1.14 Bygningssnekker, skjønnsmessig omsetningsøkning opphevet

Sak nr. 4135. Klagenemndas avgjørelse 24.08.1999.

Klager var registrert som selvstendig næringsdrivende snekker. Han hadde 2 - 3 ansatte og drev med oppføring av boliger og hytter samt diverse reparasjonsarbeid.

På grunnlag av bokettersyn, fattet fylkesskattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift pga. antatt ikke oppgitt og innberettet avgiftspliktig omsetning i 2 av de 3 årene som var omfattet av kontrollen. Skjønnet medførte en økning i utgående avgift på henholdsvis kr. 6 900 og kr. 4 132 tilsammen kr. 11 032. Dette tilsvarte en økning i omsetningen på samlet kr. 58 997.

Med unntak av at ettersynet viste at klager hadde unnlatt å føre prosjektregnskap for anbudsarbeider over kr. 100 000, var det ingen merknader til regnskapsføringen. Fylkesskattekontoret bygget skjønnet på det man mente var et usannsynlig lavt diponibelt beløp til klagerens og hans families privatforbruk i de 2 årene.

Saken gjaldt årene 1994 - 1996 og kontrollen viste henholdsvis kr. 108 809, kr. 77 765 og kr. 63 125, senere korrigert til kr. 90 226, til disposisjon. Klageren var gift og hadde en datter født 1978. I beregningen var hensyntatt bokførte inntekter og utgifter i regnskapet, kjøp og salg av privatbiler, konens lønnsinntekt og bevegelser på datterens bankkonto. Sammenholdt med Statistsk Sentralbyrås forbrukerundersøkelse som for familier i tilsvarende kategori viste et gjennomsnittsforbruk på kr. 249 100 i 1995, mente fylkesskattekontoret at klagers disponible midler var usannsynlig lave. Bl.a. viste fylkesskattekontoret til at sosialkontoret i kommunen hadde opplyst at sosialstønad til en tilsvarende stor famile i 1995 ville vært kr. 81 852 pluss dekning av husleie, kommunale avgifter og strøm.

Fylkesskattekontoret tok utgangspunkt i disponibelt beløp for 1994 og økte de to etterfølgende årene til henholdsvis kr. 114 665 og kr. 112 325. Man la seg således betydelig under SSBs gjennomsnittsberegninger og ubetydelig over sosialstønaden til tilsvarende familie på tre medlemmer. Man mente da å ha tatt tilstrekkelig hensyn til klagers påstand om et nøkternt levesett og årlige bidrag fra sin mor etc.

Klager anførte at han og familien hadde et nøkternt levesett uten bruk av tobakk, ingen ferieturer, ingen restaurantbesøk og svært liten privat bilbruk. Klager drev dessuten jakt som skaffet billig mat. Han hadde også mottatt kr. 8 500 pr år fra sin mor, og datteren hadde mottatt stipend på kr. 5 050 i 1995.

Skattedirektoratet fant i likhet med fylkesskattekontoret at de disponible beløp for familien var usannsynlig lave. Man la også til grunn at alle klagers innvendinger var fullt ut hensyntatt i det skjønn som var anvendt. Det ble i den forbindelse påpekt at klager etter skjønnstillegget hadde årlige disponible beløp som lå henholdsvis kr. 171 335 og kr. 112 325 under SSBs tall for gjennnomsnittlig forbruk for tilsvarende familie. Skjønnet fremsto således som rimelig og forsvarlig.

Klagenemnda kom til et annet resultat enn foreslått i innstillingen.

Nemndas leder voterte slik:

"Klager må etter min vurdering føre fram. De beløp som familien har å leve av er etter mitt skjønn tilstrekkelig når en nøktern levemåte legges til grunn. Jeg finner da ikke lavt privatforbruk alene tilstrekkelig som skjønnsgrunnlag."

De øvrige fire nemndsmedlemmene sa seg alle enige og etterberegningen ble således enstemmig opphevet.