Skatteloven § 2-32

Skattedirektoratet kom til at stiftelsen skulle drive virksomhet med erverv til formål, og dermed ikke kunne anses som en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32 første ledd.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A tar sikte på å etablere stiftelsen B (heretter stiftelsen) før årsskiftet 2006/07. 

Stiftelsens formål er ifølge vedtektene § 3:

 

Stiftelsens formål er investering og forvaltning av midler som er tilført stiftelsen av …[A] til nærings- og utviklingsformål i ....[kommune] etter forutgående vedtak og formålsangivelse fra ….[As] side. Avkastningen på stiftelsens midler skal disponeres til investering i andre næringsutviklede tiltak i fylket. Stiftelsen skal utelukkende investere sine midler i tiltak som skal kunne gi stiftelsen avkastning på de investerte midler. Stiftelsen har ut over dette ikke ervervsmessig formål.”

Ifølge innsender fremgår det av vedtektene at stiftelsen ikke har noe eget økonomisk formål bortsett fra å bidra til en videre næringsutvikling for landsdelen. Innsender anfører at stiftelsen ikke er skattepliktig som næringsdrivende stiftelse, idet stiftelsen ikke driver virksomhet etter ervervsbegrepet i skatteloven § 2-32.

Etter innsenders oppfatning bør stiftelsen nyte samme unntak fra skatteplikten som bl.a. Innovasjon Norge etter skatteloven § 2-30, idet det foreligger betydelige likheter mellom stiftelsens virksomhet sammenliknet med Innovasjon Norges virksomhet. Innsender viser i den forbindelse til begrunnelsen for skattefritak for Innovasjon Norge, jf. Ot. prp. nr. 14 (2003-2004) og St. prp. nr. 51 (2002-2003).

Med utgangspunkt i det som er anført omkring begrunnelsen for skattefritak for Innovasjon Norge, er det As oppfatning at de samme hensyn også må kunne legges til grunn for stiftelsen som opprettes av A. I denne sammenheng bør det etter As oppfatning legges betydelig vekt på at midlene som kommer fra A, allerede er beskattede midler og at midlene utelukkende kan benyttes til tiltak som er allmennyttige. Stiftelsen får derved preg av å være en samfunnsnyttig stiftelse på linje med bruk av offentlige midler ifølge innsender. Innsender ber etter dette om en bindende forhåndsuttalelse vedrørende stiftelsens skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om stiftelsen kan anses som en skattefri institusjon. Den sentrale bestemmelsen for vurdering av stiftelsens skatteplikt er skatteloven § 2-32 første ledd:

”Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.”

Ifølge bestemmelsens ordlyd er vurderingstemaet om innretningen har erverv til formål, dvs. et formål av økonomisk art. Formålsbegrepet relaterer seg til den virksomheten som institusjonen faktisk skal drive og som er siktemålet med virksomheten. Høyesterett har i Veritas II - dommen, inntatt i Utv. 1991 på side 941, uttalt at det er institusjonens samlede virksomhet som skal være avgjørende ved vurderingen av om det foreligger skatteplikt etter bestemmelsen. Avgjørelsen beror på en konkret vurdering hvor mange momenter vil være av betydning.

Ved vurderingen av om stiftelsen har erverv til formål, er det naturlig å ta utgangspunkt i formålsbestemmelsen som er sitert ovenfor. Direktoratet forstår formålsbestemmelsen slik at siktemålet med den virksomheten stiftelsen skal drive, er å investere og forvalte midler til spesielle nærings- og utviklingsformål som skal kunne gi stiftelsen avkastning på de investerte midler. Avkastningen skal disponeres til investering i andre næringsutviklede tiltak i fylket. Videre fremgår av formålsbestemmelsen at stiftelsen ”ut over dette ikke har ervervsmessig formål.”

Det må skilles mellom finansiering av ideell aktivitet og utøvelse av ideell aktivitet. Finansiering av ideell aktivitet vil som hovedregel ikke kvalifisere til skattefrihet etter skatteloven § 2-32. Stiftelsen skal her for det første drive regulær økonomisk virksomhet for å finansiere visse formål. Det andre er at formålet som skal finansieres, nemlig næringsøkonomiske interesser, heller ikke er et ideelt formål. Aktiviteten vil derfor av flere grunner falle utenfor skattefriheten i skatteloven § 2-32.

Skattedirektoratet finner derfor at stiftelsen vil drive virksomhet med erverv til formål, og dermed ikke kan anses som en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32 første ledd. Stiftelsen vil etter dette være skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h.

Konklusjon

Stiftelsen B anses ikke som en skattefri stiftelse etter skatteloven § 2-32 første ledd.