19.1. Nye skatteavtaler

Det er inngått ny skatteavtale med virkning fra og med inntektsåret 2000 med Albania (tatt inn i St. prp. nr. 36 (1998-99).

Det er inngått nye skatteavtaler med virkning fra og med inntektsåret 2001 med følgende land:

• Spania (tatt inn i St. prp. nr. 21 (1999-2000)
• Storbritannia (tatt inn i St. prp. nr. 9 (2000-2001)

Norge har fra og med inntektsåret 2000 gått over til å anvende kreditmetoden som metoden for å unngå dobbeltbeskatning i stedet for fordelingsmetoden i skatteavtalen med følgende land:

• India
• Tsjekkia

For inntektsåret 2000 skal den alternative fordelingsmetoden anvendes i forhold til skatteavtalene med de nordiske land og med Singapore. Det vises til nærmere omtale i Skattedirektoratets melding Sk. nr. 7/2000 pkt. 16.16 (Utv. 2000/609).

Det gjøres oppmerksom på at det er en feil i St. prp. nr. 3 (1999-2000) om samtykke til å sette i kraft en tilleggsavtale til skatteavtalen mellom Norge og Frankrike. I den norske versjonen av art. 1 om endringer i art. 19, viser art. 19 nr. 4 til pkt. 1. I den franske versjonen vises det til art. 15, 16 og pkt. 1. Det er den norske versjonen som er i overensstemmelse med det utkast som ble undertegnet, og som derfor er riktig.

Skatteavtalen av 1. september 1983 med Jugoslavia skal inntil videre anvendes overfor Kroatia og Slovenia. Skatteavtalens bestemmelser får imidlertid ikke anvendelse for norsk personell i Kroatia som mottar lønn fra en offentlig etat i Norge. Skatteavtalen gjelder ikke i forhold til de øvrige land i det tidligere Jugoslavia.

Skatteavtalen av 15. februar 1980 med tidligere Sovjetunionen skal inntil videre anvendes overfor Russland. Fra og med inntektsåret 1997 har vi nye skatteavtaler med Ukraina og Aserbajdsjan. Dersom det oppstår spørsmål om skatteavtalens midlertidige anvendelse overfor andre tidligere Sovjetrepublikker, bes saken fremlegges for Finansdepartementet.

Skatteavtalen av 27. juni 1979 med tidligere Tsjekkoslovakia skal inntil videre anvendes overfor Slovakia og Tsjekkia.

Skatteavtalen med Kina gjelder ikke Hong Kong.

19.2. Nye regler om gjelds- og gjeldsrentefradrag - etterskuddspliktige

Det er vedtatt nye regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling, se skatteloven § 4-31 og § 6-91. De nye reglene har virkning fra og med inntektsåret 2000 for etterskuddspliktige skattytere. (For forskuddspliktige skattytere gjelder de nye reglene fra og med inntektsåret 2001.) Forarbeidene til de nye reglene er inntatt i Ot. prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst. O. nr. 40 (2000-2001).

Etter de nye reglene er det full fradragsrett for gjeldsrenter når skattyter er skattepliktig til Norge for hele sin utenlandske inntekt, og full fradragsrett for gjeld når hele formuen er skattepliktig her. Dette vil gjelde når skattyter har formue/inntekt i land som Norge ikke har skatteavtale med, og når Norge i skatteavtalen med vedkommende land anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning.

Fradragsretten for gjeldsrenter er begrenset når skattyter har fast eiendom eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. Tilsvarende er fradragsretten for gjeld begrenset når skattyters formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra formuesbeskatning i Norge etter skatteavtale.

Fordelingen av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet skal foretas etter «den nye bruttoformuesmetoden». Metoden innebærer at avkortning av fradraget for gjeld og gjeldsrenter skal skje etter forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet i staten hvor formue og inntekt er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale, og verdien av skattyters samlede eiendeler. Den del av gjeld og gjeldsrenter som forholdsmessig faller på formuen / inntekten i utlandet er ikke fradragsberettiget i Norge. For etterskuddspliktige skattytere som er fullt regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 (1), skal fordelingen baseres på bokførte verdier av skattyters eiendeler oppgjort i samsvar med norsk regnskapslovgivning.

19.3. Skattemessig behandling av utenlandstillegg

Skattedirektoratet har i brev av 3. november 2000 til fylkesskattekontorene mv. informert om Finansdepartementets uttalelse av 3. oktober 2000 om skattemessig behandling av utenlandstillegg. Det er her uttalt følgende:

«Finansdepartementet har tidligere gitt retningslinjer om den skattemessige behandling av utenlandstillegg for offentlige tjenestemenn og ansatte i privat virksomhet. Disse retningslinjene har gått ut på at frem til eventuelt nytt regelverk for skattlegging av utenlandstillegg foreligger, skal tidligere praksis vedrørende skattlegging av utenlandstillegg overfor den enkelte gruppe personell videreføres.

Det har ikke vært utarbeidet generelle retningslinjer for endret beskatning av utenlandstillegg for inntektsåret 2001. På bakgrunn av at det per i dag ikke er lagt frem forslag til nytt regelverk for beskatning av utenlandstillegg, kan det heller ikke antas at nye regler vil kunne gjøres gjeldende før tidligst fra og med inntektsåret 2002. Det skal på denne bakgrunn ikke innføres en endret praktisering av regelverket før tidligst fra inntektsåret 2002."

19.4. Personer med lønn fra den norske stat som arbeider i fredsbevarende styrker for FN, NATO eller OSSE - praktiseringen av ettårsregelen i skatteloven § 2-1 (4)

Skattedirektoratet har i brev av 15. januar 2001 til fylkesskattekontorene mv. uttalt:

"Siden 1950/60 årene har det utviklet seg en ligningspraksis som innebærer en lempning av kravet om dokumentasjon av skatteplikt som innenlandsboende i forhold til praktiseringen av ettårs-regelen i skatteloven § 2-1 (4) for militært personell i FN's fredsbevarende styrker, og senere i styrker under NATO og OSSE, som blir lønnet av den norske stat. Den liberale praksisen gjelder bare ved opphold i land som Norge ikke har skatteavtale med.

Den liberale praksisen innebærer at man for disse grupper legger til grunn, uten nærmere dokumentasjon/undersøkelse, at personene er skattepliktige som innenlandsboende i oppholdsstaten. I den grad en person har hatt et opphold i utlandet av en varighet på ett år eller mer, har han/hun vært fritatt for kommuneskatt på sine inntekter. I henhold til statsskattevedtaket (2000) § 3-5 (2), skal det imidlertid svares fellesskatt og eventuelt toppskatt til staten av lønnsinntekten.

Den liberale praksisen har vært anvendt overfor politistyrker og mer tradisjonelle militære styrker innen FN-systemet eller innen folkerettslige organisasjoner som har overtatt FN's fredsbevarende oppgaver innenfor nærmere angitte geografiske områder. Praksisen har også omfattet støttepersonell som utelukkende har hatt i oppgave å yte direkte bistand til vaktstyrken i deres utøvelse av vaktoppgaven.

Finansdepartementet har i brev av 19. oktober då. til Skattedirektoratet uttalt at det ikke lenger skal tas hensyn til individuelle arbeidsoppgaver innen disse personellgruppene, men kun til hvorvidt vedkommende person funksjonelt tilhører en vaktstyrke eller et sendelag som har militære eller sikkerhetsmessige oppdrag for FN, NATO eller OSSE innenfor de nærmere angitte geografiske områder. Også personell som utfører oppgaver som bare indirekte gjelder det overordnede formålet med oppdraget, herunder sivilt personell, omfattes når vedkommende tilhører en slik vaktstyrke eller sendelag."

19.5. Beskatning av skattytere med arbeidsopphold i Singapore

Skattedirektoratet har i brev av 6. februar 2001 til fylkesskattekontorene uttalt:

"Skattedirektoratet har mottatt en rekke henvendelser om beskatningen av nordmenn med midlertidig opphold i Singapore. Vi vil derfor gi en generell omtale av de regler som kommer til anvendelse ved vurderingen av om inntekt opptjent i Singapore er skattepliktig i Norge.

Dersom en skattyter oppholder seg sammenhengende i Singapore i mer enn ett år, og han godtgjør at han er skattepliktig som innenlandsboende i Singapore, vil skatteplikten til Norge bortfalle, jf skatteloven § 2-1 fjerde ledd tredje punktum (ettårsregelen).

19.5.1. Nærmere om kravet til sammenhengende opphold i Singapore For at skatteplikten til Norge skal falle bort etter ettårsregelen er det er et krav at oppholdet i Singapore har vart minst ett år. Kravet til minst ett års sammenhengende opphold fortolkes strengt. Opphold i Norge utover ordinær ferie eller tilfeldige kortvarige opphold her i forbindelse med familiebegivenheter o.l. anses som avbrudd i utenlandsoppholdet og avbryter ettårs-fristen.

Skattytere som arbeider i en turnusordning, f.eks. 2 måneder på arbeid i Singapore, 1 måned fri i Norge, 2 måneder på arbeid i Singapore osv., vil ikke kunne anses for å ha et sammenhengende opphold i utlandet. Oppholdet vil normalt heller ikke kunne anses som sammenhengende hvis skattyter utfører arbeid i Norge i løpet av den tid han arbeider i Singapore.

Dette innebærer at det ikke kan vurderes om kravet til minst ett års opphold i utlandet er oppfylt, før etter at utenlandsoppholdet har vart minst ett år.

En skattyter som ikke oppfyller vilkåret om å ha oppholdt seg sammenhengende minst ett år i utlandet, vil være skattepliktig til Norge som bosatt etter intern rett selv om han godtgjør skatteplikt som innenlandsboende i oppholdslandet. (Se nedenfor om bosted etter skatteavtalen.)

19.5.2. Nærmere om dokumentasjon av skatteplikt som innenlandsboende i Singapore En skattyter som oppfyller kravet til minst ett års sammenhengende opphold i Singapore, må også godtgjøre at han er skattepliktig som innenlandsboende i Singapore. Skattyter må legge frem en individuell dokumentasjon i original. Dokumentasjonen må referere til den enkelte skattyter og være utstedt av Singapore’s skattemyndigheter, dvs. Inland Revenue Authority of Singapore (IRAS). Det må fremgå av dokumentasjonen at skattyter anses som «resident» etter intern rett i Singapore. Det må også fremgå at skattyter er ansett bosatt i Singapore i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Singapore.

Skattedirektoratet har vært i kontakt med IRAS for å avklare hvilke skatteregler som gjelder for nordmenn med midlertidig opphold i Singapore og hva slags dokumentasjon de kan få som bekrefter at de er skattepliktige som bosatt i Singapore etter både intern rett og skatteavtalen.

IRAS har opplyst at en person blir skattepliktig som innenlandsboende i Singapore hvis han oppholder seg der i 183 dager eller mer i løpet av kalenderåret. En slik person er «resident» i Singapore i henhold til skattereglene. En person kan også bli ansett som «resident» hvis han oppholder seg og arbeider i Singapore i tre etterfølgende år selv om oppholdet i det første og siste året er mindre enn 183 dager. En person som er skattemessig «resident» i Singapore, er skattepliktig i Singapore for alle inntekter som opptjenes der. Han er også skattepliktig i Singapore for andre inntekter, f.eks renteinntekter, dividender, inntekt av næringsvirksomhet, men bare i den utstrekning disse inntektene tas inn i Singapore.

En person som oppholder seg i Singapore i mindre enn 183 dager i løpet av et kalenderår, er skattemessig «non-resident». En person som er «non-resident» er bare skattepliktig i Singapore for inntekter som har sin kilde i Singapore, f.eks. arbeidsinntekt opptjent i Singapore. Har oppholdet vart mindre enn 61 dager er inntekt opptjent i Singapore skattefri i Singapore.

I de siste årene har IRAS utstedt bekreftelser om skatteplikt i Singapore til en rekke nordmenn som har oppholdt seg der. I de bekreftelser som er utstedt før oktober 2000, har IRAS bare bekreftet skatteplikt etter intern rett. Bekreftelsene inneholder ikke noen referanse til skatteavtalen mellom Norge og Singapore. IRAS har nå opplyst at alle nordmenn som frem til oktober 2000 har fått utstedt en bekreftelse på at de er skattepliktige som «resident» i Singapore også anses bosatt der etter skatteavtalen. IRAS har videre opplyst at det ikke vil bli utstedt nye bekreftelser for disse skattyterne.

I bekreftelser som utstedes etter oktober 2000, vil IRAS særskilt bekrefte at vedkommende person også anses som bosatt i Singapore etter skatteavtalen.

19.5.3. Nærmere om dokumentasjon fra IRAS ved vurderingen av om skatteplikten til Norge har opphørt etter intern rett eller skatteavtalen Skatteplikten som innenlandsboende i Singapore vurderes pr. kalenderår. En nordmann som oppholder seg mindre enn 183 dager i Singapore i et kalenderår, skal i utgangspunktet ikke få en bekreftelse fra IRAS på at han er «resident» i Singapore. Dersom vedkommende opplyser at han skal oppholde seg og arbeide i Singapore i tre etterfølgende år, vil han likevel kunne få utstedt en slik bekreftelse for det første året. Dersom oppholdet i Singapore blir kortere enn forutsatt, vil skattyteren bli ansett som non-resident det første året.

For skattytere med bekreftelser utstedt i oktober 2000 eller tidligere kan ligningsmyndighetene legge til grunn at IRAS betrakter vedkommende som bosatt i Singapore etter skatteavtalen, selv om det bare fremgår at vedkommende er «resident» i Singapore.

Bekreftelser utstedt etter oktober 2000 skal særskilt angi at skattyter anses bosatt i Singapore etter skatteavtalen. Hvis bekreftelser utstedt etter oktober 2000 ikke inneholder noe om bosted etter avtalen, skal norske ligningsmyndigheter legge til grunn at skattyter er skattemessig bosatt i Norge etter både intern rett og skatteavtalen.

I alle tilfeller hvor IRAS anser en person som skatteavtalemessig bosatt i Singapore, skal norske ligningsmyndigheter foreta en selvstendig vurdering av hvor skattyter skal anses bosatt etter skatteavtalen. Denne vurdering skal foretas i samsvar med bestemmelsen i skatteavtalens art. 4 nr. 2.

Ved anvendelsen av art. 4 nr. 2 skal skattyter anses skatteavtalemessig bosatt i det land hvor han disponerer fast bolig.

Dersom skattyter disponerer bolig både i Norge og i Singapore, skal han anses skatteavtale-messig bosatt i det land hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene). Ved denne vurdering skal det tas hensyn til bl.a. hvor vedkommende arbeider, utenlandsoppholdets varighet, hvor arbeidsgiver hører hjemme, om vedkommende driver selvstendig næringsvirksomhet i et av landene, hvorfra han forvalter sin eiendom, hvor vedkommendes familie oppholder seg og hvor vedkommende tilbringer sin fritid. Selv om både økonomiske og personlige momenter skal hensyntas, skal det legges noe mer vekt på momenter av personlig art. For skattytere som har nær familie, dvs. ektefelle/samboer og/eller mindreårige barn, vil det som regel være av avgjørende betydning hvor familien oppholder seg. Dette innebærer at skattytere med midlertidig opphold i Singapore av en viss varighet, som regel skal anses som skatteavtalemessig bosatt der dersom også familien oppholder seg i Singapore i den samme perioden. Hvis familien oppholder seg i Norge, skal skattyter som regel anses som skatteavtalemessig bosatt i Norge. For enslige skattytere uten barn vil familietilknyt-ningen ikke være like avgjørende ved vurderingen av sentrum for livsinteressene.

Hvis det ikke kan bringes på det rene hvor skattyter har sentrum for livsinteressene, eller han ikke disponerer fast bolig i noen av landene, skal han anses for skatteavtalemessig bosatt i det land hvor han har vanlig opphold.

Når norske ligningsmyndigheter kommer til at skattyter er skatteavtalemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet, vil skatteplikten til Norge etter intern rett ikke falle bort etter ettårsregelen. Dette gjelder selv om vedkommende fremlegger dokumentasjon for at skattemyndighetene i Singapore anser ham for å være skattepliktig der som «resident» og bosatt etter skatteavtalen.

En skattyter som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett og skatteavtalen, skal lignes i Norge for alle inntekter som bostedsstaten har beskatningsretten til etter avtalen. Hvis Singapore også kan beskatte en inntekt, f.eks. lønnsinntekt for arbeid utført i Singapore, skal skattyter gis fradrag i norsk skatt for skatt betalt i Singapore (kreditfradrag). I slike tilfeller må skattyter dokumentere at skatten i Singapore er endelig utlignet og betalt. De bekreftelser fra IRAS som er omtalt ovenfor, er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på at skatten i Singapore er endelig utlignet og betalt.

Hvis norske ligningsmyndigheter kommer til at skattyter er skatteavtalemessig bosatt i Singapore, må ligningsmyndighetene også vurdere om kravene etter ettårsregelen er oppfylt. For at skatteplikten til Norge som bosatt skal falle bort etter intern rett, må skattytere som nevnt ovenfor, både ha oppholdt seg i utlandet i minst ett år og dokumentere at han er skattepliktig som innenlandsboende i oppholdslandet.

En skattyter som anses skattemessig bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i Singapore etter skatteavtalen, skal i utgangspunktet bare beskattes i Norge for de inntekter som Norge har beskatningsretten til som kildestat. Norge har imidlertid også beskatningsretten til inntekter som kan beskattes i Singapore etter avtalen, men som ikke blir skattlagt der fordi de ikke overføres til eller mottas i Singapore, jf. art. 23 i skatteavtalen. Denne beskatningsretten gjelder inntekter som har kilde i Norge, så som pensjon, renteinntekter, royalties, gevinster mv.

Dersom en skattyter mener at han er beskattet i strid med skatteavtalen, kan han ta saken opp som en dobbeltbeskatningssak i henhold til skatteavtalens art. 26. Så lenge norske myndigheter hevder at vedkommende er bosatt i Norge etter skatteavtalen, kan en slik henvendelse rettes til Skattedirektoratet eller Finansdepartmentet som kompetent myndighet.

19.6. Skatteloven § 2-1 (4) (ettårsregelen) - opphold i Georgia

Ved anvendelsen av ettårsregelen ved opphold i Georgia, gjelder de generelle kravene til oppholdets lengde og dokumentasjon av skatteplikt som innenlandsboende. Skattedirektoratet har i brev av 6. februar 2001 uttalt:

"Skattedirektoratet har ingen tilgjengelig informasjon om skattesystemet i Georgia. Vi er heller ikke kjent med hvilke myndigheter som kan utstede bekreftelse på en persons skattemessige tilknytning til Georgia.

Dersom en arbeidstaker som har oppholdt seg i Georgia påberoper seg ettårsreglen for opphør av skatteplikt til Norge, må han fremlegge en individualisert dokumentasjon på at han er skattepliktig som innenlandsboende i Georgia, dvs. at dokumentasjonen må være utstedt i navnet på den enkelte arbeidstaker. I tillegg må det fremskaffes generell informasjon om skattelovgivningen i Georgia som viser hvordan skattesystemet og skattemyndighetene er bygget opp. Det må fremgå hvilke kategorier for skattemessig tilknytning som finnes (resident, ordinary resident, resident alien, non-resident, expatriate osv.) og hva som skal til for å oppnå de ulike formene for tilknytning. Det må også fremgå hvilke inntekter/fradrag som inngår i beskatningsgrunnlaget og hvilke skattesatser som brukes.

Det må også fremgå av bekreftelsen for den enkelte arbeidstaker at han ikke er fritatt for beskatning etter en særskilt avtale som er inngått mellom et utenlandsk selskap/arbeidsgiveren og georgiske myndigheter.

Det forhold at det er vanskelig å kommunisere med skattemyndighetene på engelsk, tilsier ikke at det kan lempes på de krav til dokumentasjon som er nevnt ovenfor.

Inntil det foreligger tilfredsstillende generell informasjon om skattesystemet i Georgia, er det ikke mulig for direktoratet å angi nærmere hvilke dokumentasjonskrav som stilles for at en skattyter skal godtgjøre skatteplikt som innenlandsboende i Georgia."

19.7. Tilskudd til pensjonsordninger. Fradragsrett for utenlandske arbeidstakere i Norge

Finansdepartementet har i brev av 7. mars 2000 gitt en uttalelse om at utenlandske arbeidstakere ikke har fradragsrett for innbetalinger til pensjonsordninger når selskapet ikke er etablert i Norge. Uttalelsen er tatt inn i Utv. 2000 s. 948.

19.8. Realisasjon av aksjer etter utflytting fra Norge

Finansdepartementet har i brev av 24. januar 2000 gitt en uttalelse om beskatning av gevinst ved realisasjon av aksjer etter utflytting fra Norge, jf. skatteloven § 2-3 (3). Uttalelsen er tatt inn i Utv. 2000 s. 551.

19.9. Beskatning av fødselspenger etter utflytting fra Norge

Skattedirektoratet har i brev av 17. oktober 2000 uttalt:

«Det følger av skatteloven § 14-3 (1) at fødselspenger som hovedregel skal periodiseres etter kontantprinsippet. Fødselspenger som utbetales etter at skatteplikten har opphørt kan derfor ikke skattlegges i Norge.

Skatteloven § 14-3 (4) bokstav b om beskatning på utflyttingstidspunktet forutsetter at skattyteren har ervervet en ubetinget rett til ytelsen før utflyttingen. Direktoratet kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt for så vidt gjelder fødselspenger som skal utbetales i fremtiden. Bestemmelsen gir derfor ikke hjemmel for å beskatte fødselspenger som utbetales etter at skatteplikten har opphørt i forbindelse med flytting til utlandet.»

19.10. Beskatning av fødselspenger - den nordiske skatteavtalen

Det er enighet mellom de nordiske land om at fødselspenger som utbetales av arbeidsgiver, omfattes av skatteavtalens art. 15/19. Fødselspenger som utbetales av trygdemyndighetene omfattes av skatteavtalens art. 18.

19.11. 30-dagersregelen ved arbeid på sokkel - den nordiske skatteavtalen

Skattedirektoratet har i brev av 9. oktober 2000 uttalt: «Finansdepartementet har tidligere uttalt at 30-dagersperioden i art. 21 pkt. 7 i den nordiske skatteavtalen av 1989 skal regnes ut fra arbeidsforholdets lengde, slik at fridager i tilknytning til arbeidet skal regnes med. Det samme gjelder ved anvendelsen av art. 21 pkt. 7 i den nordiske skatteavtalen av 1996, som har virkning fra og med inntektsåret 1998.»

19.12. Skatteavtalen mellom Norge og UK - art. 32 nr. 1

Finansdepartementet har i brev av 26. juli 2000 uttalt:

«Etter departementets forståelse av skatteavtalens art. 32 nr. 1, kommer bestemmelsen til anvendelse i alle tilfeller hvor Norge etter intern rett har adgang til å beskatte en inntekt, men hvor skatteavtalen ellers ville være til hinder for å gjennomføre beskatningen. Slik bestemmelsen er utformet er det ikke satt som betingelse at skattyteren skal være bosatt i Norge i henhold til skatteavtalen eller at inntekten skal ha norsk kilde.»

19.13. Skatteavtalen mellom Norge og USA - fortolkning av art. 12, jf. art. 23

Finansdepartementet har i brev av 14. desember 2000 uttalt:

"Finansdepartementet uttalte i brev av 15. november 1990 til et revisjonsfirma at det var art. 23 pkt. (2) (a) - fordelingssystemet som kom til anvendelse overfor formuesgevinster som kan beskattes i USA i henhold til art. 12. Uttalelsen er inntatt i Utv. 1991 s. 691. Det har senere kommet frem at USA i enkelte tilfeller ikke kan beskatte slike gevinster som departementet i nevnte uttalelse la til grunn var unntatt fra beskatning i Norge. Dette har medført at gevinster som ellers ville vært skattepliktige i Norge har blitt helt skattefrie. Departementet har på denne bakgrunn sett på bestemmelsen på nytt og i denne forbindelse også vært i kontakt med amerikanske skattemyndigheter. Amerikanske skattemyndigheter går langt i retning av å mene at bestemmelsen kan forstås slik at beskatning kan skje i "begge stater" slik at kreditmetoden kan anvendes for å unngå dobbeltbeskatning, jf. skatteavtalens art. 23 pkt. (2) (b).

Ved den vurdering av bestemmelsen som departementet nå har gjennomført har en lagt vekt på at da bestemmelsen ble innført i forbindelse med at nåværende skatteavtale ble inngått i 1971, er det uttalt i departementets rundskriv R-56/72 at denne avtale, i motsetning til den tidligere avtale av 1949, bygger på fordelingsprinsippet som metode for å unngå dobbeltbeskatning med unntak av bestemmelsene om dividender (art. 8), lønnsinntekter (art. 14 pkt. 1) og for amerikanske statsborgere bosatt i Norge, men med inntekter med kilde i USA (art. 22 pkt. 3). I den tilsvarende Technical Explanation som Treasury Department i USA gav ut i forbindelse med 1971-avtalen er det også vist til at avtalen bygger på fordelingsprinsippet, men at Norge bruker kreditmetoden i relasjon til artiklene om dividender, lønnsinntekter og amerikanske statsborgere bosatt i Norge med inntekt fra kilder i USA. Det vil si de samme bestemmelser det er vist til i den norske kommentarutgaven. Dette viser etter departementets oppfatning at ingen av partene på tidspunktet for avtaleinngåelsen var av den oppfatning at kreditmetoden skulle få anvendelse for formuesgevinster. Selv om både bestemmelsen om formuesgevinster og bestemmelsen om metoden for å unngå dobbeltbeskatning ble endret i forbindelse med protokollen av 1980, ble prinsippet som sådant ikke endret.

Ovennevnte forståelse har i tillegg vært lagt til grunn som fast praksis i alle saker der spørsmålet om beskatning av formuesgevinster har vært oppe til drøftelse. Forståelsen ble også lagt til grunn av partene i "Norske Skog" saken, Utv. 1997 s. 960. Saken gjaldt riktignok forståelsen av sktl. § 45 (2) siste punktum og gjaldt spørsmål om fradrag for tap på aksjer i et amerikansk selskap. Bakgrunnen for saken var imidlertid spørsmålet om en kunne begrense fradragsretten for tapet fordi en eventuell inntekt ikke ville være skattepliktig. I dommen er det således bl.a. uttalt "Skatteavtalen med USA bestemmer i art. 12 nr. 1 bokstav c at gevinst ved salg av aksjer i amerikanske selskaper skal være skattepliktig bare i USA".

På bakgrunn av ovennevnte sak fremmet departementet i Ot. prp. nr. 24 (1995-96) et forslag om å endre sktl. § 45 (2) siste punktum slik at fradrag for tap skulle nektes der en tilsvarende inntekt ikke kunne beskattes. Stortinget fant imidlertid ikke å ville behandle spørsmålet så lenge saken sto for domstolene. Etter at dom ble avsagt i Frostating lagmannsrett 9. desember 1996, fremmet departementet i Ot. prp. nr. 35 (1997-98) på nytt et forslag om å endre nevnte bestemmelse. Det ble her vist til "Norske Skog" dommen og uttalt på side 5 annen spalte at "Tvistespørsmålet i rettssaken var hvorvidt et norsk industriselskap hadde krav på fradrag i skattepliktig inntekt i Norge for tap i forbindelse med salg av aksjer i et amerikansk datterselskap, når Norge gjennom skatteavtale hadde fraskrevet seg retten til å skattlegge gevinst på aksjer i norske selskap som er registrert i USA."

På bakgrunn av skatteavtalens ordlyd, dens forarbeider og den faste praksis som har vært lagt til grunn, finner departementet ikke grunnlag for å komme til noen ny forståelse av bestemmelsen. At amerikanske skattemyndigheter i dag kan være tilbøyelig til å komme til en annen oppfatning tillegges derfor mindre betydning. Departementet er således fortsatt av den oppfatning av det er fordelingssystemet som skal anvendes når en formuesgevinst kan beskattes i USA etter skatteavtalens art. 12. Den gevinst som i henhold til bestemmelsen kan beskattes i USA, skal således unntas fra beskatning i Norge."

19.14. Beskatning av lønnsinntekter - skatteavtalen med Russland

Finansdepartementet har i brev av 24. oktober 2000 gitt en uttalelse om beskatningen av lønnsinntekter etter skatteavtalen av 15. februar 1980 mellom Norge og Sovjetunionen, som nå gjelder for Russland. Uttalelsen vil bli tatt inn i Utv. 2000/hefte 6.

19.15. Inntekt opptjent om bord på skip i internasjonal fart - skatteavtalen med USA art. 14 nr. 3

Lønn for arbeid utført om bord i skip i internasjonal fart som drives av et selskap hjemmehørende i USA, kan beskattes i USA. Inntekten kan også beskattes i Norge, se skatteavtalen med USA art. 14 nr. 3 og nr. 1. Dobbeltbeskatning unngås ved at skattyter får kreditfradrag i Norge for den skatt han har betalt i USA, se art. 23 nr. 2 b).

19.16. Utenlandsk helsepersonell - trygdeforhold

Skattedirektoratet har i brev av 7. juli 2000 gitt en orientering om plikten til å betale sosiale avgifter for arbeidstakere fra andre EØS-land. Uttalelsen omhandler også plikten til å betale svensk arbeidsgiveravgift for korttidsansatt svensk helsepersonell. Uttalelsen vil bli tatt inn i Utv. 2000/ hefte 6.

19.17. FN-konvensjonen om privilegier og immunitet for FNs særorganisasjoner - IFC, IDA, WIPO, IFAD og UNIDO

Utenriksdepartementet har i brev av 13. desember 2000 til Finansdepartementet uttalt:

«Ved kongelig resolusjon av 28/7 d.å. vedtok Regjeringen å gi FN-konvensjonen om immunitet og privilegier for FNs særorganisasjoner anvendelse på ytterligere fem særorganisasjoner. Disse fem er:

International Finance Corporation (IFC) International Development Association (IDA) World Intellectual Property Organization (WIPO) International Fund for Agricultural Development (IFAD) United Nations Industrial Development Organization (UNIDO)

Konvensjonen kommer for Norges del til anvendelse på de nevnte særorganisasjoner fra 22. november d.å. [....].»