Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Bindende forhåndsuttalelse
Porteføljeunntaket i fritaksmetoden for andeler i verdipapirfond
Uttalelsen gjelder unntaket fra fritaksmetoden i skatteloven
§ 2-38 tredje ledd bokstav b («porteføljeunntaket»). Spørsmålet var om porteføljeunntaket kom til anvendelse på andeler i et verdipapirfond etter endringen av definisjonen av verdipapirfond i skatteloven § 2-38 fra 2026. Skattedirektoratet konkluderte med at unntaket kom til anvendelse.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse samt etterfølgende e-post 22. juni 2026, legger Skattedirektoratet til grunn at Selskap AS ønsker en uttalelse om fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 kommer til anvendelse på eierandeler i aksjefondet Fond i USA («Fondet»).
Spørsmålet er nærmere bestemt om unntaket fra fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b kommer til anvendelse. Kort fortalt unntar bestemmelsen gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke har eid minst 10 prosent av selskapet mv. de siste to årene før gevinsten realiseres.
I anmodningen er det redegjort nærmere for saksforholdet og spørsmålene som ønskes besvart i en bindende forhåndsuttalelse:
«1 INNLEDNING
Selskap AS ønsker å investere i aksjefond i USA. I den forbindelse har de et behov for å kunne forutsi skattekonsekvensene av en slik investering. Selskap AS’ syn er at någjeldende regler, som trådte i kraft fra i år, tilsier at aksjefond i USA er omfattet av fritaksmetoden.
Det er et konkret fond det er særlig aktuelt å investere i, nemlig Fond. Etter sktl.
§ 2-38 (1) og (2), samt FSFIN § 2-38-1, vil verdipapirfond og ‘tilsvarende fond etablert i andre stater’ omfattes av fritaksmetodens objektside. I det følgende kan det legges til grunn at fondet er ‘tilsvarende’. Spørsmålet er dermed om det er andre elementer ved sktl. § 2-38 (2) og (3) som gjør at fondet likevel ikke faller inn under fritaksmetoden. Spørsmålet som ønskes avklart er:
- Vil en investering i Fondet være omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 (2) og (3)?
[…]
2 SKATTYTERS SYN PÅ SPØRSMÅLET
2.1 Skattyters behov for avklaring
Selskap AS er et investeringsselskap, registrert som et Alternativt Investeringsfond (AIF). Selskapet har identifisert [ ]sektoren, herunder [ ], som en sektor det er ønskelig å være investert i. Denne eksponeringen kan sikres på ulike måter. Det finnes for eksempel fysiske fond, som eier eller er finansielt eksponert mot bestemte [ ]. Disse fondene vil normalt ikke regnes som aksjefond, og fritaksmetoden kommer ikke til anvendelse. Andre alternativer er en eksponering mot [ ] som [ ]. Fondet er et slikt fond. Fondet eier aksjer, samt en mindre kontantandel for fleksibilitet/effektiv porteføljetyring. Fondet vil derfor kvalifisere som et aksjefond, med antatt 100 % aksjeandel. For Selskap AS har det stor betydning å få avklart om fondet omfattes av fritaksmetoden eller ikke.
2.2 Aksjeandel i verdipapirfond og fritaksmetoden – nye regler fra 2026
Norske og utenlandske verdipapirfond har også tidligere vært omfattet av fritaksmetodens objektsside, se § 2-38 (2) bokstav a som viser til § 2-38 (1) bokstav b, samt "tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet". Fritaksmetoden gjelder kun for aksjeinntekter, og i det videre vil de aktuelle fondene også omtales som aksjefond. Før lovendringen som trådte i kraft 01.01.2026 falt imidlertid aksjefond hjemmehørende utenfor EØS ut etter unntakene i § 2-38 (3).
Fra og med 2026 er det innført nye regler om verdipapirfond i sktl. § 10-20. Endringene gjelder både for fondene selv, og for investorene/andelseierne. Endringene gjelder både for aksjefond og rentefond. I det følgende omtales aksjefondene.
Sammen med endringene i § 10-20, ble også § 2-38 endret. Det ble gitt en forskriftshjemmel til å definere verdipapirfond i § 2-38 (7), og i FSFIN § 2-38-1 er det gitt en forskriftsregulering av hvilke norske og utenlandske fond som regnes som verdipapirfond etter § 2-38 (1), det vil si subjektsiden. Forskriften viser til § 10-20 med forskrifter.
Lovendringene som trådte i kraft fra 2026 dekker flere områder. For det første gis det en egen skatterettslig definisjon av hva som skal regnes som verdipapirfond. Dette har betydning på fondsiden, der utenlandske fond som følger andre reguleringer og rammer enn norskregistrerte fond, skattemessig kan anses hjemmehørende i Norge og derfor underlegges norske regler for verdipapirfond. For det andre har det betydning for norske investorer i verdipapirfond. Det ble også gjort endringer i reglene om beskatning av verdipapirfond, ved innføring av en særskilt fritaksmetode, som gjelder alle aksjegevinster og -inntekter, uansett om de er innenfor eller utenfor EØS.
I høringsnotat av 30.01.2025 om nye regler for verdipapirfond, foreslo departementet å regulere særskilt at det for andelseierne ikke var grunn til å skille mellom verdipapirfond etablert innenfor og utenfor EØS. Det ble derfor fremmet forslag om to ulike virkeområder for reglene om verdipapirfond. For reglene om skattlegging av fondet, skulle kun fond innenfor EØS omfattes. For andelseierne skulle alle fond omfattes, uavhengig av om fondet var etablert innenfor eller utenfor EØS. Departementet foreslo også at definisjonen av verdipapirfond på subjektsiden av fritaksmetoden, § 2-38 (1), skulle henvise særskilt til definisjonen som gjelder for andelseierne, der den eneste forskjellen mellom de to definisjonene som sagt var at definisjonen for andelseierne omfatter alle fond, også fond utenfor EØS. Fra høringsnotatet pkt 8 siteres:
‘Mens skatteloven § 10-20 første og annet ledd regulerer skatteplikten for selve fondet, regulerer § 10-20 tredje til niende ledd skatteplikten for andelseierne. Etter departementets vurdering vil bestemmelsene om skatteplikt for andelseierne være hensiktsmessige å bruke ved utbetalinger fra fond etablert også utenfor EØS. Departementet foreslår derfor at bestemmelsene i § 10-20 tredje til niende ledd skal få anvendelse for verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert både i og utenfor EØS.
Det vises til forslag til endring av § 10-20 tiende ledd i skatteloven og forslag til ny § 10 20-1 i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven. Departementet foreslår at den avgrensningen av «verdipapirfond» som foreslås for skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd, også skal få virkning for hvilke verdipapirfond som kan være subjekt etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.’
I forslaget til ny FSFIN § 10-20-1 ble det foreslått hva som skulle til før utenlandske fond, det vil si fond som ikke er norske og ikke er europeiske UCITS-fond, anses som tilsvarende utenlandske fond. To av momentene var at det utenlandske fondet måtte være rettet mot en ubestemt krets andelshavere, og at det var adgang til å kreve innløsning av andeler. Det vil si at det ikke vil være mulig for en norsk andelseier å ha kontroll på eller regulere at de skal ha en eierandel på 10 % eller mer i to år. Hvis en norsk andelseier kan påvirke eller regulere inn et slikt krav, vil fondet neppe kvalifisere som et tilsvarende fond som de norske og de europeiske UCITS.
I høringsrunden pekte Skattedirektoratet på at en forskriftsregulering av "verdipapirfond" på subjektsiden i § 2-38 (1), også ville regulere objektsiden i § 2-38 (2). Skattedirektoratet påpekte videre at det særlig burde omtales at forskriftsreguleringen kom i stedet for tilsvarendevilkåret som allerede lå i § 2-38 (2). Fra høringssvar av 29.04.2025 pkt 3.2 siteres:
‘For tredje til niende ledd, som regulerer skattleggingen av andelseierne i fondet, foreslås det at verdipapirfond-begrepet i tillegg til nevnte fond innenfor EØS, skal omfatte tilsvarende fond utenfor EØS. Skattedirektoratet slutter seg til forslaget. Siden bestemmelsene regulerer skattleggingen av andelseierne, vil verdipapirfondene det er tale om i denne sammenhengen normalt være skattemessig hjemmehørende i utlandet, og dermed ikke skattepliktig til Norge. […]
Videre er momentene i første ledd i forskriften forbeholdt tilfeller hvor utenlandske fond sammenlignes med norske nasjonale fond. Siden skatteloven tredje til niende ledd også skal få anvendelse for fond etablert utenfor EØS som eventuelt tilsvarer UCITS-fond, jf. forslaget til endret tiende ledd, bør forskriften også gjelde for slike tilsvarendevurderinger.
Skatteloven § 2-38 – fritaksmetoden
Departementet foreslår at definisjonen av verdipapirfond som gjelder ved skattleggingen av andelseierne etter skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd, jf. tiende ledd, også skal legges til grunn for hvilke fond som skal anses som kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.
Det vil være forenklende at samme definisjon legges til grunn, og direktoratet kan ikke se forhold som taler mot løsningen.
I forslaget til ny FSFIN § 2-38-1, basert på endret hjemmelsbestemmelse i syvende ledd i skatteloven § 2-38, går det frem at momentene i FSFIN § 10-20-1 som gjelder ved tilsvarendevurderingen av utenlandske fond etter skatteloven § 10-20, også skal gjelde ved anvendelsen av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b. Skattedirektoratet forstår det slik at man ved dette samtidig endrer kriteriene for gjeldende tilsvarendevurdering under fritaksmetoden (når det gjelder verdipapirfond), og at dette også vil gjelde for objektsiden siden skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a peker tilbake på første ledd. […]
Den tilsiktede endringen av tilsvarendevurderingen for utenlandske fond under fritaksmetoden, forutsetter at ny FSFIN § 2-38-1 siste punktum går foran og erstatter tilsvarendevurderingen som følger av loven. Det gjør den antakelig på grunn av endret hjemmelsbestemmelse i skatteloven § 2-38 syvende ledd, men det er kanskje ikke helt opplagt. Det kan også oppstå spørsmål om begge sett med kriterier eventuelt vil gjelde. Altså både lovens og forskriftens tilsvarendekriterier. Departementet kan vurdere om det eventuelt bør inntas en presisering i forskriftsteksten, eventuelt i lovproposisjonen.’
De nye reglene ble fremmet for Stortinget i Prop. 1 LS (2025–2026). For beskatningen av aksjefondene gikk departementet et steg lenger enn i høringsnotatet, og foreslo en helt egen fritaksmetode, som gjelder alle aksjeinntekter innenfor og utenfor EØS, i både normalskattland og lavskattland. 1 % av utbytter inntektsføres (brutto), men med mulighet til å fradragsføre forvaltningskostnader. Netto blir inntekten dermed beskjeden.
Et norsk eller europeisk fond kan derfor fritt investere i aksjer i lavskattland utenfor EØS, uten at det påvirker beskatningen på noen måte, og uten at det påvirker anvendelsen av fritaksmetoden for andelseierne.
Endringene i § 2-38 og fritaksmetoden ble opprettholdt, og departementet sa seg enig i Skattedirektoratets innspill under høringen. Med innføringen av en egen fritaksmetode for fond etablert i Norge eller andre steder i EØS, fikk reguleringen i § 2-38 (1) (subjektsiden) meget begrenset betydning. Den praktiske betydningen av at virkeområdet ble satt til fond både innenfor og utenfor EØS, var at dette regulerer objektsiden i § 2-38 (2). I forarbeidene er det presisert at reglene om beskatning av andelseierne, som nå er tatt inn i § 10-20 annet til sjette ledd, skal gjelde også for visse fond utenfor EØS. Fra Prop. 1 LS (2025–2026) punkt 8.9.5:
‘Departementet fastholder forslaget fra høringsnotatet om virkeområdet for bestemmelsene om skattlegging av andelseiere i verdipapirfond. Det vil si at reglene skal gjelde for andelseiere i UCITS-fond, norske nasjonale fond og utenlandske fond som tilsvarer norske nasjonale fond. Mens de særskilte skattefritakene for verdipapirfond bør avgrenses til å gjelde fond etablert i EØS, bør reglene om skattlegging av andelseiere også gjelde for andeler i fond utenfor EØS.
Departementet fastholder også forslaget om at den samme avgrensningen skal gjelde for hvilke verdipapirfond som kan være subjekt etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.
Til de foreslåtte lovbestemmelsene tar departementet sikte på å gi forskriftsbestemmelser som foreslått i høringsnotatet. Departementet vil følge opp de justeringene i forskriftsteksten som Skattedirektoratet foreslår i sin høringsuttalelse. Departementet vil herunder presisere tilsvarende-vurderingen på de punktene Skattedirektoratet påpeker.’
I tråd med det ovennevnte ble FSFIN § 2-38-1 gitt, der det presiseres at det med verdipapirfond menes fond omfattet av verdipapirfondloven § 4-1, det vil si UCITS og norske nasjonale fond, og "tilsvarende fond etablert i andre stater". Forskriften peker videre til FSFIN § 10-20-1, som ved vurderingen av om det utenlandske fondet er "tilsvarende" som de to første momentene peker på at fondet må rette seg mot en ubestemt krets personer, og at andelshaverne må ha en innløsningsrett.
I siste utgave av Skatte-ABC pekes det på at dette styrer objektsiden i fritaksmetoden. Som omtalt over, vil den praktiske effekten først og fremst ligge på objektsiden. På subjektsiden vil alle fond etablert i Europa følge fritaksmetoden som nå er gitt i § 10-20 (1), og ikke § 2-38. Fra Skatte-ABC 2025/2026 punkt F-32-3.2 siteres:
‘Med virkning fra og med inntektsåret 2026 er det i sktl. § 2-38 syvende ledd gitt hjemmel for at Finansdepartementet i forskrift kan foreta en avgrensning av hvilke verdipapirfond som etter sktl. § 2-38 første ledd bokstav b skal være subjekt etter fritaksmetoden. Denne avgrensningen vil også ha betydning for hvilke fond som etter sktl. § 2-38 annet ledd skal anses som objekter etter fritaksmetoden.’
I gjeldende regler er det følgelig særskilt regulert at aksjefond både innenfor og utenfor EØS er omfattet på objektsiden av fritaksmetoden. Det er også klart forutsatt i forarbeidene at den generelle tilsvarende-vurderingen i § 2-38 (2) ikke gjelder, men det er i stedet den særskilt angitte vurderingen etter forskriften som gjelder for aksjefond. Følgelig vil aksjefond i USA omfattes. Spørsmålet er så om alle slike fond likevel faller ut igjen, grunnet kravene i § 2-38 (3).
For amerikanske fond vil det særlig være vilkåret om minst ti prosent eierandel og eiertid i minst to år som kan være en skranke. I praksis er det svært krevende å se for seg at en norsk andelshaver skal kunne kontrollere at eierandelen er over ti prosent i to år for et fond som oppfyller de krav som stilles i FSFIN § 2-38-1, jf. § 10-20-1. Det er et krav om at det amerikanske fondet må være rettet mot en ubestemt krets personer, og det er et krav om adgang til løpende innløsning. Hvis en norsk andelshaver skulle kreve en form for rettslig avtaleregulering av hvem som kan være andelshavere, eller om og i så fall hvem som kan selge seg ut, vil fondet neppe kvalifisere som "tilsvarende".
Forholdet til § 2-38 (3) er omtalt enkelte steder i høringsnotatet og i forarbeidene, men ikke eksplisitt opp mot endringen av hva som regnes som verdipapirfond på objektsiden. Det har likevel formodningen mot seg at departementet og lovgiver skulle være så eksplisitte på å inkludere aksjefond også utenfor EØS, og gi en egen forskrift om hva som skal regnes som "tilsvarende" norske fond, samtidig som kravene i den samme definisjonen vil utelukke alle aksjefond utenfor EØS, hvis unntakene i § 2-38 (3) uten videre legges til grunn. Endringene må derfor forstås slik at kravet til minst ti prosent eierandel og andel av stemmerettighetene i mer enn to år, ikke gjelder for aksjefond. Det er i stedet de forskriftsfestede kravene til hvilke fond som er tilsvarende som blir avgjørende. Disse kravene gjelder uavhengig av etableringsland.
En slik løsning passer systemmessig godt inn i fritaksmetoden for øvrig. Fritaksmetoden skal forhindre kjedebeskatning. Det er derfor gitt fritak for skatt på gevinst og avkastning ved investering i selskaper i normalskattland, der de underliggende inntektene er beskattet, jf. § 2-38 (2). Men ved investeringer i lavskattland vil ikke hensynet til å motvirke kjedebeskatning slå inn, fordi de underliggende inntektene ikke er beskattet i lavskattlandet. Det er derfor vi har fått unntakene i § 2-38 (3).
For norske og europeiske verdipapirfond er dette hensynet satt til side, av konkurransehensyn. Norske fond bør ha like gode rammevilkår som konkurrerende fond i andre land, slik at ikke norske fond taper i konkurransen. Det er derfor nå gitt en altomfattende fritaksmetode for aksjefond, uavhengig av om fondets investeringer er i høyskattland i EØS, eller i lavskattland utenfor EØS. Selv om de underliggende investeringene ikke er skattlagt, gjelder fritaksmetoden likevel for andelseiernes investeringer i norske og europeiske aksjefond. Da er det heller ingen grunn til å skyve investeringer i tilsvarende aksjefond utenfor EØS utenfor fritaksmetoden, kun fordi de er etablert utenfor EØS. Den akkumulerte, totale beskatningen blir identisk. Det er ingen omgåelsesmuligheter som åpnes opp ved å anvende fritaksmetoden på aksjefond utenfor EØS, for det er et krav om at aksjefondene må være tilsvarende de norske, med forskriftsfestede krav til hva som skal til før fondene er tilsvarende. De nye rammevilkårene for norske fond skulle sikre at de ikke ble utkonkurrert, men det er ikke holdepunkter i forarbeidene for at reglene skulle gi konkurransefortrinn, sammenlignet med fond i andre jurisdiksjoner. Lovgiver har sagt klart at mens "de særskilte skattefritakene for verdipapirfond bør avgrenses til å gjelde fond etablert i EØS, bør reglene om skattlegging av andelseiere også gjelde for andeler i fond utenfor EØS", se sitatet fra Prop. 1 LS (2025–2026) punkt 8.9.5 inntatt over. Lovgiver ønsker en likebehandling, og lovgiver har fastsatt avgrensningen av hvilke fond som omfattes gjennom den forskriftsmessige reguleringen av hvilke utenlandske fond som er tilsvarende de norske.
Det amerikanske aksjefondet [ ] kan ved behandlingen av denne anmodningen forutsettes å være et "tilsvarende fond etablert i andre stater", jf. FSFIN § 2-38-1. Det omfattes derfor av objektsiden i fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 (2), og det fremgår av forarbeidene at dette var en tiltenkt løsning. En investering i fondet faller derfor etter innsenders syn innenfor fritaksmetoden, slik at gevinst er skattefri og tap ikke er fradragsberettiget. Vi ber Skatteetaten bekrefte denne løsningen.»
Innsender tok kontakt med Skattedirektoratet per telefon 12. juni 2026 etter å ha blitt orientert av skattekontoret om at anmodningen om bindende forhåndsuttalelse var overført til direktoratet for behandling. Skattedirektoratet mottok etter denne samtalen en e-post fra innsender 22. juni 2026 med følgende presisering av anmodningen:
«I samtalen ble det blant annet diskutert at Skatteetaten har noen rammer for hvilke spørsmål det kan gis bindende forhåndsuttalelser om. Skatteetaten kan ikke gi uttalelser om skatteloven § 2-38 (1), og har forstått dette slik at det heller ikke kan gis uttalelser om vilkåret "selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv." i andre ledd, noen ganger omtalt som "tilsvarende-vilkåret", fordi dette viser tilbake til første ledd.
Vi presiserer at anmodningen skal forstås slik at ‘tilsvarende-vilkåret’ i andre ledd forutsettes oppfylt. Spørsmålet er derfor om noen av unntakene i tredje ledd kommer til anvendelse, og helt presist om porteføljeunntaket i tredje ledd bokstav b kommer til anvendelse. Intensjonen var å be om en uttalelse innenfor hva Skatteetaten kan avgi en bindende uttalelse om, og vi håper denne presiseringen av hvilke forutsetninger som kan legges til grunn er tilstrekkelig.»
Skattedirektoratets vurdering
Forutsetninger og avgrensninger
Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av saksforholdet og de forutsetninger som tas, ta stilling til om unntaket fra fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b kommer til anvendelse på gevinst ved realisasjon av eierandeler i Fondet etter skatteloven § 10-31 første ledd, jf. § 10-20 sjette ledd. Skattedirektoratet forstår det slik og forutsetter i det følgende at Fondet er skattemessig hjemmehørende i USA.
Skattedirektoratet forutsetter videre uten nærmere prøving det innsender opplyser om at eierandelene i Fondet vil være kvalifiserende objekter etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav b og i, jf. syvende ledd og FSFIN
§ 2-38-1. Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 fjerde ledd, jf. skatteforvaltningshåndboken § 6-1 første ledd, at skattemyndighetene ikke kan gi bindende forhåndsuttalelser som angår forhold som skal avgjøres etter disse bestemmelsene.
I anmodningen går det frem at Selskap AS er registrert som et alternativt investeringsfond (AIF). Skattedirektoratet forutsetter at selskapet ikke er et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven som omfattes av skattereglene i skatteloven § 10-20 første ledd, jf. syvende ledd første punktum.
Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger ut over de spørsmål som drøftes i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at faktum som beskrevet i punkt 3 er fullstendig og korrekt for de spørsmålene som drøftes.
Vil skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b komme til anvendelse på gevinst ved realisasjon av eierandeler i Fondet?
Skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b lyder:
«Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd:
[…]
b. gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS … dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv."
Med «selskap mv.» sikter lovbestemmelsen til skattesubjekter hjemmehørende utenfor EØS som tilsvarer de norske subjektene nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd a til c, jf. annet ledd bokstav a.
Siden Fondet forutsetningsvis tilsvarer et norsk verdipapirfond etter skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b og er hjemmehørende utenfor EØS, her USA, følger det av ordlyden at bestemmelsen kommer til anvendelse på andelsgevinster, dersom eierandelen til Selskap AS har vært under 10 prosent de to siste årene frem til realisasjonstidspunktet (innvinningstidspunktet). Motsatt vil bestemmelsen ikke komme til anvendelse dersom selskapet oppfyller eierkravet.
Skattedirektoratet har ikke funnet holdepunkter i andre rettskilder, herunder forarbeidene til fritaksmetoden i skatteloven § 2-38, for at eierandeler i utenlandske verdipapirfond ikke skal omfattes av skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b. Bestemmelsen er heller ikke omtalt i forarbeidene til endringen av skatteloven § 10-20 og § 2-38 med virkning fra 2026, når det gjelder skattlegging av andelseiere, jf. Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 8.
I anmodningen om bindende forhåndsuttalelse argumenteres det for at lovgiver med den endrede definisjonen av verdipapirfond i skatteloven § 10-20 og § 2-38 fra 2026, implisitt må ha ment at eierkravet i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b ikke skal gjelde for eierandeler i verdipapirfond. Dette fordi det ifølge innsender vil være svært krevende om i det hele tatt mulig for andelseiere å sikre at eierkravet overholdes i eierperioden.
Innsender begrunner dette med to av vilkårene for om utenlandske verdipapirfond tilsvarer norske fond, dvs. FSFIN § 10-20-1 første ledd bokstav a og b. Disse vilkårene, og de øvrige vilkårene i FSFIN § 10-20-1, gjelder også ved anvendelsen av fritaksmetoden for å avgjøre om utenlandske fondsandeler er kvalifiserende objekter for skattefritaket, jf. skatteloven
§ 2-38 annet ledd bokstav a, jf. syvende ledd og FSFIN § 2-38-1.
FSFIN § 10-20-1 lyder som følger (uthevet her):
«(1) Ved vurderingen av om et verdipapirfond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat, tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det legges vekt på om fondet:
a. retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1
b. gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12,
c. gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16,
d. er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7,
e. er underlagt informasjonsplikter til andelseierne, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 8,
f. er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 10,
g. er underlagt tilsyn i etableringsstaten, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 11-2.
(2) Ved vurderingen etter første ledd skal det legges vekt på om vilkårene og reguleringene fyller de samme funksjonene og har det samme hovedinnholdet som tilsvarende norske bestemmelser. En konkret helhetsvurdering legges til grunn. Unntak fra kravene godtas i samme utstrekning som etter tilsvarende norske bestemmelser.
(3) Skattyter må dokumentere at vilkårene i denne paragraf er oppfylt.»
Det fremgår av bestemmelsen at det i tilsvarendevurderingen skal legges vekt på det som fremgår av første ledd a til g i en konkret helhetsvurdering.
Skattedirektoratet forstår innsender slik at den enkelte andelseiers relative eierandel i slike verdipapirfond, normalt vil variere i eierperioden, for eksempel over eller under 10 prosent, fordi fondet etter bokstav a i forskriften må være rettet mot en ubestemt krets av personer, og etter bokstav b gi adgang til å kreve innløsning av andeler. Innsender mener dette innebærer at det
«[i] praksis er ... svært krevende å se for seg at en norsk andelshaver skal kunne kontrollere at eierandelen er over ti prosent i to år …»
, og at det derfor er
«… de forskriftsfestede kravene til hvilke fond som er tilsvarende som blir avgjørende.»
Skattedirektoratet forstår dette slik at innsender mener det er tilstrekkelig for skattefritak for andelsgevinst etter fritaksmetoden, at vilkårene i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a er oppfylt. Altså at det er tilstrekkelig at fondet er «… tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet». Det vil i så fall innebære at det ikke er nødvendig å vurdere unntaket fra fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b, til tross for at det følger av ordlyden i bestemmelsen.
Etter Skattedirektoratets oppfatning må det finnes klare rettskildemessige holdepunkter for å fravike ordlyden på en slik måte. De praktiske aspektene innsender trekker frem i sammenheng med den nye definisjonen av verdipapirfond med tilhørende kriterier for tilsvarendevurderingen, kan ses som en eventuell formålsorientert tolkning med støtte også i andre reelle hensyn.
Skattedirektoratet kan ikke se at det kan være grunnlag nok i denne saken. Når det går klart frem av ordlyden i skatteloven § 2-38 at eierkravet i tredje ledd bokstav b gjelder for eierandeler i utenlandske verdipapirfond, og det ikke finnes grunnlag i lovforarbeider eller andre vektige rettskilder for en annen løsning, legger Skattedirektoratet til grunn at bestemmelsen kommer til anvendelse. Dersom eierkravet i bestemmelsen ikke skal gjelde for andeler i utenlandske verdipapirfond, må dette etter direktoratets syn følge av en lovendring.
Konklusjon
Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, har Skattedirektoratet kommet til at unntaket fra fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b vil komme til anvendelse på eierandeler i aksjefondet Fond i USA.