En gjeldsettergivelse vil være skattepliktig inntekt hvis den anses vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. I rettspraksis er det lagt til grunn at ettergivelse som følge av manglende betalingsevne ikke anses som en skattepliktig fordel for debitor. Det er uten betydning at debitor har fått fradrag for gjeldsbeløpet, f.eks. ved kjøp av varer eller driftsmidler eller ved fradragsføring av kostnader/avskrivninger.

Om rettspraksis, se

• HRD i Utv. II/358 (Rt. 1928 s. 371) (Klepp). (En gjeldsettergivelse ble ikke ansett skattepliktig. Høyesterett sluttet seg til overrettens begrunnelse om at en fordel ved ettergivelse ikke var skattepliktig, uavhengig av om ettergivelsen måtte anses som en gave eller skjedde som følge av en akkord som var begrunnet i forretningsmessige hensyn, slik tilfellet var her.
• HRD i Utv. II s. 431 (Rt. 1930 s. 328) (Lorna) gjaldt et skipsselskap som fikk ettergitt gjeld i forbindelse med at selskapet ble avviklet etter at selskapets eneste skip var forlist. Under henvisning til Klepp-dommen ble ettergivelsen ikke ansett skattepliktig. Høyesterett viste til at det her gjaldt en virkelig ettergivelse av gjeld, og ikke om fiksering av en omtvistet fordring.
• LRD (LB-2017-59419) i Utv. 2018/1398). (Comvie AS) Gjeldsettergivelsen var reell, og ble ikke ansett skattepliktig. Skyldes gjeldsettergivelsen annet enn manglende betalingsevne, må spørsmålet om skatteplikt hos debitor avgjøres konkret ut fra eventuell tilknytning mellom fordringshaver og skyldner og hva som er begrunnelsen for ettergivelsen. Vurderingen er i prinsippet den samme som om det var ytet et tilsvarende beløp i kontanter mellom de aktuelle partene.