Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Kronikk

Fakta og nyanser om frivillig retting

  • Publisert:

Dagens Næringsliv belyser viktige problemstillinger knyttet til frivillig retting. Men det er behov for å gi et mer nyansert og faktabasert bilde av ordningen.

Av skattedirektør Nina Schanke Funnemark

DN har skrevet flere saker om ordningen frivillig retting, også omtalt av media som skatteamnesti. Problemstillingene som tas opp grenser både til forvaltning og politikk. Gjennom frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt fra utlandet eller Norge, som du ikke har oppgitt til Skatteetaten. De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse. Frivillig retting gjelder ikke bare for de rikeste. Her kan også en håndverker som har tatt seg svart betalt melde fra til Skatteetaten. Tallene Skatteetaten bruker i informasjon om ordningen er akkumulert for opptil 10 år fordi Skatteetaten i henhold til loven potensielt kan kreve skatt for hvert inntektsår inntil 10 år tilbake i tid.

Siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold. Totalsummen på innmeldte beløp til beskatning i forbindelse med frivillig retting er nå på over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt. I Dagens Næringsliv sine artikler kan det ser ut som om Skatteetaten bevisst forsøker å skjule informasjon om tallene, det er selvsagt feil. Vi opplyser om at det er akkumulerte tall. Det er ikke en oversikt over hjemflagget formue. Vi kan imidlertid se at det akkumulerte tallet kan misforstås.

Hvorfor blir de skattbare formuene og inntektene høyere i oversikten enn den faktiske formuen og inntekt som folk har? La oss ta et konkret eksempel: En skattyter ønsker å benytte seg av ordningen frivillig retting. Vedkommende kontakter Skatteetaten, og opplyser å ha én million kroner på konto i utlandet hun tidligere ikke har opplyst om på sin skattemelding. De har stått der lenge. Siden hun har hatt pengene lenge endrer Skatteetaten fastsettingen hennes så langt tilbake i tid som vi har mulighet til – 10 år. Skatteetaten gjør da et vedtak om at det skal etterberegnes skatt av formuen på ti millioner kroner. Det gir økt skatteregning for vedkommende, og økte skatteinntekter til felleskapet. I andre saker kan det være aktuelt å endre færre år.

Når Skatteetaten går ut med tall om frivillig retting, informerer vi om hva frivillig retting-sakene har resultert i av skattbare inntekter og formuer. Det er en oversikt over hvor store skattbare inntekter og formuer ordningen frivillig retting gir.

DN-kommentator Bård Bjerkholt, skriver i avisen 24. mars at "data fra amnestiordningen viser at de som inngår i den, senere også avstår fra lovlige sjongleringer med skatten. Forskernes konklusjon er at ordningen har ført til økte skatteinntekter for staten". Det stemmer. Samlet bidro ordningen med 1,5 milliarder kroner i økt skatt fra 2007 – 2016, til felleskapet. Hadde ikke Skatteetaten kunnet etterberegne skjulte verdier inntil ti år tilbake, hadde skatteinntektene blitt mindre.

Skatteetatens standpunkt er at frivillig retting i hovedsak er en god ordning som gir folk muligheten til å oppgi skjult inntekt og formue i Norge og utenfor landet.  Så vil det selvsagt være fordeler og ulemper med ethvert regelverk vi forvalter.  Økt informasjonsutveksling om skatt mellom landene og våre erfaringer med ordningen vil kunne påvirke vår vurdering. Skatteetaten forvalter ordningen etter gjeldende regelverk. For øvrig er det opp til politikerne å avgjøre hvorvidt ordningen skal endres. I en slik prosess vil Skatteetaten komme med sine vurderinger, slik vi alltid gjør i saker som angår etatens forvaltningsområde.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark