Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Kronikk

Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging

  • Publisert:

Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. 

Kronikk av Hans Christian Holte, skattedirektør (Aftenposten 29. mai 2016).

Forrige fredag skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud et debattinnlegg hvor han er bekymret for at ytterligere begrensninger i taushetsplikten vil få negative følger for rettssikkerheten. Vi deler ikke denne bekymringen. Keiseruds innlegg kan virke balansert, men han unnlater å skrive om områdene hvor advokaters taushetsplikt kan være problematisk.

Vi i Skatteetaten ønsker, i motsetning til Keiserud, en ny gjennomgang av temaet taushetsplikt og skatterådgivere. Vår interesse i spørsmålet vedrører muligheten for å avklare det faktiske saksforhold slik at riktig skatt kan fastsettes. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring til forskjell fra som er tilfelle når andre profesjoner er konsultert. Dette strider mot det grunnleggende likhetsprinsipp, kan virke konkurransevridende, og være skadelig for oppslutningen om skattesystemet.

Utnyttes av uærlige skattytere

Det vil også kunne lede til misbruk og mistenkeliggjøring av advokatene selv, ved at de utnyttes av uærlige skattytere.

Da vi leverte vår høringsuttalelse til Advokatlovutvalget om NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet» etterlyste vi en bred interesseavveining. Vi pekte på flere forhold og reiste flere spørsmål, blant annet:

  • Taushetsplikten kan være en effektiv hindring for opplysningstilgang i kompliserte skattesaker.
  • Vanskelige grensedragninger resulterer i tunge rettslige prosesser for å få avklart tilgangen til opplysninger.
  • Hvor direkte må advokaten være involvert for at taushetsplikten skal gjelde? Holder det for eksempel at det står en advokat i kopifeltet i en e-post for at dokumenter kan unntas?
  • Hvor langt gjelder taushetsplikten for multinasjonale selskaper? Kan de unnlate å gi transaksjonsinformasjon?
  • Hva med advokater som sitter i styrefunksjoner eller ledende funksjoner?
  • Hva med internadvokater?

Advokatenes taushetsplikt er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er viktig at klienten kan konferere med sin advokat i fortrolighet, uten at dette tilflyter uvedkommende. Og i de fleste skattesaker medvirker advokatene til å sikre gode og fullstendige beslutningsgrunnlag.

Vårt syn er at i for liten grad har vurdert og tatt hensyn til samfunnets behov for også å kunne føre kontroll med transaksjoner hvor advokater har bistått.

Vurderer avgrensninger

Partiene på Stortinget, med unntak av SV og MDG, er i skatteforliket enige om at det må vurderes hvilke avgrensninger i taushetsplikten til skatterådgivere, med eller uten advokatbevilling, som er nødvendige i skattesaker. Blant annet skal det vurderes om opplysninger om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner ikke lenger skal kunne unntas fra innsyn.

Også internasjonalt går utviklingen i retning av at det stilles krav om informasjonsplikt. OECD foreslo høsten 2015 i sin BEPS-tiltakspakke at rådgivere og skattytere skal «disclose their agressive tax planning arrangements». Dette er ikke mulig å gjennomføre i Norge dersom advokater og klienter skal kunne påberope seg taushetsplikt.