Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Skatteinkluderingsregelen (suppleringsskatteloven §§ 2‑1 til 2-5) fikk virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Skatteinkluderingsregelen går ut på at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, ev. hos mellomliggende morselskap.

Skattefordelingsregelen (§§ 2‑10 til 2-14) fikk først virkning fra og med inntektsåret 2025, og gjelder for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024. Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket. Regelen fungerer som en sikkerhetsmekanisme, og fanger opp underbeskattet inntekt i konsernet som skatteinkluderingsregelen ikke dekker.

Suppleringsskatteloven gjennomfører OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS sine modellregler om global minimumsbeskatning – pilar 2 – i norsk rett.

Loven gjelder for konsern, konsernenheter (herunder faste driftssteder) og felleskontrollerte virksomheter tilknyttet konsern som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro. Enheter som ikke er en del av et konsern, men som har fast driftssted i utlandet, anses også som konsern etter suppleringsskatteloven.

Loven har regler som skal sikre at konsern som omfattes blir skattlagt med en effektiv skatt på minst 15 %. Det skal fastsettes suppleringsskatt dersom konsernets inntekt i et land hvor konsernet har aktivitet, er skattlagt med en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent. Den effektive skattesatsen før suppleringsskatt fastsettes til summen av justerte skatter for hver konsernenhet i jurisdiksjonen, delt på samlet overskudd for konsernenhetene i jurisdiksjonen, avrundet til fire desimaler, jf. suppleringsskatteloven § 5‑2 første ledd annet punktum. Om fastsettelse av justert skatt, se pkt. S-22-6. Om fastsettelse av konsernenhetenes samlede overskudd, se pkt. S-22-5.

Suppleringsskatten utgjør differansen mellom beregnet effektiv skattesats i det enkelte land og 15 prosent, multiplisert med det overskytende skattegrunnlaget (samlet overskudd for jurisdiksjonen, fratrukket et substansbasert inntektsfradrag). Om beregning av suppleringsskatt, se pkt. S-22-8.

Reglene får anvendelse også på helnorske konsern uten internasjonal aktivitet.

Suppleringsskatt svares til staten, jf. suppleringsskatteloven § 1‑1 niende ledd.

Skattelovens regler om fastsetting av inntekt/tap og skatt, gjelder ikke for fastsetting av grunnlaget for suppleringsskatt.