Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

De fleste utenlandske arbeidstakere som er nye i Norge blir automatisk med i en frivillig skatteordning som heter kildeskatt på lønn når de søker om skattekort. I denne skatteordningen betaler du en fast prosent skatt, som arbeidsgiveren din trekker av lønnen din.

For å se undertekster på foretrukket språk må du klikke på CC-knappen nederst til høyre i filmvinduet og velge språk.

Betaler du kildeskatt på lønn, trenger du ikke gjøre noe mer med skatten din etter at du har fått lønn. Du leverer ikke skattemelding, og du får ikke et skatteoppgjør. 

Elektroniske brukere får skattekvitteringen for 2022 i juni 2023. Papirbrukerne får skattekvitteringen i august.

Slik blir du med i kildeskatt på lønn-ordningen

Alle som jobber i Norge må ha et skattekort. Som utenlandsk arbeidstaker i Norge kan du velge mellom to måter å betale skatt på. Når du søker om skattekort, blir du enten med i kildeskatt på lønn-ordningen eller den ordinære skatteordningen. De fleste utenlandske arbeidstakere blir automatisk med i kildeskatt på lønn-ordningen hvis de har korte arbeidsopphold i Norge, eller hvis det er det første året de bor i Norge.  

Du kan velge deg ut av kildeskatt på lønn-ordningen og betale ordinær skatt hvis det lønner seg for deg. Du kan velge deg ut når du søker om skattekort, eller ved å endre skattekortet ditt senere i inntektsåret. Hvis det er arbeidsgiveren din som søker om skattekort for deg, kan ikke han eller hun velge deg ut av ordningen. Du kan velge deg ut skriftlig når du har time for ID kontroll.

Hvis du skal bo i Norge, må du betale ordinær skatt etter ett år. Hvis du ikke bor i Norge, men reiser til Norge for korte arbeidsoppdrag, blir du med i kildeskatt på lønn-ordningen hver gang du søker om skattekort. Hvis du bor i utlandet og får styrehonorar fra norske selskap, kan du også være med i kildeskatt på lønn-ordningen.

Forskjellen på kildeskatt og ordinær skatt

Hvis du betaler ordinær skatt, varierer skatteprosenten etter hvor mye du tjener i løpet av et år. Skatteprosenten justeres etter inntektene og fradragene dine. Om du tjener lite, betaler du lite skatt, og om du tjener mye, betaler du mer skatt.

Betaler du ordinær skatt, får du en skattemelding året etter at du jobbet. Skattemeldingen er en oversikt over blant annet inntekten din. I skattemeldingen kan du kreve fradrag for utgifter du har hatt i forbindelse med arbeidet i Norge. Etter at du har fått skattemeldingen, får du et skatteoppgjør. Skatteoppgjøret viser om du har betalt for mye eller for lite skatt. Dersom du har betalt for lite skatt, må du betale det du skylder. Hvis du har betalt for mye skatt, får du penger tilbake på kontoen din.

Hvis du betaler kildeskatt, betaler du en fast prosent i skatt hver måned, uansett hvor mye eller lite du tjener. 

Du må sjekke kva måte som lønner seg for deg.

Kjeldeskatt

Ordinær skatt

Du betaler 25 % i skatt.

Har du fritak frå å betale trygdeavgift i Noreg, betaler du 17,1 % i skatt.

 

Skattesatsen varierer etter inntektene og frådraga dine.

Skatten din er ferdig betalt når du får utbetalt lønna di.

Skatten din er førebels betalt, og Skatteetaten sjekkar at skatten er riktig neste år.

Du får ikkje ei skattemelding neste år.

Du får og leverer ei skattemelding neste år.

Du får ei skattekvittering neste år som viser kor mykje skatt du har betalt til Noreg i fjor.

Du får eit skatteoppgjer neste år som viser om du har betalt for mykje eller for lite skatt i Noreg i fjor. Har du betalt for mykje, får du pengar tilbake. Har du betalt for lite, må du betale meir skatt.

Du kan maks tene 642 950 kroner i 2023.

Det er inga øvre grense for kor mykje du kan tene.

Du kan ikkje krevje nokre frådrag.

Du kan krevje frådrag, til dømes for pendlerkostnader og renteutgifter..

Finn ut hva som lønner seg

Du må selv undersøke hvor mye skatt du kommer til å betale i de to ordningene.

For å beregne hvor mye skatt du kommer til å betale med ordinær skatt kan du bruke skattekalkulatoren. For å finne ut hvilke fradrag du har krav på kan du bruke fradragsveilederen.

For å beregne hvor mye du kommer til å betale med kildeskatt på lønn kan du trekke 25 prosent fra lønnen din. Har du fritak fra å betale trygdeavgift i Norge, trekker du 17,1 prosent fra lønnen din.

Skatten er rekna ut frå skattesatsar for 2022, og det er ikkje tatt omsyn til andre frådrag enn minstefrådrag og personfrådrag. Andre opplysningar om arbeidsforholdet ditt i Noreg kan endre beløpa, og du kan ha krav på fleire frådrag.

Antal månader jobba i Noreg

Lønn              

Kjeldeskatt med trygde-avgift

Kjeldeskatt utan trygde-avgift

Ordinær skatt med trygde-avgift

Ordinær skatt utan trygde-avgift

1

20 000

5 000

3 400

1 387

1 387

1

40 000

10 000

6 800

6 534

6 534

1

60 000

15 000

10 200

12 131

12 131

           

2

30 000

7 500

5 100

1 429

1 429

2

60 000

15 000

10 200

7 866

7 866

2

100 000

25 000

17 000

26 266

18 266

           

3

60 000

15 000

10 200

4 160

4 160

3

100 000

25 000

17 000

22 400

14 400

3

120 000

30 000

20 400

29 200

19 600

 

 

 

 

 

 

6

120 000

30 000

20 400

17 920

8 320

6

240 000

60 000

40 800

58 399

39 199

6

270 000

67 500

45 900

68 599

46 999

 

Slik velger du deg ut av kildeskatt på lønn-ordningen

Det er frivillig å være med i kildeskatt på lønn-ordningen.

Siste frist for å velge seg ut er 31. desember, 3 år etter inntektsåret. Hvis du velger deg ut, kan du ikke velge deg inn igjen for det samme året.

Du kan også kombinere kjeldeskatt på lønn med inntekter som verken er skattepliktige eller trygdepliktige i Noreg, til dømes lønn opptent i utlandet når du ikkje er medlem i norsk folketrygd.

Viss du har trygdefritak, betaler du 17,1 prosent kjeldeskatt av lønna di. Hadde du ikkje trygdefritak då du byrja å betale kjeldeskatt, men fekk trygdefritak etter ei stund, kan du søkje om refusjon for månadene du betalte for mykje kjeldeskatt.

Bruk kontaktskjemaet for å søkje om refusjon. Søknaden må innehalde opplysningar om

  • kva år det gjeld
  • kva månad(er) du søkjer refusjon for
  • refusjonsbeløpet

Du kan krevje refusjon i tre år etter inntektsåret.

Refundert beløp blir utbetalt til den norske eller utanlandske bankkontoen du har registrert hos Skatteetaten.

For å endre kontonummer for utbetaling må du

Du finn det refunderte beløpet i skattekvitteringa. Dersom vi behandlar refusjonssøknaden din etter at skattekvitteringa er send til deg, får du ei oppdatert skattekvittering. Refundert beløp vil også vise i vedtaket om refusjon som du får frå Skatteetaten.

Dersom du meiner at lønna du har tent i Noreg ikkje er skattepliktig i Noreg etter føresegner i ein skatteavtale som Noreg har inngått med eit anna land, vil Skatteetaten vurdere ein slik søknad. Dersom søknaden blir godtatt, vil du få eit skattekort etter ordinære reglar. Du kan ikkje skattleggjast i kjeldeskatteordninga i eit slikt tilfelle.

Du kan heller ikkje skattleggjast i kjeldeskatteordninga dersom det er sendt inn eit NT1-skjema om at du blir trekt i skatt i eit anna nordisk land etter nordisk trekkavtale.

  • tener meir enn 643 800 kroner i året (gjeld inntektsåret 2022). For inntektsåret 2023 er beløpsgrensa 642 950 kroner.
    • Forventar du å tene meir enn 643 800 / 642 950 kroner (inkludert feriepengar og skattepliktige utgiftsgodtgjersler m.m.) i året, må du huke av for at du ønskjer å betale skatt etter ordinære skattereglar når du søkjer om skattekort.
    • Viss du er usikker på om du kjem til å tene meir enn beløpsgrensa, kan du starte i kjeldeskatt på lønn-ordninga og velje deg ut på eit seinare tidspunkt.
  • har andre skattepliktige inntekter. Det kan til dømes vere
    • offentlege ytingar frå NAV, til dømes sjukepengar eller dagpengar, når du pliktar å betale trygdeavgift på ytinga
    • foreldrepengar frå NAV, også når arbeidsgivar betaler desse på forskot
    • skattepliktig inntekt frå næring i Noreg
    • inntekt opptent på norske skip
    • inntekt opptent på norsk sokkel
    • andre inntekter som berre er trygdeavgiftspliktige til Noreg, til dømes lønn frå norsk arbeidsgivar for arbeid utført i utlandet når du er medlem i norsk folketrygd (omfattar ofte flygande personell, landstransportsjåførar og grensegjengere)
    • inntekter som ikkje er skattepliktige til Noreg ifølgje skatteavtale, til dømes dersom arbeidsgivar ikkje har fast driftsstad og verken arbeidsgivar eller du er skattepliktig til Noreg etter skatteavtale
    • skattepliktig lønn frå nordisk arbeidsgivar der skattetrekk blir betalt inn til eit anna nordisk land etter reglane i nordisk trekkavtale (NT1)
    • inntekter som er skattepliktige til Svalbard
    • inntekter som medeigar i bustadselskap/bustadsameige i Noreg
    • kapitalinntekt over 10 000 kroner

Har du slike inntekter, må du gi beskjed til Skatteetaten slik at du får eit korrekt skattekort. Det gjer du ved å søkje om nytt skattekort.