaler for retten til å kjøpe ut investeringene, skal kjøpsprisen beregnes ut fra opprinnelige byggekostnader redusert med 5 % for hvert år leietager har leid. I følge avtalen kan utleier velge om han vil kjøpe ut investeringene, men disse er inkorporert i bygget, så de vil uansett tilfalle utleier når leieforholdet opphører.

I følge pkt 8 i avtalen opphører avtalen og kontorlokalene skal tilbakeleveres vederlagsfritt og uten omkostninger dersom utleier går konkurs eller blir tatt under offentlig administrasjon.

I brev av 09.08.2013 varslet skattekontoret om bl.a. tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 66 020, da kostnaden ble vurdert som husleie.

Videre ble det også varslet om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på kr 10 000 på grunn av at avgiften ikke var legitimert ved bilag og etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 41 250 på grunn av uoppgitt omsetning på kr 165 000. Det ble varslet ileggelse av tilleggsavgift på 20 % for alle de nevnte forhold.

Varselet ble ikke besvart.

02.10.2013 fattet skattekontoret vedtak om å etterberegne merverdiavgift med kr 117 270 på dette grunnlag og ilegge tilleggsavgift med 20 %.

I brev av 03.04.2013 fra A v/B er vedtaket påklaget når det gjelder tilbakeført inngående avgift på påkostninger.

Under klagebehandlingen viste det seg at ikke all fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader ved ombyggingen var blitt tilbakeført i vedtak av 02.10.2013 og det ble varslet om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med ytterligere kr 45 925.

Varselet ble ikke besvart.

04.07.2014 ble det fattet vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 45 925 i tillegg til vedtaket av 02.10.2013 og ilagt tilleggsavgift med 20 % for dette forholdet.

I brev av 05.09.2014 fra A v/B er vedtakene påklaget. Det er fremlagt bilag som dokumenterer fradragsrett for kr 10 000 i inngående merverdiavgift. Videre ble ilagt tilleggsavgift påklaget for alle forhold.

I endringsvedtak av 06.11.2014 er etterberegnet merverdiavgift på kr 10 000 og ilagt tilleggsavgift for dette forhold frafalt. Videre er etterberegnet merverdiavgift vedrørende rehabilitering av bygg satt ned med kr 44 778 og tilleggsavgiften satt ned i samsvar med dette.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Etterberegning av merverdiavgift I skattekontorets vedtak av 02.10.2013 og 04.07.2014 ble det etterberegnet merverdiavgift med henholdsvis kr 66 020 og kr 45 925 på bakgrunn av fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader til å bygge om redskapslåve til kontorer. Begrunnelsene i vedtak av 02.10.2013 fremgår også av vedtaket 04.07.2014, derfor gjengis kun vedtak av 04.07.2014.   "Begrunnelse for vedtaket

Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 5. termin 2007, med formål "Eie og investere i fast eiendom, verdipapirer og utføre konsulentoppdrag, samt enhver virksomhet som står i forbindelse med dette."

Virksomheten, her representert ved F, som er bror til styreleder og daglig leder E, har opplyst at virksomheten først og fremst har drevet med rådgivningsvirksomhet. E har i telefonsamtale den 05.08.2013 med saksbehandler, bekreftet at hans bror, F utfører forskjellige oppgaver for virksomheten og mottar lønn for det.

Vedrørende Bveien 170 F har opplyst at virksomheten startet opp fra en redskapslåve fra Bveien 170. Det er siden 2008 leid kontorer på gården som er eid og fortsatt drives av G, mor til E og F.

I 2011 ble det inngått avtale om at Klager AS skulle ta kostnaden ved å rehabilitere kontorene i Bveien 170, mot at selskapet skulle få leie kontorene i 20 år uten ytterligere belastning av husleie utover daværende leie som pt. er kr 3 500 eks. mva. pr. kvartal.

Skattekontoret har mottatt kopi av en tilleggsavtale om leie av kontorlokaler datert 01.09.2012 som dokumenterer dette. Leiearealet (ca 110 kvm) er fordelt på 1. og 2. etasje med inntil 4 arbeidsplasser, møterom/felles-/pauserom, lager, kjøkken, bad og terrasse. I tillegg inngår også 2 åpne lagerrom på åpen hems. Kontrakten er underskrevet av G som utleier og E som leietaker. F er oppgitt som kontaktperson.

Skattekontoret har etterspurt kopi av byggesøknad og kopi av godkjenning fra kommunen i e-post av 22.04.2013.

Det er i e-post av 29.04.2013 opplyst at det er F sin far som har kontroll på alle dokumenter rundt byggesaken. På grunn av sykdom har han ikke klart å skaffe til veie papirene vi etterspør. F opplyser videre at det ble holdt en forhåndskonferanse med byplan i C kommune august 2012, der han var tilstede sammen med sin far. Det var ingen innvendinger til oppstart og ombygging, forutsatt at nye TEC-10-byggeforskrifter ble fulgt, i forhold til isolasjon, rømningsveier og handicap-krav. Det opplyses videre at det ikke vil komme noen skriftlig endelig godkjenning på kontordelen da dette er innenfor søknadsfri del av landbruket.

Ved henvendelse til C kommune den 05.08.2013 har vi fått opplyst at det ikke er mottatt søknad om rehabilitering/ombygging av kontorene i Bveien 170 i 2011 - 2012. Det ble videre opplyst at det ble holdt en forhåndskonferanse med kommunen i mai 2012. På en forhåndskonferanse blir planene lagt frem, men det er ikke det samme som en søknad.

Skattekontoret har på forespørsel mottatt e-post av 26.02.2013 bedt om å få opplyst totale kostnader eks. mva som er knyttet til rehabilitering av kontoret i Bveien og hvilken konto de er ført på.

"Alle kostnader knytet til rehabilitering av kontoret er ført på konto 4100. Samlet utgjør det pr periode6/12 kr. 264.080,- for materialer og tjenester + snekkerarbeid kr 233.073,- som er fakturert fra H AS med mva i termin 6/12. Kopi av alle fakturaene derfra er vedlagt."

Etter merverdiavgiftsloven § 3-11 er omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom unntatt fra loven. Unntaket omfatter også omsetning av varer og tjenester som leveres som ledd i utleien. Næringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut bygg eller anlegg, kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom bygget eller anlegget brukes i avgiftspliktig virksomhet jf. merverdiavgiftsloven § 2-3 (1). Det må foreligge en ubrutt kjede av frivillig registrerte mellom utleier og den som bruker arealene i registrert virksomhet.

Utleier, G er ikke frivillig registrert for utleie av bygg. Det er interessefellesskap mellom utleier og leietaker, og skattekontoret legger til grunn at dette måtte være kjent for daglig leder/styreleder E og leietakers kontaktperson. Konsekvensene av manglende frivillig registrering er at utleievirksomheten må anses unntatt fra merverdiavgift. Utleieforholdet skal således faktureres uten merverdiavgift, samtidig som utleier heller ikke har fradragsrett for anskaffelser til bruk i utleievirksomheten, jf. mval. § 15-14(1).

Beløpene som er utfakturert av utleier betegnet som mva. i dette tilfellet, anses derfor ikke som utgående mva. idet utgående mva. kun er merverdiavgift som skal beregnes og betales av avgiftspliktig omsetning og uttak jf. mval. § 1-3 første ledd bokstav e.

Tilsvarende vil slike beløp ikke utgjøre inngående merverdiavgift for leietakeren med mindre leietakeren ikke forsto eller burde forstått at beløpene feilaktig var blitt utfakturert av utleier betegnet som mva. Registrerte næringsdrivende har, med visse begrensninger, rett til å gjøre fradrag for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf merverdiavgiftsloven § 8-1. Det er en forutsetning for fradragsretten at utgiftene er reelle utgifter for den avgiftspliktige, og ikke bare et utlegg på andres vegne. Utgifter som leietaker har i forbindelse med sin avgiftspliktige virksomhet vil i utgangspunktet gi rett til fradrag for inngående avgift, selv om det kun dreier seg om utbedringer av eller påkostninger på de leide lokaler med mindre det gjelder forhold som hører inn under utleiers ansvarsområde.

Leietaker har påtatt seg omfattende utbedring av rålokalene ved å isolere for helårsbruk, innrede flere kontorer, legge inn vann, bygge toaletter, oppholdsrom m/kjøkken, terrasse og inngangsparti.

Dette må anses som typisk eierbeføyelse som ikke kan veltes over på leietaker med virkning for fradragsretten. Investeringene som Klager AS har foretatt i de leide lokalene i Bveien170, er ikke relatert til selskapets virksomhet.

Skattekontoret viser til dom og klagenemdavgjørelser (for merverdiavgift) i paralelle saker, henholdsvis Nedre Romerike herredsretts dom av 1. desember 1998 (Olav Flateby AS), gjengitt i Merverdiavgiftsboka, 7. utgave 2011 pkt, 8-1.4.9 (tilgjengelig på www.skatteetaten.no) samt KMVA-2001-4604 (tilgjengelig på  www.lovdata.no). I begge disse sakene har staten fått medhold etter å ha nektet fradrag for inngående merverdiavgift, der leietaker har påtatt seg utgifter på vegne av utleier. Kostnadene er ikke blitt vurdert som direkte relatert til den avgiftspliktige virksomheten.

Ut fra dette legges det til grunn at det har skjedd en verdioverføring til utleier og at fradragsretten er avskåret.

Fradragsretten for inngående avgift på alle kostnader knyttet til ombygging/ rehabilitering av kontorene i Bveien 170 er vedtatt tilbakeført, da kostnadene er å betrakte som huseleie jf. leieavtalen med G som ikke er frivillig registrert for utleie av bygg.

Skattekontoret legger til grunn at påkostninger på/rehabilitering av, de leide lokalene ikke er en kostnad i klagers avgiftspliktige virksomhet og at det derfor ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift i henhold til merverdiavgiftslovens § 8-1. Skattekontoret legger forvaltningspraksis til grunn og vedtar å nekte ovennevnte selskap fradragsrett."

Vedtakene om ileggelse av tilleggsavgift er begrunnet med at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift på anskaffelser som ikke var til bruk i den registrerte virksomheten og at loven dermed var overtrådt med det resultat at staten var eller kunne blitt påført et tap. Skattekontoret la til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt var fremkommet at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til overtredelse av merverdiavgiftsloven § 8-1. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (1) ble ansett oppfylt.

Vedrørende ilagt tilleggsavgift på etterberegnet utgående avgift på uoppgitt omsetning ble det lagt til grunn at det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde levert omsetningsoppgave via Altinn der omsetning med tilhørende utgående avgift ikke var medtatt. Skattekontoret la til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt var framkommet at virksomheten hadde utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven § 15-1(2) a-d. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven ble derfor ansett oppfylt.

Klagers anførsler

I brev av 03.04.2014 anføres følgende:

"I Innledning

Skatt x fattet 2. oktober 2013 vedtak om etterberegning basert på oppgavekontroll og varsel. Selskapet hadde anmodet sin revisor om bistand men denne uteble slik at vedtaket ble fattet i tråd med varsel.

Etterberegningene omfatter flere ulike forhold. Uten å gå nærmere i detalj om de andre sidene av etterberegningene er det forholdet knyttet til tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på de leide kontorene som vi ønsker at Skatt x ser på basert på opplysninger/argumenter som fremkommer i denne henvendelsen.

II Nærmere om leietakers fradragsrett i forhold til lokalene

Selskapet bedriver avgiftspliktig konsulentvirksomhet og har fradragsrett for inngående merverdiavgift basert på dette.

Klager hadde behov for kontorarealer da det var flere aktuelle konsulentoppdrag i Cområdet. Selskapet hadde valget mellom å ha kontor her eller flytte all virksomhet til I. Man valgte å leie et rålokale for så å foreta oppussingen selv da utleier ikke var interessert i å bekoste dette. Til gjengjeld er da Klager sikret gode lokaler som eventuelt kan fremleies dersom man ikke skal benytte arealene selv. Det antas at en fremleie vil kunne beløpe seg til ca. kr. 100.000,- i året.  Noe av årsaken til at man har valgt å ta denne kostnaden er at det er inngått en leieavtale på 20 år slik at kostnadene kan fordeles over mange år. I en mellomperiode har selskapet leid kontorer i Agate 45. Denne leien blir terminert når lokalene er ferdigstilt i C.

Husleien har feilaktig blitt fakturert med utgående merverdiavgift. Dette vil bli korrigert ved utstedelse av kreditnotaer.

Det er ingen tvil om at leieforholdet består og at det betales en husleie på kr. 3.500,- i kvartalet.

At leietakere foretar oppussing av leide lokaler er helt vanlig. Fradragsretten i henhold til mval. § 8-1 må utvilsomt være i behold med mindre det foreligger andre forhold som gjør at det er grunnlag for å avskjære denne. Dette måtte i så fall være at skatteetaten er av det syn at oppussingen i realiteten er en fordel som må tilskrives utleier og som ikke leietaker har noen egennytte av i den avgiftspliktige virksomheten. Dette tilbakevises da det helt klart har vært og kommer til å bli bedrevet avgiftspliktig virksomhet i lokalene.

Det fremkommer i vedtaket at Skatt x anser oppussingen for å være en form for husleie. Jeg kan heller ikke se at det er grunnlag for en slik tilnærming og kan heller ikke se at det verken er forvaltnings- eller rettspraksis for en slik form for gjennomskjæring. Det foreligger et reelt leieforhold og i en slik sammenheng må partene står fritt i å avtale hvem som skal bære oppussingskostnadene. Dersom det var slik at utleier skulle tatt disse ville man sørget for en frivillig registrering slik at merverdiavgiften uansett kom til fradrag."

I klage av 05.09.2014 fremkommer i tillegg:

"Jeg viser til vedtak om etterberegning av 4. juli 2014, som kommer i tillegg til tidligere vedtak av 2. oktober 2013. Videre viser jeg til at klagefristen har blitt utsatt til i dag. På vegne av AA vil jeg anmode Skatt x om å vurdere vedtakene på nytt. Subsidiært må denne henvendelsen anses som en klage til Klagenemnda for merverdiavgift (KMVA).

I Innledning

Det er fattet to vedtak av Skatt x i saken. Hovedspørsmålet i saken er om Aas oppussing av rålokalet i Bveien 170 i c medfører rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Etter mitt syn er det ved denne vurdering lagt til grunn en svært unyansert rettskildebruk. Dessuten er det også lagt til grunn feil fakta i forhold til de reguleringsmessige forhold.

I forhold til partene involvert i saken er det enighet om at det foreligger interessefellesskap. Men som det fremkommer nedenfor kan ikke dette i seg selv føre til etterberegninger. Utgangspunktet må som vanlig være at det foreligger selvstendige avgiftssubjekter.

Det forutsettes at AA bedriver avgiftspliktig konsulentvirksomhet slik at fradragsretten i seg selv er til stede dersom de øvrige forutsetningene er oppfylt.

II Nærmere om leietakeres fradragsrett for kostnader knyttet til lokalene Den alt overveidende del av etterberegningen i begge vedtakene gjelder det forhold at AA har oppgradert innleide lokaler til å bli kontorlokaler for virksomheten. Utgangspunktet for denne vurderingen er tilleggsavtale om lokalene som ble inngått 1. september 2012. Dette utgjør 72 m2 (1. etasje) og er nå til bruk i virksomheten til AA. En av grunnene til at AA har brukt et større beløp på denne oppgraderingen er at man er sikret en leieavtale på 20 år.

Leien er kr. 3.500,- i kvartalet. det vil si kr. 14.000,- årlig. Dette er et relativt lavt beløp, men må ses i sammenheng med at det dreier seg om et rålokale som ikke har noen utleieverdi utover det å være et lagerlokale slik det fremsto før oppgraderingen.

Skatt x har gjort et poeng ut av det at utleier ikke er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette er etter mitt syn helt irrelevant da den beregnede merverdiavgiften her er tilbakeført. Det er således ingen forhold rundt utleiers avgiftsbehandling som berører vedtakene hos AA.

Videre er det vist til en reguleringssak hos C kommune som etter Skatt x sitt syn ikke harmonerer med det AA viser til. Dette medfører ikke riktighet da reguleringsforholdet som gjelder de påkostede forhold skriver seg tilbake fra 2003. Denne reguleringssaken ble avgjort på helt regulært vis. Den reguleringssaken som Skatt x viser til har ingenting med den tilbakeføringen som denne saken gjelder å gjøre. Den gjelder en annen mulig ombygging/utbygging av bestående eiendomsmasse på eiendommen.

Det synes å være enighet om at hovedspørsmålet i saken er om de kostnader AA har hatt i saken i realiteten har medfart en verdioverføring fra leietaker til utleier. I den forbindelse viser Skatt x til to saker; én sak fra KMVA og en sak som gjelder Olav Flateby AS fra Nedre Romerike herredsrett. Disse sakene er fra 1998 og 2001. Det som er underlig er at Skatt x med sin referanse til Avgiftshåndboken ikke viser til den siste avgjørelsen som gjelder dette spørsmålet og som er en rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett fra 16. april 2004 vedrørende Engø Gård AS. Etter mitt syn er det vanskelig å forstå rettskildebruken her all den tid lagmannsrettsdommen for det første har høyest trinnhøyde og ikke minst er den siste avgjørelsen.

I Engø Gårdsaken var det som i vår sak fastslått at det forelå interessefellesskap. Leiekontrakten var på ni år uten noe direkte krav på forlengelse. Leietaker påtok seg kostnader på over kr. 30 millioner på leieobjektet. Fylkesskattekontoret la til grunn at dette i realiteten var forskuddsbetaling av leie og tilbakeførte den fradragsførte inngående merverdiavgift. Man mente med dette at det forelå en verdioverføring fra leietaker til utleier.

Det er også viktig å merke seg at utleier i vår sak kunne fått fradragsført inngående merverdiavgift ved å foreta en frivillig registrering. Dette hadde ikke vært tilfellet for Engø Gård da det på dette tidspunkt ikke var innført regler om frivillig registrering for utleie (først fra I. juli 2001). At Engø Gård påtok seg kostnaden var den eneste mulige løsning for å oppnå fradragsrett for merverdiavgiften på de store kostnadene på over kr. 30 millioner. Engø Gård viste til at det formelle forhold måtte være avgjørende med mindre det forelå et pro forma arrangement. Videre viste man til at Akershus fylkesskattekontor i en annen lignende sak hadde bemerket

“Fylkesskattekontoret er enig i at vurderingstemaet her er om de aktuelle investeringene er leietakers egne påkostninger, eller om det må anses som utlegg for utleier (husleie). Tungtveiende momenter i en slik vurdering er om leien er i samsvar med markedspris for lokalene slik de fremsto ikke kan legges vekt på den eventuelle verditilførsel som kan tilskrives en generell verdistigning, eller tilskrives særskilt goodwill. Slike grunnlag for en verdiøkning har ingen sammenheng med vurderingskriteriet, som er eventuell verdioverføring fra leier til utleier.”

Lagmannsretten kom enstemmig til at

“Etter dette blir fylkesskattekontorets vedtaket å kjenne ugyldig så langt det er påstått”

Etter mitt syn er det flere forhold som gjør at man ved en sammenlignende vurdering av Engø Gårdsaken og saken med AA må konkludere med at det er flere forhold som tilsier at AA skal ha rett til fradrag enn hva som var tilfellet med Engø Gård.

For det første hadde Engø gård kun en ni års leieavtale. AA har sikret seg 20 år som gjør at de opprinnelige investeringene kan fordeles over 20 år. For Engø Gård ville man hatt en årlig kostnad på ca. kr. 3.5 mill, dersom det investerte beløp skulle fordeles på leiekontraktens løpetid. Man ville hatt da hatt en leiekostnad om ble 35 ganger så høy som den avtalte husleien!

Videre er det et viktig moment at det på tidspunktet for Engø Gård kun forelå muligheter for utleiere til å oppnå fradragsrett der det forelå oppføring for utleie etter dagjeldende forskrifter nr. 80 og 87. Etter reglene for AA er det i 2001 ved merverdiavgiftsreformen besluttet at utleier skal ha rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på alle kostnader ved utleie til avgiftspliktige leietakere. En slik registrering kunne utleier G foretatt dersom hun hadde tatt oppgraderingskostnadene og da lagt til grunn en høyere husleie. Skatt x sitt vedtak medfører i vår sak således en utilsiktet avgiftskumulasjon. Som et tolkningsmoment tilsier dette at man må tilstrebe fradragsføring slik at utilsiktede avgiftskumulasjoner ikke inntreffer.

Sammenligningene med Engø Gård saken må veie tung i forhold til etterberegningene hos AA. Da det er flere momenter som taler i retning av at AA er i en bedre posisjon enn Engø Gård for å oppnå fradragsrett må også AA innvilges denne. Det anmodes om at Skatt x vurderer dette spørsmålet på nytt uten at saken sendes til KMVA."

Tilleggsavgiften på uoppgitt omsetning påklaget med følgende begrunnelse:

"Videre er det etterberegnet utgående merverdiavgift på kr. 41.250,-. Denne utgående merverdiavgiften ble betalt for sent. Omsetningen var imidlertid bokført som avgiftspliktig og regnskapet var hos revisor på tidspunktet for kontroll. Den utgående merverdiavgiften hadde således utvilsomt blitt betalt. Slik forholdet er i dag er den betalt to ganger. Det vil således bli sendt inn en tilleggsoppgave hvor dobbeltinnbetalingen blir tilbakeført. Men Skatt øst oppfordres her om å vurdere den ilagte tilleggsavgiften på nytt da det aldri har vært hensikten at utgående merverdiavgift ikke skulle innbetales."

Skattekontorets vurdering av klagen

Etterberegning av merverdiavgift Spørsmålet er om klager har fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader ved å rehabilitere og ombygge leid redskapslåve til kontorer. Etterberegningen er begrunnet med at klageren uriktig har fradragsført inngående avgift vedrørende  kostnader til utvidelse og ombygging av leide lokaler, fordi disse ble ansett å referere seg til utleiers og ikke leietakers virksomhet. Klageren derimot mener at det foreligger fradragsrett, bl.a. fordi klager har egennytte av påkostningene i sin avgiftspliktige virksomhet og at det ikke foreligger støtte i retts- eller forvaltningspraksis for å foreta en gjennomskjæring og anse dette som husleie.

Registrerte næringsdrivende har, med visse begrensninger, rett til å gjøre fradrag for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf merverdiavgiftsloven § 8-1. Etter sikker rett er bestemmelsen slik å forstå at det er en forutsetning for fradragsretten at utgiftene er reelle utgifter for den avgiftspliktige, og ikke bare et utlegg på andres vegne.

I vedtaket er det vist til dom av Nedre Romerike herredsrett av 1. desember 1998 hvor retten uttalte at en forutsetning for fradragsrett for kostnader knyttet til leid gjenstand, er at angjeldende kostnad innebærer en reell utgift for leietakeren, og ikke et utlegg på vegne av utleieren som innebærer en verdiøkning for sistnevnte. Retten fant det avgjørende at det i det foreliggende tilfellet hadde skjedd en verdioverføring, og fradragsretten var derfor avskåret. Det er vist til Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 580 om tilordning når det gjelder leietakers kostnad.

Klager viser til lagmannsrettsdom av 16.04.2004, Engø Gård AS, og anfører at denne er mer relevant, at den er nyere og har høyest trinnhøyde.

I dommen er det uttalt at en ikke som generell regel kan legge til grunn at det ikke er fradragsrett for den næringsdrivendes påkostninger på eiendom som er leid. Det fremgår videre at det må foretas en konkret vurdering av avtalegrunnlaget og relevansen for den næringsdrivendes virksomhet av de foretatte investeringer. Vurderingen vil måtte favne så vel det av avgiftsmyndighetenes formulerte tilordningskrav som relevanskrav, påkostningene må være til bruk i egen virksomhet.

Dette er også lagt til grunn i skattekontorets vedtak. Av vedtaket fremgår at utgifter som leietaker har i forbindelse med sin avgiftspliktige virksomhet vil i utgangspunktet gi rett til fradrag for inngående avgift, selv om det kun dreier seg om utbedringer av eller påkostninger på de leide lokaler, med mindre det gjelder forhold som hører inn under utleiers ansvarsområde.

Leietaker har påtatt seg omfattende utbedring av rålokalene ved å isolere for helårsbruk, utvendig vedlikehold, innrede flere kontorer, legge inn vann, bygge toaletter, oppholdsrom m/kjøkken, terrasse og inngangsparti.

Det blir da spørsmål om dette innebærer en verdioverføring fra leietaker ved at leietaker påtar seg kostnader som er en typisk eierbeføyelse. Hvis han gjør det, kan ikke kostnadene veltes over på leietaker med virkning for fradragsretten.

Det er enighet om at hovedspørsmålet er hvorvidt det i realiteten har skjedd en verdioverføring fra klager til utleier.

Dette er tillagt avgjørende vekt både i rettspraksis og forvaltningspraksis.

Når det gjelder tilordningskravet vises til MVA-kommentaren av Ole Gjems-Onstad og Tor S Kildal, 4. utgave 2011 side 425, hvorfra siteres; ”Anskaffelsen må være til bruk i den avgiftspliktiges egen virksomhet. En anskaffelse som er til bruk i en annen næringsdrivendes virksomhet, gir ikke fradragsrett selv om denne også er avgiftspliktig. Leietagere foretar ofte påkostninger på leiet lokale. Ikke enhver påkostning kan anses å være til bruk i egen virksomhet. Er påkostningene omfattende og øker lokalenes generelle leieverdi, kan anskaffelsene anses å være til bruk i utleiers virksomhet. Påkostningen er da egentlig husleie, og skal avgiftsbehandles som dette.”

Gjems-Onstad/Kildal viser så til dom i Nedre Romerike herredsrett av 1. august 1998. Saken gjaldt en gårdbruker i Gjerdrum som etablerte et heleid aksjeselskap i 1985. Selskapet leide kontor og lager på Eidsvoll, men flyttet til aksjonærens gårdsbruk i 1988. Det ble inngått en leieavtale hvor eieren stiller sin låve til disposisjon mot at selskapet betaler et innskudd på kr 150 000 (rentefritt). Innskuddet skulle ikke betales tilbake ved leietidens utløp. Selskapet forpliktet seg til å betale ombygging av låven uten at de skulle motta noe vederlag ved utflytting. Det skulle ikke beregnes husleie i perioden. Avtalen gjaldt i 15 år. Det siteres fra dommen side 20; ”Det avgjørende er etter rettens syn hvilket resultat avtalen i sin helhet medfører. Staten har for retten anført at avtalen under enhver omstendighet innebærer en verdioverføring til Olav Fladby personlig. Dette synspunkt var lite fremme i Skattedirektoratets egne merknader, men fylkesskattekontoret har i sin uttalelse til klagen, gjengitt i innstillingen på dette punkt uttalt: ”Det foreligger etter hva fylkesskattekontoret kan forstå ingen grunn til at byggearbeidene vil være forringet i nevneverdi grad etter 15 år. Fladby vil følgelig sitte igjen med et meget verdifullt aktivum. Først og fremst ved utleie til klageren, men også med tanke på utleie til andre, annen bruk i næring, privat bruk eller med tanke på overdragelse til andre enn klageren.” Retten slutter seg i det vesentlige til dette.”

Klager betaler en husleie på kr 14 000 pr år, mens det antas at det etter ombyggingen kan kreves kr 100 000 pr år ved eventuell fremleie. Dette tilsier overføring av forholdsvis store verdier. Disse verdiene er innbygget i den faste eiendommen og kan ikke tas med av leietaker når leieforholdet opphører. Isolering, påbygg av inngangsparti og terrasse, samt innlegging av vann og kloakk må anses som påkostninger som har varighet på  mer enn 20 år og vil ha en stor verdi for utleier etter utløpet av 20- årsperioden. I henhold til avtalen er ikke utleier forpliktet til å betale for disse påkostningene på noe tidspunkt. Ut fra dette legges til grunn at det for en andel av påkostningene har skjedd en verdioverføring til utleier.

Det vises videre til uttalelse i Engø Gårddommen: "Det fremstår for lagmannsretten som uriktig å se helt bort fra at Engø Gårds påkostninger på eiendommen har skjedd til bruk i selskapets virksomhet. Det vil ikke være i strid med merverdiavgiftsloven § 21 å legge til grunn at et og samme investeringsobjekt kan være til bruk både i leietakers og utleiers virksomhet. Foruten sine betraktninger i det foranstående peker lagmannsretten særlig på at § 6 i leiekontrakten mellom partene fastsetter at Engø Gård, ved opphør av leieforholdet, skal ha refundert den del av selskapets investeringer som ikke er avskrevet. Det er ikke vurdert av fylkesskattekontoret i hvilken grad restverdien av investeringene forholder seg til avskrivningene. Den verdi av investeringene som eventuelt overskrider nedskrevet verdi, fremstår som en verdioverføring til utleier, og kan ha betydning for hvilken av de to virksomheter påkostningene skal tilordnes. I den grad avskrivningen er reell kostnad, skjer det ingen verdioverføring. Det er i den sammenheng å bemerke at det, slik lagmannsretten vurderer forholdet, i avgiftsmessig henseende ikke kan legges vekt på den eventuelle verditilførsel som kan tilskrives en generell verdistigning, eller tilskrives særskilt goodwill. Slike grunnlag for en verdiøkning har ingen sammenheng med vurderingskriteriet, som er eventuell verdioverføring fra leier til utleier. Det må ved vurderingen også legges vekt på at det særlige omfang av eller tilskrives særskilt goodwill. Slike grunnlag for en verdiøkning har ingen sammenheng med vurderingskriteriet, som er eventuell verdioverføring fra leier til utleier. Det må ved vurderingen også legges vekt på at det særlige omfang av investeringene som serveringsvirksomheten nødvendiggjør, så som kjørbar tilgjengelighet for et stort antall personer og, av tilsvarende grunn dimensjonering av VVS, spesielle kjøkkenløsninger som her, bygningsmessig og annen innredning i den stil tidligere pensjonatvirksomhet ble drevet og lignende, ikke vil gjenspeile seg i verdien i særlig grad ved annen bruk. Lagmannsretten peker i den sammenheng særlig på at Engø Gård driver en svært eksklusiv virksomhet. Stedet markedsfører seg med luksuriøse suiter, badehus i engelsk stil og en gourmetrestaurant i internasjonal klasse. Det synes åpenbart at det investeringsnivå som har muliggjort sådan drift på et lite sentralt sted - i alle fall slik det er utenom sommerhalvåret - har eksponert selskapet for en betydelig risiko. Verdien av de foretatt investeringer må antas å ligge langt lavere enn normalt ved eventuell omsetning av stedet til annen bruk, og representerer for utleieren tilsvarende redusert verdioverføring i forhold til kostnadene."

Skattekontoret er enig i at Engø Gårddommen også har relevans, men i denne saken er ikke utleier forpliktet til å betale ved overtagelse av investeringene ved leiekontraktens utløp, eller ved en eventuell konkurs. I Engø Gård AS er det avtalefestet at leietakeren hadde krav på innløsning til nedskrevet verdi av påkostningene ved leieforholdets opphør. Videre skiller forholdet i Engø Gård AS seg fra denne saken ved at de investeringer som serveringsvirksomheten nødvendiggjorde var så vidt spesielle at verdien av de foretatte investeringer måtte antas å ligge langt lavere enn normalt ved eventuell omsetning av stedet til annen bruk, og representerte for utleieren tilsvarende redusert verdioverføring i forhold til kostnadene.

Ut fra dette er skattekontoret av den oppfatning at den restverdi som foreligger ved leieperiodens utløp må bli å tilordne utleiers virksomhet. Denne restverdien er ikke en kostnad i klagers avgiftspliktige virksomhet og vil ikke være fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftsloven § 8-1.

En slik verdioverføring skjedde ikke i Engø Gård saken, derfor er ikke forholdene helt sammenlignbare.

I skattemessig sammenheng blir påkostninger som leietaker utfører på leiet bygning ansett som tilleggshusleie. Utleier skal derfor aktivere påkostningen på saldo på samme måte som om han selv hadde bekostet denne, og avskrive den etter vanlige regler. Avgiftspraksis har fulgt samme linje, jf KMVA 4604.

Det vises også til KMVA 3617, 4336 og 6515 hvor tilsvarende spørsmål er behandlet.

I KMVA 7346 er spørsmål om fordeling av kostnadene som ble ansett til bruk både i leietakers og utleiers virksomhet.  Det er vist til at det foreligger skjønnsadgang når innleverte omsetningsoppgaver er uriktige og at fordeling av kostnadene må foretas skjønnsmessig. Ved skjønnsutøvelsen har Høyesterett uttalt at ligningsmyndighetene skal fastsette det faktiske grunnlaget etter en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og resultatet må ikke fremstå som vilkårlig eller åpenbart urimelig. I denne saken er det vist til Engø Gårddommen og foretatt fordeling av kostnadene mellom utleier og leietaker.

I avtalen er det  lagt til grunn en avskrivningssats på 5 % pr år ved vurdering av restverdi på påkostningene. Med bakgrunn i den levetid de bygningsmessige påkostningene må antas å ha og at den skattemessige avskrivningssats på kontorbygg er 2 % legges til grunn at en årlig verdireduksjon på 5 % er for høyt. Ut fra bilder tatt på befaring av lokalene kan det ikke ses å være foretatt spesilatilpasninger for kontor som gjør at lokalene har lavere restverdi enn det påkostningene skulle tilsi.

Med bakgrunn i dette synes en avskrivningssats på 2 % rimelig. Den verdi som overskrider nedskrevet verdi blir å anse som verdioverføring, jf Engø Gårddommen.

I klagen er det vist til omtalen av gjennomskjæring i Engø Gårddommen. Ulovfestet gjennomskjæring er ikke grunnlaget for tilbakeføring av den fradragsførte inngående avgiften i denne saken. Det er videre vist til at utleier ville hatt fradragsrett for inngående avgift hvis hun hadde blitt frivillig registrert for utleien. Skattekontoret kan ikke se dette er av betydning, da hvert avgiftssubjekt skal vurderes separat. Ordningen med frivillig registrering hindrer avgiftskumulasjon.

Det er en forutsetning at utleier lar seg registrere. Skattekontoret kan ikke se at det er utilsiktet avgiftskumulasjon at registrert leietaker ikke gis fradragsrett for uregistrert utleiers kostnader. Fradragsretten kan ikke tilordnes et annet avgiftssubjekt.

Klager anses ut fra dette å ha fradragsrett for inngående merverdiavgift med kr 44 778, jf vedtak av 06.11.2014. Det fastholdes at det er skjedd en verdioverføring til utleier og den andel som blir å tilordne utleier blir kr 67 167.

Anførselen om at det er lagt feil faktum til grunn vedrørende reguleringsmessige forhold antas ikke av betydning for vurderingen.

Tilbakeført inngående merverdiavgift vedrørende påkostninger  blir å fastholde med kr 67 167.

Tilleggsavgift Tilleggsavgift anses påklaget når det gjelder tilbakeført inngående merverdiavgift på påkostninger og er påklaget vedrørende utgående merverdiavgift med kr 41 250 på uoppgitt omsetning.

Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 21.10.2014. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.  Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Av retningslinjene pkt 4.1 og 4.2  fremgår at normalsatsen for tilleggsavgift er 20 % ved uaktsomhet og 40 % eller 60 % ved grov uaktsomhet eller forsett.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Når det gjelder uoppgitt omsetning, er det anført at inntekten var bokført og ville blitt innberettet.

Det er på det tidspunkt oppgaven er kommet inn at det må vurderes om vilkårene er oppfylt.

Det er på dette tidspunkt bevist med klar sannsynlighetsovervekt  at det er fradragsført inngående avgift på kostnader som ikke er til bruk i klagers virksomhet og at merverdiavgiftsloven § 8-1 er overtrådt og staten ved dette er eller kunne vært påført tap. Videre er det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at merverdiavgiftsloven § 15-1 første og åttende ledd er overtrådt ved at klager ikke har oppgitt omsetning på kr 165 000 på innsendt omsetningsoppgave. Ved dette er eller kunne staten vært påført tap.

Når det gjelder uoppgitt omsetning, er det videre anført at klager ikke hadde til hensikt å unndra avgiften.

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt, jf Borgartings lagmannsretts dom av 31. mars 2008. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

I dette tilfellet er det klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige burde forstå at det var uriktig å fradragsføre inngående avgift i sin helhet på påkostninger som senere ville bli overført til utleier og at han burde forstå at omsetning av forholdsmessig stor størrelse ikke var medkommet på omsetningsoppgaven.

Ut fra gjeldene retningslinjer og etter en konkret vurdering av saken er skattekontoret av den oppfatning at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % er oppfylt.

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.

Av uaktsomhetsvurderingen ovenfor mener skattekontoret at det fremgår at det ikke kan anses å være svært lav klanderverdighet ved fradragsføring av inngående merverdiavgift for påkostninger som overføres utleier eller for å unnlate å oppgi omsetning.

Dette kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret kan ikke se at unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse.

Ilagt tilleggsavgift blir å fastholde.

Klagers merknader til innstillingen

I e-post av 07.01.2015 fremsettes følgende merknader til innstillingen: "I forhold til selve klagen vil jeg presisere at det synet Skatt x forfekter i denne saken tilsier en betydelig innskrenking i fradragsretten for leietakere i landet. Dersom det er riktig slik Skatt x legger til grunn skal alle leietakeres påkostninger linkes opp mot avskrivningssatsen på det bygget de leier i. Dersom man har en leiekontrakt på 10 år så synes Skatt x å mene at det kun vil foreligger fradragsret for 20% av inngående mva dersom avskrivninssatsen for det aktuelle bygget er 2%. Dette kan ikke være riktig forståelse.

Dette bes presisert i innstillingen til KMVA."

Vedlagt e-posten fulgte leie avtale om fremleie av 2 arbeidsplasser i kontorlokalene. Avtalen gjelder fram til 01.11.2019 med mindre partene blir enige om noe annet. Leietaker har rett til å fornye leieforholdet for 5 nye år etter forhandlinger.

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret viser til uttalelsen i Engø Gårddommen om at den verdi som overskrider nedskrevet verdi blir å anse som verdioverføring. Videre vises til at forholdene er sammenlignbare med KMVA 7346, der det også var vederlagsfri overføring til utleier ved leieperiodens utløp.

Dette er ikke spørsmål om hvilken avskrivningssats som anvendes, men hva som er størrelsen på den verdi som overføres utleier. I Engø Gårddommen ble denne verdi vurdert som lav fordi de investeringer som serveringsvirksomheten nødvendiggjorde var så vidt spesielle at verdien av de foretatte investeringer måtte antas å ligge langt lavere enn normalt ved eventuell omsetning av stedet til annen bruk, og representerte for utleieren tilsvarende redusert verdioverføring i forhold til kostnadene.

Ved overføring av lokaler der det er lagt inn vann, etterisolert, påbygd inngangsparti og innredet kjøkken og bad, vil det overføres verdier til utleier etter utløpt leieperiode. Skattekontoret har lagt til grunn at denne påkostningen gjelder både utleiers og leietakers virksomhet slik som i KMVA 7346. Det vises til at det her også foreligger interessefellesskap mellom partene. Som uttrykk for den verdi som tilordnes leietaker har skattekontoret etter konkret vurdering gjort fradrag for en en årlig verdireduksjon på 2 % av investeringen.

Ut fra dette fastholder skattekontoret vurderingen ovenfor.

En kan heller ikke se at det endrer på denne vurderingen om leietaker selv bruker lokalene eller videreutleier de i leieperioden.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Etter endringsvedtak av 06.11.2014 blir vedtak av 02.10.2013 og 04.07.2014 å fastholde.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig Uenig angående tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på leietakers kontorlokaler. Enig i ileggelse av 20 % tilleggsavgift på påvist uoppgitt omsetning." 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Gitt leiepris, varighet på kontrakt og faktisk bruk av anskaffelsene i avgiftspliktig virksomhet så lenge leien pågår, er jeg av den oppfatning at kostnadene er fradragsberettiget. Eventuell restverdi ved opphør av leiekontrakt bør vurderes etter uttaksreglene."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.